SRF har oppdatert info om Fremtidsfullmakt

Fremtidsfullmakt

Hva er en fremtidsfullmakt?

En fremtidsfullmakt gir deg mulighet til å bestemme hvem som skal ivareta din økonomi eller dine personlige interesser hvis du i fremtiden ikke lenger er i stand til det selv.

En fremtidsfullmakt er litt som et testament og sier noe om hvordan du ønsker at dine interesser skal ivaretas dersom du blir ute av stand til å gjøre det selv. Ved å nedfelle dine ønsker for fremtiden om hvem som skal hjelpe til med hva, kan du sikre at din vilje og dine ønsker blir gjennomført selv om du på et senere tidspunkt i livet for eksempel skulle bli dement.

Fremtidsfullmakt er altså et alternativ til vergemål. Det gir en mulighet til å selv ta kontroll over egne forhold i en potensiell fremtid der en selv ikke er i stand til å treffe egne avgjørelser.

Ordningen med fremtidsfullmakt er en frivillig, privatrettslig ordning.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark har laget en informasjonsfilm om fremtidsfullmakter, se videoen her

 

Fylkesmannen er ikkje klageinstans for avtalar om frivillig offentleg forvaltning

Når kommunen eller Nav-kontoret inngår avtale om frivillig offentleg forvaltning skjer dette innanfor det privatrettslege området, ettersom dei ikkje har plikt til å tilby slike tenester.

Kilde: Fylkesmannen i Vestland, bilde er fra NAV veiledning

Frivillig offentleg forvaltning er inga lovpålagt oppgåve, men mange Nav-kontor og kommunar tilbyr dette til personar som treng hjelp til å styre økonomien. Den som inngår avtale om frivillig offentleg forvaltning treng ikkje ha faste ytingar frå Nav. Ein forvaltningsavtale kan vere tidsuavgrensa eller ha sluttdato, og kan seiast opp av begge partar, ettersom avtalen er frivillig.

Klage?
Det hender at rutinane ved Nav-kontoret eller kommunen sviktar, eller at personen som får økonomien sin forvalta av andre grunnar er misnøgd med måten økonomien vert forvalta på. Fylkesmannen mottek henvendingar og klager på slike forhold, men vi har ikkje heimel til å behandle slike klager. Ei avtale om frivillig offentleg forvaltning er ikkje ei teneste etter sosialtenestelova, og Fylkesmannen har difor ikkje heimel til å ta stilling til klagen.

Dei som er misnøgde med handteringa av den frivillige offentlege forvaltninga dei mottek, må ta kontakt med Nav-kontoret eller kommunen, eventuelt overordna instans i kommunen og presentere problemet. Alternativt kan dei kontakte byombod/brukarombod.

Rettleiar frå direktoratet
Som hjelp for Nav-kontor og kommunar som vil tilby frivillig offentleg forvaltning, har Arbeids- og velferdsdirektoratet laga ein skriftleg rettleiingsrutine.
Arbeids- og velferdsdirektoratet presiserer i rettleiingsrutinen at frivillig offentleg forvaltning av einskildpersonars økonomi ikkje er dekt av kommunane si plikt til internkontroll og Fylkesmannens tilsynsansvar etter sosialtenestelova.

Last ned rettledningen her

 

 

 

NAV_Landsdekkende veiledningsutg okt2011

Infoskriv fra FMOA

GDPR – Personvernforordningen

Ja, du må forholde deg til det!

Personvernforordningen (Forordning 2016/679, på engelsk forkortet GDPR) er en forordning som skal styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i Den europeiske union (EU). Det omhandler også i noen grad behandling som skjer utenfor EU eller overføring av personopplysninger ut av EU. Forordningen trer i kraft 25. mai 2018. Den avløser da personverndirektivet. Den får da direkte virkning i medlemslandene, og krever altså – i motsetning til direktiver – ikke nasjonal lovgivning.

 

Den nye personvernlovgivningen GDPR (General Data Protection Regulation) kan være vanskelig å forstå. Noen prinsipper er imidlertid så tydelige at de godt kan formuleres klart allerede nå. Her er noen av disse:

1. Du må fortelle kunden det hvis du samler inn data om ham

… enten det er i form av informasjonskapsler, Facebook-pålogging (eller Facebook Instant Personalization), registrering av informasjon i CRM-system eller noe annet.

2. Du må vise ham dataene du har samlet inn hvis han spør

… enten ved at han kan logge seg på et kundesenter og gjøre det selvbetjent, eller ved at han kan sende deg en epost og be om informasjonen du har om ham.

3. Du må slette informasjonen hvis kunden ber om det

… unntatt den fakturainformasjonen som du er lovpålagt å oppbevare i de tilfellene der kunden har kjøpt noe av deg. Skal du beholde informasjon utover dette for statistikk e.l., må den gjøres helt anonym og upersonlig.

4. Du kan ikke be om mer informasjon enn du faktisk trenger

… selv om du syns det er «kjekt å ha». Det er bare de opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre transaksjonen som er lovlige å be om. Du trenger for eksempel ikke telefonnummeret eller epostadressen min for å levere meg et ukeblads-abonnement i posten.

5. Personopplysninger er mer enn personalia

… det er også fingeravtrykk, Facebook-likes, IP-adresser, telefonnummer, epostadresse, bilnummer, Bluetooth-adresser og mye mye mer. Felles for alle personopplysninger er at de kan brukes til å skille én individuell bruker fra en annen.

6. Norske kunder er beskyttet av GDPR også utenfor Europa

… selv om de for eksempel kjøper varer av en amerikansk nettbutikk har de krav på rettighetene som er beskrevet over.

Datatilsynet skriver om GDPR.

 

Regjeringen foreslår å styrke vergemålsordningen med 43 millioner kroner i 2018.

Regjeringen foreslår å styrke vergemålsordningen med 43 millioner kroner i 2018.

Dette vil gi et solid løft for vergemålsforvaltningen, som ivaretar rettssikkerheten til en av de mest sårbare gruppene i samfunnet.

– Med denne satsingen bidrar vi til å øke rettssikkerheten og rettslikheten til personer med verge, i tråd med vergemålsreformens formål, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).

Vergemålsforvaltningen ivaretar rettighetene og interessene til mindreårige og voksne som ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013. Gjennomføringen av reformen har vært mer krevende enn forutsatt.

Dette skyldes hovedsakelig utfordringer med utviklingen av nytt IKT-system, økning i antall vergemål, samt økningen i søknader fra enslige, mindreårige asylsøkere høsten 2015. Satsingen bidrar også til at de som er verger og har et viktig samfunnsoppdrag, får tilstrekkelig bistand og oppfølging av vergemålsmyndighetene.

– Jeg vil også minne om muligheten til å opprette fremtidsfullmakt. Gjennom denne fullmakten kan voksne personer selv bestemme hvem som skal ivareta interessene hvis personen i fremtiden ikke er i stand til det selv, og hva bistanden skal gå ut på, sier Amundsen.

Her finner du statsbudsjettet

X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord