Helseinstitusjoner, alders- og sykehjem og fengsler har plikt til å sende melding til NAV om alle personer som blir skrevet inn og ut av institusjonen.
Kilde: NAV
Når skal meldingen sendes?
NAV trenger rutinemessige meldinger om institusjonsopphold for å vurdere om oppholdet har betydning for retten til eller størrelsen på ytelser fra folketrygden. Institusjonen skal sende meldinger om både korttids- og langtidsopphold.
Den rutinemessige rapporteringsplikten gjelder alle inn- og utskrivninger, uavhengig av om personen får utbetalinger fra NAV eller ikke.
Institusjonene skal derfor ikke avklare med personen om han/hun får utbetalinger fra NAV før de sender meldingen.
Hensikten er at NAV skal kunne vurdere om personen har rett til utbetalinger fra NAV, og eventuelt beregne riktig utbetaling.
Institusjonen skal sende meldinger om inn- og utskrivinger med én gang personen kom inn eller ut av institusjonen. Ytelser som kan bli påvirket av opphold på institusjon har ulike regler for når en ytelse skal stanses eller reduseres. Når personen skal ut av institusjonen, skal ytelsen gjenopptas forutsatt at vilkårene for ytelsen er oppfylt. Derfor er det svært viktig for NAV å vite så tidlig som mulig at en person er på institusjon og når oppholdet tok slutt.
Adgangen til å pålegge institusjoner å regelmessig rapportere inn- og utskriving fra institusjon står i folketrygdloven § 21-4 (5) (lovdata.no)
Hvilke institusjoner omfattes av plikten til å rutinemessig rapportere om opphold på institusjon?
Institusjoner som omfattes av rapporteringsplikt til NAV er
fengsler.
helseinstitusjoner og boformer for heldøgnsomsorg og pleie med fri kost og losji under statlig ansvar eller tilsvarende institusjon i utlandet.
institusjoner etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester eller lov om spesialisthelsetjenesten.
Hvilke ytelser kan bli påvirket av et institusjonsopphold?
De aller fleste ytelsene i folketrygdloven kan bli påvirket av et institusjonsopphold. De vanligste ytelsene der dette er aktuelt er:
I tillegg finnes det ytelser som krever fysisk tilstedeværelse, at personen har omsorg for barn, er en reell arbeidssøker eller deltar i en aktivitet, og ytelsen kan derfor falle bort av den grunn.
NAV ber kun om opplysninger som er nødvendige for å kunne behandle en sak.
Vi trenger opplysninger som identifiserer den det gjelder, det vil si navnet på personen og fødselsnummeret/d-nummeret. Dette for å sikre en entydig identifisering av personen.
Videre trenger vi opplysninger som identifiserer den aktuelle institusjonen. Dette er opplysninger om navnet på institusjonen og dens underenheter, adressen og organisasjonsnummeret. Dette er for å sikre en entydig identifisering av institusjonen. I enkelte tilfeller har vi behov for å kunne kontakte institusjonen der personen oppholder seg. Navnet på institusjonen kan også si noe om institusjonen tilbyr fri kost og losji og er under statlig ansvar.
Vi trenger informasjon om inn- og utskrivingsdatoen (perioden) for oppholdet. Dette trengs for å kunne vurdere når en eventuell endring i brukerens ytelse skal starte og slutte.
Vi ber også om informasjon om type opphold. Dette trengs til å vurdere om det skal gjøres en endring i ytelsen, da enkelte ytelser har unntak ved spesielle typer opphold.
Hvordan ivaretar NAV personvernet til de som er i institusjon?
Hvis institusjonen ikke rapporterer opphold på institusjonen
En konsekvens er at brukeren kan få utbetalt for mye eller for lite, som senere resulterer i et krav om tilbakebetaling, eller at brukeren ikke får en ytelse som han/hun skulle hatt. Dette er svært negativt for sårbare personer. Manglende innrapporteringer vil øke faren for at NAV gjør vedtak på grunn av manglende/feil informasjon som resulterer i merarbeid både for brukeren og NAV.
Det er egne regler for å beregne utbetalinger fra NAV under opphold i fengsel. NAV har derfor behov for rask informasjon fra Kriminalomsorgen når en person kommer i varetekt eller soner en fengselsdom.
Fra 5. juni 2023 sender Kriminalomsorgen automatisk meldinger om fengselsopphold digitalt. Det betyr at fengsler ikke lenger skal fylle ut og sende meldinger om fengselsopphold på papir.
Alders- og sykehjem
Det er viktig at NAV får melding om opphold på alders- og sykehjem den dagen eller så snart som mulig etter at pasienten legges inn eller skrives ut.
Opphold på alders- og sykehjem kan påvirke personens rett til utbetalinger fra NAV. Ved mottak av melding om innleggelse i alders- og sykehjem, gjør NAV nødvendige justeringer i pensjonsutbetalingen. Denne justeringen fører ofte til at pensjonisten får mer i pensjon. Det nye pensjonsbeløpet gir grunnlag for riktig vederlagstrekk. Om NAV ikke får meldingen om innleggelse, kan pensjonisten få mindre i pensjon etter trekk.
Det er ikke nødvendig å melde utskriving ved dødsfall, men det er viktig at vederlagstrekket meldes til opphør / stanses slik at det ikke blir trekk i eventuelle utbetalinger etter dødsmåneden. Det er kommunen selv som registrerer og endrer vederlagstrekket.
Melding om innleggelse i alders- og sykehjem
Alders- og sykehjem må melde fra om personers opphold på institusjon til NAV ved å sende digital melding via innrapporteringsportalen.
Justis- og beredskapsdepartementet har i dag sendt på høring forslag til endringer i vergemålsloven og vergemålsforskriften. Blant annet foreslår departementet ny modell for godtgjøring til verger.
Det er et mål å beholde eksisterende verger, og rekruttere nye, gode og kompetente verger. Men satsene for godtgjøring av verger har stått stille siden vergemålsreformen trådte i kraft 1. juli 2013.
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår derfor å heve satsene, og legger samtidig frem forslag til en ny og forenklet modell for godtgjøring til verger. Den nye modellen skal sikre likere praksis og bedre forutsigbarhet for både personen som har verge, vergen og vergemålsmyndigheten.
Et av forslagene går ut på å fjerne skillet mellom økonomiske og personlige vergeoppdrag, som i dag bestemmer hvilken godtgjøring vergen får. Departementet mener at vergemål for å ivareta personlige interesser, som i dag gir rett til de laveste satsene, kan være like arbeidskrevende som vergemål som omfatter økonomiske interesser. Det foreslås derfor at godtgjøringen heller skal fastsettes på bakgrunn av hvor arbeidskrevende oppdraget er.
Mindreårige med midler – ikke alltid rimelig at de skal betale selv for en oppnevnt verge
Hovedregelen er at de med inntekt eller formue over visse grenser må betale for vergebistanden selv. Justis- og beredskapsdepartementet mener det er behov for flere unntak fra denne hovedregelen.
Departementet er kjent med tilfeller der for eksempel foreldreløse barn har fått oppnevnt verge, og må betale for vergen selv, fordi de har mottatt erstatning eller livsforsikring som gjør at de overskrider formuesgrensen. Derfor foreslås det at staten bør dekke godtgjøring og utgifter til verger for mindreårige i saker der statsforvalteren finner det urimelig at de skal dekke utgiftene selv.
Dette er endringene som nå blir sendt på høring:
I vergemålsloven foreslår man endring i reglene for godtgjøring til vergen og i reglene om statsforvalterens kompetanse til å ta imot søksmål om endring eller opphevelse av begrensninger i rettslig handleevne
I vergemålsforskriftens regler om godtgjøring til vergen, foreslår departementet:
å oppheve skillet mellom økonomiske og personlige forhold og innføre én ordinær og én forhøyet årlig sats
å heve de faste årlige satsene i svært mange vergeoppdrag
å innføre ytterligere unntak fra hovedregelen om hvem som skal betale vergens godtgjøring og utgifter selv
Vergemål har til formål å sørge for rettssikkerhet, selvbestemmelse og ivaretakelse av øvrige rettigheter for personer som vanskelig kan ivareta egne interesser uten bistand.
Et alminnelig vergemål skal være en frivillig støtteordning for personer som trenger og ønsker bistand til å håndtere økonomiske eller personlige forhold. Vergens hovedoppgave er å bistå personen han eller hun er verge for, slik at vedkommende får realisert egne ønsker, oppfylt sine rettigheter og kan ivareta sine plikter på lik linje med andre og innenfor de rammer og begrensninger som gjelder for oss alle. Stortinget har i enstemmig anmodningsvedtak bedt regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den, jf. Vedtak nr. 848 (2020–2021), Innst. 285 S (20202021) og Dokument 8:77 S (2020–2021). Arbeidet er godt i gang, og de første lovendringene som følge av gjennomgangen ble vedtatt av Stortinget i endringslov 31. mars 2023 nr. 5, jf. Lovvedtak 44 (2022–2023), Innst. 219 L (2022–2023) og Prop. 141 L (2021–2022), og trådte i kraft 1. april 2023, jf. kongelig resolusjon 31. mars 2023 nr. 445. Formålet med endringene var først og fremst å tydeliggjøre reglene om selvbestemmelse og at et ordinært vergemål er et frivillig støttetiltak, se vergemålsloven § 20 andre ledd om opprettelse av frivillig vergemål og § 33 andre ledd om vergens plikt til å gi støtte i tråd med personen sine ønsker.
