Kraftig vekst i bruk av fremtidsfullmakter

Fremtidsfullmakter er i ferd med å få fotfeste for alvor i Norge. Fylkesmannen i Oslo og Viken jobber med å stadfeste fremtidsfullmakter når de trer i kraft – og har både gode tips og noen advarsler til deg som vurderer å skrive en fremtidsfullmakt.

 

Kilde: Skattebetalerforeningen Foto ved STIG FLESLAND
Artikkelen er hentet fra Skattebetalerforeningens medlemsblad Skattebetaleren, og gjengitt med samtykke fra Skattebetalerforeningen.

 

Antallet som benytter seg av fremtidsfullmakter vokser kraftig – noe tall fra Fylkesmannen i Oslo og Viken viser:

– I hele 2018 stadfestet vi omtrent 110 fremtidsfullmakter, og ved utløpet av mai i år hadde vi stadfestet 133, sier Ada Sofie Omsland Kjekstad, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.

– Og oppfatningen vår, etter å ha snakket med mange advokater og andre, er at det er en voldsom vekst i fremtidsfullmakter. Selv hos små advokatfirmaer snakkes det om at man oppretter et par fremtidsfullmakter i uken nå. Vi forventer derfor at det kommer til å bli langt flere fremtidsfullmakter som blir stadfestet i de kommende årene, fortsetter seniorrådgiveren.

Hva er fremtidsfullmakt?

Ordningen med fremtidsfullmakter kom 1. juli 2013. Da trådte en ny vergemålslov i kraft og denne gav et privatrettslig alternativ til ordinært vergemål.

Hva er så fremtidsfullmakt? Det er en fysisk fullmakt som gir én eller flere personer mulighet til å ivareta dine interesser dersom du, på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta dine interesser. Samtidig har fremtidsfullmakten den begrensningen at den gjelder det som står i fullmakten.  Hvis fullmakten kun tar for seg økonomiske forhold, gjelder den altså ikke for personlige forhold.

Selve ordningen er gratis og du kan selv opprette din egen fullmakt. Mange velger imidlertid å få hjelp fra for eksempel advokat – fordi man da er tryggere på at alt er i orden.

I de siste årene har det riktignok dukket opp flere maler på internett. Kjekstad hos Fylkesmannen i Oslo og Viken er kritisk til den omfattende bruken av disse malene.

– Vi ser altfor mange eksempler på fremtidsfullmakter som er så begrenset at man i praksis kun kan bruke dem til rent økonomiske spørsmål. Det innebærer at man er nødt til å bruke ordningen med vergemål side ved side med en fremtidsfullmakt. Der fremtidsfullmakten ikke gjelder, gjelder vergemålet. Dette er svært tungvint for alle parter, sier Kjekstad til Skattebetaleren.

– Det kan virke som om mange følger maler de finner på nett – og sier seg fornøyd med dem. Disse malene har imidlertid en svært begrenset nytte, og tar ikke høyde for at det dukker opp andre behov enn rent økonomiske. For de som bruker disse malene er det også et problem at det ikke medfølger noen veiledning.

Likestilles med testament

Kjekstad mener det å skrive en fremtidsfullmakt er noe mange tar litt for lett på, og at fremtidsfullmaktene derfor ikke er gode nok.

– Det å skrive en fremtidsfullmakt blir kanskje ikke behandlet på samme måte som når man skriver testament. Skriver du et testament, så tenker du gjerne gjennom alt veldig nøye. Du har eller skaffer kontroll over alt du eier, du sørger for at alt blir fordelt slik du vil og du sørger for at det blir gjort riktig. Det samme burde egentlig være tilfellet når du skriver en fremtidsfullmakt, sier Kjekstad.

Hun trekker også frem at likhetstrekkene ved et testament og en fremtidsfullmakt er nokså store med tanke på når de trer i kraft.

– Testamentet skal gjelde når du ikke lenger er der og kan ta beslutninger. Det samme er på mange måter tilfelle ved en fremtidsfullmakt. Den skal i all hovedsak gjelde når du ikke er i stand til å ta beslutninger. Samtidig skal fremtidsfullmakten gjelde når du er i live. Det er på mange måter vanskeligere enn ved et testament fordi det vil berøre livet du lever, og krever at du gjør veloverveide beslutninger.

Hvem skal bestemme for deg?

– Hva bør en fremtidsfullmakt inneholde?

– Det avhenger egentlig av hva du ønsker og blir dermed veldig individuelt. Grovt sett kan vi dele innholdet i to deler. En som angår økonomi og en som angår personlige forhold. Og hvis vi er på det generelle planet, kan vi si at fullmakten ikke bør være for snever eller for oppramsende. Hvis det skjer uforutsette ting er det viktig å ha noen man kan stole på. Hvem som skal være fullmektig er altså også viktig å ha i tankene.

Fullmektigen må være én eller flere bestemte/fysiske personer. Det innebærer at du ikke kan utpeke et advokatfirma som fullmektig. Fullmektigen kan være din ektefelle, samboer, barn, søsken, barnebarn, venn eller en annen person man foretrekker. Du står her fritt til å velge, men det er viktig å velge en man har særlig tillit til.

Fullmektigens livssituasjon vil også kunne endre seg fra fremtidsfullmakten opprettes og frem til den senere skal brukes. Det kan derfor være hensiktsmessig å utpeke en fullmektig nummer to, som kan tre inn dersom den foretrukne fullmektigen blir forhindret.

Uklare fremtidsfullmakter

Kjekstad sier også til Skattebetaleren at de stadig oftere ser at fremtidsfullmakten må leve side ved side med et vanlig vergemål. Årsaken er at fremtidsfullmakten ikke er dekkende nok. Fremtidsfullmaktene gjelder bare for det som står i selve fullmakten, eller som man kan lese som meningen bak.

– Vår erfaring er at det kan oppstå konflikter rundt fremtidsfullmakter når fullmaktene ikke er klare eller dekkende nok. I enkelte saker må slike fremtidsfullmakter suppleres med vergemål.

Og når man må supplere med et vergemål, ender man altså opp med en situasjon som ikke helt var hverken forutsett eller ønsket – for noen av partene.

– Tanken med fremtidsfullmakter var å etablere et alternativ til vergemål, men vi ser mange eksempler på at vi får en «både og»- situasjon i stedet for en «enten/eller». Altså at fremtidsfullmakten og vergemål virker samtidig – med de utfordringene det fører med seg – i stedet for at fremtidsfullmakten overtar for vergemålet.

Slik får du god og nødvendig hjelp

– Vi har de samme erfaringene som Fylkesmannen, sier Trond Olsen og Per-Ole Hegdahl, advokater i Skattebetalerforeningen.

– Det er for mange som tar for lett på arbeidet med fremtidsfullmakter og lener seg for mye på ufullstendige fullmakter som de finner på internett eller får fra for eksempel banker og andre aktører. Disse malene er ikke noe annet enn maler, og det du trenger i en fremtidsfullmakt er noe som er tilpasset deg, forteller advokatene.

De har utformet flere fremtidsfullmakter og ser at jobben krever like mye forberedelse som når man skal sette opp et testament.

– De to dokumentene er på mange måter svært sammenlignbare, og det er vanskelig å se for seg at man ville satt opp et testament utelukkende basert på en tilfeldig mal fra internett.

Olsen har jobbet med arv og skatt i flere tiår, og mener at det er mye å hente på å bruke litt tid på dokumenter som fremtidsfullmakt og testament.

– Dette er dokumenter som skal ta for seg svært store spørsmål og gjennom disse dokumentene gjør du disponeringer som kanskje er større og mer omfattende enn du noen gang ellers har gjort. Da er det viktig – og riktig – å bruke litt tid på å sette dette opp slik at du er trygg på utfallet.

Viktige ord og begreper

Fullmaktsgiver og fullmektig/fremtidsfullmektig

Ved opprettelse av fremtidsfullmakter vil den som oppretter fullmakten omtaltes som «fullmaktsgiver» og den som får en fullmakt til å ivareta fullmaktsgivers interesser omtales som «fullmektig» eller «fremtidsfullmektig».

Samtykkekompetanse

Dette er avgjørende for om man har evnent til å ta avgjørelser, og påvirker når en fremtidsfullmakt kan underskrives og tre i kraft. Om en person er samtykkekompetent eller ikke, vurderes i hvert enkelt tilfelle. I noen spørsmål kan man være samtykkekompetent, mens man ikke er samtykkekompetent i et annet spørsmål som krever en mer sammensatt vurdering. Redusert helsetilstand, da gjerne sykdom som medfører svekkelse av kognitive evner (for eksempel demens), vil kunne påvirke evnen til å ta avgjørelser. Normalt er det fastlegen/tilsynslegen som vurderer om du har samtykkekompetanse eller ikke.

Momenter som vurderes, er:

  • Evne til å uttrykke et valg.
  • Evne til å forstå informasjon som er relevant for en avgjørelse.
  • Evne til å forstå konsekvensen av et valg.
  • Evne til å resonnere og avveie alternativer.

Verger og svinebønder – og noen sommertips

God sommer fra FasteVerger

Da er vi snart ferdig med andre kvartal og sommeren står for døren . Vi noterer oss at mediebildet for oss verger har fått en annen vinkling nylig ifm nye opplysninger i Tolga-saken.  Godt at i alle fall Nettavisen har valgt å skrive om dette, mens andre store aktører forbigår dette i stillhet – bekymringsfullt. En annen sak som kan være lurt å merke seg er oppslagene om svinebønder og dyrevelferd. Hvorfor berører dette oss verger ?

Hvor mange bønder som gjør «alt etter boka» føler seg mistenkeliggjort av oppslagene ? Kjenner du deg igjen da pressen fråtset i vergesaker med litt ulik grad av objektiv fremstilling ?  Vi føler med de bøndene som passer på dyrene sine slik de skal og vet hvordan det er å forsvare og forklare den jobben du prøver å gjøre best mulig hver dag!

Det som er verdt å merke seg er at det raskt kom både artikler og annonser som forsvarte de som gjorde en god jobb.  Det samme kunne ikke vi verger gjøre da det stormet som verst. Ikke har vi penger til slikt og ikke er det mange verger som velger å organisere seg. Det blir tema i et senere nyhetsbrev, tenk litt på det i sommer.

Det siste du som verge skal tenke litt på er metodene som ble brukt overfor svineoppdretterne. Under-cover opptak. Er det bare et tidsspørsmål før de som av ulike årsaker misliker vergemål tyr til dette også overfor oss ?

Vi har skrevet om det før, vær bevisst på ditt «format» og fremferd i ditt virke som verge. Til tider er det en utfordring å fremstå profesjonell med både krevende klienter, pårørende og støtteapparat. Du som verge skal  være den profesjonelle parten, som kjenner ditt lovverk og utøver din gjerning med faglig tyngde, medmenneskelighet  og respekt - uansett

Ha en Riktig God Vergesommer og les ellers tipsene våre for sommeren lenger ned, minner også om "Mine vergemål 2.0" som nå er lansert.

 

Hilsen Carl Christian og Einar

 

Sommertips som verge

Har du lagt inn en «kvartalskontroll» for porteføljen din etter at halve året har gått ?

  • Har de av klientene dine som reiser bort fått reiseforsikringsbevis tilsendt ?
  • Sjekk vergekontoen for januar til juni – er det forklarende tekst på alle posteringer ? Det er lett å glemme det når du kommer til  januar 2020
  • Bruk den nye vergeportalen og sjekk kapitalkonto/konti a) Saldo under 2 mill b)Rentebetingelser
  • Kom skattepengene inn på vergekontoen eller må du notere deg at konto må endres for neste års skattemelding

Vanlige arbeidstakere har ferie fremover mens vi verger har samme pågang eller mer fordi de fleste av våre klienter «har fri» uavhengig av sommeren.  I denne perioden  er det vanligvis klager til Fylkesmennene om manglende tilgjengelighet hos vergene. Dette kan du påvirke mye selv   gjennom kontrollert forventningsstyring. Her er noen tips

  • Legg inn daglig eller ukentlig melding på telefonsvarer
  • Posten stopper ikke ,sørg for å få den levert til deg ukentlig
  • Forslag til automatisk melding på mail

I perioden 1.juli til 16.august er det sommertid hos meg/oss/firmanavn

E- poster og meldinger leses daglig, men det avvikles tidvis feriedager så noe lenger responstid på telefon og e-post kan påregnes.

- Mottatte fakturaer betales ukentlig

- Det er 5-fem virkedagers varsling på ekstraordinære utbetalinger

- Det utleveres / sendes ikke ut kontanter i perioden

- Husk å anmode om kopi av reiseforsikringsbevis i god tid dersom dette er kommet bort og du skal ut å reise

For saker som haster og ikke kan vente , send e-post eller SMS til xx xx xx xx   Merkes med HASTER

Vi minner også om at det i perioden også avvikles ferie hos Fylkesmannen og henvendelser dit også kan ta langer tid enn vanlig

RIKTIG GOD SOMMER

Med vennlig hilsen

Ola eller Kari Nordmann

Verge

– Vergemål er ikke umyndiggjøring, men tvert i mot en myndiggjøring av den som trenger verge

avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad,

Det krever selvsagt at forvaltningen tar ansvar for at dette gjøres riktig.

Kilde nettavisen og SRF

 

Av Line Schei Mogenstad, avdelingsdirektør i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF)

De siste dagene har Amedia satt et fornyet fokus på Tolga-saken, og onsdag kom VG-leder Gard Steiro med motsvar til kritikken av VGs dekning av saken.

Vi i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) mener at både Amedias dekning og VGs tilsvar behøver en nyansering. Vi ønsker å kommentere følgende tre punkter:

1. Vergemål er bra for den som har behov for det. Gjennom mediedekningen av Tolga-saken kan en sitte igjen med et negativt helhetsinntrykk av vergemål. Derimot er vergemålsordningen ment å være en støtte for den som trenger verge. Ordinært vergemål skal være frivillig og tilpasset til den enkelte.

2. Viktige beslutninger må baseres på dokumenterte fakta. Erik Stephansen fra Nettavisen skriver at saken handler om gode intensjoner. Dette har han nok rett i, men selv om prosesser som leder fram til vergemål kan være godt ment, er ikke gode intensjoner nok. Viktige beslutninger må baseres på dokumenterte fakta og vurderinger av disse.

3. De aller fleste vergehavere vil beholde vergen. Gard Steiro fra VG gir inntrykk av at det er et stort antall saker hvor det er fastsatt ulovlige vergemål. Det vergemålsforforvaltningen har undersøkt er om det er noen som har vergemål mot sin vilje. Vi i SRF foretar ikke en gjennomgang av 18.000 saker som Steiro skriver, men vi har derimot lagt til rette for at fylkesmannen har henvendt seg til de 18.000 som er registrert som ikke samtykkekompetent. Av de over 40.000 voksne som har verge i dag, har vi etter brevutsendelsene fått inn meldinger om 380 personer, som ikke ønsker vergemålet. Av disse er 75 vergemål avsluttet, 95 under avvikling og 140 fortsatt til vurdering.

I 70 av tilfellene er vergemålene videreført - typisk fordi vergehaver har ombestemt seg eller ikke forsto innholdet i brevet. I andre tilfeller har personen ønsket å fortsette vergemålet med ny verge. Det har også vært tilfeller hvor pårørende eller andre har ønsket å avslutte vergemålet, men ikke vergehaveren selv.

Selv om vi nå avslutter vergemålene til de som ønsker det, betyr ikke det nødvendigvis at de ikke ønsket verge den gangen de fikk det. Det avgjørende er hva de ønsker nå.

- Vergemål skal ikke være å bli fratatt friheten

Vi vet også at det har vært pårørende som har henvendt seg for å få opphevet vergemål, men vi er opptatt av å finne ut vergehaverens eget ønske rundt dette spørsmålet.

SRF har utviklet en samtalemetodikk som rulles ut i disse dager. Formålet er å finne vergehavers vilje. Det er viktig at det er vergehaveren selv som skal bestemme. Metodikken vil også kunne avdekke om personen er utsatt for negativ sosial kontroll fra pårørende eller andre.

Vergemål skal ikke være å bli fratatt friheten, og det gjelder ikke automatisk på alle livsvalg og livsområder. Vergemål skal være en støtte og hjelp til å ta beslutninger og utføre oppgaver. Det skal være frivillig og individtilpasset.

Umyndiggjøring er ikke lenger et ord i vergemålsloven, og det skal heller ikke brukes for å beskrive vergemål. Tvert om er det nettopp myndiggjøring av den som trenger verge som står sentralt i de frivillige vergemålene.

X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord