Saksbehandlingsfeil hos Skatteetaten ved gjeldsordning

Skatteetaten har ikke overholdt tidsfristen for å sette ned pensjonsgivende inntekt for personer som er i en gjeldsordning.

Som følge av feilen hos Skatteetaten kan noen personer ha fått for lite beregnet uføretrygd eller pensjon fra NAV.

De som kan være rammet av feilen er personer som

  • både har vært i en offentlig gjeldsordning og
  • har mottatt uføretrygd eller pensjonsytelser

Hvis dette gjelder deg, vil du få ytelsen din beregnet på nytt. Du vil få et nytt vedtak og en eventuell etterbetaling fra oss. Du trenger ikke gjøre noe. Når NAV får oppdaterte opplysninger fra Skatteetaten, vil vi omregne ytelsen din.

Du trenger heller ikke å gjøre noe om du har vært i en offentlig gjeldsordning, men ikke mottatt pensjon eller uføretrygd fra oss. Dine pensjonspoeng blir nå oppdatert slik at de er korrekte fra dagen du ønsker å ta ut pensjon eller hvis du får behov for uføretrygd.

FYLKESMANNEN SKAL BYTTE NAVN TIL STATSFORVALTER

FYLKESMANN SKAL BYTTE NAVN TIL STATSFORVALTER

Kilde: Fylkesmannen i Oslo og Viken

Fra 1. januar 2021 heter Fylkesmannen i Oslo Viken: Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Regjeringen har bestemt at vFylkesmannen skal ha et kjønnsnøytralt navn. «Statsforvalter» sier samtidig tydeligere at vi er statens regionale representant.

- Jeg er godt fornøyd med min nye tittel som hverken inneholder «fylke» eller «mann», sier Valgerd Svarstad Haugland som blir den første statsforvalteren i Oslo og Viken.

Fra Fylkesmann til Statsforvalter

I forbindelse med navneskiftet ber de om forståelse hvis det fremdeles står «Fylkesmannen» noen steder.

Når det gjelder lover og forskrifter vil det også ta tid å få oppdatert vårt nye navn i disse dokumentene. Selv om lover og forskrifter etter hvert endres, så vil Fylkesmannens vedtak fortsatt være fulle av sitater fra egne tidligere avgjørelser, departementsuttalelser, sivilombudsuttalelser, dommer og litteratur.

Våre oppgaver blir som tidligere:

Statsforvalteren utfører ulike forvaltningsoppgaver på vegne av departementene. De kontrollerer også kommunenes virksomhet og er klageinstans for mange kommunale vedtak. Statsforvalteren har derfor fagkunnskap på en rekke overordnede samfunnsområder, samtidig som de besitter viktig lokalkunnskap.

Statsforvalteren skal også sørge for rettssikkerheten for den enkelte innbygger, virksomheter og organisasjoner ved å se til at grunnleggende prinsipper som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet, uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivaretatt i forvaltningen.

  • Statsforvalteren er sektormyndighet på en rekke viktige politikkområder. Som sektormyndighet representerer de flere departementer og underliggende direktorater og sentrale tilsyn
  • Statsforvalteren er rettssikkerhetsmyndighet som klageinstans for kommunale vedtak og som tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder som forvaltes av kommunene
  • Statsforvalteren er regional samordningsmyndighet for staten. De skal blant annet samordne statlige virksomheter og deres arbeid mot kommunene
  • Som regjeringens representant i fylket skal Statsforvalteren arbeide på vegne av og ta initiativer som er til beste for fylket
  • Statsforvalteren skal holde sentrale myndigheter orientert om viktige spørsmål i fylket og formidle relevant informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organer

De har også oppgaver for Kongehuset. Statsforvalteren er administrativt underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Tolga-brødrene får ikke millionerstatning av kommunen

Norges lover

Kilde: VG

To brødre i Tolga-saken ble registrert med diagnoser av kommunen som de ikke har. Et krav om tre millioner kroner i erstatning er nå blitt avvist.

– Jeg konstaterer at Tolga kommune avviser ethvert rettslig ansvar overfor brødrene. Svaret er lite tilfredsstillende, sier advokat Nicolai V. Skjerdal til VG.