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet endringer i bestemmelsene om godtgjøring til verger, jf. vergemålsloven § 30 og vergemålsforskriften §§ 16 og 19. Det foreslås en ny modell for godtgjøring til verger, der dagens ordning med faste satser som knytter seg til hvorvidt oppdraget omfatter økonomiske eller personlige forhold, erstattes med én fast årlig sats for ordinære vergemål og én forhøyet sats for særskilt krevende oppdrag, se punkt 3.1.4.1. Videre foreslås det å heve de faste årlige satsene for godtgjøring, se punkt 3.1.4.2. Det foreslås også en utvidelse av hjemmelen til i forskrift å kunne gjøre unntak fra hovedregelen om at det er personen som har verge som skal dekke godtgjøringen til vergen og vergens nødvendige utgifter, med tilhørende forslag til unntaksbestemmelse i forskriften, se henholdsvis punkt 2.1 og 3.2. I tillegg foreslås en endring i vergemålsloven for å gi statsforvalteren kompetanse til å ta imot søksmål om endring eller opphevelse av begrensninger i rettslig handleevne.
Synes du det er utfordrende å få betalt regninger, har du opparbeidet deg gjeld og synes du det er vanskelig å vite om du får de tjenestene du har rett på? Dette kan være noen av de oppgavene en verge kan hjelpe deg med.
Det er krav om en diagnose eller en tilstand som tilsier at du har behov for hjelp for å kunne få oppnevnt verge. Behovet kan ikke dekkes av andre mindre inngripende ordninger, det må være tilstanden din som gjør at du ikke klarer å ivareta interessene dine, og for å opprette et frivillig vergemål må du samtykke til opprettelsen. Er du ikke samtykkekompetent kan vergemål opprettes uten skriftlig samtykke.
Du kan selv søke om vergemål. I tillegg kan din ektefelle eller samboer søke. Det samme gjelder for dine foreldre, nærmeste livsarving, dvs. barn, barnebarn eller søsken. Behandlende lege, eller tilsynslege ved helseinstitusjon der personen er innlagt eller bor kan også be om at de blir opprettet vergemål.
Er det behov for vergemål for en person som er innlagt i institusjon, skal institusjonen melde fra til Statsforvalteren. Meldeplikten gjelder også ansvarlig for kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon. Meldingen skal begrunnes.
For å kunne bli verge må du være egnet til oppgaven. Det er Statsforvalteren som avgjør om noen er egnet. Vi tar kredittsjekk og andre enn nærstående og søsken av den som skal ha verge må levere politiattest.
Det er også slik at den som skal ha verge må være enig i at en bestemt person oppnevnes som verge.
Det er ofte slik at en i familien blir oppnevnt som verge. Vergen må også samtykke til oppnevnelsen. Du kan si nei dersom du ikke ønsker å være verge.
Dersom du ikke ønsker foreslått verge skal Statsforvalteren høre på deg og finne en annen som kan være verge for deg. Du kan foreslå en annen eller vi kan finne en fast verge til deg.
Som utgangspunkt er det i de fleste saker tilstrekkelig med en verge. Statsforvalteren kan unntaksvis vurdere om det skal være flere dersom det er hensiktsmessig. Dersom dere ønsker å være mer enn en verge må det begrunnes.
Statsforvalteren skal som utgangspunkt forvalte dine midler over 2 G. Det innebærer at pengene står på en konto som disponeres av Statsforvalteren og som det kan søkes om uttak fra.
Dersom du er samtykkekompetent og ikke ønsker at Statsforvalteren skal forvalte dine penger kan du si fra om det. Da kan vergen eller du selv forvalte pengene isteden.
Ektefelle eller samboer og eventuelle barn over 18 år, eventuelt foreldre, dersom man ikke har nærstående som nevnt over, får underretning om at statsforvalteren har startet saken om opprettelse av vergemål.
Dersom du ikke ønsker at dine pårørende skal vite om at det søkes om vergemål, må det stå i søknaden/begjæringen at det ikke er ønskelig. Det er i utgangspunktet ikke hjemmel for å unnta slik varsling, men vi respekterer ditt ønske og din rett til selvbestemmelse dersom du uttrykkelig ber om at vi ikke sender slike varsel.
Som utgangspunkt behandler vi sakene ut fra når de kom inn, først inn, først ut, men vi anerkjenner at noen saker haster mer enn andre. Dersom du mener at din sak haster må du henvende deg til oss med en begrunnelse for hvorfor du mener at din sak skal prioriteres.
Vergemål med fratakelse av rettslige handleevne krever ikke at vedkommende samtykker, i motsetning til et ordinært vergemål. Personer som har rett til å be om vergemål kan gjøre dette selv om personen det gjelder ikke samtykker til dette. Statsforvalteren vil vurdere om det er rettslig grunnlag for å igangsette sak om vergemål med fratakelse av rettslig handleevne.
Statsforvalteren tar imot slike bekymringer, og undersøker om vi skal starte sak om vergemål.
Du trenger ikke ha begjæringskompetanse eller meldeplikt for å kunne melde din bekymring for noen.
Statsforvalterens skal sikre at mindreårige, og personer med oppnevnt verge, mottar sin rettmessige arv. Den rettmessige arven er den arven de har krav på etter lov eller testament.
Vi sikrer dette ved å sørge for at disse personene har en habil og egnet person til å ivareta deres interesser. Dette betyr at vi i mange tilfeller at oppnevner en midlertidig verge. Ved skifte av dødsbo sikrer vi at de mottar sin rettmessige arv ved å gå gjennom booppstillingen/sluttregnskapet i dødsboet.
Det skal oppnevnes midlertidig verge for et barn som er uten fungerende verge eller hvis en oppnevnt verge for et barn eller voksen ikke kan utføre sine oppgaver. Den mindreårige og vergehaver vil være uten fungerende verge dersom foreldrevergen eller oppnevnt verge er inhabil. Foreldrevergen eller annen verge regnes som inhabil dersom vergen selv, eller personer som står vergen nær, har en interesse som strider mot interessene til den som er under vergemål. Grunnen er at man ikke skal treffe beslutninger på andres vegne dersom man kan ha en egeninteresse i sakens utfall. Det har ikke betydning om vergens avgjørelse faktisk ville ha blitt påvirket.
Ja, det vil alltid være behov for midlertidig verge i slike saker. Årsaken til dette er at gjenlevende ektefelle/samboer og den mindreårige kan ha motstridende interesser i boet. Den midlertidige vergens hovedoppgave er å melde fra til Statsforvalteren dersom gjenlevende ektefelle misligholder boet, ved for eksempel å gi gaver som står i misforhold til boets verdi.
Ja, i disse sakene må det oppnevnes midlertidig verge. Årsaken er at gjenlevende ektefelle/samboer, og den mindreårige begge er arvinger i boet. De vil da ha motstridende interesser.
Dersom den avdøde var gift, vil gjenlevende ektefelle som hovedregel ha rett til å sitte i uskifte, det samme gjelder for samboere med felles barn (med visse begrensninger).
Det er den gjenlevende selv som bestemmer hvorvidt boet skal skiftes eller overtas uskiftet, eventuelt gjenlevende sin verge. Dersom vergen også er arving etter førstavdøde må vi oppnevne en midlertidig verge som velger skifteform på vegne av gjenlevende.
Vergen må sende skriftlig henvendelse til Statsforvalteren om hvilken skifteform som ønskes. Statsforvalteren vil deretter gi videre veiledning.
Det må være en person som ikke selv har interesser i boet. Den midlertidige vergen kan være en venn av familien eller slektning av avdøde, men det kan ikke være helt nær familie i henhold til vergemålsloven § 34. Vergen må være lengre ut i familien enn vergehavers fetter/kusine. Dersom man ikke har forslag til hvem som kan oppnevnes som midlertidig verge, vil det oppnevnes en profesjonell verge fra Statsforvalterens vergekorps.
Hovedregelen er faste satser. Se hva de faste satsene er under punktet godtgjøring. Dersom oppdraget er av kort varighet eller har et lite omfang, betales godtgjøring etter timesats. I noen tilfeller kan oppdraget også være så tidkrevende at timegodtgjøring tilkjennes. Vergene må levere timeliste som dokumenterer arbeidet. Timesatsen er kr. 400,- for faste verger og kr. 200,- for alminnelige verger. Nærstående verge (forelder/barn/ektefelle/samboer) har som hovedregel ikke krav på godtgjøring.
Vi anbefaler digital innsendelse av dokumentasjon. Å sende dokumenter per post tar lenger tid.
For oppnevnelse av verge:
Send inn forslag til midlertidig verge. Husk å redegjør for personens relasjon til nåværende verge og den mindreårige/personen under vergemål. Husk også å send inn telefonnummer og mailadresse til foreslått verge.
