Nyhetsbrev #01 – 2017

Nyhetsbrev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Vergemålsavdelingen

Du mottar dette nyhetsbrevet som fast verge eller advokat som har vergeoppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

 

Saksbehandlingstid

Det må påregnes følgende saksbehandlingstid for ulike søknader:

–          Søknad om Fylkesmannens samtykke, inntil fire måneder

–          Søknad om vergegodtgjørelse, inntil seks uker

–          Søknad om arveforskudd, inntil fire måneder

–          Søknad om bruk av kapital som ikke krever juridisk saksbehandling, inntil 10 dager

–          Opprettelse eller endring av vergemål, inntil tre måneder

–          Behandling av klage på vedtak, inntil fire måneder

Fylkesmannen sender ut foreløpige svar i saker om oppnevning og endring av vergemål samt juridiske saker, og som ikke kan behandles innen en måned. I disse foreløpige svarene er saksbehandlingstid for den aktuelle søknaden angitt. Saker som haster vil selvsagt bli prioritert. Dersom du mener at en sak bør prioriteres, må dette begrunnes.

Statens sivilrettsforvaltning angir i sine foreløpige svar at saksbehandlingstiden i klagesaker er inntil tre måneder fra de har mottatt saken.

Grunnkurs for faste verger 31.januar

Fylkesmannen inviterer til grunnkurs for faste verger 31.januar kl. 17-21 i Fylkesmannens lokaler.  Kurset vil i all hovedsak tilsvare det som er holdt flere ganger tidligere. Kurset er obligatorisk for nye faste verger, men er åpent for alle. Vi synes bare det er positivt om mange erfarne verger også møter opp.

Kurset er todelt. Først vil rådgiver Aleksander Hamre Leet ved vergemålsavdelingen gi en innføring i vergemål, herunder gjennomgang av vergemålsloven og Fylkesmannens praksis. Deretter vil fast verge Einar Olav Carlsen ha en gjennomgang av hvordan vergerollen utøves i praksis, inkludert praktiske rutiner og hvordan man får til godt samarbeid med personen under vergemål, pårørende og øvrige involverte.

Påmelding til kurset skjer elektronisk på:

https://response.questback.com/fylkesmanneniosloogakershusadm/lelw6kxdqf

Overhold frist for innsending av økonomisk status

Ved oppnevnelse i vergeoppdrag blir dere gitt en frist for innsending av økonomisk status, vanligvis en måned fra oppnevnelsesdato. Erfaring viser at det er et stort forbedringspotensiale tilknyttet overholdelse av denne fristen, og at økonomisk status i en rekke tilfeller først innsendes etter purring utsendt lenge etter at fristen er gått ut.

Fylkesmannen forutsetter at alle faste verger har gode systemer for å overholde disse fristene, og i de sakene der det ikke er mulig å få oversikt over den vergetrengendes økonomi innen fristen er det kun å ta en kort epost eller telefon til oss for å få forlenget fristen. Det bør være unødvendig at Fylkesmannenmå bruke tid på å følge opp og purre på innsending. Det minnes om at overholdelse av frister ovenfor Fylkesmannen inngår i vurderingen av egnethet, og tildeling av vergeoppdrag.

Gi skatteetaten beskjed om institusjonsplass

Boligeiendommer har ulik verdsettelse avhengig av om eiendommen regnes som primærbolig eller sekundærbolig. Sekundærboliger medfører større ligningsformue, og dermed formueskatt, enn primærboliger. Det er i utgangspunktet kun den eiendommen den enkelte bor i som regnes som primærbolig. Skatteetaten legger folkeregistrert adresse til grunn. Dette medfører at dersom den vergetrengende bor på institusjon, og har folkeregistrert adresse der, samtidig som vedkommende eier en bolig, så vil denne boligen bli regnet som sekundærbolig.

Dersom den vergetrengende har en formue som overstiger minstegrensene for formueskatt (2017, ligningsformue over kr 1 480 000,-) medfører dette at vedkommende blir ilagt høyere formueskatt som en følge av at eiendommen regnes som sekundærbolig. Imidlertid vil eiendommen bli regnet som primærbolig dersom det gis melding til skatteetaten som dokumenterer at den vergetrengende ikke kan bruke boligen som sitt hjem av helsemessige grunner, og skatten blir dermed redusert. I de tilfeller der du som verge er oppnevnt for å ivareta økonomiske interesser, den vergetrengende har eiendom, samt formue over minstegrensen, forutsettes det at vergene gir skatteetaten beskjed om institusjonsplass.

Vurderingen av hvem som skal dekke vergegodtgjørelse

Av vergemålforskriftens § 19 fremgår hvem som skal dekke vergegodtgjøringen i den enkelte sak. Hovedregelen er at den vergetrengende skal dekke godtgjøringen. Det er unntak fra dette i de saker der den vergetrengende har inntekt under 2,28 G  for vergetrengende med samboer eller ektefelle, dette utgjør kr 211 073,- per dags dato. For enslige er satsen 2,48 G, kr  229 588,-. I tillegg må den vergetrengende ha en nettoformue under kr 75 000 (samboer/ektefelle) eller kr 50 000,- (enslig). Ved vurderingen av formue skal det normalt ses bort fra formue som er relatert til vedkommendes bolig. Dersom det dokumenteres at den vergetrengende har inntekt og formue under disse grensene vil Fylkesmannen dekke godtgjøringen uten ytterligere vurdering.

Utover dette kan Fylkesmannen dekke godtgjøringen i saker der «hensynet til personens betalingsevne tilsier det» jf. § 19 fjerde ledd. Uttrykket«betalingsevne» er generelt, og det er en helhetsvurdering av den enkeltes økonomi som er avgjørende. Inntektsnivå, formue, gjeld, løpende bidragsplikt, utleggstrekk, forsørgelsesplikt (ektefelle eller barn), bokostnader mv. vil samlet si noe om den vergetrengende evne til å betale vergegodtgjøringen.

Det er imidlertid ikke slik at ethvert forbruk kan inngå i vurderingen. Uforholdsmessig høye utgifter til røyk, alkohol og andre ikke alminnelige forbruksvarer kan ikke tas hensyn til. Annet unødvendig forbruk, enten det måtte være porselenskatter eller en forkjærlighet for elektronikk kan heller ikke inngå i beregningen.

Dersom Fylkesmannen skal dekke godtgjøring etter denne bestemmelsen må du i søknaden dokumentere at vedkommende ikke har midler til å dekke kravet selv, eventuelt vise til tidligere innsendt dokumentasjon om dette, og klargjøre at situasjonen ikke er endret. Tilstrekkelig dokumentasjon vil være skriftlig begrunnelse, og et oppsett over den vergetrengendes inntekter og utgifter som viser den manglende betalingsevnen. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at den vergetrengende har mye gjeld, og ikke kan betale kravet.

Vennlig hilsen

Aleksander Hamre Leet
rådgiver, vergemålsavdelingen

Fylkesmannen
i Oslo og Akershus
—————————————————————————————————————————
Tordenskioldsgate 12
Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO
Direkte +47 22 00 38 04
fmoaahl@fylkesmannen.no
www.fmoa.no

X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord