Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. mars 2024. Fremmet av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
fra 1. juli 2024.
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus på bokmål
På nynorsk blir navnet
Statsforvaltaren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Kilde: Skatteetaten
Nå er vergefullmakten blitt digitalisert, noe som er en stor forenkling både for vergene og Skatteetaten. Thomas Gregersen som er profesjonell verge for mange personer, har testet ut den digitale løsningen hos Skatteetaten.
– Vi som er verger går nå inn i en travel periode med både skattemeldinger og innlevering av vergeregnskap, så alle forenklinger er av det positive, sier han. De han bistår er like opptatt som alle andre av å få vite hva de har til gode eller skylder i skatt og telefonene blir mange etter at skattemeldingen er sendt ut.
– Selv om vi ikke sparer så mye tid på hver enkelt, så er det en stor forenkling at vi gjennom vår egen innlogging med BankID kan hjelpe de som har vergemål med skattemeldingen.
Den digitale løsningen skal etter hvert også omfatte 43 tjenesteområder, deriblant oppgaver i bankene, NAV, Husbanken, Statens Vegvesen, Politiet med flere.
GLEDER SEG TIL ALLE TAR ORDNINGEN I BRUK
- Jeg gleder meg til den tid da løsningen blir fullt implementert. Når de andre etatene og finansforetakene også tar i bruk den nye løsningen, vil det gi økt kvalitet gjennom sømløshet og sporbarhet, men også tidsbesparelsene blir betydelige. Det er spennende nå i første omgang å se det i praksis hos Skatteetaten, påpeker han.
Alle som er verger oppfordres til å ta i bruk løsningen. Det gjøres ved at de går inn på skatteetaten.no og logger på «min skatt», der får de nå mulighet til å endre hvilken person de representerer. De vil så få tilgang til blant annet å se på og endre skattemeldingen for de som de representerer.
GIR BEDRE PERSONVERN
– For Skatteetaten er det viktigst at vi er til stede der brukerne er – i dette tilfelle, digitalt. Det sparer tid for de som er verger, og for oss i Skatteetaten, at det ikke er nødvendig for vergene å ta kontakt for å vise frem en papirfullmakt. For de som har vergemål, ser vi at personvernet blir bedre ivaretatt når vergemålsfullmaktene er kontinuerlig oppdatert digitalt, sier divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal i Skatteetaten.
42.000 vergemål er potensielt tusenvis av henvendelser til saksbehandlere i Skatteetaten i en periode hvor det allerede er stort trykk på de som håndterer brukerkontakt i Skatteetaten. – Ved å betjene vergefullmakter digitalt får vi bedre tid til å ta oss av de som trenger hjelp med skattemeldingen i denne travle perioden, sier Gjengedal.
Sivilrettsforvaltningen er sentral vergemålsmyndighet og har utviklet de digitale vergefullmaktene løsningen bygger på. De håper flere aktører vil slutte seg til løsningen, og er glade for at noen allerede er i gang med å integrere den i sine systemer.
SIKRER BEDRE RETTSSIKKERHET
- Når flere aktører etter hvert tar i bruk de digitale vergefullmaktene, kan vergen løse oppgaver mer fokusert og effektivt. Dette gir dem mer tid til å gi beslutningsstøtte på andre områder. Dette har selvfølgelig stor betydning for dem som har verge, forteller Siv Hallgren, direktør i Sivilrettsforvaltningen.
De digitale vergefullmaktene skal også styrke rettssikkerheten til dem som har verge. De er mer tilpasset den enkelte, og gir tydelige angivelser på hvilke oppgaver og virksomheter vergen kan representere vergehaver for.
- Når digitale vergefullmakter etter hvert også benyttes av aktører på andre tjenesteområder som omfattes av fullmakten, kan man i større grad sikre at sensitiv informasjon ikke spres til andre enn de som trenger den. Det er en risiko ved å måtte sende en ny papirfullmakt hver gang man skal utføre en oppgave. I tillegg blir det enklere for statsforvalteren å føre tilsyn med verger, f.eks. ved å spore opp det vergen har gjort av endringer på skattemeldingen. Det ligger derfor en stor rettssikkerhetsgevinst i dette, forteller hun.
FAKTABOKS:
Dette er vergemålsordningen:
Vergemål er et frivillig tiltak for personer som på grunn av en tilstand eller funksjonsnedsettelse ikke kan ta vare på økonomien eller rettighetene sine uten støtte. Personer som har verge beholder kontrollen over pengene og eiendelene sine, og vil selv kunne ta hånd om sine rettigheter så langt de klarer. Noen trenger mye hjelp av vergen, mens andre bare vil trenge hjelp til helt avgrensede oppgaver. Vergemålet skal tilpasses hver enkelt persons behov og ønsker. Dette betyr at vergemålet ikke skal være mer omfattende enn behovet personen har for hjelp.
En verge har fullmakt til å representere personen innenfor det mandatet som er gitt. Det er likevel viktig å huske at personen selv kan bestemme og ta avgjørelser. Vergen skal ikke gjøre noe som personen motsetter seg, og skal alltid høre ham eller henne ved beslutninger av større betydning og når det ellers er naturlig. Vergen skal gi personen råd, veiledning og bistand når beslutninger skal tas. Vergen kan gi hjelp og støtte til å oppfylle rettigheter og ivareta plikter, for eksempel ved å inngå avtaler, søke om velferdsytelser eller håndtere økonomi.
Legater til økonomisk vanskeligstilte består av fire legater: barnelegat, eldrelegat, sykdomslegat og sosiallegat til økonomisk vanskeligstilte.
Søknadsfristen er onsdag 19. april 2023.
Bestill bostedsattest fra Skatteetaten så fort som mulig. Det kan ta flere uker før du mottar denne i postkassen. Bor du alene bestiller du bostedsattest for «Meg selv». Er dere flere i husstanden, må du bestille bostedsattest for «Familien».
Sammenslåtte legater til økonomisk vanskeligstilte i Oslo består av fire legater:
Størrelsen på midlene du kan motta i 2023:
Kun én i husstanden kan få tildeling fra dette legatet per år. En husstand er alle i familien med samme adresse.
Innkrevingsetaten samordner sine legater, det vil si at hvis du får utbetaling fra dette legatet, kan du ikke få støtte fra de andre legatene i samme kalenderår. For utdanningslegatene er det egne regler for samordning.
Søknadsskjema for legatet (logg inn)
Innsendt dokumentasjon som vi ikke har etterspurt i søknadsskjemaet, tar vi ikke med i vurderingen av søknaden din.
Du får skriftlig svar på om du har fått tildeling eller avslag.
Du får svar på søknaden din tre til fire måneder etter at søknadsfristen har gått ut.
Du kan ikke klage fordi et legat er en gave og ingen rettighet.
Virksomhet |
Legitimasjon |
Beskrivelse |
|---|---|---|
| Bank | Representasjon dagligbank | Omfatter oppgaver knyttet til å opprette kundeforhold, opprette/avslutte konto, disposisjonsrett, etablere/endre betalingsavtaler og forvalte låneavtaler |
| Bank | Ta opp lån/kreditter | Gjelder søknad om etablering av banklån - dette krever statsforvalterens samtykke |
| Forsikringsselskap | Forvalte forsikringsavtaler | Omfatter oppgaver knyttet til å etablere/endre/avslutte forsikringsavtaler og representasjon ved forsikringsoppgjør |
| Helfo | Refusjon for privatpersoner | Gjelder bistand til å søke om stønad til helsetjenester etter folketrygdloven, herunder innsyn i og håndtering av egenandel-/frikortordningen og helsetjenester gitt i utlandet. Gjelder også når en tredjepart sender søknad på vegne av en person (eks. lege, arbeidsgiver, forsikringsselskap) |
| Helfo | Fastlege | Gjelder bistand til å bytte fastlege, samt å kunne se tidligere og nåværende fastlege |
| Husbanken | Bostøtte | Gjelder søknad om og/eller eventuelt klage på vedtak om statlig bostøtte hos Husbanken |
| Husbanken | Startlån | Gjelder søknad om og/eller eventuelt klage på vedtak om startlån hos Husbanken |
| Inkassoselskap | Forhandle og inngå inkassoavtaler | Gjelder avtaleinngåelse og forhandling med ulike inkassoselskaper |
| Kartverket | Salg av fast eiendom/borettslagsandel | Omfatter emnene tinglyse eierskifte, sletting av rettighet/servitutt/heftelse, sikringspant. Tjenesteområdet vil også gjelde for overføring av fast eiendom/borettslagsandel mellom ektefeller/samboere - dette krever statsforvalterens samtykke |
| Kartverket | Kjøp av eiendom | Omfatter emnene tinglyse eierskifte, pantsette eiendom, tinglyse avtaler (rettighet/servitutt/heftelse) og festekontrakt - dette krever statsforvalterens samtykke |
| Kartverket | Arv - privat skifte og uskifte | Omfatter emnene hjemmelserklæring og skjøte videre - dette krever statsforvalterens samtykke |
| Kartverket | Endring av eiendom | Omfatter emnene seksjonering, reseksjonering, fradelinger, sammenslåinger, registreringer av festegrunn, endringer av festenummer til bruksnummer, arealoverføring - dette krever statsforvalterens samtykke |
| Kartverket | Avtaler og rettigheter | Omfatter emnene tinglyse avtaler (rettighet/servitutt/heftelse) og festekontrakt, tinglysning av prioritetsbestemmelser, nedkvitteringer, tinglysing på ny, transport av frivillige heftelser og tvangsforretninger, massetransport - dette krever statsforvalterens samtykke |
| Kartverket | Sletting | Gjelder sletting av rettigheter i fast eiendom - dette krever statsforvalterens samtykke |
| Kartverket | Låneopptak | Omfatter emnene pantsette eiendom, refinansiering - dette krever statsforvalterens samtykke |
| Kommune | Bygg og eiendom | Omfatter oppgaver som hører inn under områdene bygging, eiendom, kjøp og salg, leie og utleie, samt priser og gebyr for bygg og eiendom |
| Kommune | Helse og omsorg | Omfatter tilbud og støtteordninger som hører inn under områdene avlastning og støtte, helsetjenester, omsorgstjenester og velferdsstøtte |
| Kommune | Skatt og avgift | Omfatter oppgaver som hører inn under områdene arbeidsgiveravgift, kommunale avgifter, eiendomsskatt og skatteattest |
| Kommune | Sosiale tjenester | Omfatter tilbud og støtteordninger som hører inn under områdene botilbud, kvalifisering til arbeid, økonomiske ytelser og rådgivning |
| Kommune | Skole og utdanning | Omfatter tilbud og støtteordninger som hører inn under områdene grunnskole, videregående skole, høyere utdanning, voksenopplæring og skolehverdag |
| Kredittvurderingsselskap | Kredittsperre | Gjelder avtaleinngåelse om kredittsperre |
| Namsmannen | Gjeldsordning | Gjelder søknad om og/eller forvaltning av eksisterende gjeldsordninger |
| Namsmannen | Tvangsfullbyrdelse | Gjelder representasjon i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven |
| Nav | Arbeid | Omfatter tilbud og støtteordninger som hører inn under områdene forsikring/sykepenger (selvstendig næringsdrivende og frilansere), sykepenger, tilleggsstønad og yrkesskade/menerstatning og arbeidsavklaringspenger. Gjelder innsyn/saksbehandling og utbetaling |
| Nav | Familie | Omfatter tilbud og støtteordninger som hører inn under områdene barnebidrag, barnetrygd, enslig forsørger, foreldre- og svangerskapspenger, grunn- og hjelpestønad og kontantstøtte. Gjelder innsyn/saksbehandling og utbetaling |
| Nav | Hjelpemidler | Omfatter emnene hjelpemidler, helsetjenester, ortopediske hjelpemidler og bil |
| Nav | Pensjon | Omfatter tilbud og støtteordninger som hører inn under områdene alderspensjon, supplerende stønad, uførepensjon/-trygd, avtalefestet pensjon, ytelser for gjenlevende (alle typer pensjonsytelser). Gjelder innsyn/saksbehandling og utbetaling |
| Nav | Sosiale tjenester | Omfatter tilbud og støtteordninger som hører inn under områdene gjeldsrådgivning, kvalifiseringsprogrammet, midlertidig botilbud, økonomisk rådgivning, forsvarlig livsopphold, midlertidig inntektssikring og økonomisk stønad. Gjelder innsyn/saksbehandling og utbetaling |
| Pasientreiser | Refusjon av pasientreiser | Søknad om og/eller eventuell klage på vedtak om refusjon av reiseutgifter i forbindelse med behandlinger som dekkes av det offentlige |
| Skatteetaten | Innkreving | Gjelder oppfølging og behandling av krav fra Skatteetaten, for eksempel restskatt |
| Skatteetaten | Endre postadresse | Gjelder endring av postadresse for person med verge |
| Skatteetaten | Melde flytting | Gjelder endring av bostedsadresse |
| Skatteetaten | Skatt | Gjelder innsyn i skattedata, og representasjon overfor skattemyndighetene i saker om skatt og avgift, herunder levering av skattemelding og endring av skattekort |
| Statens innkrevingssentral | Gjeldsordning og betalingsavtaler | Gjelder søknad om og forvaltning av gjeldsordning og betalingsavtaler |
| Statsforvalter | Søke om samtykke til disposisjon | Gjelder søknad om disposisjoner som krever statsforvalterens samtykke |
| Tingretten | Begjære uskifte | Gjelder melding om uskiftet bo jf. vgml. § 41 (3) og arvl. §§ 14 og 32 - dette krever statsforvalterens samtykke |
| Tingretten | Privat skifte av dødsbo | Omfatter tilfeller der vergen på vegne av vergehaveren overtar boet til privat skifte og ivaretakelse av andre rettigheter som arving |
| Tingretten | Begjære skifte av uskiftebo | Gjelder skifte av uskiftebo jf. vgml. § 41 (3) og arvl. §§ 28 og 29 - dette krever statsforvalterens samtykke |
| Øvrige | Kjøp/leie av varer og tjenester | Gjelder i forbindelse med kjøp av varer og tjenester, omfatter også heving av avtaler, reklamasjon mm. |
| Øvrige | Inngåelse av husleiekontrakter | Gjelder i forbindelse med inngåelse av husleiekontrakter |
| Øvrige | Avslutning av husleiekontrakter | Gjelder i forbindelse med avslutning av husleiekontrakter |
| Øvrige | Salg av løsøre av større verdi | Gjelder salg av løsøre av større verdi (herunder bil), usedvanlig karakter eller av spesiell interesse for vergehaver eller dennes nærmeste familie - dette krever statsforvalterens samtykke |
| Øvrige | Disponere inntekter til å dekke utgifter | Gjelder adgangen til å bruke vergehaverens inntekter til å betale regninger, betjene gjeld, og dekke øvrige utgifter |
Stortinget har behandlet et representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet om å styrke og forbedre vergemålsordningen. Forslaget om at Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den, ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Her kan du lese Representantforslag 77 S
Vergemålsordningen skal verne om de aller mest sårbare i samfunnet, som ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Det handler om mennesker som eksempelvis lider av sinnslidelser, rusmisbruk, psykisk utviklingshemming eller alvorlig spillavhengighet. Vergemålsordningen skal bidra til at disse personene får den hjelp de trenger til å ta større beslutninger, og gir dem noen som skal hjelpe dem å ivareta sine interesser, slik at de så langt som mulig skal kunne fungere på lik linje med andre personer i samfunnet.
Vergemålet skal tilpasses vergehavers behov, og skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier. For å sikre at interessene til vergehaver blir ivaretatt på best mulig måte, skal oppdraget utføres etter gjeldende lover og regler, og fylkesmannen gir vergen et mandat som er tilpasset vergehavers behov.
Det finnes ulike typer verger. Faste verger er verger som engasjeres på langvarig basis, og som gjerne er verge for flere personer. De faste vergene kan karakteriseres som profesjonelle verger, i motsetning til alminnelige verger. Det er de profesjonelle vergene som adresseres i dette representantforslaget.
Det er i dag om lag 600 profesjonelle verger i Norge, som bistår om lag 30 000 vergehavere. De profesjonelle vergene skal bistå personer som ikke klarer å ta vare på seg selv, ved å være en beslutningsstøttefunksjon i primærbehov. De profesjonelle vergenes rolle bidrar til at samfunnet sparer store summer innen offentlig forvaltning, og er med på å sikre rettssikkerheten for vergehaver.
Vergerollen blir stadig mer kompleks og kompetansekrevende, og profesjonelle verger utfører svært mange viktige samfunnsoppgaver. Imidlertid opplever de profesjonelle vergene betydelige mangler både hva gjelder rammebetingelser og lovverk, og hva gjelder godtgjørelse. Vergeoppdrag er i dag et oppdrag med begrenset godtgjørelse, og baseres på en betydelig grad av gratisarbeid fra vergen på vegne av det offentlige. Samtidig har det vært en økende tendens at verger har blitt utsatt for vold og trusler. Som følge av dette har mellom 42 og 55 pst. av de profesjonelle vergene ifølge Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon (PVI), oppgitt at de vurderer å slutte, mens 32 pst. avventer beslutning om å slutte. Dette ville ha fatale konsekvenser for sårbare individer som er avhengige av sine verger for å kunne fungere i dagliglivet, ivareta sine rettigheter og leve et verdig liv.
Etter vergemålsloven § 30 har den faste/profesjonelle vergen krav på godtgjøring for arbeidet. Imidlertid har profesjonelle verger ingen forhandlingsrett, ei heller tjenesteavtale. Det er ingen årlig regulering av profesjonelle vergers godtgjørelse i hverken vergemålslov eller forskrift, og godtgjøring og kostnadsdekning til profesjonelle verger har ikke vært inflasjonsjustert siden 2004, til tross for en endring i pris- og lønnsvekst for perioden med 75 pst. (PVI). Profesjonelle vergers reelle timepris, uten inflasjonsjustering, er i dag beregnet til 116 kroner per time, noe som er under minstelønn (PVI).
Forslagsstillerne er kjent med at det er eksplisitt uttalt at profesjonelle verger må forvente å utføre gratisarbeid for vergehaver og staten. Dette medfører at de profesjonelle vergene ofte ikke får betalt for faktisk utført arbeid, noe som har en estimert verdi på 84 mill. kroner årlig (PVI). Samtidig sparer de profesjonelle vergene samfunnet for store summer hvert eneste år, eksempelvis ved at mange vergehavere ikke søker Nav om ekstra midler til livsopphold.
De profesjonelle vergenes oppgaver øker, og blir stadig mer omfattende, farlige og krevende. Vergene blir også påført et økonomisk tap ved at de påføres ytterligere gratisarbeid, og vergen får i dag ofte ikke betalt for faktisk utført arbeid.
Profesjonelle verger opplever i dag at de har for mange forventede oppgaver innenfor fastpris, at det er uklare regler for honorering, utfordrende å få kostnadsdekning og de opplever at systemet der avgjørelse om timegodtgjørelse tas av fylkesmannen i etterkant, umuliggjør vergens arbeid ved at vergen arbeider i «god tro» og ender opp uten honorar.
Samtidig opplever profesjonelle verger at det er manglende krav til kompetanse hos profesjonelle verger. Dette er utfordrende når de samtidig opplever at oppgavene blir både mer krevende og farlige. I tillegg opplever vergene å få manglende informasjon om klienter, eksempelvis om alvorlig sykdom eller om vedkommende har voldelige tendenser. Også dette vanskeliggjør de profesjonelle vergenes arbeid.
De profesjonelle vergene skal ivareta de mest sårbare og hjelpetrengende personene i samfunnet, og bidra til å gi dem et verdig liv. Dersom det ikke foretas endringer i både rammebetingelser og reglene og godtgjørelse for de profesjonelle vergene, står imidlertid vergemålsordningen i fare for å kollapse. Dette vil ramme samfunnets svakeste.
Det er avgjørende viktig å få på plass en kompetent og bærekraftig vergemålsordning. Regjeringen har allerede sendt på høring endringer i vergemålsordningen og vergemålsforskriften om godtgjørelse, men forslagsstillerne er imidlertid kjent med at de forslag som er sendt på høring ikke svarer på de problemene som de profesjonelle vergene opplever. Det er av høy viktighet at det snarest tas initiativ til endringer i regelverket som svarer på de profesjonelle vergenes reelle problemer, og hindrer en kollaps i vergemålsordningen.
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos og Per-Willy Amundsen om å styrke og forbedre vergemålsordningen (Innst. 285 S (2020–2021), jf. Dokument 8:77 S (2020–2021))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Vergemålsordningen skal verne om sårbare mennesker som ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. Den skal bidra til at de som trenger det, får den hjelpen som er nødvendig for å ta viktige beslutninger, og får bistand til å kunne fungere på lik linje med andre. Vergemålet kan omfatte både personlige og økonomiske forhold. Vergers oppgave er hovedsakelig å disponere midler og ivareta rettigheter til vergehaveren. Vergemålet skal tilpasses de behov vergehaveren har, og hjelpen skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier. Det er viktig at vi sikrer dem som trenger det, et godt vergemålssystem, at vi sørger for at systemet gir personer med verge tilstrekkelig støtte, og at vergen kan arbeide på en god og effektiv måte.
Vergemålsloven er relativt ny, og den er til god hjelp for dem som trenger det, men vi ser behov for endringer både i regelverk og praksis. Mye av dette arbeidet er i gang. Det jobbes bl.a. med endringer i vergemålsloven og tilhørende forskrift om godtgjøring. Forslaget har vært på høring, og regjeringen jobber nå med å finne en riktig balanse mellom ulike interesser.
Det skal også legges fram en stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter. Regjeringen gjennomfører forpliktelser som følger av CRPD, om å tydeliggjøre selvbestemmelsesretten og om å gi nære familiemedlemmer en noe utvidet klagerett. Dette har vært på høring, og det jobbes nå med en lovproposisjon. Det jobbes også med å etablere et fullmaktsregister som gjør at verger kan få tilgang til ulike offentlige og digitale tjenester. Dette vil forenkle vergers oppdrag i mye større grad.
Vi har også Statens sivilrettsforvaltning, som jobber med forenkling og utvikling av praksis. Det er, som et eksempel, nettopp utarbeidet en ny e-opplæring som bl.a. tar for seg vergers rolle, og det jobbes videre med en rettledning om vergers rolle.
Høyre støtter en fortsatt gjennomgang av ordningen, der det ved behov fremmes forslag til lovendringer som kan styrke og forbedre vergemålsordningen. På denne bakgrunn støtter vi forslaget fra Fremskrittspartiet om en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen.
Presidenten: Skal representanten ta opp forslaget?
Ingunn Foss (H) (fra salen): Ja.
Presidenten: Da har representanten Ingunn Foss tatt opp det forslaget som Høyre er en del av.
Jenny Klinge (Sp) []: Den såkalla Tolga-saka vart avdekt i VG hausten 2018, saka gjorde eit sterkt inntrykk på mange og førte til at fylkesmenn, no statsforvaltarar, fekk i oppdrag å undersøkje 17 000 verjemålssaker. Dette resulterte i at 255 verjemål vart oppheva eller var i ferd med å bli det i 2020. Ved utgangen av 2019 hadde 403 personar meldt frå om at dei hadde eit verjemål dei ikkje ønskte.
CRPD-konvensjonen peiker på retten til sjølvbestemming også hos personar med svekte kognitive evne. Ein person som er under frivillig verjemål, tek som utgangspunkt sine eigne avgjerder og rår over eigne midlar. Men lova opnar for unntak når ein person ikkje er i stand til å forstå innhaldet av disposisjonen. I dei tilfella kan verja overstyre og fatte avgjerder på vegner av personen som er under verjemål. I realiteten betyr det at verja heilt eller delvis kan ta frå den personen som er under frivillig verjemål, den rettslege handleevna ved å seie at vedkomande ikkje forstår innhaldet av eigne disposisjonar.
Dagens verjemålsordning baserer seg på at ei verje har som oppdrag å ivareta interessene til den personen som er under verjemål sjølv om verja ikkje alltid kjenner eller er vald av personen sjølv. Ei eventuell vedtaksstøtteordning kan fremje og beskytte sjølvbestemminga til personen. Eit system for vedtaksstøtte kan styrkje personens høve til å ta avgjerder i tråd med eigne ønske.
CRPD-komiteen har gjeve klare signal om at dagens verjemålssystem ikkje er tilfredsstillande, og komiteen har tilrådd at Noreg går over til ei vedtaksstøtteordning.
Vi i Senterpartiet står saman med Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti bak komiteens tilråding om at regjeringa føretek
«en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen, herunder vurdere alternativer som en beslutningsstøtteordning i tråd med CRPD, og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer lovverket for personene som ordningen er ment å omfatte».
Martin Henriksen (A) []: Vergemålsordningen skal sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egen hånd, blir ivaretatt. Det påhviler derfor vergene som påtar seg denne viktige og ofte veldig krevende oppgaven, et stort samfunnsansvar. Utfordringen med vergemålsordningen er godt kjent og har vært belyst i media gjennom flere saker de siste årene. Det gjelder verger som sitter med altfor mange klienter for på den måten å kunne leve av det, personer som ikke får profesjonelle verger til å ta deres sak fordi den er for komplisert og krever for mye tid, og personer under vergemål som har tapt penger på grunn av konkurs hos vergen.
Vi vet også at behovet for vergemål har vært økende og antas å stige i årene framover. Derfor er Arbeiderpartiet glad for tilrådingen som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti står bak om at
«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen, herunder vurdere alternativer som en beslutningsstøtteordning i tråd med CRPD».
I en sånn gjennomgang mener Arbeiderpartiet i likhet med de andre rød-grønne partiene at det er flere problemstillinger som bør belyses, f.eks. et mulig krav om ansvarsforsikring for profesjonelle verger, krav til kompetanse for forskjellige grupper av profesjonelle verger, en mulig oppdeling av vergebehov i forskjellige nivå, en egnet kompensasjonsmodell for personer med psykiske lidelser og utfordringer med voldelige personer som trenger verge. Det kan også være behov for å se på andre ordninger som bør fungere ved siden av vergemålsordningen.
Regjeringa har så langt ikke akkurat handlet raskt i denne saken, og forslaget regjeringa har sendt på høring, har i liten grad tatt tak i det vi mener er de største utfordringene som er belyst. Derfor er det bra at denne saken kommer opp i Stortinget, og vi vil oppfordre justisministeren og regjeringa til å ta den gjennomgangen, som forhåpentligvis blir gjennomført, på størst alvor, også med de forholdene som de rød-grønne partiene tar opp i innstillinga.
Statsråd Monica Mælan []: Vergemålsreformen fra 2013 var en viktig reform. Den innebar endringer som sikret gjennomføring av forpliktelsene etter CRPD-konvensjonen. Vergemålsloven har vært til stor hjelp og nytte for mange i samfunnet vårt. Likevel er det behov for videreutvikling, noe regjeringen har prioritert.
Vi har bl.a. tydeliggjort at vergehaveres rett til selvbestemmelse skal være styrende for vergemålsmyndighetens arbeid og utvikling. Flere viktige regelverksendringer har vært sendt på høring. Dette gjelder bl.a. terminologi for å understreke frivillighet og vergegodtgjøring. Departementet arbeider nå med flere viktige endringer, bl.a. en lovproposisjon for å presisere retten til selvbestemmelse og forsterket gjennomføring av CRPD-konvensjonen.
Som jeg uttalte i brev 20. januar i år, skjer videreutviklingen på området skritt for skritt og i riktig retning, samtidig som vi må tenke helhet. Jeg mener at det har vært en god fremgangsmåte, men jeg støtter også forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen.
En helhetlig gjennomgang bør se på samspillet mellom vergehaver, verger og pårørende og omsorgspersoner for vergehaverne. Det å sikre reell selvbestemmelse krever noe av hele samfunnet. Vergen skal utfylle andre offentlige og private ordninger.
En helhetlig gjennomgang vil også bidra til spre informasjon og korrigere feilinformasjon. I offentlige debatter fremstår det ofte som om man ikke har fått med seg alt som har skjedd etter Tolga-saken, og mange tror at vergehavere har færre rettigheter og svakere vern enn de faktisk har.
Det er viktig for meg å få frem at loven ikke åpner for unntak fra selvbestemmelse der personen ikke har samtykkekompetanse. Vergen kan ikke frata personer under frivillig vergemål handleevnen ved å si at vergehaveren ikke forstår sitt eget beste. Vergehaverens vilje og preferanser skal alltid legges til grunn ved alminnelig vergemål.
Vergemål fungerer godt for tusenvis av mennesker i hele Norge. Vi må ikke glemme alt det gode arbeidet som verger gjør i dag, og mange av vergene er nærstående som arbeider hardt for å hjelpe sine nærmeste.
Jeg er derfor glad for at justiskomiteen har kommet frem til et forslag som kan bidra til å fremme selvbestemmelse og hindre diskriminering blant de aller mest sårbare i samfunnet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