En midlertidig verge i en skiftesak skal levere booppstilling/sluttregnskap.
Booppstillingen eller sluttregnskapet er en oversikt over avdødes verdier, minus gjeld og utgifter. I tillegg er det et oppsett som viser fordeling av arven. Den skal vise at hver enkelt arving har mottatt sin rettmessige arv.
Statsforvalteren krever at verger sender inn booppstilling/sluttregnskap, eventuelt kopi av oppgjørsoppstilling, etter salg av bolig. I utgangspunktet ber vi ikke om innsending av bilag i forbindelse med skiftebehandlingen, men det kan etterspørres dersom det er uvanlige poster i booppstillingen.
Dersom man signerer på at man påtar seg gjeldsansvaret ved utstedelse av skifte- eller uskifteattest er man ansvarlig for den gjelden som er i boet, selv om denne overstiger verdiene. Det er derfor veldig viktig å ikke signere for utstedelse av skifteattest dersom man ikke er sikker på at dødsboet er av positiv verdi.
Statsforvalteren kan ikke gi veiledning som gjelder valg av skifteform. Vi anbefaler at vergen går inn på domstol.no, og leser veiledningen for de ulike skifteformene der.
Det forventes ikke at privatpersoner har inngående kunnskap om skifteform, og advokat bør kontaktes ved tvil.
Dersom det er tvil om verdien av dødsboet, bør det alltid utstedes proklama før valg av skifteform, for å forsikre seg om at verdien ikke er negativ.
Proklama er en kunngjøring som rykkes inn i Norsk Lysingsblad og Aftenposten og som innebærer at alle kreditorene etter avdøde må melde seg innen 6 uker. Krav som ikke meldes innen fristens utløp, bortfaller. Proklamaet gjelder ikke utenlandske kreditorer, pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.
Dersom en arving ønsker at retten skal utstede proklama må en henvendelse om dette gjøres skriftlig til den domstol der avdøde hadde sist bopel.
Forsikringsutbetalinger er som hovedregel ikke en del av et dødsboskifte. Det finnes noen unntak der forsikringen skal utbetales dødsboet. Et eksempel er hvis en forsikringsutbetaling har skjedd til den avdøde før dødsfallet. Dersom en arving er mottaker er det ikke arv, dersom dødsboet er mottaker er det arv som skal fordeles ved oppgjøret.
Reglene om arv etter polsk rett medfører at man kan arve gjeld. Dersom arvinger ikke skal bli ansvarlig for avdødes gjeld må det gis avkall på arven i sin helhet. For at et avkall på arv på vegne av mindreårig arving skal være gyldig, kreves samtykke /aksept fra polsk domstol. For at domstolen skal samtykke, må Statsforvalteren treffe vedtak om avkall på arv som påføres fysisk signatur samt apostillestempel.
Når vergehaver dør opphører dine oppgaver som verge. Gi gjerne beskjed til Statsforvalteren om dødsfallet, så starter vi sak om å avslutte vergemålet. Vi ber om at du sender inn godtgjøringskrav og et avsluttende regnskap. Klikk her for eget skjema for dette.
Dersom du er samtykkekompetent, kan du trekke ditt samtykke til vergemålet. Dersom du ikke er samtykkekompetent, men motsetter deg vergemålet kan du be om opphør. I begge tilfeller må du gi beskjed til statsforvalteren, men husk at vergemålet gjelder fram til det er truffet et vedtak om opphør. Dette gjelder uansett om du er samtykkekompetent eller ikke. Vergen må også være klar over at oppdraget ikke er avsluttet før vedtak om opphør kommer fra statsforvalteren.
Når vergemålet er opphørt må du selv ordne med økonomien din og sørge for å få stønader og rettigheter du har krav på.
Vergen må søke om Statsforvalterens samtykke til bruk av midler. Klikk her for elektronisk søknadsskjema. Det er viktig at samtykke fra vergehaver innhentes hvis det er mulig. Alternativt må det innhentes ny legeerklæring som bekrefter at vergehaver ikke har samtykkekompetanse i økonomiske forhold, dersom statsforvalteren ikke har informasjon om det allerede. Vergen må oppgi kontonummeret til vergekontoen i søknaden. Vilkåret for at Statsforvalteren kan samtykke er at midlene skal benyttes til å dekke vergehavers utgifter, og at det er i vergehavers interesse.
I utgangspunktet må ikke vergen søke om å få bruke pengene som står på vergekontoen. Skal det benyttes et høyt beløp anbefaler vi at vergen likevel rådfører seg med Statsforvalteren før disposisjonen gjennomføres.
Det regnes som rimelig at vergehavere som bor hjemme etter fylte 18 år og som har egen inntekt, bidrar i den daglige husholdningen ved å betale husleie, strøm mat og lignende. Vergen kan trekke et fast månedlig beløp. Vergehaver skal ha midler igjen på egen konto til å dekke egne utgifter til aktiviteter, klær, frisør og så videre.
Barnet har penger på kapitalkonto under Statsforvalterens forvaltning og vergen/barnet ønsker å bruke penger. Hvordan går man frem og hva bør være med i en slik søknad?
Det må sendes inn en søknad om bruk av kapital til Statsforvalteren. Søknaden må inneholde skriftlig samtykke fra vergen. Er det to foreldreverger, bør begge samtykke til søknaden. Med mindre vergene er uenig. Ved uenighet kan de be oss ta en avgjørelse i saken. Barn over 12 år skal skriftlig samtykke til søknaden. Som følge av at alle barn har rett til å bli hørt og være med på avgjørelser om seg selv bør det stå i søknaden om barnet er hørt, hva som er barnets mening. Hvis barnet ikke er hørt, bør det stå hvorfor. Hvis barnet er uenig i vergenes avgjørelse, bør det begrunnes hvorfor en ønsker å bruke pengene i strid med dette. Det skal leveres gyldig legitimasjon på barn og vergene hvis dette ikke er sendt inn tidligere, for eksempel kopi av pass eller førerkort (vergen(e)/barnet kan også legitimere seg ved å sende søknad/samtykke elektronisk via altinn, men kun én person får legitimert seg per søknad/samtykke). Det oppfordres til å sende inn dokumentasjon på utgiftene om mulig og dokumentasjon på at kontonummer det skal utbetales i står i barnets navn hvis dette ikke er sendt inn tidligere eller utgiftene er forskuttert fra foreldrevergene. Vi anbefaler at søknad sendes elektronisk via altinn. Skjemaet heter "søknad om statsforvalterens godkjenning". Søknaden må inneholde informasjon om hva pengene skal brukes på og hvorfor dette er i barnets interesse. Hovedregelen er at pengene kun kan brukes på barnets utgifter og ikke andres utgifter.
Hva bør et samtykke fra vergene/barnet inneholde og kan samtykke sendes per e-post?
I et samtykke til bruk av kapital bør det står klart hva det samtykkes til, altså søknadsbeløp og hva pengene skal brukes på. Samtykket bør ha personens signatur, eller det kan sendes elektronisk via altinn. Dato for samtykke bør fremkomme. Hvis vergen/barnet i fremtiden ønsker å samtykke per e-post, bør dette og e-postadresse fremgå av samtykket som sendes inn.
Ved søknad om bruk av kapital til dekning av barnets skatt, hvilken dokumentasjon bør sendes inn?
Ved merskatt (barnets skatt lignes på vergen) anbefaler vi at det vedlegges en merskatteberegning fra skatteetaten. En slik beregning får vergen ved å henvende seg til skatteetaten. Den viser klart at skatten tilhører barnet og beløp på skatt. Alternativt kan vergene sende inn skatteoppgjør, men det bør fremgå klart at skatten tilhører barnet. Ved forskuddsskatt bør det sendes inn krav om innbetaling/faktura fra skatteetaten. Hvis søknad sendes elektronisk, må dokumentasjonen fra skatteetaten lastes opp som vedlegg i søknadsskjema. Vanlig skjema for bruk av kapital benyttes.
Hvilken dokumentasjon skal innleveres når vi har samtykket til bruk av kapital?
Når statsforvalteren samtykker til å bruke barnets kapital, kan vi i noen tilfeller sette som vilkår at det i ettertid sendes inn dokumentasjon på utgiftene. Dokumentasjonen skal vise at utgiftene er betalt, det kan for eksempel være kvittering eller bankkontoutskrift. Hvis det er vanskelig å lese ut av kontoutskriften hvilke utgifter som er betalt, bør vergen(e) skrive en kort merknad på kontoutskriften eller i oversendelsen.
Ved å trykke på lenken over finner du oversikt over hvilke banker som kan benyttes til opprettelse av kapitalkonto. I tillegg er det forklaring på de ulike produktene som kan velges. Vi gjør oppmerksom på at flere banker ikke tar imot nye innskudd. Dette kan man se i kommentarkolonnen helt til høyre i oversikten over godkjente banker.
Hvem er ansvarlig for å overføre midler til opprettet kapitalkonto?
Det er den som har disposisjonsrett til kontoen som det skal overføres FRA som må sørge for overføring til kapitalkonto. Når det skal overføres fra en kapitalkonto til en annen kapitalkonto, - så er det vi som overfører.
Hvor kan verge selv følge kapitalkonto – se saldo og transaksjoner?
På www.vergemal.no – under fanen Mine vergemål skal vergen finne alle kapitalkontonumrene og saldo.
Hva skjer med bankforholdet ved dødsfall?
Da opphører vergemålet og vi har ikke lengere disposisjonsrett til kapitalkontoen. Den som har ansvaret for dødsboet i henhold til skifte attest må kontakte banken for få tilgang til pengene.
Hva skjer med bankforholdet når man blir myndig?
Da opphører vår disposisjonsrett til kontoen og den som er blitt myndig må selv kontakte banken for å få tilgang til pengene. Den myndige kan fremlegge brevet mottatt fra oss i banken.
Dersom du ønsker en annen verge, må du gi beskjed til Statsforvalteren. Har du forslag til hvem du ønsker isteden må du si fra om det. Si også noe om hvorfor du ønsker å bytte slik at vi skjønner om det for eksempel er fordi du mener at vergen ikke gjør det han/hun skal for deg. I slike tilfeller skal Statsforvalteren føre tilsyn med vergen.
Du har krav på å bli fritatt som verge dersom du ber om det. Gi beskjed til Statsforvalteren. Si fra om hvilke oppdrag det gjelder. Har du forslag til hvem som kan bli verge? Oppgi navn i henvendelsen til oss.
Statsforvalterens skal føre tilsyn med vergene og at de utfører oppdragene sine på en god måte. Dersom noen som står vergehaver nær opplever at vergen ikke følger opp vergehaver på en tilstrekkelig god måte er det viktig at Statsforvalteren får informasjon om det slik at vergen kan følges opp og det eventuelt kan føres tilsyn med vergen.
Alle verger må først søke statsforvalteren om å få godtgjøring. Verger har som hovedregel krav på både godtgjøring og utgiftsdekning etter faste, årlige satser. Det er unntak for nærstående verger (foreldre, barn, ektefelle/samboer), som bare kan få godtgjøring hvis særlige grunner taler for det. Alle verger har krav på årlig utgiftsdekning. Dette gjelder også de nærstående.
Noen ganger krever søknaden vedlegg. Det vil typisk være hvis vergen søker om timegodtgjøring, eller utvidet utgiftsdekning (krone for krone) istedenfor faste satser. Det kan også være nødvendig når det søkes om at statsforvalteren skal dekke vergehavers kostnader til verge av hensyn til vergehavers betalingsevne. Da må enkelt månedsbudsjett legges ved søknaden.
Timebetaling er et unntak og må vurderes konkret når vergen har sendt en forklarende timeliste til statsforvalteren med oversikt over oppgaver og tidsbruk.
Nei. Godtgjøring time for time er aktuelt å innvilge i de tilfellene der vergen har dokumentert gjennom timeliste at omfanget av nødvendig vergearbeid er så høyt at det tilsier timegodtgjøring. Timelisten skal alltid vurderes i ettertid av utført arbeid og for en konkret periode. Omfanget av nødvendig vergearbeid må være nærmere det dobbelte av det timeantallet som fast sats kan sies å skulle dekke.
Vergehaver skal som hovedregel betale godtgjøringen selv, dette gjelder både voksne og mindreårige.
Hvis inntekt og formue er under bestemte grenser, dekker statsforvalteren. Disse grensene er i dag:
For en enslig vergehaver: Statsforvalteren dekker vergekostnadene dersom vergehaver har brutto inntekt som er lik eller lavere enn minsteytelse fra NAV (2,48 x folketrygdens grunnbeløp (G)), og formue som er lik eller under kr 50 000.
For en vergehaver som er gift eller samboende: Statsforvalteren dekker vergekostnadene dersom paret har samlet brutto inntekt som er lik eller lavere enn 2 x minsteytelse fra NAV (2 x 2,28 G), og formue som er lik eller under kr 50 000., og samlet formue som er lik eller lavere enn kr 75 000.
Unntaksvis kan statsforvalteren betale godtgjøringen hvis vergehaver ikke har betalingsevne, selv om inntekt og/eller formue er over grensen. Dette vurderes konkret etter at vergen har sendt inn månedsbudsjett over inntekter og utgifter. Størrelsen på godtgjøringen som skal betales, kan bety noe i vurderingen av om vergehaver har betalingsevne eller ikke (forholdsmessighetsvurdering).
I svært sjeldne tilfeller, ja. Statsforvalteren kan oppnevne advokatverge når vergearbeidet hovedsakelig krever verge med juridisk kompetanse. Statsforvalteren inngår i så fall en avtale med advokatvergen om offentlig salærsats for arbeidet. Vergeordningen er ikke ment å gi en utvidet rett til fri rettshjelp til vergehavere. Det kan derfor hende at en vergehaver, eller vergen på vergehavers vegne, heller må engasjere advokat utenfor vergemålet.
Nei. Dersom oppdraget ikke krever juridisk kompetanse (og slik avtale ikke er inngått), er advokaten å betrakte som fast verge og har rett til godtgjøring deretter.
Avtale om offentlig salærsats kan sies opp med rimelig varsel, når arbeidet som krever juridisk kompetanse er utført. Dersom vergehaver og verge ønsker at vergen skal fortsette, vil vergen i så fall gå over til godtgjøring som fast verge.
Det er som hovedregel vergehaver som betaler vergens godtgjøring, men det finnes unntak, og da er det statsforvalteren som betaler. Se eget spørsmål: "Hvem betaler for godtgjøringen?" Reglene for dette er uavhengig av hva slags verge man har (fast verge, alminnelig verge, nærstående verge, advokatverge). Men størrelsen på godtgjøringen kan bety noe i vurderingen av betalingsevne.
Hva skal til for at jeg (og mine søsken) kan få arveforskudd fra en person med verge?
Fremtidige arvinger må enten ha et "særlig behov" for midler eller så må det foreligge skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at arveforskuddet er i samsvar med vergehavers ønsker og i vergehavers interesse. Vergen må sende søknad til statsforvalteren, men dersom vergen er inhabil skal det som hovedregel oppnevnes en midlertidig verge i den konkrete saken. Det vil da bli oppnevnt en av Statsforvalterens faste verger, som vil ha krav på kr 400 per time for oppdraget. Den midlertidige vergen vurderer da om søknad om arveforskudd skal fremmes.
Et særlig behov innebærer at det ikke er tilstrekkelig at arvingen(e) har behov for eller vil være tjent med at arveforskudd gis. Det må kunne påvises et behov utover det alminnelige og behovet må konkretiseres.
Vergen kan gi gaver på vegne av vergehaver som følger av skikk og bruk. Det vil si at utdelingen må være i tråd med tidligere utdelinger gjort av vergehaver. Skikk og bruk vil også kunne være alminnelige normer for gaveutdelinger, som gaver til jul, bursdag, konfirmasjon og bryllup. Vergen kan aldri gi gaver som er av større beløp uten Statsforvalterens samtykke, selv om det er i tråd med skikk og bruk. Hva som er et større beløp, må vurderes konkret utfra vergehavers økonomi. Selv om gaven skal fordeles på flere, er det gavens totale sum som er avgjørende ved vurderingen av om det er et «større beløp». Vergen kan rådføre seg med Statsforvalteren for å avklare om vårt samtykke kreves.
Kan jeg som verge avhende løsøre (gi bort eller selge vergehavers eiendeler)?
Utgangspunktet er at vergehaver skal kunne nyttiggjøre seg sine eiendeler så lenge han/hun har anledning til det. Et eksempel kan være at enkelte møbler og gjenstander flyttes til sykehjem eller omsorgsbolig der vergehaver bor. Løsøregjenstander han/hun ikke kan nyttiggjøre seg av, kan som utgangspunkt avhendes av vergen uten Statsforvalterens samtykke. Det er kun avhendelse av løsøre som er av «større verdi», «usedvanlig karakter» eller av «spesiell interesse» som krever Statsforvalterens samtykke. Vergen kan rådføre seg med Statsforvalteren for å avklare om vårt samtykke kreves.
Hva må sendes til Statsforvalteren når vergehaver har fått godkjent trygdebil - NAV?
Ved mottatt godkjenning om trygdebil fra NAV, må Statsforvalteren få dokumentasjon på at Nav Bilsenter Østlandet har innvilget søknad om dette og gjeldsbrev og dokumentet for salgspant i original. Statsforvalteren må deretter fatte vedtak og stemple originaldokumentene fra NAV. Originaldokumentene blir deretter sendt tilbake til Nav.
Må vergen søke om Statsforvalterens samtykke dersom det er vergehaver selv som gjennomfører disposisjoner?
Det er kun når det er vergen på vegne av vergehaver som skal gjennomføre ulike disposisjoner at det er behov for samtykke fra Statsforvalteren. Vergehaver må ha rettslig handleevne og forstå innholdet i disposisjonen for å selv kunne gjennomføre den.
Kan jeg som verge investere i aksjer eller fond på vegne av vergehaver?
Nei, vergemålsloven åpner ikke opp for plassering av vergehavers midler i aksjer eller fond på vegne av vergehaver.
Hva må vergen sende inn når det søkes om opptak av lån på vegne av vergehaver?
Ved søknad om opptak av lån må det sendes inn lånetilsagn eller foreløpig lånetilsagn, i tillegg til opplysninger om rentevilkår, avdragstid og vergehavers betalingsevne.
Her finner du en oversikt over noen av de viktigste endringene i regelverk og satser fra 1. januar 2023. Oversikten vil bli forløpende oppdatert, med forbehold om at det kan komme endringer.
Dagpenger
Fra 1. januar 2023:
Barnetillegg til begge forsørgere
Nå kan begge forsørgere få barnetillegg hvis begge forsørgerne mottar dagpenger. Du søker om barnetillegg ved å oppgi antall barn du har i søknaden. Hvis du har fått avslag på barnetillegg tidligere, kan du gi beskjed til NAV om at du ønsker barnetillegg.
Avvikling av ferie med rett til dagpenger
Retten til ferie med dagpenger faller bort 1. januar. Alle som har feriedager igjen, kan bruke disse frem til 31. januar.
Ny ordning for ferietillegg
I 2023 kommer en ny ordning for ferietillegg til dagpenger. Alle som har mottatt dagpenger i mer enn 8 uker i 2022, får et ferietillegg i 2023. Ferietillegget vil være 9,5 prosent av dagpenger utbetalt i 2022. Ferietillegget blir utbetalt i juni.
Forenkling av reglene for gjenopptak
I dag kan du gjenoppta dagpenger selv om du har hatt en stans på mer enn 52 uker, hvis stansen skyldes at du har deltatt i arbeidsmarkedstiltak, avtjent verneplikt, vært syk eller gravid. Dette unntaket fjernes fra 1. januar.
Overgangsregler for permitterte i fiskeindustrien opphører
Tidligere hadde permitterte i fiskeindustrien mulighet til å motta dagpenger som permitterte i en periode på maksimalt 52 uker innenfor siste 18 måneder.
Fra 1. januar 2022 fikk permitterte i fiskeindustrien motta dagpenger i 26 uker innenfor siste 18 måneder. Det ble gitt overgangsregler for permitteringer iverksatt før 1. januar 2022. Disse overgangsreglene opphører 1. januar 2023.
Fra 1. februar 2023:
Ny sats for barnetillegg
Fra 1. februar øker barnetillegget fra 17 kroner til 35 kroner per dag.
Tiltakspenger
Nye satser fra 1. januar 2023:
Sats 268 kroner per dag
Barnetillegg: 52 kroner per dag
Arbeidsavklaringspenger
Barnetillegget på arbeidsavklaringspenger økes til 35 kroner per dag fra 1. februar 2023.
Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far og gjenlevende som er i arbeid
Fra 1. januar 2023 er det endringer i maksimalsatsene for stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far og gjenlevende som er i arbeid:
For første barn: 52 428 kroner per år
For to barn: 68 400 kroner per år
For tre eller flere barn: 77 520 kroner per år
Tilleggsstønader
Fra 1. januar 2023 er det endringer i satser for tilleggsstønader etter tilleggsstønadsforskriften. Satsene blir oppjustert som beskrevet nedenfor.
Stønader til personer som gjennomfører arbeidsrettet utredning eller aktivitet (tiltak eller godkjent utdanning)
Stønad til bøker og undervisningsmateriell, høyskole/universitet/fagskole
822 kroner per måned
Stønad til bøker og undervisningsmateriell, videregående skole
411 kroner per måned
Stønad til boutgifter
4 519 kroner makssats per måned
Stønad til hjemreise
2,62 kroner per km
Stønad til flytting
2,62 kroner per km
Stønad til reise for å fremme geografisk mobilitet
2,62 kroner per km
Stønad til daglig reise
2,62 kroner per km
Stønad til tilsyn av barn
Nye maksimalsatser fra 1. januar 2023:
For første barn: 52 428 kroner per år
For to barn: 68 400 kroner per år
For tre eller flere barn: 77 520 kroner per år
Alderspensjon
Satsen for minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister øker med 4000 kroner per år fra 1. januar 2023. Hvis du er minstepensjonist og har full trygdetid (40 år), betyr dette at pensjonen øker med 333 kroner per måned. Hvis du har kortere trygdetid enn 40 år, blir beløpet tilsvarende mindre. Økningen utbetales så raskt som mulig, trolig april eller mai, med etterbetaling for tiden fra 1. januar 2023.
Forsørgingstillegg (ektefelletillegg og barnetillegg)
Fullt ektefelletillegg tilsvarer i dag 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. Fra 1. januar 2023 vil fullt forsørgingstillegg reduseres til 67 prosent av dette beløpet.
Fullt barnetillegg tilsvarer 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats for hvert barn. Fra 1. januar 2023 er fullt barnetillegg redusert til 67 prosent av dette nivået.
Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor
Visse inntekter i forbindelse med arbeid med personer som er fordrevet fra Ukraina gir ikke reduksjon av AFP. Dette unntaket forlenges til og med 30. juni 2023.
Visse inntekter fra arbeid i forbindelse med TISK (testing, isolering, smittesporing og karantene) eller covid-19-vaksinering, gir ikke reduksjon av AFP. Dette unntaket forlenges til og med 30. juni 2023.
Størrelsen på ektefelletillegg reduseres fra 1. januar 2023. Fullt ektefelletillegg tilsvarer i dag 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. Fra 1. januar 2023 vil fullt ektefelletillegg reduseres til 67 prosent av dette beløpet.
Gravferdsstønad
Fra 1. januar 2023 endres satsen for full behovsprøvd gravferdsstønad fra dagens 26 011 kroner til 26 999 kroner. Egenandelen for stønad til båretransport er 10 prosent av denne satsen, og vil derfor øke fra 2 601 kroner til 2 699 kroner.
Grunn- og hjelpestønad
Nye satser fra 1. januar 2023:
Grunnstønad
Sats 1 per år: 8 462 kroner
Sats 2 per år: 12 916 kroner
Sats 3 per år: 16 925 kroner
Sats 4 per år: 24 931 kroner
Sats 5 per år: 33 788 kroner
Sats 6 per år: 42 201 kroner
Hjelpestønad
Sats 1 per år: 15 161 kroner
Sats 2 per år: 30 322 kroner
Sats 3 per år: 60 644 kroner
Sats 4 per år: 90 966 kroner
Praksisendring: Grunnstønad klesslitasje ADHD
Voksne personer med ADHD får ikke lengre direkteplassert grunnstønad sats 1. Det blir krav om dokumentasjon av ekstrautgifter til personer over 18 år med ADHD med hyperaktivitet.
Uføretrygd
Alle som mottar uføretrygd etter minstesats i januar 2023, skal få en engangsutbetaling på 3 000 kroner. Utbetalingen vil skje en gang mellom 1. februar og 1. mars.
Omsorg, pleie og opplæringspenger
Endringer fra 1. januar 2023:
Alene med barn
Det skal ikke lenger meldes fra til NAV om deling av omsorgsdager til samværsforelder, ny ektefelle eller samboer. Både den som gir fra seg dager og den som får dager må gi beskjed til arbeidsgiveren sin.
Hvis man deler dager med den andre forelderen, kan man nå fordele dager fritt, uavhengig av samværsavtale.
Man kan søke om å bli regnet som alene om omsorgen når den andre av barnets forelder er i fengsel eller avtjener verneplikt.
Omsorgsdager
I tillegg til at du kan søke om ekstra omsorgsdager for barn som har en kronisk sykdom eller en funksjonshemming, kan du fra 1. januar 2023 også søke om ekstra omsorgsdager for barn med langvarig sykdom. Barnets sykdom må føre til markert høyere risiko for fravær fra arbeid.
Omsorgspenger
Forskrift 25. mars 1997 nr. 263 om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd oppheves.
Arbeidsgiver får plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis omsorgspenger for kortere perioder enn hele dager.
Omsorgspenger til en arbeidstaker som bare har omsorg for et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, refunderes fullt ut.
Når NAV utbetaler omsorgspenger, må du nå ha legeerklæring fra 4. fraværsdag i sammenhengende perioder.
Hvis du skifter arbeidsgiver, kan den nye arbeidsgiveren kreve at du legger frem erklæring fra tidligere arbeidsgiver om hvor mange dager du har fått omsorgspenger i det kalenderåret ansettelsen finner sted.
Frilansere eller selvstendig næringsdrivende som bare har omsorgen for et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, får omsorgspenger fra og med 1. fraværsdag.
Pleiepenger i livets sluttfase
I livets sluttfase kan det ytes fulle pleiepenger til inntil to personer samtidig for pleie av samme person.
Hvis det er flere som søker om pleiepenger i livets sluttfase, kan de bruke samme legeerklæring.
Opplæringspenger
Du trenger ikke lenger ha den daglige omsorgen for barnet for å kunne ha rett på opplæringspenger. Opplæringen må fortsatt være nødvendig for at du skal kunne ta deg av barnet.
