Hege (53): – Jeg slet med å åpne posten. Mens regningsbunken vokste, brukte jeg pengene på alt mulig annet rart

Få kontroll med en verge

Kilde: Fredrikstad Blad

 

Flere og flere får tilbud om verge i Østfold. På tre år har økningen blant mindreårige vært på mer enn ti prosent.

 

Kort oppsummert

  • 3171 voksne og 868 mindreårige østfoldinger har en verge oppnevnt av Statsforvalteren. (pr.31.12.2024)
  • Med noen unntakstilfeller er det i Norge frivillig å ha en verge.
  • Knut Thomas Hareide-Larsen er én av mange profesjonelle verger i Fredrikstad. Den profilerte H-politikeren hjelper for tiden 60 mennesker med å styre privatøkonomien deres.

I utgangspunktet føres det ingen offisiell statistikk over antall verger og vergemottagere i fylket.

På forespørsel fra Fredriksstad Blad har likevel Statsforvalteren, som administrerer ordningen, utarbeidet følgende oversikt.

  • I 2022 var det 3.138 voksne og 786 mindreårige personer i Østfold som hadde verge
  • 2023: 3.114 voksne og 802 mindreårige
  • 2024: 3.171 voksne og 868 mindreårige

Kort forklart er verge en person som har fått myndighet til å ivareta interessene til en som ikke selv kan gjøre dette. Enten fordi vedkommende er mindreårig (under 18 år), eller på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse.

Men hvordan fungerer egentlig denne ordningen?

 

Les alt hos Fredrikstad Blad

Regulering av grunnbeløpet og pengestøtter fra 1. mai 2025

Statens Sivilrettsforvaltning – Årsrapport 2024

Statens-Sivilrettsforvaltning-Arsrapport-2024

Statens sivilrettsforvaltning (SRF) fikk fra 1. januar 2024 et nytt organisasjonskart, med nye ledere og medarbeidere i nye seksjoner. Endringen har gjort virksomheten bedre dimensjonert for dagens oppgaver, og bedre rustet for utfordringer som ligger foran oss.

I tråd med føringer i tildelingsbrev har fagområdene vergemål, volderstatning og fri rettshjelp blitt prioritert i 2024. Det er min vurdering at rettssikkerheten til brukerne av våre ordninger i hovedsak er godt ivaretatt:

  • Det er en positiv utvikling innen selvbestemmelse og opplæring i vergemålsordningen.
  • Raske avklaringer i klagesaksbehandlingen bidrar til god innarbeidelse av ny voldserstatningslov.
  • Statsforvalterne behandler søknader om fri rettshjelp med gjennomgående god kvalitet.

 

Her kan du laste ned Statens Sivilrettsforvaltning - Årsrapport 2024

UDI har gjort nye vurderinger av sikkerheten i Ukraina

Ukrainas flagg ble tatt i bruk i 1918 Flagget tolkes som den blå himmelen (som symboliserer fred) over de gule kornåkrene (som symboliserer velstand)

UDI har nå gjort nye vurderinger av sikkerheten i Ukraina, og fra 13. januar 2025 er det flere områder vi regner som trygge.

I september 2024 ble reglene endret, slik at du som hovedregel ikke er omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse hvis ditt siste faste bosted var i et område i Ukraina som norske myndigheter vurderer som trygt. UDI har nå gjort nye vurderinger av sikkerheten i Ukraina, og fra 13. januar 2025 er det flere områder vi regner som trygge.

Fra 13. januar 2025 regner vi disse områdene som trygge:

  • Cherkasy
  • Chernivtsi
  • Ivano-Frankivsk
  • Khmelnytsky
  • Kirovohrad
  • Kyiv (fylke, ikke by)
  • Lviv
  • Poltava
  • Rivne
  • Ternopil
  • Vinnytsia
  • Volyn
  • Zakarpattija
  • Zhytomyr

Områdene som regnes som trygge, er primært områder der ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll, og hvor Russland eller opprørsgrupper har ingen eller liten grad av kontroll og innflytelse. UDI følger nøye med på situasjonen i Ukraina, og vurderingen av hvilke områder som regnes som trygge, kan endre seg.

Hvem gjelder endringene for?

Endringen gjelder for deg som søkte beskyttelse fra 28. september 2024 og som ikke har fått svar på søknaden din om beskyttelse før 13 januar.

Endringen gjelder for deg som søker beskyttelse fra 13. januar 2025.

Endringene gjelder ikke for deg som søkte om beskyttelse før 28. september 2024.

Endringene gjelder ikke for deg som allerede har en tillatelse og skal få forlenget tillatelsen din.

Endringene gjelder ikke personer som kommer til Norge gjennom Medevac-ordningen.

Endringene gjelder ikke for deg som er i nær familie med noen som har fått kollektiv beskyttelse i Norge. Med nære familiemedlemmer mener vi ektefeller, samboere, barn under 18 år og andre familiemedlemmer som var del av samme husstand før 24. februar 2022.

Les mer om hvem som er omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse

Hva mener vi med siste faste bosted?

Vi vil gjøre en vurdering i hver enkelt sak. I utgangspunktet vil ditt siste faste bosted være det siste stedet der du bodde i minst seks måneder. Hvis du bare har reist gjennom et område, vil vi ikke vurdere det som et fast bosted. Vi kan ikke si på forhånd hva vi vil vurdere som ditt siste faste bosted. Du kan derfor ikke ringe oss for å få svar på dette.

Hva skjer hvis jeg kommer fra områder som regnes som trygge?

Hvis du søker om beskyttelse i Norge og kommer fra områder som norske myndigheter definerer som trygge, vil du bli vurdert etter regelverket for individuell beskyttelse. Det er betydelig høyere krav til å få beskyttelse på individuelt grunnlag, enn for kollektiv beskyttelse.

Vi vil da ta stilling til om myndighetene i hjemlandet kan beskytte deg. Vi vil også vurdere om det finnes områder i hjemlandet som kan være trygge og tilgjengelige for deg å reise til. Dette gjelder uavhengig av om du kommer fra disse områdene.

Les mer om hvordan UDI behandler søknader om individuell beskyttelse.

Ukrainian oblasts (regions) map. Source: All-Ukrainian population census 2001
Ukrainian oblasts (regions) map. Source: All-Ukrainian population census 2001

Statlege rettleiande retningslinjer for økonomisk stønad for 2025

Foreslår en ny modell for godtgjøring av verger

Kilde: Regjeringen.no

 

Dette rundskrivet (A-2/2024) inneheld statlege rettleiande retningslinjer for økonomisk stønad for 2025 (med verknad frå 1. januar 2025).

Sosial- og helsedepartementet gav 13. februar 2001 rettleiande retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphald etter sosialtenestelova. I rundskriv frå Arbeids- og velferdsdirektoratet (Hovednummer 35 – 2012) blir det gjort greie for alle vilkåra i lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltninga, også dei som gjeld økonomisk stønad.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidd ein rettleiar om økonomisk stønad etter sosialtenestelova. Den blei publisert 16. desember 2022 og kan lesast her: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/samarbeid/for-kommunen/ny-veileder-om-okonomisk-stonad-etter-sosialtjenesteloven.

Dei rettleiande retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årleg sidan 2006.

Satsane i dei rettleiande retningslinjene blir justerte med 3,0 pst. frå 1. januar 2025 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisane i Nasjonalbudsjettet for 2025. Dei rettleiande retningslinjene er fastsette med følgjande satsar per månad frå 1. januar 2025 (satsar gjeldande frå 1. januar 2024 i parentes):

 

Einslege kr 8 100 (kr 7 850)
Ektepar/sambuarar kr 13 500 (kr 13 100)
Person i bufellesskap kr 6 800 (kr 6 600)
Barn 0-5 år kr 3 950 (kr 3 850)
Barn 6-10 år kr 4 050 (kr 3 950)
Barn 11-17 år kr 5 300 (kr 5 150)

 

Frå 1. september 2022 skal det ikkje takast omsyn til barnetrygd ved vurdering av søknad om stønad til barnefamiliar, jf. sosialtenestelova § 18 tredje ledd.

Dei rettleiande retningslinjene omfattar utgifter til heilt grunnleggjande behov, som mat, klede, kommunikasjon, hushaldsartiklar og hygiene med meir, og tek vidare omsyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bustad, straum og oppvarming, bolig- og innbuforsikring og innbu og utstyr inngår i livsopphaldet, men er ikkje inkludert ved fastsetjing av dei rettleiande retningslinjene, då dette er utgifter som varierer mykje.

Sjå rundskriv frå Arbeids- og velferdsdirektoratet, Hovednummer 35 – 2012 punkt 4.18.

Økonomisk stønad etter lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltninga er ein ytelse som blir fastsett ut fra skjøn, jf. lova § 18 første ledd. Dei kommunale sosiale tenestene i NAV-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjøn når dei vurderer om det skal ytast stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsane i dei rettleiande retningslinjene må derfor reknast som eit rettleiande utgangspunkt for det skjønet som skal utøvast. I ein rettleiar for NAV som ble publisert 16. desember 2022 er det også understreka at satsane berre er rettleiande for utmåling av stønaden, og at dei ikkje kan erstatte individuelle vurderingar. Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, kva mottakaren kan forventast å få gjennom arbeid, må det videre gjerast ei særskild vurdering av nivået og krav til aktivitet. Det blir vist til rundskriv, Hovednummer 35 – 2012 punkt 4.18.1.5 om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlege rettleiande retningslinjer.

Endringer i godtgjøring for verger

Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.

Fra 1. januar er det gjort endringer i reglene for godtgjøring til verger.

De nye reglene innebærer at det ikke lenger er et skille mellom økonomisk og/eller personlig mandat når det gjelder størrelsen på godtgjøring.

De nye faste satsene er:

Alminnelig verge Fast verge
Standard sats Spesielt krevende oppdrag Standard sats Spesielt krevende oppdrag
5 000 7 500 10 000 15 000

 

Økt godtgjøring til verger og ny godtgjøringsmodell

Fra 1. januar blir de fleste faste årlige satsene for godtgjøring hevet. Samtidig innføres en ny modell for godtgjøring til verger. Nå skal ikke lenger godtgjøringssatsen være knyttet til om vergeoppdraget omfatter økonomiske eller personlige forhold. Dette skillet fjernes, og erstattes med én fast årlig sats for ordinære vergemål og én forhøyet sats for særskilt krevende oppdrag. Dette skal sikre en rimelig betaling til vergene for den bistanden de gir, samtidig som den økonomiske belastningen for de som har behov for verge, ikke blir for høy.

Les høringsvarene her – endringer i vergemålsloven og vergemålsforskriften – godtgjøring til verger mv.

Høyring – endringar i verjemålslova – heilskapleg gjennomgang

kilde: regjeringen.no

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høyring eit forslag til endringar i verjemålslova. Forslaget er ein del av den pågåande heilskaplege gjennomgangen av verjemålsordninga.

Status: På høring

Høringsfrist: 14.02.2025

BANK ID og diskriminering

BankID er personlig identifikasjon på høyeste sikkerhetsnivå. Bruk BankID til å identifisere deg i et stort antall offentlige og private tjenester.

BankID er en personlig og sikker elektronisk legitimasjon for innbyggere i Norge. Den brukes til å bekrefte identiteten din på nettet og signere dokumenter digitalt.

Tenk på det som et digitalt førerkort eller pass.

Hvordan fungerer BankID?

BankID er basert på en kombinasjon av noe du har (en kodebrikke eller mobiltelefon) og noe du vet (en personlig kode).

  • Identifisering: Du bruker BankID til å bevise hvem du er overfor banker, offentlige etater og andre tjenesteleverandører på nettet.
  • Signering: Du kan signere dokumenter elektronisk med BankID, noe som har samme juridiske gyldighet som en håndskrevet signatur.

Ulike typer BankID:

  • BankID på mobil: Du bruker mobilen din til å generere engangskoder.
  • BankID med kodebrikke: Du bruker en fysisk kodebrikke til å generere engangskoder.

Fordeler med BankID:

  • Sikkerhet: BankID er en svært sikker løsning for elektronisk identifikasjon.
  • Enkelhet: Det er enkelt å bruke BankID, både på mobil og med kodebrikke.
  • Tilgjengelighet: Du kan bruke BankID når som helst og hvor som helst.

Hvor får du BankID?

Du kan bestille BankID fra banken din.

Viktig å huske:

  • Hold BankID-kodene dine hemmelige.
  • Aldri oppgi BankID-kodene dine til noen over telefon eller e-post.
  • Pass på at du er på riktig nettside når du bruker BankID.

Husk at BankID er en verdifull eiendel. Behandle den med forsiktighet og varsomhet.

Opprette konto i DNB for EMA

Opretter bankkonto for føtste gang

Her er hva som må gjøres:

  1. EMA (med hjelp fra noen ansatte) må gå inn på en av linkene under og fylle ut skjemaet for å bli kunde. Mulig du kan gjøre det for EMA, det er jeg litt usikker på. Min EMA gjorde det selv med hjelp fra en ansatt. Jeg har lagt ved en link både på engelsk og norsk.

https://www.dnb.no/en/personal/customer-service/become-customer-with-bankid.html?sms=ks

https://www.dnb.no/kundeprogram/bli-kunde/uten-bankid?sms=ks

Dette er  beskjeden fra DNB etter at ovennevnte er gjort:

 

Hei, EMA.
Takk for at du vil bli kunde i DNB. Her kommer informasjon om hva du må gjøre videre.

  1. Legitimer deg med pass på et bankkontor.

For å bli kunde i DNB må du besøke ett av våre bankkontorer for å legitimere deg med pass. Dette er vi pålagt av myndighetene å gjennomføre.

Her er en oversikt over bankkontorene, som viser hvor det er mulig å møte opp for å legitimere deg og hvor du må bestille time:

Åpningstider for legitimering | Oppdater din kundeinformasjon | Hjelp og veiledning fra A til Å - DNB

Følgende pass aksepteres:

  • Norsk eller utenlandsk pass*
  • Norsk reisebevis (grønt)
  • Norsk utlendingspass (blått)

*Nødpass, midlertidig pass eller pass med forlenget gyldighetsdato vil ikke bli godkjent.

  1. Signer avtalen

Når alt det ovenstående er på plass, vil foreldre/verger motta avtaledokumentene. Når disse er signert, åpnes kontoen din.

 

Trenger du hjelp?

Ta gjerne kontakt med oss på telefon 915 04800 hvis du har spørsmål eller trenger hjelp.

DNB kundeservice er åpen fra 7-23, alle dager.

Vennlig hilsen

DNB

 

 

 

Ellers så kan du prøve å gå inn her:

https://www.dnb.no/dagligbank/tjenester/verge

X

Glemt passord?

Bli medlem