Han er advokat for de to brødrene i Tolga-saken som ble registrert som psykisk utviklingshemmede av kommunen uten å ha diagnosen og deretter satt under vergemål mot sin vilje.

De krevde 1,5 millioner kroner hver i erstatning, men kravet er altså nå blitt avvist av kommunen.

 

Les hele saken på VG

Veiledende retningslinjer for økonomisk stønad

Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2020 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2020 (1,9 pst.).

Rundskriv A-1/2020 Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for 2020 (med virkning fra 1. september 2020)

Dette rundskrivet (A-1/2020) inneholder statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for 2020 (med virkning fra 1. september 2020).

Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det vises til rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (Hovednummer 35 – 2012), hvor det redegjøres for alle bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, også de som gjelder økonomisk stønad. Dette rundskrivet har erstattet tidligere rundskriv til sosialtjenesteloven.

De veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden 2006.

Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2020 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2020 (1,9 pst.).

De veiledende retningslinjene er fastsatt med følgende satser per måned fra 1. september 2020 (satser gjeldende fra 1. januar 2019 i parentes):

Enslige kr  6 250 (kr  6 150)
Ektepar/samboere kr  10 450 (kr  10 250)
Person i bofellesskap kr  5 250 (kr  5 150)
Barn 0-5 år kr  2 750 (kr  2 400)
Barn 6-10 år kr  3 150 (kr  3 100)
Barn 11-17 år kr  4 100 (kr  4 000)

Den veiledende satsen for økonomisk stønad til livsopphold i kategorien Barn 0-5 år er med virkning fra 1. september 2020 økt tilsvarende økningen i barnetrygden for barn inntil fylte seks år. Ved utmåling av økonomisk stønad for enslige forsørgere med barn 0-5 år bør det også tas hensyn til at de mottar barnetrygd for ett barn mer enn de har forsørgeransvar for.

De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye.

Se rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Hovednummer 35 – 2012 punkt 4.18.

Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens § 18 første ledd. De kommunale sosiale tjenestene i NAV-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva mottakeren kan forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået og krav til aktivitet. Det vises for øvrig  til rundskriv, Hovednummer 35 – 2012 punkt 4.18.1.5 om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende retningslinjer.

Dette rundskrivet (A-1/2020) inneholder statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for 2020 (med virkning fra 1. september 2020). Les om statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad på regjeringen.no.

Kontanttjenester i butikk

Kilde: DnB

1450 butikker snart klare

Der de har «Kontanttjenester i butikk» kan du gjøre mer enn å ta ut noen hundrelapper når du handler. Dette må du vite om tilbudet

«Kontanttjenester i butikk» vil erstatte DNBs kontanttilbud gjennom Posten, som blir avviklet 30. juni i år.

I butikkene som har "Kontanttjenester i butikk" vil du kunne ta ut og sette inn penger.

Løsningen er levert av Vipps/BankAxept og vil være tilgjengelig i rundt 1450 butikker over hele landet fra primo juni.

Slik fungerer det nye tilbudet
  • Se etter skilt med «Kontanttjenester i butikk» og si at du ønsker å sette inn penger eller ta ut penger.
  • Tæpp (gjelder uansett beløp) eller sett inn BankAxept-kortet ditt i betalingsterminalen og tast PIN-koden din.
  • Sjekk at beløpet du setter inn eller tar ut stemmer.
  • Maksimalt innskudd er 20.000 kroner (hvis mynter, maks 25 mynter av hver valør)
  • Maksimalt uttak er 10.000 kroner.
  • Du trenger ikke handle for å bruke tjenesten.
  • Valutaveksling, giro, sjekk og kontantutbetaling av utbetalingsanvisninger er ikke mulig.

«Kontanttjenester i butikk» vil i første omgang bli tilgjengelig i alle Kiwi- og Meny-butikker, de fleste Spar-butikkene og enkelte Joker-butikker. Vipps jobber med å få med flere.

Både disse og andre butikker vil fortsatt tilby deg å ta ut noen hundrelapper når du handler – hvis de har (såkalt cashback).

Butikkene som har «Kontanttjenester i butikk» vil i tillegg kunne tilby deg større uttak og innskudd uten at du kjøper noe. Ved å identifisere deg med DNBs bankkort merket med BankAxept kan du som personkunde kunne:

  • Ta ut opptil 10.000 kroner per gang
  • Sette inn på konto opptil 20.000 kroner per gang. Hvis mynter, maks 25 mynter av hver valør

Slike uttak koster 10 kroner, mens innskudd er gratis.

Identifikasjon med bankkort og PIN vil sikre at pengene går inn eller ut fra riktig konto. Dette vil bidra til å ivareta tryggheten for kundene med tanke på personvern, svindel og identitetstyveri. Det vil også gjøre det vanskeligere for kriminelle å hvitvaske penger.

Også for bedrifter og lag

Bedrifter, lag og foreninger kan også benytte «Kontanttjenester i butikk» hvis de kan identifisere seg med bedriftskort. Løsningen har litt høyere beløpsgrenser for disse. Her er prisen 75 kroner for innskudd og 10 kroner for uttak.

Bedriftskunder med store kontantbehov anbefales imidlertid å bruke nattsafe eller bestille kontanttjenester av Nokas eller Loomis.

Noen tjenester videreføres ikke i butikk

Disse tjenestene videreføres ikke i den nye løsningen:

  • Valutaveksling
  • Giro og sjekk
  • Store uttak og store innskudd
  • Kontantutbetaling av utbetalingsanvisninger

Valutaveksling på postkontorene vil altså ikke være mulig etter 30. juni 2020. Kunder kan bruke DNBs filial på Oslo Lufthavn Gardermoen for å veksle inn/ta ut valuta. Andre valutavekslingsaktører som Forex og Western Union kan også benyttes.

Kunder som ikke har bankkort eller ønsker å benytte andre manuelle tjenester de tidligere har fått gjennom Posten/Post i butikk, henvises nå til å bruke nettbank eller mobilbank.

Gjennom kundekonseptet «Bank uten Internett har DNB også gode alternativer for kunder som ikke har Internett eller bruker nettbank.

Beløpsgrensene er lavere enn før

Personmarkedssjef i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten, forklarer her hvorfor beløpsgrensene er lavere nå enn i den gamle løsningen gjennom Posten:

- Bankene har de siste årene blitt stilt overfor stadig strengere krav til å forhindre hvitvasking, og det gjenspeiles i beløpsgrensene i Vipps’ løsning. Samtidig blir kundene stadig mer digitale, og vi merker at bruken og behovet for kontanter faller.

Hvorfor avsluttet dere samarbeidet med Posten?

- DNBs avtale med Posten har i mange år bidratt til å opprettholde manuelle kontanttjenester for hele befolkningen. For å videreføre Posten-avtalen satte DNB derfor som forutsetning at andre banker måtte være med og ta sin del av kostnadene. Det lykkes vi ikke med. Ingen andre banker ønsket å dele denne regningen med DNB.

Post i butikk blir ikke borte

«Post i butikk» blir ikke borte fordi Postens avtale med DNB tar slutt. Det er kun banktjenestene som ikke videreføres etter 30. juni. Posttjenester, som for eksempel pakker og brev, videreføres i regi av Posten.

Bank i butikk ble avviklet for flere år siden

«Kontanttjenester i butikk» må ikke forveksles med «Bank i butikk», som ble lagt ned for flere år siden. Kontanttjenester i butikk» er en helt ny ordning i regi av Vipps.

DNB fortsatt størst på kontanttjenester

Med «Kontanttjenester i butikk» vil DNB fremdeles ha Norges største tilbud av kontanttjenester.

Banken er fysisk til stede med 57 bankkontor rundt om i landet, 171 minibanker og 45 innskuddsautomater. "Kontanttjenester i butikk" vil være tilgjengelig i rundt 1450 dagligvarebutikker landet rundt.

DNB samarbeider også med Loomis, som tilbyr nattsafe, vekslingsautomater og direkte kontantavtaler for bedrifter.

X

Glemt passord?

Bli medlem