Sykepenger
Fra og med 1. januar 2023:
Det kan gis unntak fra plikten om at legeerklæring skal sendes til arbeidsgiver innen 14 dager. Unntaket gjelder situasjoner der det ikke har vært mulig for arbeidstaker å sende legeerklæringen.
Reglene for beregning av sykepenger ved inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende er endret. Det innebærer at månedsinntekten beregnet etter sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden, skal sammenlignes mot inntekt rapportert til a-ordningen de siste tolv måneder. Dersom avviket er større enn 25 prosent, skal man fastsette sykepengegrunnlaget etter skjønn.
Retten til ferietillegg av sykepenger som dagpengemottaker er gjeninnført. Alle som har mottatt dagpenger eller sykepenger som dagpengemottaker i mer enn åtte uker i 2022, får et ferietillegg i 2023. Ferietillegget gis med 9,5 prosent for dager med sykepenger i 2022.
Alle NAV-kontor har fått tilgang til nytt kompetansemateriell om sosiale tjenester. Materiellet er utviklet i samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og statsforvaltere.
Det overordnende og langsiktige målet med Kompetansesatsing sosiale tjenester, er at brukerne skal få bedre og samordnende tjenester i tråd med Lov om sosiale tjenester og NAV-loven, uavhengig av hvilken kommune de bor i.
«Mulighetenes Lov» er et foredrag om formålet med Lov om sosiale tjenester og er utviklet i samarbeid med OsloMet. Foredraget inngår i materiellet til NAV-kontor og kan også være relevant for NAVs samhandlere.
Se Mulighetenes Lov – en fortelling om Lov om sosiale tjenester:
Ved utgangen av desember i fjor mottok 139 400 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). I løpet av 4. kvartal økte antallet med 2 000 personer.
4 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år mottok AAP ved utgangen av desember 2022.
Antall personer som mottok AAP økte gjennom hele 2022. Årsaken til økningen i 4. kvartal er todelt:
– Svært mange av de som hadde nådd maksgrensen for hvor lenge man kan motta AAP, fikk innvilget en ny periode. Samtidig ser vi en klar økning i antall som startet å motta arbeidsavklaringspenger, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Figur 1: Antall mottakere av AAP
Kilde: NAV
De fleste fikk fortsette på AAP
I 4. kvartal behandlet NAV nær 56 000 vedtak om AAP, en økning på 26 prosent fra året før. Av disse ble 94 prosent innvilget. De aller fleste som i oktober lå an til å nå maksperioden ved utgangen av måneden fortsatte å motta AAP. Anslagsvis 82 prosent mottok fortsatt AAP i desember, og de fleste i denne gruppen mottok AAP etter unntaksreglene for AAP over 3 år. Årsaken til forlengelsen er at regelen om at AAP-mottakere måtte ha et opphold på 12 måneder (karensår) før de på ny kunne få innvilget AAP, opphørte 1. juli i fjor (se faktaboks). Omkring 18 000 personer kunne derfor ha rett til å fortsette å motta AAP.
– NAV har innvilget ny periode eller unntak fra maksperioden på 3 år for de aller fleste som lå an til å miste AAP den 31. oktober. En god del av disse sakene ble behandlet i 4. kvartal. Det er en medvirkende årsak til at forventningen om færre mottakere mot slutten av 2022 ikke slo til, sier Holte
Svært mange startet å motta AAP i 4. kvartal
I løpet av 4. kvartal 2022 var det 16 200 personer som startet å motta AAP. Det er 3 000 flere enn i 3. kvartal og 1 500 flere enn tilsvarende periode i 2021. Det er spesielt blant de eldre aldersgrupper at antallet øker. For dem over 40 år økte tilgangen totalt med over 27 prosent i 4. kvartal. For dem under 30 var økningen på noe under 15 prosent.
Økningen gjelder spesielt nye mottakere og personer som før de startet på AAP ikke har mottatt sykepenger. For helt nye mottakere var det 13 prosent flere som startet å motta AAP i 4. kvartal sammenliknet med samme periode i 2021. Blant nye mottakere var det en økning på nær 30 prosent blant dem som ikke mottok sykepenger i forkant. Vi har tidligere sett at arbeidsmarkedet påvirker antallet som begynner på AAP. At flere nå starter på ytelsen kan ha en sammenheng med at det var en liten økning i ledigheten mot slutten av 2022.
Flere med et arbeidsforhold etter å ha avsluttet AAP
Av de 12 000 som gikk ut av AAP-ordningen i 1. kvartal 2022, var det rundt 24 prosent som var registrert med et arbeidsforhold 6 måneder etter. Dette er en økning på 4,5 prosentpoeng fra året før. Mens de fleste enten har en tilknytning til arbeidsgiver eller mottar uføretrygd etter avgang fra AAP, var det nær 6 prosent som var tilbake på ytelsen 6 måneder etter.
For mer informasjon, kontakt pressevakta på e-post presse@nav.no eller telefon 400 03 144.
Fakta
Forlengelse av perioden med avklaringspenger (AAP)
Reglene om varighet er endret fra 1. juli 2022. For de fleste mottakere som har en stønadsperiode som utløper i perioden fra og med 30. juni 2022 til og med 31. oktober 2022 er det gitt en egen overgangsbestemmelse i folketrygdloven. Det er også gitt en overgangsordning i folketrygdloven for de som ved virkningstidspunktet ved lovendringen har arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene som gjaldt før 1. juli 2022.
Fra og med 1. juli 2022 er det også gjort endringer i «karensbestemmelsen». Endringene innebærer en oppheving av bestemmelsen som har medført at personer i de fleste tilfeller må ha ventet 52 uker før det er mulig å søke arbeidsavklaringspenger på nytt dersom de har gått ut maksimal stønadsperiode.
Antallet søknader om økonomisk sosialhjelp har gått opp det siste året, men det er store variasjoner kommunene imellom. Ukrainske flyktninger forklarer mye av økningen, men flere kommuner er bekymret for at økte priser vil føre til at flere grupper vil slite denne vinteren.
Kommunene får nå en ny veileder for økonomisk stønad som skal være et hjelpemiddel for NAV-kontorene til å utøve skjønn og foreta konkrete og individuelle vurderinger i dagens situasjon.
De minste kommunene oppgir at antall søknader har økt med 30 prosent i snitt. I de store bykommunene som Oslo, Bergen, Trondheim er den gjennomsnittlige økningen på 11 prosent.
Det høye antallet flyktninger fra Ukraina forklarer mye av økningen i antall søknader i oktober 2022. At økningen er større i de små kommunene, kan forklares med at disse har bosatt flere flyktninger i forhold til folketallet. Noen kommuner melder også at flere lavinntektsgrupper, både personer som er i arbeid og personer som mottar trygdeytelser, søker oftere sosialhjelp nå enn tidligere.
- Undersøkelsen gir oss bedre oversikt over dagens situasjon. Det vil sette oss i stand til å gjøre jobben med å hjelpe dem som strever enda bedre, sier NAV-direktør Hans Christian Holte.
Antall søknader om økonomisk sosialhjelp i oktober 2021 og oktober 2022. Endring i antall søknader. N=131. Etter folketall. Prosent
Ny veileder til NAV-kontorene
NAV har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet utarbeidet en ny veileder. Den understreker folks rett til individuell behandling, de ansattes faglige skjønn og rausheten som ligger i lovverket.
Veilederen anbefaler NAV-kontorene å stille mindre krav til kartlegging og dokumentasjon og å være tilbakeholdne med å kreve salg av eiendeler dersom hjelpebehovet er kortvarig. Barns behov skal tas spesielt hensyn til.
- Jeg forventer og har tillit til at NAV nå bruker den nye veilederen og utnytter handlingsrommet den gir, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
Om lag en av ti kommuner forventer at det vil komme flere henvendelser om sosialhjelp, blant annet dem som ikke har hatt stor pågang så langt. Dette fordi utviklingen i levekostnadene kan treffe enkelte NAV-kontorer senere enn andre, for eksempel i kommuner med lav arbeidsledighet og lave boutgifter.
Økning i søknader om økonomisk nødhjelp
Mennesker som er i akutt nød, kan søke nødhjelp hos NAV. Samlet sett har det vært en økning i antall søknader om nødhjelp, fra 3 073 søknader i oktober i fjor til 4 163 søknader i oktober i år. Det utgjør en økning på 35 prosent, og det kan dermed se ut til at det har vært en sterkere økning i antall søknader om nødhjelp enn i søknader om sosialhjelp totalt sett.
Bekymret for at for få søker
Kommunene rapporterer at flere sliter økonomisk. De rapporter også om flere henvendelser som skyldes økte priser på mat, strøm og drivstoff. Flere kommuner observerer at personer som tidligere så vidt klarte seg, nå har behov for sosialhjelp.
Flere tar opp i sine svar at det er en fare for at personer som kunne ha søkt om økonomisk sosialhjelp ikke gjør det, fordi de opplever det som stigmatiserende eller ikke kjenner til muligheten.
Det kan føre til at de tar kontakt sent, og at de økonomiske problemene blir større enn de opprinnelig var. Enkelte kommuner oppgir at de aktivt informerer innbyggerne sine om muligheten til å søke hjelp.
- Ta kontakt med oss i NAV så tidlig som mulig hvis du mangler penger til mat og strøm, eller ikke vet hva du skal gjøre for å betale regningene eller avdragene på huslånet. Vi kan hjelpe både med kortsiktige og mer langsiktige løsninger, sier Hans Christian Holte.
Flere har kontakt med frivillige organisasjoner
Av de 83 kommunene som har oppgitt at det er en eller flere frivillige aktører som deler ut mat i kommunen, er det 51 kommuner som svarer ja på spørsmålet om hvorvidt de har inntrykk av at «pågangen på disse har økt». Det er flere som har inntrykk av økt pågang i de mest folkerike kommunene enn i de mindre folkerike.
De 51 kommunene som svarte bekreftende på spørsmålet om økt pågang hos matsentralene, ble spurt om de er i dialog med de frivillige aktørene om situasjonen med økt pågang.
Av de 51 kommunene svarte 36 kommuner at de er i dialog med de frivillige aktørene om situasjonen. Det er noen flere som oppgir kontakt med frivillige aktører i de mest folkerike kommunene sammenlignet med de mindre folkerike.
Fakta
Fakta om undersøkelsen:
Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført en undersøkelse blant norske kommuner om de sosiale tjenestene i NAV-kontor i oktober 2022 sammenlignet med oktober 2021. Undersøkelsen har også noen fritekstfelter som er analysert. Noen av fritekstfeltene gir mulighet til å utdype et spesifikt tema, mens andre er helt åpne.
I alt har 131 kommuner svart, noe som tilsvarer 63 prosent av befolkningen.
Tallene er basert på spørreundersøkelse og er mer usikre enn offisiell statistikk som blir publisert på et senere tidspunkt. Tallene er derfor usikre, og kan bli justert.
Offisiell statistikk om sosialhjelp publiseres av Statistisk sentralbyrå i mars 2023.
r du mellom 62 og 65 år, blir AFP-en din beregnet med grunnlag i pensjonspoengene dine. Du får også et AFP-tillegg på 1 700 kroner per måned.
Har du inntekt ved siden av AFP, vil AFP bli redusert. AFP reduseres lik forholdet mellom inntekten nå og inntekten før uttak av AFP.
Er du mellom 65 og 67 år, blir AFP-en din regnet ut etter lønnsnivået du hadde da du sluttet i arbeid og tjenestetiden din i offentlig pensjonskasse. Reduksjon for inntekt gjelder også etter fylte 65 år. Se mer informasjon om AFP etter 65 år på nettsiden til pensjonsordningen din.
AFP beregnes individuelt, og er derfor forskjellig fra person til person. Din årlige AFP beregnes som 0,314 prosent av all pensjonsgivende inntekt opp til et tak på 791 487 kroner (7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp), til og med det året du fyller 61.
Når NAV skal beregne barnebidraget, tar vi utgangspunkt i hva det koster å forsørge et barn, kalt underholdskostnaden, som er forbruksutgifter, boutgifter og eventuelle tilsynsutgifter.
Denne kostnaden fordeles forholdsmessig mellom foreldrene, avhengig av størrelsen på inntekten. Videre tar vi høyde for de kostnadene den bidragspliktige har ved samvær, og at den bidragspliktige har nok midler igjen til å forsørge seg selv og egne barn i egen husstand.
Faste satser
Det er faste satser som øker med alderen til barnet. Det er fire aldersgrupper:
0–5 år
6–10 år
11–14 år
15 år og eldre
Når NAV har fastsatt bidraget og NAV krever inn bidraget, justeres satsen automatisk det året barna fyller 6, 11 og 15 år.
Ordinær barnetrygd blir trukket fra underholdskostnaden.
Satser
Størrelsen på samværsfradraget varierer med barnets alder og omfanget av samværet.
Samværsklasse 0
Samværsklasse 0 vil si samvær fra 0-1,99 netter/dager per måned. Dette gir ikke rett til fradrag i bidraget.
Samværsklasse 1
Samværsklasse 1 er et gjennomsnitt på 2-3,99 netter/dager per måned. Det gir rett til samværsfradrag.
Satser for samværsfradrag for samværsklasse 1
Satsene gjelder fra 1. juli 2022
Barnets alder
Beløp som trekkes fra bidraget
0-5 år
276 kroner
6 - 10 år
365 kroner
11-14 år
479 kroner
15 år og eldre
550 kroner
Samværsklasse 2
Samværsklasse 2 er gjennomsnittlig 4-8,99 netter pr. måned. Det gir rett til samværsfradrag.
Satser for samværsfradrag for samværsklasse 2
Satsene gjelder fra 1. juli 2022
Barnets alder
Beløp som trekkes fra bidraget
0-5 år
913 kroner
6 - 10 år
1 209 kroner
11-14 år
1 587 kroner
15 år og eldre
1 821 kroner
Samværsklasse 3
Samværsklasse 3 er gjennomsnittlig 9-13,99 netter pr. måned. Det gir rett til samværsfradrag.
Satser for samværsfradrag for samværsklasse 3
Satsene gjelder fra 1. juli 2022
Barnets alder
Beløp som trekkes fra bidraget
0-5 år
2 425 kroner
6 - 10 år
2 837 kroner
11-14 år
3 364 kroner
15 år og eldre
3 691 kroner
Samværsklasse 4
Samværsklasse 4 er gjennomsnittlig 14-15 netter pr. måned. Det gir rett til samværsfradrag.
Satser for samværsfradrag for samværsklasse 4
Satsene gjelder fra 1. juli 2022
Barnets alder
Beløp som trekkes fra bidraget
0-5 år
3 044 kroner
6 -10 år
3 561 kroner
11-14 år
4 223 kroner
15 år og eldre
4 634 kroner
Livsoppholdssatsene inkluderer alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport, elektrisitet/oppvarming, og innboforsikring, men ikke boligutgifter. Andre typiske forbruksutgifter vil være utgifter til mat, klær og sko, helse og hygiene, husholdningsartikler, telefon, media og andre utgifter til for eksempel ferie og fritid.
Hvis det er flere enn 3 personer i husstanden, blir det gjort et fradrag på 20 prosent fra og med person nummer 4 i husstanden. Fradraget skal beregnes for de yngste barna.
Hvis du bor i utlandet, gjelder egne satser.
NAV Innkreving benytter livsoppholdssatsene som er fastsatt i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning (FOR-2014-06-13-724).
Inntektsgrenser og satser gjelder fra 1. juli 2022:
Inntektsgrense: En årsinntekt på 312 701 kroner og lavere gir rett til forhøyet forskudd.
Hvis du har rett på forhøyet forskudd, øker forskuddet automatisk med en tredjedel av ordinær forskuddssats når barnet fyller 11 år.
Hvis barnet bor sammen med en annen enn en av foreldrene, og denne personen også er verge/hjelpeverge, har barnet rett til forhøyet forskudd. Bidragsforskuddet blir ikke behovsprøvd i slike tilfeller.
Satser for forhøyet forskudd:
Barnets alder
Beløp i måneden
Under 11 år
1 760 kroner
Over 11 år
2 200 kroner
Ordinært forskudd
Inntektsgrenser og satser gjelder fra 1. juli 2022.
Inntektsgrense for ordinært bidragsforskudd når du er gift eller samboer:
Antall barn
Inntektsgrense
1 barn
312 701 - 375 700 kroner
2 barn
312 701 - 444 600 kroner
3 barn
312 701 - 513 500 kroner
4 barn eller flere
312 701 - 563 200 kroner
Inntektsgrense for ordinært bidragsforskudd når du bor alene med barn:
Antall barn
Inntektsgrense
1 barn
312 701 - 488 300 kroner
2 barn
312 701 - 557 200 kroner
3 barn eller flere
312 701 - 563 200 kroner
Satser for ordinært bidragsforskudd:
Barnets alder
Beløp i måneden
Under 11 år
1 320 kroner
Over 11 år
1 320 kroner
Redusert forskudd
Inntektsgrenser og satser gjelder fra 1. juli 2022.
Inntektsgrense for redusert bidragsforskudd når du er gift eller samboer:
Antall barn
Inntektsgrense
1 barn
375 701 - 563 200 kroner
2 barn
444 601 - 563 200 kroner
3 barn eller flere
513 501 - 563 200 kroner
Inntektsgrense for redusert bidragsforskudd når du bor alene med barn:
For å søke om bidrag til særlige utgifter, må utgiftene være over 1 760 kroner (gjelder fra 1. juli 2022). Utgifter under minstebeløpet blir ikke godkjent.
Minstebeløpet tilsvarer satsen for forhøyet bidragsforskudd.
Forhøyet forskudd
Inntektsgrenser og satser gjelder fra 1. juli 2022:
Inntektsgrense: En årsinntekt på 312 701 kroner og lavere gir rett til forhøyet forskudd.
Hvis du har rett på forhøyet forskudd, øker forskuddet automatisk med en tredjedel av ordinær forskuddssats når barnet fyller 11 år.
