Tolga-brødrene får ikke millionerstatning av kommunen

Norges lover

Kilde: VG

To brødre i Tolga-saken ble registrert med diagnoser av kommunen som de ikke har. Et krav om tre millioner kroner i erstatning er nå blitt avvist.

– Jeg konstaterer at Tolga kommune avviser ethvert rettslig ansvar overfor brødrene. Svaret er lite tilfredsstillende, sier advokat Nicolai V. Skjerdal til VG.

Han er advokat for de to brødrene i Tolga-saken som ble registrert som psykisk utviklingshemmede av kommunen uten å ha diagnosen og deretter satt under vergemål mot sin vilje.

De krevde 1,5 millioner kroner hver i erstatning, men kravet er altså nå blitt avvist av kommunen.

 

Les hele saken på VG

Rekkevidden av fremtidsfullmakt

Høyesteretts kjennelse 18. september 2019, HR-2019-1758-A, (sak nr. 19-11479SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse.

A (advokat Bent Endresen) mot B, C (advokat Janne Karin Rasmussen)

Dommere: Endresen, Matheson, Falch, Østensen Berglund, Steinsvik

Gjenlevende ektefelle i uskiftebo hadde gitt to av sine tre livsarvinger fremtidsfullmakt til å foreta alle disposisjoner av økonomisk og personlig art fra det tidspunkt han selv ikke lenger var i stand til å ivareta sine egne interesser. Etter fullmaktens ikrafttredelse fremsatte fullmektigene krav om skifte av fullmaktsgivers uskiftebo.

Høyesterett kom i likhet med lagmannsretten til at det å kreve skifte av uskifteboet ikke var et særlig personlig forhold som faller utenfor rammene av hva en fremtidsfullmakt kan omfatte.

Lagmannsrettens kjennelse ble imidlertid opphevet som følge av feil ved tolkningen av vergemålslovens habilitetsregler.

Avgjørelsen har betydning for forståelsen av reglene om fremtidsfullmakt og for habilitetsvurderingen i denne sammenheng.

Her kan du lese hele dommen

HR-2019-1758-A, (sak nr. 19-011479SIV-HRET)

Fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven

Høyesteretts dom 6. februar 2017, HR-2017-275-A, (sak nr. 2016/2160), sivil sak, anke over dom

A (advokat Einar Drægebø) mot Staten v/Fylkesmannen i Hordaland (Regjeringsadvokaten v/advokat Ida Hjort Kraby)

Dommere: Kallerud, Webster, Noer, Bergsjø, Indreberg

Fratakelse av retten til å inngå, endre og si opp husleieavtale ble ansett som et «økonomisk forhold» som falt inn under bestemmelsen i vergemålsloven § 22 andre ledd.

Saken gjaldt en 25 år gammel mann uføretrygdet mann med en medfødt skade. Han har blant annet har svekkede kognitive evner, uttalt redusert impulskontroll, nedsatt konsentrasjonsevne og hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD). Han sliter også med spillavhengighet.  Han brukte trygden til unødvendig forbruk, spesielt i form av ulike former for spill og risikerte å miste leiligheten fordi han ikke hadde betalt husleie.

Høyesterett kom – som tingretten og lagmannsretten – til at fratakelsen av retten til å inngå, endre eller si opp husleieavtaler måtte regnes som et «økonomisk forhold» som faller inn under vergemålsloven § 22 andre ledd. Han var ikke med dette fratatt retten til å velge bosted, noe som ville vært et personlig forhold som måtte vurderes etter den strengere bestemmelsen i vergemålsloven § 22 tredje ledd.

Avgjørelsen klargjør forståelsen av vergemålslovens bestemmelser om fratakelse av rettslig handleevne.

Les avgjørelsen i sin helhet

Se flere dommer her

X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord