Erstatningskrav mot hjelpeverge

Av.: Christer Alexander Jenson

 Christer Alexander Jenson

Christer Alexander Jenson

Frostating lagmannsrett har i dom 28. februar 2019 (LF-2018-83339) avgjort et erstatningskrav mot en hjelpeverge. Krav om erstatning ble reist av testamentsarvinger, som mente at gaver klienten hadde delt ut i live hadde tappet henne for midler og at dette var vergen erstatningsansvarlig for.

Lagmannsretten gir tydelig uttrykk for at vergen ikke kan holdes ansvarlig for klientens disposisjoner i kraft av klientens egen rettslige handleevne, selv ikke når vergen (og overformynderiet) har bekreftet/signert dokumenter.

Fra et praktisk perspektiv vil det si at når vergen gjør noe etter klientens instruks virker dette som hovedregel ansvarsbefriende med tanke på erstatningsansvar overfor klienten. Man må derfor være oppmerksom på når man gjør noe av eget tiltak, og når man gjør noe etter instruks. Klienten kan instruere deg om å gjøre dumme ting uten å kunne holde deg ansvarlig etterpå.


 

Sammendrag fra Lovdata
Et ektepar var i testament innsatt som enearvinger etter en barnløs enke. Hun døde 95 år gammel. De siste årene hadde hun hjelpeverge. Paret reiste erstatningskrav mot kommunen som overformynder, mot hjelpevergen og avdødes nevø. Paret hevdet forgjeves at kvinnens livsdisposisjoner var ugyldige – pengegaver på kr 650 000 til veldedige formål og overdragelse av faste eiendommer til nevø.

Les dommen her

Selvbestemmelsen styrer mot kanten av stupet

Kilde: Dagens medisin, Cato Innerdal
Kronikk: Cato Innerdal, spesialist i samfunnsmedisin og kommuneoverlege i Molde kommune

Ønsker vi at prisen for nærmest ubetinget selvbestemmelse er at personer som trenger bistand, setter kursen for stupet – uten at noen kan hjelpe dem med å stanse eller styre unna kanten?

I KJØLVANNET AV «Tolga-saken» har det vært mye medieomtale av vergemålsordningen. Det er bra. For om vergemål for personer som selv ønsker det, er uproblematisk, er det mange andre utfordringer i vergemålsordningen. Noen av dem er det i mindre grad fokusert på.

Våren 2018 sendte Justis- og beredskapsdepartementet et brev til flere fylkesmenn. Brevet handler om en lovfortolkning departementet har gjort om opprettelse av vergemål.

BRÅSTOPP. Resultatet var en brå sving i, og delvis bråstopp av, gjeldende praksis hos fylkesmennene på saksfeltet. Nå opprettes ikke lenger vergemål når personen selv motsetter seg vergemålet, der personen ikke forstår hva et samtykke til opprettelse av vergemål innebærer – og der vergemål «antas» å være i strid med personens vilje.

Departementets forslag til endringer i vergemålsloven har nå vært på høring. Disse endringene gjelder blant annet vergemål for personer uten «samtykkekompetanse». Der foreslår departementet lovbestemmelser som underbygger den praksisen man nå har, med grunnlag i lovfortolkningen fra våren 2018. En lovfortolkning som Sivilombudsmannen er uenig i.

VILJE OG FORSTÅELSE. Endringene tydeliggjør at det ikke skal være adgang til å opprette vergemål for personer hvor vergemålet er «i strid med vedkommendes vilje». Dette gjelder også om personen er ute av stand til å samtykke til vergemål.

En sentral del av vergemålssaker er uttalelse fra personens (fast)lege. I et tre siders legeerklæringsskjema skal legen gi en «utfyllende beskrivelse» av personens helsetilstand. Legen skal også bekrefte at det foreligger en årsakssammenheng mellom pasientens helsetilstand og hjelpebehovet (les: vergebehovet) samt gi en beskrivelse av «antatt hjelpebehov». Alt dette gjøres for å sikre at personen forstår hva som ligger i et «ja» til vergemål.

PÅ GYNGENDE GRUNN? For å gi en slik uttalelse, må legen ofte innhente opplysninger fra personen selv, personens nærmeste pårørende, kommunal helse- og omsorgstjeneste og eventuelt andre. Noen ganger er det også nødvendig med en legeundersøkelse av personen. For denne jobben får legene det som tilsvarer kompensasjon for omtrent 30 minutter. For meg er det åpenbart at når alt dette skal gjøres på 30 minutter, blir resultatet deretter. Og at vergemålsmyndigheten er fornøyd med dette som grunnlag for sine viktige avgjørelser, er for meg ubegripelig.

For hva kan være konsekvensen av dagens regelverk og praksis? Kan det være at fylkesmannens beslutninger om å opprette eller ikke å opprette vergemål, blir tatt på gyngende grunn? Kan det være at legeuttalelsen ikke alltid er tilstrekkelig dyptpløyende og at fylkesmannens avgjørelser i vergemålssaker kan bli feil?

