admin 
DnB endrer rutiner vedrørende kontantuttak.
Fra 01.07.2020 trenger du trenger du bankkort og pinkode for å ta ut kontanter i butikk.
Samfunnet er i endring og stadig flere tjenester blir digitalisert - Dett kan være utfordrende for enkelte vergehavere og deg som verge.
Kilde: Statens sivilrettsforvaltning
Alminnelege verjemål skal vere frivilleg. Om dei ikkje er det, synast ikkje ordninga som eit velferdsgode, men som eit inngrep for dei det gjeld. Dei fleste personane som ikkje ynskjer verjemål, har no fått oppheva det, konkluderer Statens sivilrettsforvaltning.
Fylkesmannen granska i 2019 om nokon hadde eit alminneleg verjemål utan at dei ville det. Dei sende ut brev til personane med verje som var registrert som ikkje samtykkjekompetent. Rapporten som i dag blei publisert redegjer for prosessen og resultatet av gjennomgongen innan 31. desember 2019.
Av dei om lag 17.000 personane med verje som fekk brev, ga 403 personar melding om at dei ikkje ynskte verjemålet. Gjennom 2019 blir 255 av verjemåla avslutta, og 138 verjemål fortsatte sjølv om fylkesmannen fekk melding om at verjemålet ikkje var ynskt. Det er fleire årsaker til det. I nokre tilfelle hadde personen med verje ombestemt seg og ynskjer verjemålet likevel. I andre tilfelle hadde ikkje verjehaveren forstått innhaldet i brevet. Det var også nokre situasjonar kor påprørande ynskte å avslutte verjemålet, men ikkje personen med verje sjøl. Ved nyttår var 10 saker fortsatt til vurdering.
Gjennomgongen har gjort at personar som har meldt at dei ikkje ynskjer verjemål har fått vurdert saka si. Fylkesmannen har granska om tilbakemeldinga skyldast eit reelt ynskje frå personen med verje, eller om det skyldast ei misforståing eller er eit uttrykk for meininga til andre personar. Det har gitt auka rettstryggleik for peronane med verje ved at vanlege verjemål skal vere frivillege. I nokre tilfelle der personen ikkje ynskte verjemål har frataking av rettslig handdleevne vore aktuelt. Sakene har da blitt tatt for domstolen. Det gir auka rettstryggleik for personane ved at domstolane kan avgjere om saka er lovleg.
Alminnelig vergemål skal være frivillig, og fylkesmennene undersøkte i 2019 om noen hadde et alminnelig vergemål mot sin vilje. Dette ble gjort ved å sende ut brev til vergehavere som ikke var registrert med samtykkekompetanse. Denne rapporten redegjør for prosessen og resultatet av gjennomgangen pr. 31. desember 2019.
Av de om lag 17.000 vergehaverne som mottok brev, ga 403 personer tilbakemelding om at de ikke ønsket vergemålet. I løpet av 2019 ble 255 vergemål avsluttet, mens 138 vergemål ble videreført selv om fylkesmannen mottok melding om at vergemålet var uønsket. Det var flere grunner til dette. I noen tilfeller hadde vergehaveren ombestemt seg og ønsket likevel vergemålet. I andre tilfeller hadde vergehaveren misforstått innholdet i brevet. Det var også tilfeller der vergehaverens pårørende eller andre ønsket å avslutte vergemålet, og ikke vergehaveren selv. Ved årsskiftet var 10 saker fortsatt til vurdering.
Vilkårene for å opprette et ordinært vergemål fremgår av vergemålsloven § 20. Et vilkår er at den det opprettes vergemål for skal samtykke til opprettelsen, vergemålets omfang og hvem som skal være verge. Det er i loven gjort unntak fra kravet til skriftlig samtykke for personer som ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.
Verken lovteksten eller forarbeidene sier direkte hva som gjelder når en person som er vurdert å ikke være samtykkekompetent motsetter seg vergemål. Frem til vinteren 2017-18 ble regelverket praktisert slik at det i disse tilfellene kunne bli opprettet vergemål, uten at det var avgjørende om personen ønsket vergemål eller ikke.
Etter vergemålsloven trådte i kraft har det vært en økende bevissthet rundt menneskerettighetene. I vergemålssammenheng har det særlig vært fokus på respekt for den enkeltes integritet og selvbestemmelse, som blant annet følger av konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Fra vinteren 2017-2018 har det vært en dreining av lovforståelsen, der frivillighetsaspektet ble styrket. Dette medførte at tolkingen av loven ble mer i tråd med menneskerettighetene. Fylkesmennene ble informert om lovforståelsen høsten 2017. Den ble også tydeliggjort i retningslinjer fra SRF om opprettelse av vergemål i februar 2018.
Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling kom med en tolkingsuttalelse 20. mars 2018. Under tvil kom lovavdelingen til at det ikke kan opprettes vergemål for en person uten samtykkekompetanse, hvis dette er i strid med personens reelle vilje. Lovavdelingen la dermed til grunn den tolkingen som SRF hadde gitt uttrykk for i sin veileder.
Høsten 2018 ble den såkalte Tolga-saken belyst i mediene. VG skrev om tre brødre som blant annet hadde fått vergemål mot sin vilje.1 Justis- og beredskapsdepartementet ba 16. november 20182 SRF legge til rette for en gjennomgang av saker der vergemål kunne være opprettet mot den enkeltes vilje.
SRF la frem forslag til gjennomgang i brev til departementet 4. desember 2018. Det ble innledningsvis tydeliggjort at det å ha en verge også skal være et tilbud for personer som ikke kan gi et samtykke, og at det derfor ikke er et krav at alle må samtykke til et vergemål. Det avgjørende er at det ikke opprettes vergemål mot en personens vilje. Det ble også klargjort at det ikke alltid er mulig å ha en samtale med den det er aktuelt å opprette vergemål for, og at en samtale er frivillig for den som ønsker verge. Det er ikke alle som vil ha en slik samtale. Den 7. desember 20183 ba departementet om at SRF iverksatte tiltak i tråd med forslaget.4
Det ble gitt informasjon på fylkesmannens hjemmesider og vergemal.no om hvordan uønskede vergemål kunne oppheves. SRF laget også en informasjonsfilm om dette.5
Hensikten med gjennomgangen var å avdekke om noen personer hadde et vanlig vergemål mot sin vilje. Å kartlegge hva personer hadde ment tidligere ville være både umulig og uhensiktsmessig.
Dette innebar at metoden ikke kunne være en dokumentgjennomgang, men en undersøkelse av personens vilje på tidspunktet for gjennomgangen.
Personer registrert med samtykkekompetanse har samtykket skriftlig til opprettelsen av vergemålet, og det var derfor ikke nødvendig å undersøke disse sakene nærmere. Kartleggingen måtte skje blant de som ikke var registrert med samtykkekompetanse. Denne gruppen omfattet både personer som var registrert uten samtykkekompetanse, og personer der det ikke var registrert noe.
Totalt ble om lag 17 000 vergehavere vurdert å være i målgruppa. I tillegg ble det sendt brev til målgruppas verger, slik at de kunne veilede vergehaverne om hva brevet gjaldt. Frist for tilbakemelding ble satt til 1. mars 2019. Samtidig ble det gjort klart at personer når som helst kan gi beskjed om at de ikke ønsker verge.
Svar på brevene og henvendelser knyttet til spørsmål om opphevelse av vergemål ble registrert i saksbehandlingssystemet VERA.
Embetene har rapportert på gjennomføringen av oppdraget pr. 30. april og 31. august 2019, og har gitt en oppsummerende tilbakemelding i årsrapporten for 2019.
Ved utgangen av 2019 var det registrert at 403 personer hadde gitt fylkesmannen tilbakemelding på at de ikke ønsket å ha sitt vergemål. Disse var fordelt mellom fylkene slik:
1 Se blant annet VG 6. oktober 2019
2 Oppdragsbrev nr. 1/2018: Gjennomgang av saker hvor vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje.
3 Oppdragsbrev 3/2018 – Gjennomgang av saker hvor vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje.
4 Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Sivilombudsmannen ikke er enig i lovavdelingens lovforståelse, jf. Ombudsmannens brev til departementet 16. oktober 2018. Justis- og beredskapsdepartementet ga tilbakemelding 3. desember 2018 om at de arbeidet med å klargjøre lovbestemmelsen og ville fastholde sin forståelse. Det er avsagt dommer hvor både Sivilombudsmannens lovforståelse og lovavdelingens forståelse er lagt til grunn.
5 https://www.vergemal.no/informasjonsfilm-om-vanlig-vergemaal.6187354-442819.html
Tabell
| FMAV (Agder) | 30 |
| FMIN (Innlandet) | 45 |
| FMMR (Møre og Romsdal) | 27 |
| FMNO (Nordland) | 11 |
| FMOV (Oslo og Viken) | 152 |
| FMRO (Rogaland) | 16 |
| FMTF Troms og Finnmark) | 13 |
| FMTL (Trøndelag) | 37 |
| FMVL (Vestland) | 39 |
| FMVT (Vestfold og Telemark) | 33 |
| Totalsum | 403 |
Etter å ha undersøkt nærmere hva som var vergehaverens vilje, hadde 255 vergemål ved årsskiftet blitt opphevet eller var i ferd med å bli opphevet, og 10 saker var fortsatt til vurdering.
Det var dermed 138 vergemål som ble videreført selv om fylkesmannen mottok melding om at vergemålet var uønsket. Det er flere grunner til dette. Embetene viser i sine rapporteringer til at
De fleste embetene har rapportert at oppdraget har vært krevende. De mottok mange telefoner rett etter at brevene ble sendt ut, og måtte ha økt bemanning for å følge opp henvendelsene.
Mange verger, pårørende og personer i hjelpeapparatet var frustrerte over brevet som hadde blitt sendt ut. Embetenes inntrykk var at brevet førte til engstelse blant mange i disse gruppene, og også blant enkelte personer med verge. Videre kom det tilbakemeldinger til embetene på at brevet var sendt ut til personer som åpenbart ikke kunne gi uttrykk for sin vilje rundt spørsmålet.
Et embete har uttrykt at det burde vært gitt informasjon om at fratakelse av rettslig handleevne kunne bli vurdert som et alternativ i de tilfellene der personen ikke ønsket vergemål, men der det potensielt kunne oppstå vesentlige problemer for vedkommende.
I årsrapportene fremgår det at noen av sakene som har vært til behandling har vært komplekse og reiser kompliserte dilemmaer. I noen tilfeller er det avdekket eksempler på at sosial kontroll kan skygge for vergehavers reelle vilje.
Embetene har også i noen tilfeller møtt motstand fra pårørende og støtteapparat når vergemål blir avsluttet. Dette er i tilfeller der personer rundt vergehaveren mener at det er behov for et vergemål.
Av embetenes årsrapporter fremgår det at gjennomgangen har gitt en større bevissthet rundt at vanlige vergemål er frivillige, og retten til å si fra seg hjelp. En konsekvens av dette kan imidlertid være at det blir noen flere saker om fratakelse av rettslig handleevne.
Dreiningen i forståelsen av bestemmelsen om opprettelse av vergemål og omlegging av praksis begynte før mediene skrev om Tolga-saken. SRF la derfor til grunn at de fleste vergemål opprettet etter februar 2018 var basert på frivillighet. Det var vanskelig å ha en oppfatning av hvor mange saker som ville bli avdekket gjennom undersøkelsen ut fra praksis før omleggingen. Inntrykket var at de aller fleste var fornøyd med vergen sin, og glade for den hjelpen vergen gir. Likevel erfarte SRF gjennom klagesaker at det fantes tilfeller der personen ikke ønsket verge, men likevel hadde fått dette fordi personen var vurdert til ikke forstå eget behov og konsekvenser av egne disposisjoner.
Det fantes også saker der personer ikke ble hørt før vergemål ble opprettet. Bakgrunnen for dette var at legeerklæringen ga uttrykk for at personen ikke hadde evne til å forstå hva et vergemål var.
Av de om lag 17.000 vergehaverne som mottok brev, har 403 personer gitt tilbakemeldinger om at de ikke ønsker vergemålet. Dette utgjør 1 prosent av voksne som har verge og 2,3 prosent av alle det ble sendt brev til. Dette bekrefter hovedinntrykket av at de aller fleste som har en verge ønsker å fortsette med ordningen.
Gjennomgangen har ført til at personer som har rapportert at de ikke ønsker vergemål har fått vurdert saken sin. Fylkesmannen har undersøkt om tilbakemeldingen beror på et reelt ønske fra vergehaveren, eller om det skyldes misforståelser eller gir uttrykk for andre personers oppfatning. Det har ført til økt selvbestemmelse for vergehavere ved at vanlige vergemål er basert på frivillighet. Dersom vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne ikke bygger på frivillighet, fremstår tiltaket ikke som et velferdsgode, men som et inngrep for den det gjelder. Personen bør i slike tilfeller ha krav på de rettssikkerhetsgarantier som gjelder for vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. I noen tilfeller der personen ikke ønsket vergemål har fratakelse av rettslig handleevne vært aktuelt. Sakene har da blitt brakt inn for domstolen. Dette medfører en økt rettssikkerhet for personene ved at domstolene prøver om lovens vilkår er oppfylt.
41.500 vaksne personar som har verje og deira 27.700 verjer har hovedfokus i årsmeldinga for verjemål i 2019.
Årsmeldinga blei presentert på frukostseminaret "Verjemål 2020 - kven tek dine val?" hjå Statens sivilrettsforvaltning (SRF) onsdag 11. mars, kor sjølbestemming og tilpasning til kvar og ein var viktige tema.
- Det er eit viktig prinsipp at alle skal ha like høve til å ta eigne val, seier direktør Anne Pauline Jensen i SRF.
Årsmeldinga for 2019 finn du her.
Kilde: Regjeringen.no
Regjeringen mottok i dag rapporten om den såkalte Tolga-saken. – Dette er en sak vi har tatt på største alvor. Jeg er glad for at vi nå har fått en grundig gjennomgang av alle sider ved denne saken. Nå skal vi sette oss godt inn i rapporten og arbeidsgruppas tilrådninger og vurdere hvordan dette best kan følges opp, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
VG skrev i høst om tre brødre fra Tolga kommune, som fikk vite at de har stått i kommunens register over psykisk utviklingshemmede i flere år. Nye tester viser at to av brødrene ikke har denne diagnosen. Brødrene ble satt under vergemål i fjor. Alle de tre brødrene har nå fått opphevet sine vergemål.
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, helseminister Bent Høie og justisminister Tor Mikkel Wara ba 15. oktober de etablerte tilsynsmyndighetene om å gå gjennom alle deler av saken. Fylkesmannen i Vestland fikk i oppgave å koordinere arbeidet.
I dag har arbeidsgruppa overlevert rapporten til regjeringen. Statsrådene skal nå sette seg grundig inn i rapporten og vurdere hva som må følges opp videre.
Gjennomgangen viser mangler i saksbehandlingen på alle områder og nivå som er undersøkt:
– Jeg vil takke arbeidsgruppa for en grundig gjennomgang. Det har vært viktig for oss å få belyst alle problemstillinger på tvers av sektorer og ansvarsområder. Det har vi nå fått, og det gir oss et godt grunnlag for å vurdere tiltak og forbedringer, sier Mæland.
De tre berørte departementene har allerede satt i verk flere tiltak, blant annet en stikkprøvekontroll av om diagnosen psykisk utviklingshemming er gitt på et tilstrekkelig godt faglig grunnlag. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gå igjennom hvordan utredning og fastsetting av diagnosen psykisk utviklingshemming foregår, og vurdere om det er behov for tydeligere retningslinjer.
– Utredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming skal skje på en grundig måte. Den enkelte må bli hørt og involvert i alle beslutninger. Det er en forutsetning for å ivareta pasientens rettsikkerhet, sier helseminister Bent Høie.
– Dette er en alvorlig sak. Vi har allerede satt i gang en stor gjennomgang av eldre vergemålssaker for å avdekke om flere har fått vergemål mot sin vilje. Vi vil også gå gjennom rapporten og se om vi må gjøre ytterligere tiltak, sier justisminister Tor Mikkel Wara.
Dokumenter:
Hva er en fremtidsfullmakt?
En fremtidsfullmakt gir deg mulighet til å bestemme hvem som skal ivareta din økonomi eller dine personlige interesser hvis du i fremtiden ikke lenger er i stand til det selv.
En fremtidsfullmakt er litt som et testament og sier noe om hvordan du ønsker at dine interesser skal ivaretas dersom du blir ute av stand til å gjøre det selv. Ved å nedfelle dine ønsker for fremtiden om hvem som skal hjelpe til med hva, kan du sikre at din vilje og dine ønsker blir gjennomført selv om du på et senere tidspunkt i livet for eksempel skulle bli dement.
Fremtidsfullmakt er altså et alternativ til vergemål. Det gir en mulighet til å selv ta kontroll over egne forhold i en potensiell fremtid der en selv ikke er i stand til å treffe egne avgjørelser.
Ordningen med fremtidsfullmakt er en frivillig, privatrettslig ordning.
Fylkesmannen i Troms og Finnmark har laget en informasjonsfilm om fremtidsfullmakter, se videoen her
Kilde: DnB
Denne løsningen vil bli tilgjengelig for DNB-kunder i Norgesgruppens butikker, sannsynligvis i løpet av våren 2020. Også andre banker er velkommen til å henge seg på.
- Den nye løsningen for kontanter i butikk vil innebære at kundene på en enkel måte kan sette inn og ta ut kontanter via dagligvarebutikkenes bankterminaler. Løsningen krever at kundene må identifisere seg med bankkort og pinkode. Det gjør det tryggere for kundene samtidig som det er vanskeligere for kriminelle å utføre økonomisk kriminalitet, sier Ingjerd Blekeli Spiten, sjef for personmarkedet i DNB.
Selv om bruken av kontanter i hverdagen stadig faller, er det fortsatt en del bankkunder som benytter kontanter. DNB er opptatt av å ta godt vare på også disse kundene og mener at den nye løsningen vil dekke behovet for innskudd og uttak.
Alle banker er pålagt av myndighetene å ha et tilbud til kundene om å sette inn og ta ut kontanter. DNB har derfor ønsket å få de andre bankene med på dagens Post i Butikk-løsning, som innebærer enkle banktjenester i postskranker i butikker landet over. Det har ikke DNB lykkes med.
DNBs valg av ny løsning innebærer at bankens avtale med Posten vil utløpe, og det tas sikte på at sluttdato blir 30. juni 2020. Enkle banktjenester vil således fortsatt være tilgjengelig i Postens distribusjonsnett frem til sommeren 2020.
DNBs avtale med Posten om banktjenester gjennom landpostnettet videreføres ut 2020. Det er opp til Posten å velge hvordan denne tjenesten skal leveres når avtalen med DNB utløper.
Den nye løsningen med kontanter i butikk vil ved oppstart våren 2020 være tilgjengelig i over 1 400 Kiwi og Meny-butikker, samt enkelte Spar- og Joker-butikker over hele landet. I tillegg vil DNB fortsatt være fysisk tilstede landet rundt med sine 57 bankkontorer og cirka 175 minibanker.
Bedriftskunder kan benytte den nye løsningen med kontanter i butikk, nattsafe eller bestille tjenester av Loomis/Nokas.
98 prosent av befolkningen vil bo i en kommune med tilgang til minst én «kontanter i butikk». Trolig vil antall butikker og banker som kobler seg på løsningen øke.
- Vi mener det er viktig å legge til rette for at kundene kan ta hånd om sin egen økonomi. Dette gjelder også kunder som ikke har mulighet til å benytte digitale banktjenester. Gjennom konseptet «Bank uten internett» tilbyr vi derfor brevgiro, avtalegiro, kontofon, kontoutskrift i posten, telegiro og SMS-tjenester, sier Ingjerd Blekeli Spiten.
DNB har også opprettet et direktenummer der ikke-digitale kunder kan komme direkte til en kunderådgiver som kan hjelpe dem.
Tyrykk på bildet for å starte video