Hvis barnet bor sammen med en annen enn en av foreldrene, og denne personen også er verge/hjelpeverge, har barnet rett til forhøyet forskudd. Bidragsforskuddet blir ikke behovsprøvd i slike tilfeller.
Du kan få dekket lønn, feriepenger mv. inntil 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden på fristdagen. Maksimalbeløpet på 2 ganger grunnbeløpet tilsvarer 222 954 kroner.
Størrelsen på menerstatningen blir beregnet ut fra folketrygdens grunnbeløp og hvilken erstatningsgruppe du tilhører, se oversikt med månedlig utbetaling.
Erstatningsgruppe og månedlig utbetaling
Gruppe og fastsatt invaliditetsgrad
Menerstatning i prosent av grunnbeløpet og månedlig utbetaling
Gruppe 0 (mindre enn 15 %)
Ingen erstatning
Gruppe 1 (15-24 %)
7 % = 650 kroner per måned
Gruppe 2 (25-34 %)
12 % = 1 115 kroner per måned
Gruppe 3 (35-44 %)
18 % = 1 672 kroner per måned
Gruppe 4 (45-54 %)
25 % = 2 322 kroner per måned
Gruppe 5 (55-64 %)
33 % = 3 066 kroner per måned
Gruppe 6 (65-74 %)
42 % = 3 902 kroner per måned
Gruppe 7 (75-84 %)
52 % = 4 831 kroner per måned
Gruppe 8 (85-100 %)
63 % = 5 853 kroner per måned
Gruppe 9 (betydelig større følger av skaden enn ved invaliditetsgrad 100 %)
Reisetilskuddet dekker nødvendige ekstra reiseutgiftertil og fra jobben mens du er syk, altså transportutgifter utover det du har til vanlig. Må du bruke egen bil på grunn av sykdom, blir utgiftene beregnet etter statens reiseregulativ.
Når tilskuddet beregnes, blir de utgiftene som du vanligvis ville hatt til transport, trukket fra beløpet du får utbetalt.
Reisetilskuddet er begrenset oppad til det beløpet du ville ha fått i sykepenger for samme tidsrom. Det vil si at det daglige reisetilskuddet ikke kan være høyere enn det du ellers ville fått i sykepenger den dagen, også kalt dagsats.
Dagsatsen er årslønnen din delt på 260. Årslønnen blir redusert til 668 862 (6 ganger folketrygdens grunnbeløp) hvis du tjener mer enn dette.
Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.
Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en øvre grense som er fastsatt av Stortinget.
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.
Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en øvre grense som er fastsatt av Stortinget.
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Du kan få dekket utgiftene dine opp til en øvre grense som er fastsatt av Statens lånekasse for utdanning.
For skoleåret 2022/2023 er det disse satsene som gjelder:
Nivå
Maksimalt beløp i året
Videregående skole-nivå
29 002 kroner
Høgskole eller universitet
69 500 kroner
Hvis du studerer på deltid, vil den øvre grensen bli lavere. Dette gjelder også hvis du ikke har rett til stønad hele skoleåret.
Hvis du får stipend til å dekke studieavgift, semesteravgift og eksamensgebyr uten at det er behovsprøvd, vil stønad til skolepenger reduseres. Dette gjelder ikke støtte fra Lånekassen.
Du kan få dekket utgiftene dine opp til en øvre grense som er fastsatt av Statens lånekasse for utdanning.
For skoleåret 2022/2023 er det disse satsene som gjelder:
Nivå
Maksimalt beløp i året
Videregående skole-nivå
29 002 kroner
Høgskole eller universitet
69 500 kroner
Hvis du studerer på deltid, vil den øvre grensen bli lavere. Dette gjelder også hvis du ikke har rett til stønad hele skoleåret.
Hvis du får stipend til å dekke studieavgift, semesteravgift og eksamensgebyr uten at det er behovsprøvd, vil stønad til skolepenger reduseres. Dette gjelder ikke støtte fra Lånekassen.
Du kan få dekket utgiftene dine opp til en øvre grense som er fastsatt av Statens lånekasse for utdanning.
For skoleåret 2022/2023 er det disse satsene som gjelder:
Nivå
Maksimalt beløp i året
Videregående skole-nivå
29 002 kroner
Høgskole eller universitet
69 500 kroner
Hvis du studerer på deltid, vil den øvre grensen bli lavere. Dette gjelder også hvis du ikke har rett til stønad hele skoleåret.
Hvis du får stipend til å dekke studieavgift, semesteravgift og eksamensgebyr uten at det er behovsprøvd, vil stønad til skolepenger reduseres. Dette gjelder ikke støtte fra Lånekassen.
Svangerskapspenger beregnes ut fra inntekten din førdu får svangerskapspenger. Du kan få utbetalt svangerskapspenger opp til 668 862 kroner (6 ganger folketrygdens grunnbeløp).
Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.
Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en maksimumssats som er fastsatt av Stortinget.
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Antall barn
Maksimalt beløp per dag
1 barn
202 kroner
2 barn
263 kroner
3 eller flere barn
298 kroner
Satser for stønad til læremidler
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder for vår- og høstsemesteret 2023:
Nivå
Full sats per måned
Halv sats per måned
Videregående skole
411 kroner
206 kroner
Høgskole, universitet eller fagskole
822 kroner
411 kroner
Satser for reise
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Reisetype
Sats per km
Reise med egen bil
2,62 kroner
Satser for stønad til bolig og overnatting
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Stønadstype
Maksimalt beløp per måned
Stønad til boutgifter
4 519 kroner
Satser for stønad til flytting
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.
Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en maksimumssats som er fastsatt av Stortinget.
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Antall barn
Maksimalt beløp per dag
1 barn
202 kroner
2 barn
263 kroner
3 eller flere barn
298 kroner
Satser for stønad til læremidler
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder for vår- og høstsemesteret 2023:
Nivå
Full sats per måned
Halv sats per måned
Videregående skole
411 kroner
206 kroner
Høgskole, universitet eller fagskole
822 kroner
411 kroner
Satser for reise
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Reisetype
Sats per km
Reise med egen bil
2,62 kroner
Satser for stønad til bolig og overnatting
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Stønadstype
Maksimalt beløp per måned
Stønad til boutgifter
4 519 kroner
Satser for stønad til flytting
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.
Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en maksimumssats som er fastsatt av Stortinget.
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Antall barn
Maksimalt beløp per dag
1 barn
202 kroner
2 barn
263 kroner
3 eller flere barn
298 kroner
Satser for stønad til læremidler
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder for vår- og høstsemesteret 2023:
Nivå
Full sats per måned
Halv sats per måned
Videregående skole
411 kroner
206 kroner
Høgskole, universitet eller fagskole
822 kroner
411 kroner
Satser for reise
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Reisetype
Sats per km
Reise med egen bil
2,62 kroner
Satser for stønad til bolig og overnatting
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Stønadstype
Maksimalt beløp per måned
Stønad til boutgifter
4 519 kroner
Satser for stønad til flytting
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.
Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en maksimumssats som er fastsatt av Stortinget.
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Antall barn
Maksimalt beløp per dag
1 barn
202 kroner
2 barn
263 kroner
3 eller flere barn
298 kroner
Satser for stønad til læremidler
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder for vår- og høstsemesteret 2023:
Nivå
Full sats per måned
Halv sats per måned
Videregående skole
411 kroner
206 kroner
Høgskole, universitet eller fagskole
822 kroner
411 kroner
Satser for reise
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Reisetype
Sats per km
Reise med egen bil
2,62 kroner
Satser for stønad til bolig og overnatting
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Stønadstype
Maksimalt beløp per måned
Stønad til boutgifter
4 519 kroner
Satser for stønad til flytting
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
Pengestøtten består av grunnpensjon og et særtillegg. Størrelsen på pensjonen eller overgangsstønaden avhenger av hvor lenge du har vært medlem i folketrygden.
Hvis du har minst 40 år trygdetid i Norge, blir full grunnpensjon med særtillegg 18 580 kroner i måneden.
Pengestøtten blir redusert hvis du har eller kan forventes å ha en egen arbeidsinntekt. Grunnpensjonen din kan også bli redusert hvis du blir samboer.
Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad til livsopphold, fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet.
Satsene gjelder fra og med 1. januar 2023.
Støtte til
Beløp
Enslige
6 850 kroner
Ektepar/samboere
11 450 kroner
Person i bofellesskap
5 750 kroner
Barn 0-5 år
3 350 kroner
Barn 6-10 år
3 450 kroner
Barn 11-17 år
4 500 kroner
Satsene gjelder fra og med 1. juli 2022.
Støtte til
Beløp
Enslige
6 650 kroner
Ektepar/samboere
11 150 kroner
Person i bofellesskap
5 600 kroner
Barn 0-5 år
3 250 kroner
Barn 6-10 år
3 350 kroner
Barn 11-17 år
4 400 kroner
Fra 1. september 2022 skal det ikke tas hensyn til barnetrygd ved vurdering av søknad om stønad til barnefamilier, jf. sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd.
De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov.
Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye.
For mer informasjon om statlige veiledende retningslinjer, se rundskriv A-5/2022.