HØY TERSKEL. Som kommuneoverlege har jeg sett (for) mange eksempler på uheldige resultater av enkeltpersoners selvbestemmelse. Personer som åpenbart ikke er i stand til å se eget behov for hjelp, men som samtidig evner å gi uttrykk for at de ikke ønsker hjelp fra noen. Eller hvor fylkesmannen lar «tvilen» komme personen «til gode».

Fylkesmannen har lite handlingsrom i saker hvor personen motsetter seg vergemål. Dette med mindre det er aktuelt å frata personen den «rettslige handleevnen». Terskelen for dette er høy. Kanskje for høy. At fylkesmennene har en enorm saksmengde på dette feltet, taler kanskje også for at det sitter ekstra langt inne å starte en slik ressurskrevende prosess.

Dårlig beslutningsgrunnlag kan også gjøre sitt. Er 30 minutter legetid nok beslutningsgrunnlag i slike saker? Jeg tror ikke det.

I GRØFTA. Jeg har sett eksempler på at enkeltpersoner lever under forhold som Mattilsynet ikke ville ha akseptert for dyr. Personer som har fått gjentatte tilbud om bistand og hjelp fra sine nærmeste, naboer og det offentlige tjenesteapparatet. Men som sier nei.

Ofte har disse personene alvorlige helseproblemer som i realiteten gjør det umulig for dem å ta stilling til hjelpebehovet eller vurdere hva som må til for at deres egne liv skal bli bedre. Demenslidelser, alvorlige psykiske lidelser og rusmisbruk går igjen. Med dagens praksis, og de foreslåtte endringene i vergemålsloven, vil det ikke bli færre slike tilfeller. Alle får selv bestemme om de vil ha vergemål eller ikke. Selv om de ikke evner å skjønne hva det handler om.

Det er trist å se at personer som åpenbart ville ha fått en bedre hverdag med litt bistand og hjelp, skal få lov til å kjøre eget liv så til de grader i grøfta. For noen også utenfor stupet, uten mulighet for retrett. Men kanskje er det dette vi ønsker? At prisen for nærmest ubetinget selvbestemmelse er muligheten til å sette kursen for stupet, uten at noen kan hjelpe personen å stanse eller styre unna kanten?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2019

Betalt for mye på rusinstitusjon i Oslo?

Oslo kommune

Til deg som kan ha betalt for mye på rusinstitusjon i Oslo

Har du bodd på heldøgns rusinstitusjon i Oslo etter 01.01.2012, kan du ha betalt for mye i egenandel. Dette er fordi kommunen frem til 1. oktober 2018 har hatt en fast sats for egenandel, og ikke beregnet den individuelt.

Feilen kan ha skjedd hvis du har mottatt trygd eller hatt annen inntekt. Om du har mottatt økonomisk sosialhjelp, har du antakelig ikke betalt for mye fordi kommunen trolig har dekket utgiftene til opphold i institusjon med sosialhjelpen din.

For å finne ut av om du har betalt for mye, er det viktig at du kontakter oss.

Kommunen oppretter nå Egenandelssekretariatet, som vil behandle søknad om krav om tilbakebetaling. Egenandelsekretariatet vil veilede og hjelpe deg dersom du er usikker på om du kan ha krav på tilbakebetaling. De kan også hjelpe deg med søknaden din.

Fra 2. mai 2019 kan du kontakte Egenandelssekretariatet i Storgata 51. Du kan også ringe sekretariatet på telefon 23 24 23 24, og/eller sende e-post til: egenandelssekretariatet@vel.oslo.kommune.no

Søknaden din må fremmes til Egenandelssekretariatet senest innen 31. desember 2019.

Les mer her

Påskehilsen

Foto Einar Carlsen -

Sen Påske i år – også for oss verger midt i rapporteringsperioden. Vi oppfordrer alle til å rapportere alt i Altinn. Du sparer veldig mye tid når rutinen først er inne.

Mulig at noen blir minnet om at det kan være lurt å gjøre klar alle kontoutskrifter ferdig i januar  .

Les våre tips til årets innlevering her på sidene

Ikke glem å sjekke nettbanken tirsdag 16. april når trygden kommer og legg alle overføringer til vergehavere for 18-22 med utbetaling den 17, så slipper du en del telefoner og SMS’er i løpet av feriedagene.

Sjekk også SnagIt et fint verktøy

Vi ønsker dere all en Riktig God Påske

Hilsen Einar og Carl Christian

 

 

PS, her er en "oppskrift" på hvordan få tak i skattemeldingen og gjøre en effektiv jobb.

 

 

 

Skattemeldingen-2018_tips_web

Frokostmøte hos SRF

FasteVerger.no deltok på SRF’s frokost møte  tirsdag 9.april.  Tema for møtet denne gangen var presentasjon av SRF’s nye samtaleverktøy « Med den andre FOR ØYE» som ble presentert av prosjektleder Liv Brauer på en engasjert måte som vanlig,

Et nyttig verktøy som kan være et godt supplement for mange verger i  ulike situasjoner.

Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad i Statens sivilrettsforvaltning

Møtet ble åpnet av avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad, så var det en kort «panel-diskusjon» fasilitet av Anne Live Jensvoll fra SRF.

I panelet satt:

  • Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) - Cato Brunvand Ellingsen
  • Nasjonalforeningen for folkehelsen  - Kristin Borg
  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) – Live Kroknes Berg

Interessante innlegg fra Berg og Ellingsen ift medbestemmelse , hhv svært kritisk og til dels kritisk til dagens lovverk og håndhevelse. Berg hevder at vergemålordningen bør avvikles til fordel for et «beslutningsstøtte» program.
Borg med 20 års personlig erfaring fra familiær demens problematikk hadde nok andre erfaringer ut fra det at hun som familieverge opplevde for lite inngripen og at vergehaver har for stor selvbestemmelse ift å sette familiens økonomi på spill

Paneldeltagerne adresserte viktige problemstillinger / oppfatninger som fordrer mer dialog. Her er det flere misforståelser og til tider uklare faktagrunnlag som nok også preges av særforbunds særskilte opplevde utfordringer

I spørsmålsrunden i etterkant adresserte FasteVerger.no følgende punkter:

  • Vi sa oss enige i at dagens lovverk og tolkninger fører til uklarheter og utfordringer i etterlevelsen. Dette fordrer bedre dialog og behov for kunnskapsdeling mellom alle interessegrupper knyttet opp mot vergemål
  • Vi bemerket at debattantene representerte kun to grupperinger vergehavere. Rus og psykiatri var ikke representert. For disse to gruppene representerer begrepene medbestemmelse helt ulike utfordringer og praksis.  Det ble kommentert at særlig for funksjonshemmede oppleves ikke medbestemmelse som en særlig utfordring alt avhengig av aktuell diagnose, sett fra vårt ståsted. (Det er for øvrig bekymringsfullt at særlig de funksjonshemmedes foreninger synes å få styre den offentlige debatten på området. Her etterlyses mer deltagelse fra rus og psykiatri miljøene red. adm)
  • Siden det ble fremsatt beskyldninger om omfattende overgrep i form av verger som ikke lytter til sine klienter og ikke tar dem med på beslutninger, var FasteVerger.no  tydelig på at det i all kjent opplæring som   gis både av Fylkesmennene og i kursene om rolleforståelse fra FasteVerger.no , fremheves særskilt endringen fra gammel vergemålslov hvor vergene nok i større utstrekning tok objektivt riktige beslutninger for sine klienter – til nå med ny vergemålslov hvor delaktighet fra vergehaver er en forutsetning.  Det ble gitt eksempel fra opplæring fra Oslo og Viken – hvor vergene får beskjed om « Enten har man god forståelse av lovverket med tilhørende rolleforståelse ift medbestemmelse eller så kan man ikke være verge»

Vi tror det er viktig at SRF tar videre ønsket om dialog slik at disse og andre problemstillinger kan adresseres mer i dybden

 

 

Fra SRF sine sider

Tirsdag 9.april arrangerte Statens sivilrettsforvaltning (SRF) sitt andre frokostseminar i år, som handlet om samtalemetodikk som verktøy for å styrke vergehavers rett til selvbestemmelse. Det var god oppslutning på seminaret med representanter fra eksempelvis Justisdepartementet, Norges institusjon for menneskerettigheter, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, Fasteverger.no med flere. Temaet skapte stort engasjement blant de fremmøtte, og seminaret ble avsluttet ved at alle fikk en innføring i samtalemetodikken FOR ØYE og bakgrunnen for hvordan den hadde blitt til.

Bildet viser prosjektleder for samtalemetodikk Liv Brauer som forteller om metodikken FOR ØYE.

Ekstra utbetaling som hjelp til å dekke høye strømutgifter

Stortinget har vedtatt at de som mottok bostøtte for februar 2019, får en ekstra utbetaling på 2 950 kroner. Er det flere i husstanden, øker utbetalingen med 120 kroner for hver person som bor i husstanden. Ekstrastøtten blir utbetalt før påske.

Alle mottakere vil få vedtak om ekstrautbetalingen. Det er klageadgang på vedtaket, men siden beløpets størrelse er fastsatt, så vil en klage på dette grunnlaget ikke føre fram. Hvis søker hevder det bor flere personer i husstanden, må søker klage på det ordinære vedtaket for februar. Etterbehandlede saker og klagesaker for februar 2019, får utbetalt ekstrastøtten når saken er behandlet.

Spesielt om saker med transport (utbetaling til kommunen)

Ekstrastøtten blir utbetalt til den enkelte søker, uavhengig av om det er registrert transport på saken eller om søker har restkrav som følge av ny beregning.

I en del saker med transport, er søkers kontonummer ikke registrert. Vi ber derfor kommunen sjekke at det er registrert kontonummer i saker som hadde transport for februar, og kontakte søker hvis det mangler. Søker kan selv registrere eller endre kontonummeret ved å logge inn på husbanken.no.

X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord