Dommer

Statsforvalterens skal sikre at mindreårige, og personer med oppnevnt verge, mottar sin rettmessige arv. Den rettmessige arven er den arven de har krav på etter lov eller testament.

Vi sikrer dette ved å sørge for at disse personene har en habil og egnet person til å ivareta deres interesser. Dette betyr at vi i mange tilfeller at oppnevner en midlertidig verge. Ved skifte av dødsbo sikrer vi at de mottar sin rettmessige arv ved å gå gjennom booppstillingen/sluttregnskapet i dødsboet.

Det skal oppnevnes midlertidig verge for et barn som er uten fungerende verge eller hvis en oppnevnt verge for et barn eller voksen ikke kan utføre sine oppgaver. Den mindreårige og vergehaver vil være uten fungerende verge dersom foreldrevergen eller oppnevnt verge er inhabil. Foreldrevergen eller annen verge regnes som inhabil dersom vergen selv, eller personer som står vergen nær, har en interesse som strider mot interessene til den som er under vergemål. Grunnen er at man ikke skal treffe beslutninger på andres vegne dersom man kan ha en egeninteresse i sakens utfall. Det har ikke betydning om vergens avgjørelse faktisk ville ha blitt påvirket.

Ja, det vil alltid være behov for midlertidig verge i slike saker. Årsaken til dette er at gjenlevende ektefelle/samboer og den mindreårige kan ha motstridende interesser i boet. Den midlertidige vergens hovedoppgave er å melde fra til Statsforvalteren dersom gjenlevende ektefelle misligholder boet, ved for eksempel å gi gaver som står i misforhold til boets verdi.

Ja, i disse sakene må det oppnevnes midlertidig verge. Årsaken er at gjenlevende ektefelle/samboer, og den mindreårige begge er arvinger i boet. De vil da ha motstridende interesser.

Dersom den avdøde var gift, vil gjenlevende ektefelle som hovedregel ha rett til å sitte i uskifte, det samme gjelder for samboere med felles barn (med visse begrensninger).

Det er den gjenlevende selv som bestemmer hvorvidt boet skal skiftes eller overtas uskiftet, eventuelt gjenlevende sin verge. Dersom vergen også er arving etter førstavdøde må vi oppnevne en midlertidig verge som velger skifteform på vegne av gjenlevende.

Vergen må sende skriftlig henvendelse til Statsforvalteren om hvilken skifteform som ønskes. Statsforvalteren vil deretter gi videre veiledning.

Det må være en person som ikke selv har interesser i boet. Den midlertidige vergen kan være en venn av familien eller slektning av avdøde, men det kan ikke være helt nær familie i henhold til vergemålsloven § 34. Vergen må være lengre ut i familien enn vergehavers fetter/kusine. Dersom man ikke har forslag til hvem som kan oppnevnes som midlertidig verge, vil det oppnevnes en profesjonell verge fra Statsforvalterens vergekorps.

Hovedregelen er faste satser. Se hva de faste satsene er under punktet godtgjøring. Dersom oppdraget er av kort varighet eller har et lite omfang, betales godtgjøring etter timesats. I noen tilfeller kan oppdraget også være så tidkrevende at timegodtgjøring tilkjennes. Vergene må levere timeliste som dokumenterer arbeidet. Timesatsen er kr. 400,- for faste verger og kr. 200,- for alminnelige verger. Nærstående verge (forelder/barn/ektefelle/samboer) har som hovedregel ikke krav på godtgjøring.

Dersom fristen for utstedelse av skifte- eller uskifteattest nærmer seg, kan det søkes tingretten om utsettelse av fristen.

Vi anbefaler digital innsendelse av dokumentasjon. Å sende dokumenter per post tar lenger tid.

For oppnevnelse av verge:

• Send inn forslag til midlertidig verge. Husk å redegjør for personens relasjon til nåværende verge og den mindreårige/personen under vergemål. Husk også å send inn telefonnummer og mailadresse til foreslått verge.

For oppfølgingen av skifte:

• Send inn en presis og oversiktlig booppstilling.

En midlertidig verge i en skiftesak skal levere booppstilling/sluttregnskap.

Booppstillingen eller sluttregnskapet er en oversikt over avdødes verdier, minus gjeld og utgifter. I tillegg er det et oppsett som viser fordeling av arven. Den skal vise at hver enkelt arving har mottatt sin rettmessige arv.

Statsforvalteren krever at verger sender inn booppstilling/sluttregnskap, eventuelt kopi av oppgjørsoppstilling, etter salg av bolig. I utgangspunktet ber vi ikke om innsending av bilag i forbindelse med skiftebehandlingen, men det kan etterspørres dersom det er uvanlige poster i booppstillingen.

Hovedregelen i Norge er at man ikke arver gjeld.

Dersom man signerer på at man påtar seg gjeldsansvaret ved utstedelse av skifte- eller uskifteattest er man ansvarlig for den gjelden som er i boet, selv om denne overstiger verdiene. Det er derfor veldig viktig å ikke signere for utstedelse av skifteattest dersom man ikke er sikker på at dødsboet er av positiv verdi.

Statsforvalteren kan ikke gi veiledning som gjelder valg av skifteform. Vi anbefaler at vergen går inn på domstol.no, og leser veiledningen for de ulike skifteformene der.

Det forventes ikke at privatpersoner har inngående kunnskap om skifteform, og advokat bør kontaktes ved tvil.

Dersom det er tvil om verdien av dødsboet, bør det alltid utstedes proklama før valg av skifteform, for å forsikre seg om at verdien ikke er negativ.

Proklama er en kunngjøring som rykkes inn i Norsk Lysingsblad og Aftenposten og som innebærer at alle kreditorene etter avdøde må melde seg innen 6 uker. Krav som ikke meldes innen fristens utløp, bortfaller. Proklamaet gjelder ikke utenlandske kreditorer, pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.

Dersom en arving ønsker at retten skal utstede proklama må en henvendelse om dette gjøres skriftlig til den domstol der avdøde hadde sist bopel.

Forsikringsutbetalinger er som hovedregel ikke en del av et dødsboskifte. Det finnes noen unntak der forsikringen skal utbetales dødsboet. Et eksempel er hvis en forsikringsutbetaling har skjedd til den avdøde før dødsfallet. Dersom en arving er mottaker er det ikke arv, dersom dødsboet er mottaker er det arv som skal fordeles ved oppgjøret.

Reglene om arv etter polsk rett medfører at man kan arve gjeld. Dersom arvinger ikke skal bli ansvarlig for avdødes gjeld må det gis avkall på arven i sin helhet. For at et avkall på arv på vegne av mindreårig arving skal være gyldig, kreves samtykke /aksept fra polsk domstol. For at domstolen skal samtykke, må Statsforvalteren treffe vedtak om avkall på arv som påføres fysisk signatur samt apostillestempel.