Betalt for mye på rusinstitusjon i Oslo?

Oslo kommune

Til deg som kan ha betalt for mye på rusinstitusjon i Oslo

Har du bodd på heldøgns rusinstitusjon i Oslo etter 01.01.2012, kan du ha betalt for mye i egenandel. Dette er fordi kommunen frem til 1. oktober 2018 har hatt en fast sats for egenandel, og ikke beregnet den individuelt.

Feilen kan ha skjedd hvis du har mottatt trygd eller hatt annen inntekt. Om du har mottatt økonomisk sosialhjelp, har du antakelig ikke betalt for mye fordi kommunen trolig har dekket utgiftene til opphold i institusjon med sosialhjelpen din.

For å finne ut av om du har betalt for mye, er det viktig at du kontakter oss.

Kommunen oppretter nå Egenandelssekretariatet, som vil behandle søknad om krav om tilbakebetaling. Egenandelsekretariatet vil veilede og hjelpe deg dersom du er usikker på om du kan ha krav på tilbakebetaling. De kan også hjelpe deg med søknaden din.

Fra 2. mai 2019 kan du kontakte Egenandelssekretariatet i Storgata 51. Du kan også ringe sekretariatet på telefon 23 24 23 24, og/eller sende e-post til: egenandelssekretariatet@vel.oslo.kommune.no

Søknaden din må fremmes til Egenandelssekretariatet senest innen 31. desember 2019.

Les mer her

Oppstart for Fylkesmannen i Oslo og Viken

Første januar 2019 er det nye fylkesmannsembetet for Oslo og Viken et faktum. Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland gleder seg.

Det er de tre fylkesmannsembetene i Østfold, Oslo og Akershus og Buskerud som blir slått sammen. Det nye embetet blir landets desidert største, med nær 600 ansatte. Fylkesmannen i Oslo og Viken dekker et geografisk område som strekker seg fra Hardangervidda i vest til svenskegrensa i øst. Tallet på kommuner vil være 62 ved årsskiftet 2019, men etter kommunereformen reduseres tallet til 52. Det bor nær 1,9 millioner mennesker i regionen. Det tilsvarer mer enn en tredel av Norges befolkning.

Hovedsete for det nye embetet er Moss, men det skal også være kontorsteder i Drammen og Oslo.

- Jeg gleder meg til å komme i gang med det nye embetet. Fagavdelingene har allerede etablert et godt samarbeid, og vi vil bygge på det beste fra hvert av de tre embetene, sier fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland.

Hun ber likevel om forståelse for at ikke alt kommer til å være på plass fra første dag.

- Det er ikke tvil om at vi står overfor store utfordringer når tre organisasjoner nå skal bli én, sier hun

Julehilsen fra oss i FasteVerger.no – et lite tilbakeblikk på vergemål i 2018 og en titt fremover

I 2018 er FasteVerger.no gjennom sitt første hele driftsår. Vi har passert over 1.000 unike brukere. I tillegg har vi holdt mange av våre kurs i 5 embeter rundt omkring i Norge og interessen for vårt arbeid og vår deltagelse i samfunnsdebatten er stigende. Parallellt med arbeidet med egen vergeportefølje ønsker vi å gi deg oppdatert relevant informasjon og i så stor grad som mulig gi individuelle råd. Takk for alle innspill og spørsmål gjennom året.

2018 har vært året hvor alle i Norge fikk en oppfatning av hva vergemål står for , ut fra det som ble omtalt i pressen. Tolga saken satte vergemål på kartet.   I skrivende stund har Fylkesmannen i Hordaland ikke avgitt sin rapport om saken til Justisdepartementet, alle trenger en avklaring, så gjenstår det å se om vi får det.

Vi som jobber med vergemål fikk også et nytt ord i vokabularet, "reell vilje".  Grundige samtykkekompetansevurderinger gitt av leger med særskilt kunnskap om konsekvensen av medisinske tilstander, skal nå overstyres av vurderinger gitt av andre profesjoner uten medisinsk bakgrunn. En fornuftig rollefordeling blir borte, bekymringsfullt mener vi.

Det blåser en juridisk vind over Norge med fokus på enkeltmenneskets rettigheter og krav på autonomi. En viktig debatt, men kanskje noe ensidig? Hvor ble det av pliktene? Det diskuteres lite hvor etisk det er dersom man av medisinske årsaker ikke kan forvalte grunnleggende rettigheter – og ut fra egen fungering ikke nødvendigvis forstår betydningen av hva pliktene i et velferdssamfunn er, og likevel fritt kan velge dem bort.  Det burde kanskje være mer fremtredende i debatten når vergemål og rammen for vergemål diskuteres.

For egen del ser vi allerede at de nye tolkningene har ført til at 10-15% av vergeporteføljen avvikles. Uten unntak er dette til nå de klientene med dårligst fungering og forståelse. På kort sikt kan vi som verger få en enklere hverdag fordi andre samfunnsinstitusjoner vil måtte fange opp denne sårbare gruppen.   Har man et litt lengre perspektiv er det en frykt for at mange av de svakeste, som har fått kyndig hjelp i daglig oppfølging av en skjør økonomi, på kort tid klarer å sette dette over styr til høy personlig og samfunnsmessig kostnad.

2019 blir et spennende år, mens vi venter på at flere samfunnsinstanser ser de reelle konsekvensene av nye tolkninger, må vi som verger påregne økt fokus på oss og vår rolle. Terskelen for pressens søken etter «skandaler» vil være lav. Enhver verge må være sin rolle bevisst og utføre den til den høyeste etiske og profesjonelle standard som er mulig.

Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner omkring omfanget/volum av vergemål fremover. Derimot vil de vergemål som fortsetter være avhengige av verger som følger med i tiden både hva gjelder lovverk, rolleforståelse og effektive arbeidsprosesser.

Vi i FasteVerger.no har allerede bestillinger i 2019 på våre kurs for nye verger, rolleforståelse og den digitale vergen. Vi håper enda flere embeter vil benytte kursene i 2019.  Flere samarbeidsavtaler og produkter er på trappene, så 2019 blir langt fra kjedelig her på FasteVerger.no

Om vi kan ønske oss to ting for 2019 må det være en mer nyansert debatt om vergemål i pressen, samt bedre samhandling og informasjonsflyt i hele «vergeverdikjeden»  Fra Justis – SRF- Fylkesmennene -Vergene – Vergehavere.  Bedre kunnskap om hele verdikjeden, gir bedre beslutningsgrunnlag og langsiktig gode beslutninger. Det vil gavne den sårbare gruppen vi i vår hverdag skal bistå.

Tilslutt vil vi ønske alle embeter lykke til i sammenslåingene, det blir et spennende 2019

Takk for at du har fulgt oss i 2018

Vi ønsker deg en Riktig God Jul og Godt Nyttår

Hilsen
Carl Christian og Einar

Fratakelse av rettslig handleevne

Innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Loven

1.2 Fylkesmannens myndighet

1.3 Domstolens myndighet

2 Vilkår for fratakelse av rettslig handleevne

2.1 Opprettelse av vergemål

2.2 Generelt om fratakelse av rettslig handleevne

2.3 For økonomiske forhold

2.4 For personlige forhold

2.5 Særlig personlige forhold

2.6 Resthandleevne

2.7 Midlertidig vedtak om vergemål

3 Enkelte saksbehandlings- og prosessregler

3.1 Rettens kompetanse

3.2 Saksanlegg

3.3 Hovedforhandling

3.4 Rettens avgjørelse


1 Innledning

1.1 Loven

Vergemålsloven § 22 gir hjemmel til å frata en voksen person den rettslige handleevnen, dvs. evnen til å binde seg rettslig (ved avtale m.m.) og pådra seg ansvar. Forutsetningen er at personen kan settes under vergemål etter vilkårene i § 20 første ledd. Vedkommende må altså på grunn av sinnslidelse (herunder demens), psykisk utviklingshemming, rusmiddelbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred være ute av stand til å ivareta sine interesser.

1.2 Fylkesmannens myndighet

Etter vergemålsloven § 61 første ledd har fylkesmannen en viss myndighet til å fatte midlertidig vedtak om fratakelse av rettslig handleevne. Vilkårene etter § 22 må foreligge, og det må være nødvendig for å avverge «vesentlig skade eller ulempe» for den det gjelder. Vedtaket skal straks bringes inn for retten for avgjørelse, jf. § 61 siste ledd.

1.3 Domstolens myndighet

I henhold til vergemålsloven § 68 er det retten som beslutter vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. Dette gjelder både der saken er brakt direkte inn for retten og der fylkesmannen først har fattet midlertidig vedtak.

2 Vilkår for fratakelse av rettslig handleevne

2.1 Opprettelse av vergemål

Vergemålsloven § 20 angir vilkårene for at en voksen person kan settes under vergemål.

Personen det gjelder må være i en tilstand som angitt i loven: sinnslidelse (herunder demens), psykisk utviklingshemming, rusmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred. Videre må personen være ute av stand til å ivareta sine interesser, og den medisinske tilstanden må være årsaken til dette. Det må også foreligge et konkret behov for verge, eksempelvis behov for å rydde opp i en vanskelig økonomi. Samtykke fra den som er begjært satt under vergemål skal som utgangspunkt foreligge i vergemålssakene. I saker om fratakelse av rettslig handleevne, kreves imidlertid ikke samtykke fra personen det gjelder.

Av vergemålsloven § 21 fremgår at vergemålet kan omfatte både økonomiske og personlige forhold, og at vergemålet uttrykkelig skal avgrenses. Dette under henvisning til at vergemålet ikke skal gjøres mer omfattende enn nødvendig.

2.2 Generelt om fratakelse av rettslig handleevne

Fratakelse av den rettslige handleevnen vil særlig kunne være aktuelt overfor gruppen aktive, voksne vergetrengende. Dette er personer over 18 år som fungerer ute i samfunnet, men som i større eller mindre grad, hele eller deler av livet, har behov for hjelp til å forvalte sine midler eller å ivareta sine personlige interesser. De aktive vergetrengende er gjerne psykisk utviklingshemmede personer, mennesker med psykiatriske lidelser, rusavhengige, spilleavhengige, eller personer med begynnende

demens. Felles for personene, som ellers kan ha svært ulike behov og fungeringsnivåer, er at de ofte har evne til å handle i strid med egne personlige og økonomiske interesser. De skiller seg på denne måten fra de passive vergetrengende, som på grunn av sin tilstand ikke lenger har samme evne til aktive handlinger. De aktive vergetrengende kan potensielt legge sin egen økonomi i ruin i løpet av kort tid, eller foreta andre handlinger til skade for seg selv. Disse personene har derfor et særskilt beskyttelsesbehov.

Forutsatt at vilkårene i vergemålsloven § 20 for opprettelse av vergemål er oppfylt, kan en person fratas den rettslige handleevnen etter særskilte vilkår i § 22 annet og tredje ledd, som gjelder henholdsvis økonomiske og personlige forhold. Fratakelsen kan gjelde begge eller kun ett av disse områdene.

2.3 For økonomiske forhold

For å kunne frata den rettslige handleevnen for økonomiske forhold, må inngrepet være nødvendig for å hindre at personen det gjelder utsetter sin formue eller andre økonomiske interesser for fare for å bli vesentlig forringet.

I dette ligger at personen skal beskyttes mot egne uheldige disposisjoner. Enhver ufornuftig atferd vil imidlertid ikke omfattes; det må være tale om et kvalifisert avvik fra det som kan anses som fornuftig handlemåte. Atferden må skyldes tilstanden som foranlediger vergemålet. I vurderingen kan det også tas hensyn til nærstående som personen har forsørgelsesplikt for og om de er skadelidende. Ettersom fratakelsen må være «nødvendig», kan ikke mindre inngripende tiltak være tilstrekkelig. Videre tilsier begrepet «fare» at det ikke kreves at forringelse har skjedd, kun at det er sannsynlig at forringelse vil skje dersom handleevnen ikke fratas. En «vesentlig forringelse» tilsier en betydelig reduksjon i formuen eller andre økonomiske interesser, enhver verdireduksjon er ikke nok.

Fratakelse av den rettslige handleevnen på det økonomiske området kan også skje for å forhindre at personen blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte. Det kan være en «god hjelper», nærstående eller andre som forsøker å tilegne seg midlene til personen med verge. Hvorvidt det er tale om en «utilbørlig» utnyttelse må vurderes konkret. Enhver påvirkning av personen med verge kan ikke anses utilbørlig. Dersom personen blir presset eller lurt til å gi fra seg midler, må imidlertid utnyttelsen betegnes som utilbørlig.

