18 prosent økning i søknader om sosialhjelp, viser ny undersøkelse

Kommunene får nå en ny veileder for økonomisk stønad som skal være et hjelpemiddel for NAV-kontorene til å utøve skjønn og foreta konkrete og individuelle vurderinger i dagens situasjon.

De nye tallene fra NAVs undersøkelse viser store forskjeller i økningen av søknader om økonomisk sosialhjelp.

De minste kommunene oppgir at antall søknader har økt med 30 prosent i snitt. I de store bykommunene som Oslo, Bergen, Trondheim er den gjennomsnittlige økningen på 11 prosent.

Det høye antallet flyktninger fra Ukraina forklarer mye av økningen i antall søknader i oktober 2022. At økningen er større i de små kommunene, kan forklares med at disse har bosatt flere flyktninger i forhold til folketallet. Noen kommuner melder også at flere lavinntektsgrupper, både personer som er i arbeid og personer som mottar trygdeytelser, søker oftere sosialhjelp nå enn tidligere.

- Undersøkelsen gir oss bedre oversikt over dagens situasjon. Det vil sette oss i stand til å gjøre jobben med å hjelpe dem som strever enda bedre, sier NAV-direktør Hans Christian Holte.

Ny veileder til NAV-kontorene

NAV har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet utarbeidet en ny veileder. Den understreker folks rett til individuell behandling, de ansattes faglige skjønn og rausheten som ligger i lovverket.

Veilederen anbefaler NAV-kontorene å stille mindre krav til kartlegging og dokumentasjon og å være tilbakeholdne med å kreve salg av eiendeler dersom hjelpebehovet er kortvarig. Barns behov skal tas spesielt hensyn til.

- Jeg forventer og har tillit til at NAV nå bruker den nye veilederen og utnytter handlingsrommet den gir, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Om lag en av ti kommuner forventer at det vil komme flere henvendelser om sosialhjelp, blant annet dem som ikke har hatt stor pågang så langt. Dette fordi utviklingen i levekostnadene kan treffe enkelte NAV-kontorer senere enn andre, for eksempel i kommuner med lav arbeidsledighet og lave boutgifter.

Økning i søknader om økonomisk nødhjelp

Mennesker som er i akutt nød, kan søke nødhjelp hos NAV. Samlet sett har det vært en økning i antall søknader om nødhjelp, fra 3 073 søknader i oktober i fjor til 4 163 søknader i oktober i år. Det utgjør en økning på 35 prosent, og det kan dermed se ut til at det har vært en sterkere økning i antall søknader om nødhjelp enn i søknader om sosialhjelp totalt sett.

Bekymret for at for få søker

Kommunene rapporterer at flere sliter økonomisk. De rapporter også om flere henvendelser som skyldes økte priser på mat, strøm og drivstoff. Flere kommuner observerer at personer som tidligere så vidt klarte seg, nå har behov for sosialhjelp.

Flere tar opp i sine svar at det er en fare for at personer som kunne ha søkt om økonomisk sosialhjelp ikke gjør det, fordi de opplever det som stigmatiserende eller ikke kjenner til muligheten.

Det kan føre til at de tar kontakt sent, og at de økonomiske problemene blir større enn de opprinnelig var. Enkelte kommuner oppgir at de aktivt informerer innbyggerne sine om muligheten til å søke hjelp.

- Ta kontakt med oss i NAV så tidlig som mulig hvis du mangler penger til mat og strøm, eller ikke vet hva du skal gjøre for å betale regningene eller avdragene på huslånet. Vi kan hjelpe både med kortsiktige og mer langsiktige løsninger, sier Hans Christian Holte.

Flere har kontakt med frivillige organisasjoner

Av de 83 kommunene som har oppgitt at det er en eller flere frivillige aktører som deler ut mat i kommunen, er det 51 kommuner som svarer ja på spørsmålet om hvorvidt de har inntrykk av at «pågangen på disse har økt». Det er flere som har inntrykk av økt pågang i de mest folkerike kommunene enn i de mindre folkerike.

De 51 kommunene som svarte bekreftende på spørsmålet om økt pågang hos matsentralene, ble spurt om de er i dialog med de frivillige aktørene om situasjonen med økt pågang.

Av de 51 kommunene svarte 36 kommuner at de er i dialog med de frivillige aktørene om situasjonen. Det er noen flere som oppgir kontakt med frivillige aktører i de mest folkerike kommunene sammenlignet med de mindre folkerike.