Det er stadfestet i lovteksten at fratakelsen på det økonomiske området kan begrenses til å gjelde bestemte eiendeler eller disposisjoner. Dermed er det mulig å opprette individtilpassede løsninger. Retten (eller fylkesmannen, ved midlertidige vedtak) må da uttrykkelig fastsette hvilke disposisjoner eller eiendeler det er tale om. Eksempelvis kan det besluttes at personen skal fratas disposisjonsretten over fast eiendom, men ikke for øvrige verdier. Det kan også bestemmes at personen for eksempel skal kunne disponere sin løpende inntekt selv, men ikke råde over midler på sparekonto (kontantformue).

Det er i forarbeidene anført at terskelen for å avsi dom om en individtilpasset fratakelse av den rettslige handleevnen ikke bør være høy. I tråd med det minste middels prinsipp vil imidlertid full fratakelse av handleevnen bare være aktuelt der ordinært vergemål eller delvis fratakelse av handleevnen, ikke anses tilstrekkelig. Full fratakelse av handleevne må i tilfelle være det eneste tiltaket som fullt ut kan hindre vesentlig gjeldsstiftelse, verdiforringelse eller utnyttelse.

Fratakelse av den rettslige handleevnen på det økonomiske området innebærer ikke at personen blir fratatt enhver rettshandelsevne. Vedkommende kan utføre faktiske handlinger. Personen kan for eksempel håndtere kontanter og binde seg til kjøp i butikk. Det vil bero på et skjønn i det enkelte tilfelle når en faktisk handling går over til å bli en rettslig handling.

2.4 For personlige forhold

Fratakelse av den rettslige handleevnen i personlige forhold kan kun skje på bestemte områder, og dersom det er betydelig fare for at personen vil handle på en måte som i vesentlig grad vil være egnet til å skade hans eller hennes interesser.

«Personlige forhold» vil typisk være representasjon overfor det offentlige i forbindelse med søknader o.a., men alle former for representasjon og ivaretakelse av andre enn rent økonomiske interesser er omfattet. Det skal vurderes konkret og individuelt hvilke personlige områder fratakelsen bør gjelde. I beslutningen om fratakelse skal det spesifiseres for hvilke forhold personen er fratatt rettslig handleevne.

Vergen kan basert på hjemmel i særlov gis myndighet til å søke om eller samtykke til følgende på det personlige området:

  • utstedelse av pass
  • institusjonsopphold
  • adopsjon
  • privat skifte
  • sterilisering, eller fremsette søknad om sterilisering – for «alvorlig sinnslidelse eller alvorlig psykisk utviklingshemmet eller alvorlig psykisk svekket»
  • helsehjelp der det ikke er mulig å få pasientens samtykke
  • samtykke fra vergen for å inngå ekteskap og inngå avtale om formuesordning etter ekteskapsloven §§ 42 til 46

Faren for skade må være «betydelig», og det er således strengere vilkår for fratakelse av rettslig handleevne for personlige enn for økonomiske forhold. Det skal utvises varsomhet med å gjøre bruk av dette alternativet.

Det er kun interessene til personen med verge som er gjenstand for beskyttelse. Unntaksvis kan imidlertid atferd til skade for nærstående som personen har forsørgelsesplikt for innebære skade på personens egne interesser. Eksempel: En rusmissbrukende mor eller far bruker opp all formue og all inntekt slik at barna hun eller han forsørger, lider nød, ved at det ikke er penger til mat, klær, normale fritidsaktiviteter mm.

2.5 Særlig personlige forhold

Reglene om fratakelse av rettslig handleevne i personlige forhold må ses i sammenheng med vergemålsloven § 21 fjerde ledd. Bestemmelsen setter skranker for hva et vergemål kan omfatte uten særlig hjemmel i lov og er av sentral betydning for å ivareta den enkeltes integritet og rettssikkerhet.

Begrensningene gjelder kompetansen i visse særlig personlige forhold:

  • stemme ved valg
  • inngå ekteskap
  • erkjenne farskap
  • samtykke til donasjon av organer
  • opprette eller tilbakekalle testament
  • samtykke til tvangsinngrep
  • kompetansen i andre særlig personlige forhold uten særskilt hjemmel i lov

All personlig kompetanse vil altså ikke kunne overføres til en stedfortreder. Og selv om en person fratas rettslig handleevne i personlige forhold, vil vedkommende beholde full myndighet på de ovennevnte områdene.

2.6 Resthandleevne

Personen med verge vil alltid ha en resthandleevne i behold, jf. vergemålsloven § 23.

Denne handleevnen omfatter:

  • retten til å inngå avtaler om arbeid
  • rådighet over egentjente midler
  • rådighet til å inngå avtaler som inngår i husholdningen og
  • eventuell oppfostring av barn

Resthandleevnen kan imidlertid fratas særskilt. Når retten vurderer hel eller delvis fratakelsen av den rettslige handleevnen, må det også tas stilling til hvorvidt resthandleevnen skal fratas vedkommende. Dersom retten ikke fratar personen handleevnen etter § 23, må vergen ha samtykke fra fylkesmannen for at resthandleevnen skal kunne fratas på et senere tidspunkt. Se ot.prp. 110 s. 64, hvor lovutvalgets uttalelser fremkommer og s. 65 fra departementets vurdering.

2.7 Midlertidig vedtak om vergemål

Fylkesmannen har etter vergemålsloven § 61 mulighet til å fatte midlertidig vedtak om hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne, forutsatt at vilkårene i § 22 er oppfylt. Dette er ment å være en snever unntaksordning for de helt akutte tilfellene. Det må foreligge en konkret situasjon der personens økonomi eller personlige interesser vil lide sterk overlast dersom handleevnen ikke fratas umiddelbart.

Eksempelvis kan det være tale om å avverge tvangssalg av bolig eller å hindre personen i å avhende egen bolig, å sørge for at personen ikke forspiller kontantformue, å besørge avbrudd av foreldelsesfrist e.l. Vedtaket skal «straks» bringes inn for retten for avgjørelse. I praksis bør dette skje innen få virkedager.

Når det er truffet midlertidig avgjørelse om vergemål med hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne, skal vedtaket straks sendes til tinglysing eller registrering i de relevante registre nevnt i vergemålsloven § 77. Denne registreringen skal gjelde inntil

dom i saken foreligger. Når dom foreligger må sletting av registreringen begjæres av fylkesmannen som sendte inn vedtaket. Eventuelt kan det avtales at retten begjærer slik sletting.

3 Enkelte saksbehandlings- og prosessregler

3.1 Rettens kompetanse

Etter vergemålsloven § 68 er det retten som har myndighet til å beslutte fratakelse av rettslig handleevne. Søksmål i vergemålssaker etter første og annet ledd reises ved tingretten der personen vergemålssaken gjelder har sitt alminnelige verneting, altså der vedkommende har sin bopel, jf. tvisteloven § 4-4 annet ledd.

Retten har kompetanse til å behandle saker både om full og delvis fratakelse av den rettslige handleevnen. Retten må ta stilling til det nærmere omfanget av fratakelsen.

Innenfor rammene av vergemålsloven prøver retten alle sider av saken. I vergemålssaker har partene ikke rådighet over sakens gjenstand, og retten har da kompetanse til å treffe en avgjørelse som er mer eller mindre inngripende enn partenes påstander, eventuelt på annet rettslig grunnlag. Avgjørelsen skal skje ut fra de faktiske forhold slik disse er når saken tas opp til doms.

Retten kan også oppnevne verge, jf. vergemålsloven § 68 første ledd annet punktum. I de fleste tilfeller vil nok retten overlate til fylkesmannen å foreta selve oppnevningen, siden det er fylkesmannen som er nærmest til å utdype oppdragets plikter og ansvar og utstede fullmakt mm. Det vil nok foreslås en verge, men sjelden oppnevnes om vi har forstått domstolen rett. Fylkesmannen må da utforme vergens mandat i tråd med rettens dom om fratakelse av rettslig handleevne. Mandatet som gis i vedtaket om oppnevning av verge må da ikke gjøres mer omfattende enn det dommen gir anvisning på. Fylkesmannen bør særlig være varsom i utformingen av mandatet dersom fratakelsen er begjært av andre enn fylkesmannen selv.

3.2 Saksanlegg

Kompetanse til å reise sak for tingretten om fratakelse av den rettslige handleevnen, er regulert i vergemålsloven § 69, som henviser til vergemålsloven § 56. Det er de samme som kan begjære vergemål som kan reise sak for domstolene.

Dette kan være:

  • personen selv
  • personens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken
  • vergen, hvis personen allerede er under vergemål
  • behandlende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der personen er innlagt eller bor, eller
  • fylkesmannen

Fylkesmannen kan være selvprosederende part og må da forholde seg til prosessreglene. Representanten bør være jurist med noe erfaring fra saker for domstolen. Dersom det ikke finnes, bør en av juristene være med den advokaten som får oppdraget. Dersom fylkesmannen hyrer en advokat må nok fylkesmannen dekke dette selv.

Sak må reises ved stevning, jf. tvisteloven § 9-2. Stevningen skal angi:

  • domstolen
  • navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger

De ovennevnte punktene bør typisk fremgå av stevningens førsteside.

Videre skal stevningen angi:

  • det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever
  • den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet
  • de bevis som vil bli ført (typisk med forbehold om ytterligere bevisføring)
  • grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette
  • saksøkerens syn på den videre behandling av saken

Dersom stevning reises av fylkesmannen, må fylkesmannen altså i tillegg til å anføre et rettslig grunnlag for fratakelse av rettslig handleevne, redegjøre for og vedlegge bevis for grunnlaget og angi eventuelle vitner som eventuelt vil bli ført. Bevis kan for eksempel være legeerklæringer til dokumentasjon på den medisinske tilstand, dokumentasjon på pengebruk, redegjørelser fra vergen dersom ordinær vergeordning eksisterer og ikke fungerer tilfredsstillende m.m.

Retten vil vanligvis kreve skriftlig tilsvar til stevningen fra motparten. Tilsvaret skal inngis innen en frist satt av retten, normalt tre uker, jf. tvisteloven § 9-3. I tilsvaret vil motparten angi sin påstand og bør for øvrig redegjøre for de samme forhold som i stevningen.

Retten vil gjerne innkalle til forberedende rettsmøte, jf. tvisteloven § 9-4. Dette møtet kan skje som fjernmøte (telefonmøte). Dommeren styrer møtet og vil sammen med partene gjennomgå ulike momenter knyttet til sakens fremdrift og gjennomføring av hovedforhandlingen. Det er sjelden saker om fratakelse av rettslig handleevne berammes til mer enn én rettsdag.

All videre kommunikasjon med retten utenom rettsmøter skal skje ved prosesskriv, jf. tvisteloven § 12-1. Et prosesskriv må inneholde:

  • domstolen
  • sakens nummer
  • partene
  • prosessfullmektigene og
  • bilag som følger med, og om de kreves unntatt fra innsynsrett etter § 14-4

Prosesskrivet må undertegnes av innsender. Av hensyn til at kontakten mellom retten og partene skal være ryddig, bør prosesskriv sendes i ett eksemplar til retten og to eksemplarer direkte til motparten.

Retten vil oftest kreve at partene inngir skriftlig sluttinnlegg senest to uker før hovedforhandlingen, jf. tvisteloven § 9-10 annet ledd. Retten kan også sette en annen frist eller unnlate å kreve sluttinnlegg fra partene. Sluttinnlegget skal kort oppsummere den påstand, de påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis parten vil føre. Sluttinnlegget skal ikke inneholde lange redegjørelser om disse punktene eller bære preg av å være prosedyre.

3.3 Hovedforhandling

I tingretten er retten satt med en fagdommer og to meddommere, som gjerne kan være fagkyndige, jf. vergemålsloven § 70 og tvisteloven § 9-12.

Gangen i en hovedforhandling er oppsummert i tvisteloven § 9-15. Dommeren kan gjøre unntak fra den fastsatte rekkefølgen. Dette kan ofte være aktuelt i en sak om fratakelse av rettslig handleevne, særlig av hensyn til personen det er begjært fratakelse for.

Etter dommerens innledende bemerkninger holder saksøker først innledningsforedrag, før motparten så får ordet til sin kortfattede redegjørelse. Deretter vil gjerne personen som er begjært fratatt rettslig handleevne forklare seg. Vitner vil så bli avhørt. Den sakkyndige vil typisk forklare seg til slutt, slik at vedkommende kan vurdere sin sakkyndigerklæring opp mot det som har fremkommet under hovedforhandlingen. Til sist holder partene avsluttende innlegg (prosedyre) der det gis en mer utfyllende redegjørelse for påstandsgrunnlaget, og de faktiske og rettslige bevisene. Prosedyren avsluttes med gjentakelse av partens påstand. Begge parter har krav på to innlegg hver, og replikk og duplikk.

I enkelte saker om fratakelse av rettslig handleevne der stevning ikke er reist av fylkesmannen, kan det bli aktuelt at en ansatt hos fylkesmannen stiller som vitne. Dette kan enten være på generelt grunnlag om vergeordningen, eller i en konkret sak. I de sistnevnte tilfeller vil oftest den ansattes vitneplikt komme i konflikt med taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13. Bestemmelsen i vergemålsloven § 71 der enkelte offentlig ansatte fritas fra taushetsplikt i vergemålssakene, omfatter ikke ansatte hos fylkesmannen. Situasjonen er imidlertid regulert i tvisteloven § 22-3. Etter denne bestemmelsen kan departementet (Justis- og beredskapsdepartementet, som også kan delegere denne myndigheten) samtykke til at den ansatte forklarer seg. Eventuelt kan retten beslutte at den ansatte skal avgi forklaring, etter å ha avveid hensynet til taushetsplikten mot hensynet til sakens opplysning. Samtykket kan begrenses til å gjelde enkelte opplysninger av relevans for saken.

3.4 Rettens avgjørelse

Tingrettens avgjørelse treffes ved dom, jf. vergemålsloven § 73. Dommen trer i kraft straks, jf. vergemålsloven § 75. Ved anke kan dog tingretten som har avsagt dommen, eventuelt ankeinstansen, bestemme at anken skal ha oppsettende virkning.

Lagmannsretten er ankeinstans. Dommen kan påankes av personen vergemålssaken gjelder, dennes verge, den/de som har begjært vergemål, og av de som kan begjære vergemål etter § 56 første ledd bokstav b.

Når rettskraftig dom foreligger, kan ny sak ikke reises før ett år er gått.

Bestemmelsen i vergemålsloven § 77 gjelder registrering av dom om fratakelse av den rettslige handleevnen. Delvis fratakelse av den rettslige handleevnen vil kunne skape problemer for tredjepersoner. Det er viktig å ivareta tredjepersonenes interesser ved for eksempel å foreta tinglysing på fast eiendom eller å varsle banker. At nærmiljøet og potensielle avtaleparter blir gjort kjent med fratakelsen, bidrar også til beskyttelse av personen som er fratatt rettslig handleevne.

Dom om fratakelse av den rettslige handleevnen skal tinglyses eller registreres i:

  • Løsøreregisteret grunnboken og andre lignende realregistre hvis personen eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler
  • Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, hvis personen er innehaver av eller ansvarlig deltaker i et foretak som er innført der
  • Verdipapirsentralen
  • Folkeregisteret

Se dommer her

 

 

 

Enkel og billig software for lettere etablering av PDF’er for innsending av regnskap

FMOA hadde kurs i går ifm innsending av årets regnskaper. Alle faste verger skal nå benytte Altinn for innsending. Dette vil lette arbeidet for vergen betraktelig,  særlig om man i tillegg er komfortabel med bruk av verktøy for å lage PDF dokumenter – såkalte «screen capture»  programmer

Vi i FasteVerger.no  har testet ut og brukt programmet «Snagit»  og funnet ut at det er enkelt og bruke, oppdateres regelmessig og er relativt billig USD 39,46

Har du mange sider med kontoutskrifter for klienten lager du én PDF enkelt ved bruk av funksjonen «Scrolling Window» . Du kan skrive dine kommentarer direkte på kontoutskriften elektronisk og lagre som PDF.

Programmet lastes ned fra nettet  sjekk ut denne linken https://www.techsmith.com/screen-capture.html

Vi understreker at dette kun er ett program og at det finnes mange andre som vi ikke har testet .

Carl Christian Ribe

 

 

X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord