Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. mars 2024. Fremmet av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
fra 1. juli 2024.
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus på bokmål
På nynorsk blir navnet
Statsforvaltaren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Her har vi samlet noen ofte stilte spørsmål.
Det er mange ulike grupper som kan trenge verge.
Synes du det er utfordrende å få betalt regninger, har du opparbeidet deg gjeld og synes du det er vanskelig å vite om du får de tjenestene du har rett på? Dette kan være noen av de oppgavene en verge kan hjelpe deg med.
Det er krav om en diagnose eller en tilstand som tilsier at du har behov for hjelp for å kunne få oppnevnt verge. Behovet kan ikke dekkes av andre mindre inngripende ordninger, det må være tilstanden din som gjør at du ikke klarer å ivareta interessene dine, og for å opprette et frivillig vergemål må du samtykke til opprettelsen. Er du ikke samtykkekompetent kan vergemål opprettes uten skriftlig samtykke.
Du kan selv søke om vergemål. I tillegg kan din ektefelle eller samboer søke. Det samme gjelder for dine foreldre, nærmeste livsarving, dvs. barn, barnebarn eller søsken. Behandlende lege, eller tilsynslege ved helseinstitusjon der personen er innlagt eller bor kan også be om at de blir opprettet vergemål.
Er det behov for vergemål for en person som er innlagt i institusjon, skal institusjonen melde fra til Statsforvalteren. Meldeplikten gjelder også ansvarlig for kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon. Meldingen skal begrunnes.
For å kunne bli verge må du være egnet til oppgaven. Det er Statsforvalteren som avgjør om noen er egnet. Vi tar kredittsjekk og andre enn nærstående og søsken av den som skal ha verge må levere politiattest.
Det er også slik at den som skal ha verge må være enig i at en bestemt person oppnevnes som verge.
Det er ofte slik at en i familien blir oppnevnt som verge. Vergen må også samtykke til oppnevnelsen. Du kan si nei dersom du ikke ønsker å være verge.
Dersom du ikke ønsker foreslått verge skal Statsforvalteren høre på deg og finne en annen som kan være verge for deg. Du kan foreslå en annen eller vi kan finne en fast verge til deg.
Som utgangspunkt er det i de fleste saker tilstrekkelig med en verge. Statsforvalteren kan unntaksvis vurdere om det skal være flere dersom det er hensiktsmessig. Dersom dere ønsker å være mer enn en verge må det begrunnes.
Statsforvalteren skal som utgangspunkt forvalte dine midler over 2 G. Det innebærer at pengene står på en konto som disponeres av Statsforvalteren og som det kan søkes om uttak fra.
Dersom du er samtykkekompetent og ikke ønsker at Statsforvalteren skal forvalte dine penger kan du si fra om det. Da kan vergen eller du selv forvalte pengene isteden.
Ektefelle eller samboer og eventuelle barn over 18 år, eventuelt foreldre, dersom man ikke har nærstående som nevnt over, får underretning om at statsforvalteren har startet saken om opprettelse av vergemål.
Dersom du ikke ønsker at dine pårørende skal vite om at det søkes om vergemål, må det stå i søknaden/begjæringen at det ikke er ønskelig. Det er i utgangspunktet ikke hjemmel for å unnta slik varsling, men vi respekterer ditt ønske og din rett til selvbestemmelse dersom du uttrykkelig ber om at vi ikke sender slike varsel.
Som utgangspunkt behandler vi sakene ut fra når de kom inn, først inn, først ut, men vi anerkjenner at noen saker haster mer enn andre. Dersom du mener at din sak haster må du henvende deg til oss med en begrunnelse for hvorfor du mener at din sak skal prioriteres.
Vergemål med fratakelse av rettslige handleevne krever ikke at vedkommende samtykker, i motsetning til et ordinært vergemål. Personer som har rett til å be om vergemål kan gjøre dette selv om personen det gjelder ikke samtykker til dette. Statsforvalteren vil vurdere om det er rettslig grunnlag for å igangsette sak om vergemål med fratakelse av rettslig handleevne.
Statsforvalteren tar imot slike bekymringer, og undersøker om vi skal starte sak om vergemål.
Du trenger ikke ha begjæringskompetanse eller meldeplikt for å kunne melde din bekymring for noen.
Statsforvalterens skal sikre at mindreårige, og personer med oppnevnt verge, mottar sin rettmessige arv. Den rettmessige arven er den arven de har krav på etter lov eller testament.
Vi sikrer dette ved å sørge for at disse personene har en habil og egnet person til å ivareta deres interesser. Dette betyr at vi i mange tilfeller at oppnevner en midlertidig verge. Ved skifte av dødsbo sikrer vi at de mottar sin rettmessige arv ved å gå gjennom booppstillingen/sluttregnskapet i dødsboet.
Det skal oppnevnes midlertidig verge for et barn som er uten fungerende verge eller hvis en oppnevnt verge for et barn eller voksen ikke kan utføre sine oppgaver. Den mindreårige og vergehaver vil være uten fungerende verge dersom foreldrevergen eller oppnevnt verge er inhabil. Foreldrevergen eller annen verge regnes som inhabil dersom vergen selv, eller personer som står vergen nær, har en interesse som strider mot interessene til den som er under vergemål. Grunnen er at man ikke skal treffe beslutninger på andres vegne dersom man kan ha en egeninteresse i sakens utfall. Det har ikke betydning om vergens avgjørelse faktisk ville ha blitt påvirket.
Ja, det vil alltid være behov for midlertidig verge i slike saker. Årsaken til dette er at gjenlevende ektefelle/samboer og den mindreårige kan ha motstridende interesser i boet. Den midlertidige vergens hovedoppgave er å melde fra til Statsforvalteren dersom gjenlevende ektefelle misligholder boet, ved for eksempel å gi gaver som står i misforhold til boets verdi.
Ja, i disse sakene må det oppnevnes midlertidig verge. Årsaken er at gjenlevende ektefelle/samboer, og den mindreårige begge er arvinger i boet. De vil da ha motstridende interesser.
Dersom den avdøde var gift, vil gjenlevende ektefelle som hovedregel ha rett til å sitte i uskifte, det samme gjelder for samboere med felles barn (med visse begrensninger).
Det er den gjenlevende selv som bestemmer hvorvidt boet skal skiftes eller overtas uskiftet, eventuelt gjenlevende sin verge. Dersom vergen også er arving etter førstavdøde må vi oppnevne en midlertidig verge som velger skifteform på vegne av gjenlevende.
Vergen må sende skriftlig henvendelse til Statsforvalteren om hvilken skifteform som ønskes. Statsforvalteren vil deretter gi videre veiledning.
Det må være en person som ikke selv har interesser i boet. Den midlertidige vergen kan være en venn av familien eller slektning av avdøde, men det kan ikke være helt nær familie i henhold til vergemålsloven § 34. Vergen må være lengre ut i familien enn vergehavers fetter/kusine. Dersom man ikke har forslag til hvem som kan oppnevnes som midlertidig verge, vil det oppnevnes en profesjonell verge fra Statsforvalterens vergekorps.
Hovedregelen er faste satser. Se hva de faste satsene er under punktet godtgjøring. Dersom oppdraget er av kort varighet eller har et lite omfang, betales godtgjøring etter timesats. I noen tilfeller kan oppdraget også være så tidkrevende at timegodtgjøring tilkjennes. Vergene må levere timeliste som dokumenterer arbeidet. Timesatsen er kr. 400,- for faste verger og kr. 200,- for alminnelige verger. Nærstående verge (forelder/barn/ektefelle/samboer) har som hovedregel ikke krav på godtgjøring.
Dersom fristen for utstedelse av skifte- eller uskifteattest nærmer seg, kan det søkes tingretten om utsettelse av fristen.
Vi anbefaler digital innsendelse av dokumentasjon. Å sende dokumenter per post tar lenger tid.
For oppnevnelse av verge:
For oppfølgingen av skifte:
En midlertidig verge i en skiftesak skal levere booppstilling/sluttregnskap.
Booppstillingen eller sluttregnskapet er en oversikt over avdødes verdier, minus gjeld og utgifter. I tillegg er det et oppsett som viser fordeling av arven. Den skal vise at hver enkelt arving har mottatt sin rettmessige arv.
Statsforvalteren krever at verger sender inn booppstilling/sluttregnskap, eventuelt kopi av oppgjørsoppstilling, etter salg av bolig. I utgangspunktet ber vi ikke om innsending av bilag i forbindelse med skiftebehandlingen, men det kan etterspørres dersom det er uvanlige poster i booppstillingen.
Hovedregelen i Norge er at man ikke arver gjeld.
Dersom man signerer på at man påtar seg gjeldsansvaret ved utstedelse av skifte- eller uskifteattest er man ansvarlig for den gjelden som er i boet, selv om denne overstiger verdiene. Det er derfor veldig viktig å ikke signere for utstedelse av skifteattest dersom man ikke er sikker på at dødsboet er av positiv verdi.
Statsforvalteren kan ikke gi veiledning som gjelder valg av skifteform. Vi anbefaler at vergen går inn på domstol.no, og leser veiledningen for de ulike skifteformene der.
Det forventes ikke at privatpersoner har inngående kunnskap om skifteform, og advokat bør kontaktes ved tvil.
Dersom det er tvil om verdien av dødsboet, bør det alltid utstedes proklama før valg av skifteform, for å forsikre seg om at verdien ikke er negativ.
Proklama er en kunngjøring som rykkes inn i Norsk Lysingsblad og Aftenposten og som innebærer at alle kreditorene etter avdøde må melde seg innen 6 uker. Krav som ikke meldes innen fristens utløp, bortfaller. Proklamaet gjelder ikke utenlandske kreditorer, pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.
Dersom en arving ønsker at retten skal utstede proklama må en henvendelse om dette gjøres skriftlig til den domstol der avdøde hadde sist bopel.
Forsikringsutbetalinger er som hovedregel ikke en del av et dødsboskifte. Det finnes noen unntak der forsikringen skal utbetales dødsboet. Et eksempel er hvis en forsikringsutbetaling har skjedd til den avdøde før dødsfallet. Dersom en arving er mottaker er det ikke arv, dersom dødsboet er mottaker er det arv som skal fordeles ved oppgjøret.
Reglene om arv etter polsk rett medfører at man kan arve gjeld. Dersom arvinger ikke skal bli ansvarlig for avdødes gjeld må det gis avkall på arven i sin helhet. For at et avkall på arv på vegne av mindreårig arving skal være gyldig, kreves samtykke /aksept fra polsk domstol. For at domstolen skal samtykke, må Statsforvalteren treffe vedtak om avkall på arv som påføres fysisk signatur samt apostillestempel.
Når vergehaver dør opphører dine oppgaver som verge. Gi gjerne beskjed til Statsforvalteren om dødsfallet, så starter vi sak om å avslutte vergemålet. Vi ber om at du sender inn godtgjøringskrav og et avsluttende regnskap. Klikk her for eget skjema for dette.
Dersom du er samtykkekompetent, kan du trekke ditt samtykke til vergemålet. Dersom du ikke er samtykkekompetent, men motsetter deg vergemålet kan du be om opphør. I begge tilfeller må du gi beskjed til statsforvalteren, men husk at vergemålet gjelder fram til det er truffet et vedtak om opphør. Dette gjelder uansett om du er samtykkekompetent eller ikke. Vergen må også være klar over at oppdraget ikke er avsluttet før vedtak om opphør kommer fra statsforvalteren.
Når vergemålet er opphørt må du selv ordne med økonomien din og sørge for å få stønader og rettigheter du har krav på.
Vergen må søke om Statsforvalterens samtykke til bruk av midler. Klikk her for elektronisk søknadsskjema. Det er viktig at samtykke fra vergehaver innhentes hvis det er mulig. Alternativt må det innhentes ny legeerklæring som bekrefter at vergehaver ikke har samtykkekompetanse i økonomiske forhold, dersom statsforvalteren ikke har informasjon om det allerede. Vergen må oppgi kontonummeret til vergekontoen i søknaden. Vilkåret for at Statsforvalteren kan samtykke er at midlene skal benyttes til å dekke vergehavers utgifter, og at det er i vergehavers interesse.
I utgangspunktet må ikke vergen søke om å få bruke pengene som står på vergekontoen. Skal det benyttes et høyt beløp anbefaler vi at vergen likevel rådfører seg med Statsforvalteren før disposisjonen gjennomføres.
Det regnes som rimelig at vergehavere som bor hjemme etter fylte 18 år og som har egen inntekt, bidrar i den daglige husholdningen ved å betale husleie, strøm mat og lignende. Vergen kan trekke et fast månedlig beløp. Vergehaver skal ha midler igjen på egen konto til å dekke egne utgifter til aktiviteter, klær, frisør og så videre.
Barnet har penger på kapitalkonto under Statsforvalterens forvaltning og vergen/barnet ønsker å bruke penger. Hvordan går man frem og hva bør være med i en slik søknad?
Det må sendes inn en søknad om bruk av kapital til Statsforvalteren. Søknaden må inneholde skriftlig samtykke fra vergen. Er det to foreldreverger, bør begge samtykke til søknaden. Med mindre vergene er uenig. Ved uenighet kan de be oss ta en avgjørelse i saken. Barn over 12 år skal skriftlig samtykke til søknaden. Som følge av at alle barn har rett til å bli hørt og være med på avgjørelser om seg selv bør det stå i søknaden om barnet er hørt, hva som er barnets mening. Hvis barnet ikke er hørt, bør det stå hvorfor. Hvis barnet er uenig i vergenes avgjørelse, bør det begrunnes hvorfor en ønsker å bruke pengene i strid med dette. Det skal leveres gyldig legitimasjon på barn og vergene hvis dette ikke er sendt inn tidligere, for eksempel kopi av pass eller førerkort (vergen(e)/barnet kan også legitimere seg ved å sende søknad/samtykke elektronisk via altinn, men kun én person får legitimert seg per søknad/samtykke). Det oppfordres til å sende inn dokumentasjon på utgiftene om mulig og dokumentasjon på at kontonummer det skal utbetales i står i barnets navn hvis dette ikke er sendt inn tidligere eller utgiftene er forskuttert fra foreldrevergene. Vi anbefaler at søknad sendes elektronisk via altinn. Skjemaet heter "søknad om statsforvalterens godkjenning". Søknaden må inneholde informasjon om hva pengene skal brukes på og hvorfor dette er i barnets interesse. Hovedregelen er at pengene kun kan brukes på barnets utgifter og ikke andres utgifter.
Elektronisk søknadsskjema om statsforvalterens godkjenning
Hva bør et samtykke fra vergene/barnet inneholde og kan samtykke sendes per e-post?
I et samtykke til bruk av kapital bør det står klart hva det samtykkes til, altså søknadsbeløp og hva pengene skal brukes på. Samtykket bør ha personens signatur, eller det kan sendes elektronisk via altinn. Dato for samtykke bør fremkomme. Hvis vergen/barnet i fremtiden ønsker å samtykke per e-post, bør dette og e-postadresse fremgå av samtykket som sendes inn.
Ved søknad om bruk av kapital til dekning av barnets skatt, hvilken dokumentasjon bør sendes inn?
Ved merskatt (barnets skatt lignes på vergen) anbefaler vi at det vedlegges en merskatteberegning fra skatteetaten. En slik beregning får vergen ved å henvende seg til skatteetaten. Den viser klart at skatten tilhører barnet og beløp på skatt. Alternativt kan vergene sende inn skatteoppgjør, men det bør fremgå klart at skatten tilhører barnet. Ved forskuddsskatt bør det sendes inn krav om innbetaling/faktura fra skatteetaten. Hvis søknad sendes elektronisk, må dokumentasjonen fra skatteetaten lastes opp som vedlegg i søknadsskjema. Vanlig skjema for bruk av kapital benyttes.
Hvilken dokumentasjon skal innleveres når vi har samtykket til bruk av kapital?
Når statsforvalteren samtykker til å bruke barnets kapital, kan vi i noen tilfeller sette som vilkår at det i ettertid sendes inn dokumentasjon på utgiftene. Dokumentasjonen skal vise at utgiftene er betalt, det kan for eksempel være kvittering eller bankkontoutskrift. Hvis det er vanskelig å lese ut av kontoutskriften hvilke utgifter som er betalt, bør vergen(e) skrive en kort merknad på kontoutskriften eller i oversendelsen.
Hvor finnes skjema for opprettelse av kapitalkonto?
Skjema for valg av plassering av midler på kapitalkonto – utskriftsvennlig versjon.
Hvor finnes oversikt over hvilke banker som kan benyttes til opprettelse av kapitalkonto?
Informasjon om bank og forvaltning hos vergemal.no.
Ved å trykke på lenken over finner du oversikt over hvilke banker som kan benyttes til opprettelse av kapitalkonto. I tillegg er det forklaring på de ulike produktene som kan velges. Vi gjør oppmerksom på at flere banker ikke tar imot nye innskudd. Dette kan man se i kommentarkolonnen helt til høyre i oversikten over godkjente banker.
Hvem er ansvarlig for å overføre midler til opprettet kapitalkonto?
Det er den som har disposisjonsrett til kontoen som det skal overføres FRA som må sørge for overføring til kapitalkonto. Når det skal overføres fra en kapitalkonto til en annen kapitalkonto, - så er det vi som overfører.
Hvor kan verge selv følge kapitalkonto – se saldo og transaksjoner?
På www.vergemal.no – under fanen Mine vergemål skal vergen finne alle kapitalkontonumrene og saldo.
Hva skjer med bankforholdet ved dødsfall?
Da opphører vergemålet og vi har ikke lengere disposisjonsrett til kapitalkontoen. Den som har ansvaret for dødsboet i henhold til skifte attest må kontakte banken for få tilgang til pengene.
Hva skjer med bankforholdet når man blir myndig?
Da opphører vår disposisjonsrett til kontoen og den som er blitt myndig må selv kontakte banken for å få tilgang til pengene. Den myndige kan fremlegge brevet mottatt fra oss i banken.
Hvordan kan jeg søke om godkjennelse til opprettelse av enkeltpersonforetak for en mindreårig?
For å få vår godkjenning til å opprette enkeltpersonsforetak for barn over 15 år må du sende inn en skriftlig søknad til Statsforvalteren.
Dersom du ønsker en annen verge, må du gi beskjed til Statsforvalteren. Har du forslag til hvem du ønsker isteden må du si fra om det. Si også noe om hvorfor du ønsker å bytte slik at vi skjønner om det for eksempel er fordi du mener at vergen ikke gjør det han/hun skal for deg. I slike tilfeller skal Statsforvalteren føre tilsyn med vergen.
Du har krav på å bli fritatt som verge dersom du ber om det. Gi beskjed til Statsforvalteren. Si fra om hvilke oppdrag det gjelder. Har du forslag til hvem som kan bli verge? Oppgi navn i henvendelsen til oss.
Statsforvalterens skal føre tilsyn med vergene og at de utfører oppdragene sine på en god måte. Dersom noen som står vergehaver nær opplever at vergen ikke følger opp vergehaver på en tilstrekkelig god måte er det viktig at Statsforvalteren får informasjon om det slik at vergen kan følges opp og det eventuelt kan føres tilsyn med vergen.
Gi beskjed til Statsforvalteren slik at vi kan oppnevne en ny verge, Er det forslag til ny verge må det opplyses om det.
Alle verger må først søke statsforvalteren om å få godtgjøring. Verger har som hovedregel krav på både godtgjøring og utgiftsdekning etter faste, årlige satser. Det er unntak for nærstående verger (foreldre, barn, ektefelle/samboer), som bare kan få godtgjøring hvis særlige grunner taler for det. Alle verger har krav på årlig utgiftsdekning. Dette gjelder også de nærstående.
Du finner oversikt over de faste satsene for godtgjøring og utgiftsdekning på vergemal.no.
Søknad sendes ved å bruke et eget skjema: Søknad om vergegodtgjørelse
Noen ganger krever søknaden vedlegg. Det vil typisk være hvis vergen søker om timegodtgjøring, eller utvidet utgiftsdekning (krone for krone) istedenfor faste satser. Det kan også være nødvendig når det søkes om at statsforvalteren skal dekke vergehavers kostnader til verge av hensyn til vergehavers betalingsevne. Da må enkelt månedsbudsjett legges ved søknaden.
Timebetaling er et unntak og må vurderes konkret når vergen har sendt en forklarende timeliste til statsforvalteren med oversikt over oppgaver og tidsbruk.
Nei. Godtgjøring time for time er aktuelt å innvilge i de tilfellene der vergen har dokumentert gjennom timeliste at omfanget av nødvendig vergearbeid er så høyt at det tilsier timegodtgjøring. Timelisten skal alltid vurderes i ettertid av utført arbeid og for en konkret periode. Omfanget av nødvendig vergearbeid må være nærmere det dobbelte av det timeantallet som fast sats kan sies å skulle dekke.
Vergehaver skal som hovedregel betale godtgjøringen selv, dette gjelder både voksne og mindreårige.
Hvis inntekt og formue er under bestemte grenser, dekker statsforvalteren. Disse grensene er i dag:
For en enslig vergehaver: Statsforvalteren dekker vergekostnadene dersom vergehaver har brutto inntekt som er lik eller lavere enn minsteytelse fra NAV (2,48 x folketrygdens grunnbeløp (G)), og formue som er lik eller under kr 50 000.
For en vergehaver som er gift eller samboende: Statsforvalteren dekker vergekostnadene dersom paret har samlet brutto inntekt som er lik eller lavere enn 2 x minsteytelse fra NAV (2 x 2,28 G), og formue som er lik eller under kr 50 000., og samlet formue som er lik eller lavere enn kr 75 000.
Unntaksvis kan statsforvalteren betale godtgjøringen hvis vergehaver ikke har betalingsevne, selv om inntekt og/eller formue er over grensen. Dette vurderes konkret etter at vergen har sendt inn månedsbudsjett over inntekter og utgifter. Størrelsen på godtgjøringen som skal betales, kan bety noe i vurderingen av om vergehaver har betalingsevne eller ikke (forholdsmessighetsvurdering).
I svært sjeldne tilfeller, ja. Statsforvalteren kan oppnevne advokatverge når vergearbeidet hovedsakelig krever verge med juridisk kompetanse. Statsforvalteren inngår i så fall en avtale med advokatvergen om offentlig salærsats for arbeidet. Vergeordningen er ikke ment å gi en utvidet rett til fri rettshjelp til vergehavere. Det kan derfor hende at en vergehaver, eller vergen på vergehavers vegne, heller må engasjere advokat utenfor vergemålet.
Nei. Dersom oppdraget ikke krever juridisk kompetanse (og slik avtale ikke er inngått), er advokaten å betrakte som fast verge og har rett til godtgjøring deretter.
Avtale om offentlig salærsats kan sies opp med rimelig varsel, når arbeidet som krever juridisk kompetanse er utført. Dersom vergehaver og verge ønsker at vergen skal fortsette, vil vergen i så fall gå over til godtgjøring som fast verge.
Det er som hovedregel vergehaver som betaler vergens godtgjøring, men det finnes unntak, og da er det statsforvalteren som betaler. Se eget spørsmål: "Hvem betaler for godtgjøringen?" Reglene for dette er uavhengig av hva slags verge man har (fast verge, alminnelig verge, nærstående verge, advokatverge). Men størrelsen på godtgjøringen kan bety noe i vurderingen av betalingsevne.
Hva skal til for at jeg (og mine søsken) kan få arveforskudd fra en person med verge?
Fremtidige arvinger må enten ha et "særlig behov" for midler eller så må det foreligge skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at arveforskuddet er i samsvar med vergehavers ønsker og i vergehavers interesse. Vergen må sende søknad til statsforvalteren, men dersom vergen er inhabil skal det som hovedregel oppnevnes en midlertidig verge i den konkrete saken. Det vil da bli oppnevnt en av Statsforvalterens faste verger, som vil ha krav på kr 400 per time for oppdraget. Den midlertidige vergen vurderer da om søknad om arveforskudd skal fremmes.
Et særlig behov innebærer at det ikke er tilstrekkelig at arvingen(e) har behov for eller vil være tjent med at arveforskudd gis. Det må kunne påvises et behov utover det alminnelige og behovet må konkretiseres.
Kan jeg som verge gi gaver?
Vergen kan gi gaver på vegne av vergehaver som følger av skikk og bruk. Det vil si at utdelingen må være i tråd med tidligere utdelinger gjort av vergehaver. Skikk og bruk vil også kunne være alminnelige normer for gaveutdelinger, som gaver til jul, bursdag, konfirmasjon og bryllup. Vergen kan aldri gi gaver som er av større beløp uten Statsforvalterens samtykke, selv om det er i tråd med skikk og bruk. Hva som er et større beløp, må vurderes konkret utfra vergehavers økonomi. Selv om gaven skal fordeles på flere, er det gavens totale sum som er avgjørende ved vurderingen av om det er et «større beløp». Vergen kan rådføre seg med Statsforvalteren for å avklare om vårt samtykke kreves.
Kan jeg som verge avhende løsøre (gi bort eller selge vergehavers eiendeler)?
Utgangspunktet er at vergehaver skal kunne nyttiggjøre seg sine eiendeler så lenge han/hun har anledning til det. Et eksempel kan være at enkelte møbler og gjenstander flyttes til sykehjem eller omsorgsbolig der vergehaver bor. Løsøregjenstander han/hun ikke kan nyttiggjøre seg av, kan som utgangspunkt avhendes av vergen uten Statsforvalterens samtykke. Det er kun avhendelse av løsøre som er av «større verdi», «usedvanlig karakter» eller av «spesiell interesse» som krever Statsforvalterens samtykke. Vergen kan rådføre seg med Statsforvalteren for å avklare om vårt samtykke kreves.
Hva må sendes til Statsforvalteren når vergehaver har fått godkjent trygdebil - NAV?
Ved mottatt godkjenning om trygdebil fra NAV, må Statsforvalteren få dokumentasjon på at Nav Bilsenter Østlandet har innvilget søknad om dette og gjeldsbrev og dokumentet for salgspant i original. Statsforvalteren må deretter fatte vedtak og stemple originaldokumentene fra NAV. Originaldokumentene blir deretter sendt tilbake til Nav.
Må vergen søke om Statsforvalterens samtykke dersom det er vergehaver selv som gjennomfører disposisjoner?
Det er kun når det er vergen på vegne av vergehaver som skal gjennomføre ulike disposisjoner at det er behov for samtykke fra Statsforvalteren. Vergehaver må ha rettslig handleevne og forstå innholdet i disposisjonen for å selv kunne gjennomføre den.
Kan jeg som verge investere i aksjer eller fond på vegne av vergehaver?
Nei, vergemålsloven åpner ikke opp for plassering av vergehavers midler i aksjer eller fond på vegne av vergehaver.
Hva må vergen sende inn når det søkes om opptak av lån på vegne av vergehaver?
Ved søknad om opptak av lån må det sendes inn lånetilsagn eller foreløpig lånetilsagn, i tillegg til opplysninger om rentevilkår, avdragstid og vergehavers betalingsevne.
Her finner du en oversikt over noen av de viktigste endringene i regelverk og satser fra 1. januar 2023. Oversikten vil bli forløpende oppdatert, med forbehold om at det kan komme endringer.
Fra 1. januar 2023:
Nå kan begge forsørgere få barnetillegg hvis begge forsørgerne mottar dagpenger. Du søker om barnetillegg ved å oppgi antall barn du har i søknaden. Hvis du har fått avslag på barnetillegg tidligere, kan du gi beskjed til NAV om at du ønsker barnetillegg.
Retten til ferie med dagpenger faller bort 1. januar. Alle som har feriedager igjen, kan bruke disse frem til 31. januar.
I 2023 kommer en ny ordning for ferietillegg til dagpenger. Alle som har mottatt dagpenger i mer enn 8 uker i 2022, får et ferietillegg i 2023. Ferietillegget vil være 9,5 prosent av dagpenger utbetalt i 2022. Ferietillegget blir utbetalt i juni.
I dag kan du gjenoppta dagpenger selv om du har hatt en stans på mer enn 52 uker, hvis stansen skyldes at du har deltatt i arbeidsmarkedstiltak, avtjent verneplikt, vært syk eller gravid. Dette unntaket fjernes fra 1. januar.
Tidligere hadde permitterte i fiskeindustrien mulighet til å motta dagpenger som permitterte i en periode på maksimalt 52 uker innenfor siste 18 måneder.
Fra 1. januar 2022 fikk permitterte i fiskeindustrien motta dagpenger i 26 uker innenfor siste 18 måneder. Det ble gitt overgangsregler for permitteringer iverksatt før 1. januar 2022. Disse overgangsreglene opphører 1. januar 2023.
Fra 1. februar 2023:
Fra 1. februar øker barnetillegget fra 17 kroner til 35 kroner per dag.
Nye satser fra 1. januar 2023:
Barnetillegget på arbeidsavklaringspenger økes til 35 kroner per dag fra 1. februar 2023.
Fra 1. januar 2023 er det endringer i maksimalsatsene for stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far og gjenlevende som er i arbeid:
Fra 1. januar 2023 er det endringer i satser for tilleggsstønader etter tilleggsstønadsforskriften. Satsene blir oppjustert som beskrevet nedenfor.
| Stønad til bøker og undervisningsmateriell, høyskole/universitet/fagskole | 822 kroner per måned |
| Stønad til bøker og undervisningsmateriell, videregående skole | 411 kroner per måned |
| Stønad til boutgifter | 4 519 kroner makssats per måned |
| Stønad til hjemreise | 2,62 kroner per km |
| Stønad til flytting | 2,62 kroner per km |
| Stønad til reise for å fremme geografisk mobilitet | 2,62 kroner per km |
| Stønad til daglig reise | 2,62 kroner per km |
Nye maksimalsatser fra 1. januar 2023:
Satsen for minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister øker med 4000 kroner per år fra 1. januar 2023. Hvis du er minstepensjonist og har full trygdetid (40 år), betyr dette at pensjonen øker med 333 kroner per måned. Hvis du har kortere trygdetid enn 40 år, blir beløpet tilsvarende mindre. Økningen utbetales så raskt som mulig, trolig april eller mai, med etterbetaling for tiden fra 1. januar 2023.
Fullt ektefelletillegg tilsvarer i dag 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. Fra 1. januar 2023 vil fullt forsørgingstillegg reduseres til 67 prosent av dette beløpet.
Fullt barnetillegg tilsvarer 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats for hvert barn. Fra 1. januar 2023 er fullt barnetillegg redusert til 67 prosent av dette nivået.
Fra 1. januar 2023 endres satsen for full behovsprøvd gravferdsstønad fra dagens 26 011 kroner til 26 999 kroner. Egenandelen for stønad til båretransport er 10 prosent av denne satsen, og vil derfor øke fra 2 601 kroner til 2 699 kroner.
Nye satser fra 1. januar 2023:
Voksne personer med ADHD får ikke lengre direkteplassert grunnstønad sats 1. Det blir krav om dokumentasjon av ekstrautgifter til personer over 18 år med ADHD med hyperaktivitet.
Alle som mottar uføretrygd etter minstesats i januar 2023, skal få en engangsutbetaling på 3 000 kroner. Utbetalingen vil skje en gang mellom 1. februar og 1. mars.
Endringer fra 1. januar 2023:
Fra og med 1. januar 2023:
Alle NAV-kontor har fått tilgang til nytt kompetansemateriell om sosiale tjenester. Materiellet er utviklet i samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og statsforvaltere.
Det overordnende og langsiktige målet med Kompetansesatsing sosiale tjenester, er at brukerne skal få bedre og samordnende tjenester i tråd med Lov om sosiale tjenester og NAV-loven, uavhengig av hvilken kommune de bor i.
«Mulighetenes Lov» er et foredrag om formålet med Lov om sosiale tjenester og er utviklet i samarbeid med OsloMet. Foredraget inngår i materiellet til NAV-kontor og kan også være relevant for NAVs samhandlere.
Se Mulighetenes Lov – en fortelling om Lov om sosiale tjenester:
Ved utgangen av desember i fjor mottok 139 400 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). I løpet av 4. kvartal økte antallet med 2 000 personer.
4 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år mottok AAP ved utgangen av desember 2022.
Antall personer som mottok AAP økte gjennom hele 2022. Årsaken til økningen i 4. kvartal er todelt:
– Svært mange av de som hadde nådd maksgrensen for hvor lenge man kan motta AAP, fikk innvilget en ny periode. Samtidig ser vi en klar økning i antall som startet å motta arbeidsavklaringspenger, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Figur 1: Antall mottakere av AAP
I 4. kvartal behandlet NAV nær 56 000 vedtak om AAP, en økning på 26 prosent fra året før. Av disse ble 94 prosent innvilget. De aller fleste som i oktober lå an til å nå maksperioden ved utgangen av måneden fortsatte å motta AAP. Anslagsvis 82 prosent mottok fortsatt AAP i desember, og de fleste i denne gruppen mottok AAP etter unntaksreglene for AAP over 3 år. Årsaken til forlengelsen er at regelen om at AAP-mottakere måtte ha et opphold på 12 måneder (karensår) før de på ny kunne få innvilget AAP, opphørte 1. juli i fjor (se faktaboks). Omkring 18 000 personer kunne derfor ha rett til å fortsette å motta AAP.
– NAV har innvilget ny periode eller unntak fra maksperioden på 3 år for de aller fleste som lå an til å miste AAP den 31. oktober. En god del av disse sakene ble behandlet i 4. kvartal. Det er en medvirkende årsak til at forventningen om færre mottakere mot slutten av 2022 ikke slo til, sier Holte
I løpet av 4. kvartal 2022 var det 16 200 personer som startet å motta AAP. Det er 3 000 flere enn i 3. kvartal og 1 500 flere enn tilsvarende periode i 2021. Det er spesielt blant de eldre aldersgrupper at antallet øker. For dem over 40 år økte tilgangen totalt med over 27 prosent i 4. kvartal. For dem under 30 var økningen på noe under 15 prosent.
Økningen gjelder spesielt nye mottakere og personer som før de startet på AAP ikke har mottatt sykepenger. For helt nye mottakere var det 13 prosent flere som startet å motta AAP i 4. kvartal sammenliknet med samme periode i 2021. Blant nye mottakere var det en økning på nær 30 prosent blant dem som ikke mottok sykepenger i forkant. Vi har tidligere sett at arbeidsmarkedet påvirker antallet som begynner på AAP. At flere nå starter på ytelsen kan ha en sammenheng med at det var en liten økning i ledigheten mot slutten av 2022.
Av de 12 000 som gikk ut av AAP-ordningen i 1. kvartal 2022, var det rundt 24 prosent som var registrert med et arbeidsforhold 6 måneder etter. Dette er en økning på 4,5 prosentpoeng fra året før. Mens de fleste enten har en tilknytning til arbeidsgiver eller mottar uføretrygd etter avgang fra AAP, var det nær 6 prosent som var tilbake på ytelsen 6 måneder etter.
Se de nye tallene for arbeidsavklaringspenger (AAP)
For mer informasjon, kontakt pressevakta på e-post presse@nav.no eller telefon 400 03 144.
Forlengelse av perioden med avklaringspenger (AAP)
Reglene om varighet er endret fra 1. juli 2022. For de fleste mottakere som har en stønadsperiode som utløper i perioden fra og med 30. juni 2022 til og med 31. oktober 2022 er det gitt en egen overgangsbestemmelse i folketrygdloven. Det er også gitt en overgangsordning i folketrygdloven for de som ved virkningstidspunktet ved lovendringen har arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene som gjaldt før 1. juli 2022.
Fra og med 1. juli 2022 er det også gjort endringer i «karensbestemmelsen». Endringene innebærer en oppheving av bestemmelsen som har medført at personer i de fleste tilfeller må ha ventet 52 uker før det er mulig å søke arbeidsavklaringspenger på nytt dersom de har gått ut maksimal stønadsperiode.
Antallet søknader om økonomisk sosialhjelp har gått opp det siste året, men det er store variasjoner kommunene imellom. Ukrainske flyktninger forklarer mye av økningen, men flere kommuner er bekymret for at økte priser vil føre til at flere grupper vil slite denne vinteren.
Kommunene får nå en ny veileder for økonomisk stønad som skal være et hjelpemiddel for NAV-kontorene til å utøve skjønn og foreta konkrete og individuelle vurderinger i dagens situasjon.
De nye tallene fra NAVs undersøkelse viser store forskjeller i økningen av søknader om økonomisk sosialhjelp.
De minste kommunene oppgir at antall søknader har økt med 30 prosent i snitt. I de store bykommunene som Oslo, Bergen, Trondheim er den gjennomsnittlige økningen på 11 prosent.
Det høye antallet flyktninger fra Ukraina forklarer mye av økningen i antall søknader i oktober 2022. At økningen er større i de små kommunene, kan forklares med at disse har bosatt flere flyktninger i forhold til folketallet. Noen kommuner melder også at flere lavinntektsgrupper, både personer som er i arbeid og personer som mottar trygdeytelser, søker oftere sosialhjelp nå enn tidligere.
- Undersøkelsen gir oss bedre oversikt over dagens situasjon. Det vil sette oss i stand til å gjøre jobben med å hjelpe dem som strever enda bedre, sier NAV-direktør Hans Christian Holte.
NAV har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet utarbeidet en ny veileder. Den understreker folks rett til individuell behandling, de ansattes faglige skjønn og rausheten som ligger i lovverket.
Veilederen anbefaler NAV-kontorene å stille mindre krav til kartlegging og dokumentasjon og å være tilbakeholdne med å kreve salg av eiendeler dersom hjelpebehovet er kortvarig. Barns behov skal tas spesielt hensyn til.
- Jeg forventer og har tillit til at NAV nå bruker den nye veilederen og utnytter handlingsrommet den gir, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
Om lag en av ti kommuner forventer at det vil komme flere henvendelser om sosialhjelp, blant annet dem som ikke har hatt stor pågang så langt. Dette fordi utviklingen i levekostnadene kan treffe enkelte NAV-kontorer senere enn andre, for eksempel i kommuner med lav arbeidsledighet og lave boutgifter.
Mennesker som er i akutt nød, kan søke nødhjelp hos NAV. Samlet sett har det vært en økning i antall søknader om nødhjelp, fra 3 073 søknader i oktober i fjor til 4 163 søknader i oktober i år. Det utgjør en økning på 35 prosent, og det kan dermed se ut til at det har vært en sterkere økning i antall søknader om nødhjelp enn i søknader om sosialhjelp totalt sett.
Kommunene rapporterer at flere sliter økonomisk. De rapporter også om flere henvendelser som skyldes økte priser på mat, strøm og drivstoff. Flere kommuner observerer at personer som tidligere så vidt klarte seg, nå har behov for sosialhjelp.
Flere tar opp i sine svar at det er en fare for at personer som kunne ha søkt om økonomisk sosialhjelp ikke gjør det, fordi de opplever det som stigmatiserende eller ikke kjenner til muligheten.
Det kan føre til at de tar kontakt sent, og at de økonomiske problemene blir større enn de opprinnelig var. Enkelte kommuner oppgir at de aktivt informerer innbyggerne sine om muligheten til å søke hjelp.
- Ta kontakt med oss i NAV så tidlig som mulig hvis du mangler penger til mat og strøm, eller ikke vet hva du skal gjøre for å betale regningene eller avdragene på huslånet. Vi kan hjelpe både med kortsiktige og mer langsiktige løsninger, sier Hans Christian Holte.
Av de 83 kommunene som har oppgitt at det er en eller flere frivillige aktører som deler ut mat i kommunen, er det 51 kommuner som svarer ja på spørsmålet om hvorvidt de har inntrykk av at «pågangen på disse har økt». Det er flere som har inntrykk av økt pågang i de mest folkerike kommunene enn i de mindre folkerike.
De 51 kommunene som svarte bekreftende på spørsmålet om økt pågang hos matsentralene, ble spurt om de er i dialog med de frivillige aktørene om situasjonen med økt pågang.
Av de 51 kommunene svarte 36 kommuner at de er i dialog med de frivillige aktørene om situasjonen. Det er noen flere som oppgir kontakt med frivillige aktører i de mest folkerike kommunene sammenlignet med de mindre folkerike.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført en undersøkelse blant norske kommuner om de sosiale tjenestene i NAV-kontor i oktober 2022 sammenlignet med oktober 2021. Undersøkelsen har også noen fritekstfelter som er analysert. Noen av fritekstfeltene gir mulighet til å utdype et spesifikt tema, mens andre er helt åpne.
I alt har 131 kommuner svart, noe som tilsvarer 63 prosent av befolkningen.
Tallene er basert på spørreundersøkelse og er mer usikre enn offisiell statistikk som blir publisert på et senere tidspunkt. Tallene er derfor usikre, og kan bli justert.
Offisiell statistikk om sosialhjelp publiseres av Statistisk sentralbyrå i mars 2023.
Her finner du satser for pengestøttene fra NAV.
Størrelsen på minste pensjonsnivå avhenger av sivilstatusen din.
Satsene gjelder fra og med 1. mai 2022.
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
| Lav sats | 173 025 kroner |
| Ordinær sats | 200 257 kroner |
| Høy sats | 210 730 kroner |
| Særskilt sats for enslige | 232 816 kroner |
| Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 328 009 kroner |
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
| Lav sats | 167 125 kroner |
| Ordinær sats | 193 429 kroner |
| Høy sats | 203 545 kroner |
| Særskilt sats enslige | 224 878 kroner |
| Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 316 825 kroner |
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
| Lav sats | 167 125 kroner |
| Ordinær sats | 193 429 kroner |
| Høy sats | 203 545 kroner |
| Særskilt sats enslige | 219 878 kroner |
| Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 316 825 kroner |
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
| Lav sats | 158 621 kroner |
| Ordinær sats | 183 587 kroner |
| Høy sats | 193 188 kroner |
| Særskilt sats enslige | 208 690 kroner |
| Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 300 704 kroner |
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
|
Lav sats
|
157 171 kroner
|
|
Ordinær sats
|
181 908 kroner
|
|
Høy sats
|
191 422 kroner
|
|
Særskilt sats enslige
|
202 818 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
297 955 kroner
|
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
|
Lav sats
|
157 171 kroner
|
|
Ordinær sats
|
181 908 kroner
|
|
Høy sats
|
191 422 kroner
|
|
Særskilt sats enslige
|
198 818 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
297 955 kroner
|
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
|
Lav sats
|
153 514 kroner
|
|
Ordinær sats
|
177 675 kroner
|
|
Høy sats
|
186 968 kroner
|
|
Særskilt sats enslige
|
194 192 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
291 022 kroner
|
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
|
Lav sats
|
149 225 kroner
|
|
Ordinær sats
|
172 711 kroner
|
|
Høy sats
|
181 744 kroner
|
|
Særskilt sats enslige
|
188 766 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
282 891 kroner
|
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
|
Lav sats
|
148 225 kroner
|
|
Ordinær sats
|
171 711 kroner
|
|
Høy sats
|
180 744 kroner
|
|
Særskilt sats enslige
|
184 766 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
281 891 kroner
|
|
Type sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
|
Lav sats
|
147 408 kroner
|
|
Ordinær sats
|
170 765 kroner
|
|
Høy sats
|
179 748 kroner
|
|
Særskilt sats enslige
|
183 748 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
280 337 kroner
|
|
Type sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
|
Lav sats
|
142 915 kroner
|
|
Ordinær sats
|
166 274 kroner
|
|
Høy sats
|
179 748 kroner
|
|
Særskilt sats
|
280 337 kroner
|
|
Type sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
|
Lav sats
|
139 728 kroner
|
|
Ordinær sats
|
162 566 kroner
|
|
Høy sats
|
175 739 kroner
|
|
Særskilt sats
|
274 085 kroner
|
|
Type sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
| Lav sats | 137 768 kroner |
| Ordinær sats | 160 285 kroner |
| Høy sats | 173 274 kroner |
| Særskilt sats | 270 240 kroner |
|
Type sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
| Lav sats | - |
| Ordinær sats | - |
| Høy sats | - |
| Særskilt sats | 261 957 kroner |
|
Type sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
| Lav sats | 133 546 kroner |
| Ordinær sats | 155 372 kroner |
| Høy sats | 167 963 kroner |
| Særskilt sats | 251 957 kroner |
|
Type sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
| Lav sats | 129 294 kroner |
| Ordinær sats | 150 425 kroner |
| Høy sats | 162 615 kroner |
| Særskilt sats | 243 935 kroner |
|
Type sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
| Lav sats | 125 338 kroner |
| Ordinær sats | 145 822 kroner |
| Høy sats | 157 639 kroner |
| Særskilt sats | 236 471 kroner |
|
Type sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
| Lav sats | 120 276 kroner |
| Ordinær sats | 139 932 kroner |
| Høy sats | 151 272 kroner |
| Særskilt sats | 226 920 kroner |
Er du født i perioden 1954-1962, beregnes alderspensjonen etter en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler.
Du som er født i 1954 får beregnet 9/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 1/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
|
Sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
|
Lav sats
|
175 109 kroner
|
|
Ordinær sats
|
199 618 kroner
|
|
Høy sats
|
210 614 kroner
|
|
Særskilt sats for enslige
|
230 492 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
316 165 kroner
|
Du som er født i 1955 får beregnet 8/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 2/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
|
Sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
|
Lav sats
|
177 192 kroner
|
|
Ordinær sats
|
198 978 kroner
|
|
Høy sats
|
210 498 kroner
|
|
Særskilt sats for enslige
|
228 167 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
304 321 kroner
|
Du som er født i 1956 får beregnet 7/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 3/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
|
Sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
|
Lav sats
|
179 276 kroner
|
|
Ordinær sats
|
198 339 kroner
|
|
Høy sats
|
210 382 kroner
|
|
Særskilt sats for enslige
|
225 842 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
292 478 kroner
|
Du som er født i 1957 får beregnet 6/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 4/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
|
Sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
|
Lav sats
|
181 360 kroner
|
|
Ordinær sats
|
197 699 kroner
|
|
Høy sats
|
210 266 kroner
|
|
Særskilt sats for enslige
|
223 518 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
280 634 kroner
|
Du som er født i 1958 får beregnet 5/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 5/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
|
Sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
|
Lav sats
|
183 444 kroner
|
|
Ordinær sats
|
197 060 kroner
|
|
Høy sats
|
210 151 kroner
|
|
Særskilt sats for enslige
|
221 194 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
268 790 kroner
|
Du som er født i 1959 får beregnet 4/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 6/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
|
Sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
|
Lav sats
|
185 527 kroner
|
|
Ordinær sats
|
196 420 kroner
|
|
Høy sats
|
210 035 kroner
|
|
Særskilt sats for enslige
|
218 869 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
256 946 kroner
|
Du som er født i 1960 får beregnet 3/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 7/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
|
Sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
|
Lav sats
|
187 611 kroner
|
|
Ordinær sats
|
195 781 kroner
|
|
Høy sats
|
209 919 kroner
|
|
Særskilt sats for enslige
|
216 545 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
245 102 kroner
|
Du som er født i 1961 får beregnet 2/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 8/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
|
Sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
|
Lav sats
|
189 695 kroner
|
|
Ordinær sats
|
195 141 kroner
|
|
Høy sats
|
209 803 kroner
|
|
Særskilt sats for enslige
|
214 220 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
233 259 kroner
|
Du som er født i 1962 får beregnet 1/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 9/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
|
Sats
|
Beløp i året
|
|---|---|
|
Lav sats
|
191 778 kroner
|
|
Ordinær sats
|
194 502 kroner
|
|
Høy sats
|
209 687 kroner
|
|
Særskilt sats for enslige
|
211 896 kroner
|
|
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
|
221 415 kroner
|
Satsene gjelder fra og med 1. mai 2022.
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
| Ordinær sats | 193 862 kroner |
| Høy sats | 209 571 kroner |
Satser fra og med 1. mai 2021 og til og med 30. april 2022:
| Type | Beløp i året |
|---|---|
| Høy sats | 202 425 kr. |
| Ordinær sats | 187 252 kr. |
Satser fra og med 1. mai 2020 og til og med 30. april 2021:
| Type | Beløp i året |
|---|---|
| Høy sats | 192 125 kroner |
| Ordinær sats | 177 724 kroner |
Satser fra og med 1. mai 2019 og til og med 30. april 2020:
| Type | Beløp i året |
|---|---|
| Høy sats | 190 368 kroner |
| Ordinær sats | 176 099 kroner |
Satser fra og med 1. mai 2018 og til og med 30. april 2019:
| Type | Beløp i året |
|---|---|
| Høy sats | 185 939 kroner |
| Ordinær sats | 172 002 kroner |
Satser fra og med 1. mai 2017 og til og med 30. april 2018:
| Type | Beløp i året |
|---|---|
| Høy sats | 180 744 kroner |
| Ordinær sats | 167 196 kroner |
Satser fra og med 1. mai 2016 og til og med 30. april 2017:
| Type | Beløp i året |
|---|---|
| Høy sats | 179 748 kroner |
| Ordinær sats | 166 274 kroner |
Satser fra og med 1. januar 2016 og til og med 30. april 2016:
| Type | Beløp i året |
|---|---|
| Høy sats | 175 739 kroner |
| Ordinær sats | 162 566 kroner |
Du kan få 66 prosent av inntekten din opptil 668 862 kroner, som tilsvarer 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.
AAP blir fastsatt på grunnlag av den pensjonsgivende inntekten du hadde i året før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent.
Hvis du forsørger barn under 18 år, får du et barnetillegg på 35 kroner per barn, 5 dager i uken.
Beregningsgrunnlaget er utgangspunktet for hvor mye du kan få i AAP. Dette bestemmes av den tidligere inntekten din, eller minstesats.
Vi deler beregningsgrunnlaget ditt på 260 (antall arbeidsdager i året). Dette er dagsatsen din.
Hvor mye du får utbetalt avhenger av
AAP skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende. Les mer om skattetrekk på utbetalinger fra NAV.
r du mellom 62 og 65 år, blir AFP-en din beregnet med grunnlag i pensjonspoengene dine. Du får også et AFP-tillegg på 1 700 kroner per måned.
Har du inntekt ved siden av AFP, vil AFP bli redusert. AFP reduseres lik forholdet mellom inntekten nå og inntekten før uttak av AFP.
Er du mellom 65 og 67 år, blir AFP-en din regnet ut etter lønnsnivået du hadde da du sluttet i arbeid og tjenestetiden din i offentlig pensjonskasse. Reduksjon for inntekt gjelder også etter fylte 65 år. Se mer informasjon om AFP etter 65 år på nettsiden til pensjonsordningen din.
AFP beregnes individuelt, og er derfor forskjellig fra person til person. Din årlige AFP beregnes som 0,314 prosent av all pensjonsgivende inntekt opp til et tak på 791 487 kroner (7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp), til og med det året du fyller 61.
Når NAV skal beregne barnebidraget, tar vi utgangspunkt i hva det koster å forsørge et barn, kalt underholdskostnaden, som er forbruksutgifter, boutgifter og eventuelle tilsynsutgifter.
Denne kostnaden fordeles forholdsmessig mellom foreldrene, avhengig av størrelsen på inntekten. Videre tar vi høyde for de kostnadene den bidragspliktige har ved samvær, og at den bidragspliktige har nok midler igjen til å forsørge seg selv og egne barn i egen husstand.
Det er faste satser som øker med alderen til barnet. Det er fire aldersgrupper:
Når NAV har fastsatt bidraget og NAV krever inn bidraget, justeres satsen automatisk det året barna fyller 6, 11 og 15 år.
Ordinær barnetrygd blir trukket fra underholdskostnaden.
Størrelsen på samværsfradraget varierer med barnets alder og omfanget av samværet.
Samværsklasse 0 vil si samvær fra 0-1,99 netter/dager per måned. Dette gir ikke rett til fradrag i bidraget.
Samværsklasse 1 er et gjennomsnitt på 2-3,99 netter/dager per måned. Det gir rett til samværsfradrag.
Satsene gjelder fra 1. juli 2022
| Barnets alder | Beløp som trekkes fra bidraget |
| 0-5 år | 276 kroner |
| 6 - 10 år | 365 kroner |
| 11-14 år | 479 kroner |
| 15 år og eldre | 550 kroner |
Samværsklasse 2 er gjennomsnittlig 4-8,99 netter pr. måned. Det gir rett til samværsfradrag.
Satsene gjelder fra 1. juli 2022
| Barnets alder | Beløp som trekkes fra bidraget |
| 0-5 år | 913 kroner |
| 6 - 10 år | 1 209 kroner |
| 11-14 år | 1 587 kroner |
| 15 år og eldre | 1 821 kroner |
Samværsklasse 3 er gjennomsnittlig 9-13,99 netter pr. måned. Det gir rett til samværsfradrag.
Satsene gjelder fra 1. juli 2022
| Barnets alder | Beløp som trekkes fra bidraget |
| 0-5 år | 2 425 kroner |
| 6 - 10 år | 2 837 kroner |
| 11-14 år | 3 364 kroner |
| 15 år og eldre | 3 691 kroner |
Samværsklasse 4 er gjennomsnittlig 14-15 netter pr. måned. Det gir rett til samværsfradrag.
Satsene gjelder fra 1. juli 2022
| Barnets alder | Beløp som trekkes fra bidraget |
| 0-5 år | 3 044 kroner |
| 6 -10 år | 3 561 kroner |
| 11-14 år | 4 223 kroner |
| 15 år og eldre | 4 634 kroner |
Livsoppholdssatsene inkluderer alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport, elektrisitet/oppvarming, og innboforsikring, men ikke boligutgifter. Andre typiske forbruksutgifter vil være utgifter til mat, klær og sko, helse og hygiene, husholdningsartikler, telefon, media og andre utgifter til for eksempel ferie og fritid.
Hvis det er flere enn 3 personer i husstanden, blir det gjort et fradrag på 20 prosent fra og med person nummer 4 i husstanden. Fradraget skal beregnes for de yngste barna.
Hvis du bor i utlandet, gjelder egne satser.
NAV Innkreving benytter livsoppholdssatsene som er fastsatt i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning (FOR-2014-06-13-724).
Gjeldende satser fra 1. juli 2022:
Barnets alder |
Beløp |
|
Enslig skyldner |
9 758 kroner |
|
Gift eller samboende skyldner |
8 263 kroner |
|
Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer |
16 526 kroner |
|
Tillegg for barn 0-5 år i husstanden |
3 123 kroner |
|
Tillegg for barn 6-10 år i husstanden |
4 142 kroner |
|
Tillegg for barn 11-18 år i husstanden |
5 230 kroner |
Hvor mye du får i barnepensjon, avhenger av hvor mange søsken du har. Er du foreldreløs, vil også avdødes pensjonsopptjening avgjøre hva du får.
Ordinær barnetrygd er et fast beløp per barn.
Fra 1. januar 2022 er det disse satsene som gjelder:
| Barnets alder | Beløp per måned |
|---|---|
| Under 6 år | 1 676 kroner |
| Over 6 år | 1 054 kroner |
Hvis du bor alene med barn mellom 0 og 3 år og får full overgangsstønad, kan du få småbarnstillegg i tillegg til utvidet barnetrygd.
| Pengestøtte | Beløp per måned |
|---|---|
| Utvidet barnetrygd | 1 054 kroner |
| Småbarnstillegg | 660 kroner |
| Barnets alder | Beløp per måned |
|---|---|
| Utvidet barnetrygd | 1054 kroner |
| Småbarnstillegg | 660 kroner |
| Barnets alder | Beløp per måned |
|---|---|
| Utvidet barnetrygd | 970 kroner |
| Småbarnstillegg | 660 kroner |
Inntektsgrenser og satser gjelder fra 1. juli 2022:
Inntektsgrense: En årsinntekt på 312 701 kroner og lavere gir rett til forhøyet forskudd.
Hvis du har rett på forhøyet forskudd, øker forskuddet automatisk med en tredjedel av ordinær forskuddssats når barnet fyller 11 år.
Hvis barnet bor sammen med en annen enn en av foreldrene, og denne personen også er verge/hjelpeverge, har barnet rett til forhøyet forskudd. Bidragsforskuddet blir ikke behovsprøvd i slike tilfeller.
Satser for forhøyet forskudd:
| Barnets alder | Beløp i måneden |
|---|---|
| Under 11 år | 1 760 kroner |
| Over 11 år | 2 200 kroner |
Inntektsgrenser og satser gjelder fra 1. juli 2022.
Inntektsgrense for ordinært bidragsforskudd når du er gift eller samboer:
| Antall barn | Inntektsgrense |
|---|---|
| 1 barn | 312 701 - 375 700 kroner |
| 2 barn | 312 701 - 444 600 kroner |
| 3 barn | 312 701 - 513 500 kroner |
| 4 barn eller flere | 312 701 - 563 200 kroner |
Inntektsgrense for ordinært bidragsforskudd når du bor alene med barn:
| Antall barn | Inntektsgrense |
|---|---|
| 1 barn | 312 701 - 488 300 kroner |
| 2 barn | 312 701 - 557 200 kroner |
| 3 barn eller flere | 312 701 - 563 200 kroner |
Satser for ordinært bidragsforskudd:
| Barnets alder | Beløp i måneden |
|---|---|
| Under 11 år | 1 320 kroner |
| Over 11 år | 1 320 kroner |
Inntektsgrenser og satser gjelder fra 1. juli 2022.
Inntektsgrense for redusert bidragsforskudd når du er gift eller samboer:
| Antall barn | Inntektsgrense |
|---|---|
| 1 barn | 375 701 - 563 200 kroner |
| 2 barn | 444 601 - 563 200 kroner |
| 3 barn eller flere | 513 501 - 563 200 kroner |
Inntektsgrense for redusert bidragsforskudd når du bor alene med barn:
| Antall barn | Inntektsgrense |
|---|---|
| 1 barn | 488 301 - 563 200 kroner |
| 2 barn | 557 201 - 563 200 kroner |
Satser for redusert bidragsforskudd:
| Barnets alder | Beløp i måneden |
|---|---|
| Under 11 år | 880 kroner |
| Over 11 år | 880 kroner |
For å søke om bidrag til særlige utgifter, må utgiftene være over 1 760 kroner (gjelder fra 1. juli 2022). Utgifter under minstebeløpet blir ikke godkjent.
Minstebeløpet tilsvarer satsen for forhøyet bidragsforskudd.
Inntektsgrenser og satser gjelder fra 1. juli 2022:
Inntektsgrense: En årsinntekt på 312 701 kroner og lavere gir rett til forhøyet forskudd.
Hvis du har rett på forhøyet forskudd, øker forskuddet automatisk med en tredjedel av ordinær forskuddssats når barnet fyller 11 år.
Hvis barnet bor sammen med en annen enn en av foreldrene, og denne personen også er verge/hjelpeverge, har barnet rett til forhøyet forskudd. Bidragsforskuddet blir ikke behovsprøvd i slike tilfeller.
Satser for forhøyet forskudd:
| Barnets alder | Beløp i måneden |
|---|---|
| Under 11 år | 1 760 kroner |
| Over 11 år | 2 200 kroner |
Satsene gjelder fra 1. januar 2023.
|
Type tilskudd
|
Maksimalt beløp
|
|---|---|
|
Tilskudd til bil til arbeid og utdanning
|
Inntil 165 001 kroner
|
Satsene gjelder fra 1. januar 2023.
|
Type innfatning
|
Maksimalt beløp
|
|---|---|
|
Brilleinnfatning til voksen
|
730 kroner per innfatning
|
|
Brilleinnfatning til barn under 18 år
|
490 kroner per innfatning
|
Det er brillestyrken din som bestemmer hvilken sats du kan få.
Satsene gjelder fra og med 1. august 2022. (Satsene er uendret i 2023).
|
Type sats
|
Beløp
|
|---|---|
|
Sats 1
|
750 kroner
|
|
Sats 2
|
1 950 kroner
|
|
Sats 3
|
2 650 kroner
|
|
Sats 4
|
3 150 kroner
|
|
Sats 5
|
4 850 kroner
|
Satsene gjelder fra 1. mars 2020 (uendret i 2021, 2022 og 2023).
|
Type sats
|
Beløp
|
|---|---|
|
Sats 1
|
1 200 kroner, inkludert innfatning
|
|
Sats 2
|
2 400 kroner, inkludert innfatning
|
Satsene gjelder fra 1. januar 2023.
|
Type
|
Maksimal støtte
|
|---|---|
|
Stønad til spesialbrystholder
|
820 kr per enhet
|
Du kan få 62,4 prosent av inntektene dine opp til 668 862 kroner (6 ganger folketrygdens grunnbeløp).
Hvis du forsørger barn under 18 år, får du et barnetillegg på 17 kroner per barn, 5 dager i uken.
Bidraget skal fastsettes ut fra behovet til den som har rett på bidrag og betalingsevnen til den bidragspliktige.
Satsene gjelder for fødsler og adopsjoner som skjer 1. januar 2021 eller senere:
|
Beløp per barn
|
90 300 kroner
|
Satsene for fødsler og adopsjoner 1. januar 2020 - 31. desember 2020:
|
Beløp per barn
|
84 720 kroner
|
Foreldrepengene skal dekke inntekten du vanligvis har, opp til 668 862 kroner (6 ganger folketrygdens grunnbeløp).
Foreldrepengene dine regnes ut fra den inntekten du har hatt før foreldrepengeperioden din starter.
Satsene gjelder fra 1. januar 2023.
| Sats 2 | Beløp |
| Per år | 30 322 kroner |
| Per måned | 2 527 kroner |
| Sats 3 | Beløp |
| Per år | 60 644 kroner |
| Per måned | 5 054 kroner |
| Sats 4 | Beløp |
| Per år | 90 966 kroner |
| Per måned | 7 581 kroner |
Gjenlevendepensjonen blir beregnet ut fra den avdødes pensjonsopptjening, og avkortes etter inntektene dine.
Satsen gjelder for dødsfall som inntreffer fra og med 1. januar 2023. Støtten er behovsprøvd.
| Sats | |
| Gravferdsstønad | inntil 26 999 kroner |
| Båretransport over 20 km (egenandel) | 2 700 kroner |
Satsene gjelder fra 1. januar 2022.
| Type | Beløp |
|---|---|
| Kortvokste (overdel/kjole) | 2 771 kroner |
| Kortvokste (bukse) | 1 385 kroner |
| Skjeve figurer (ulik høyre og venstre side) | 6 760 kroner |
| Personer med kul (pukkel) | 9 465 kroner |
| Personer med ekstreme avvik | 12 189 kroner |
Prisene gjelder fra og med måltaking frem til ferdig mønster, eksklusive merverdiavgift og eventuelle reiseutgifter.
| Type | Maksimalt beløp i året |
|---|---|
| Spesialsydde klær til hele kroppen | 22 295 kroner |
| Spesialsydde klær til over- eller underkropp | 11 148 kroner |
Satsene gjelder fra 1. januar 2023.
| Sats 1 | Beløp |
| Per år | 8 462 kroner |
| Per måned |
705 kroner |
| Sats 2 | Beløp |
| Per år | 12 916 kroner |
| Per måned |
1 076 kroner |
| Sats 3 | Beløp |
| Per år | 16 925 kroner |
| Per måned |
1 410 kroner |
| Sats 4 | Beløp |
| Per år | 24 931 kroner |
| Per måned |
2 078 kroner |
| Sats 5 | Beløp |
| Per år | 33 788 kroner |
| Per måned |
2 816 kroner |
| Sats 6 | Beløp |
| Per år | 42 201 kroner |
| Per måned | 3 517 kroner |
Satsene gjelder fra 1. januar 2023.
| Sats 1 | Beløp |
| Per år | 15 161 kroner |
| Per måned | 1 263 kroner |
Satsene gjelder fra og med 1. januar 2023.
|
Type
|
Prisgrense
|
|
Analoge apparater uten propp
|
Inntil 4 415 kroner per enhet
|
|
Analoge apparater med propp
|
Inntil 4 785 kroner per enhet
|
|
Digitale apparater
|
Inntil 6 210 kroner per enhet
|
Satsene for kontantstøtte fastsettes årlig av Stortinget, og kan derfor bli endret.
Kontantstøtten blir utbetalt en gang per måned.
Satser for kontantstøtte fra og med 1. august 2018:
| Tildelt oppholdstid i barnehage (timer per uke) | Beløp per barn |
|---|---|
| Ikke fått barnehageplass (100 prosent kontantstøtte) | 7 500 kroner |
| Til og med 8 timer (80 prosent kontantstøtte) | 6 000 kroner |
| Fra 9 til og med 16 timer (60 prosent kontantstøtte) | 4 500 kroner |
| Fra 17 til og med 24 timer (40 prosent kontantstøtte) | 3 000 kroner |
| Fra 25 til og med 32 timer (20 prosent kontantstøtte) | 1 500 kroner |
| 33 timer eller mer (ikke rett til kontantstøtte) | 0 kroner |
Du kan få dekket lønn, feriepenger mv. inntil 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden på fristdagen. Maksimalbeløpet på 2 ganger grunnbeløpet tilsvarer 222 954 kroner.
Størrelsen på menerstatningen blir beregnet ut fra folketrygdens grunnbeløp og hvilken erstatningsgruppe du tilhører, se oversikt med månedlig utbetaling.
| Gruppe og fastsatt invaliditetsgrad | Menerstatning i prosent av grunnbeløpet og månedlig utbetaling |
|---|---|
|
Gruppe 0 (mindre enn 15 %)
|
Ingen erstatning
|
|
Gruppe 1 (15-24 %)
|
7 % = 650 kroner per måned
|
|
Gruppe 2 (25-34 %)
|
12 % = 1 115 kroner per måned
|
|
Gruppe 3 (35-44 %)
|
18 % = 1 672 kroner per måned
|
|
Gruppe 4 (45-54 %)
|
25 % = 2 322 kroner per måned
|
|
Gruppe 5 (55-64 %)
|
33 % = 3 066 kroner per måned
|
|
Gruppe 6 (65-74 %)
|
42 % = 3 902 kroner per måned
|
|
Gruppe 7 (75-84 %)
|
52 % = 4 831 kroner per måned
|
|
Gruppe 8 (85-100 %)
|
63 % = 5 853 kroner per måned
|
|
Gruppe 9 (betydelig større følger av skaden enn ved invaliditetsgrad 100 %)
|
Oppfostringsbidraget blir vurdert ut fra skjønn.
Opplæringspengene skal dekke inntekten du vanligvis har, opp til 668 862 kroner (6 ganger folketrygdens grunnbeløp).
Satsene gjelder fra 1. januar 2023.
|
Type
|
Egenandel
|
|
Egenbetaling, spesialsydd ortopedisk fottøy, personer over 10 år
|
685 kroner per par
|
|
Egenbetaling, spesialsydd ortopedisk fottøy, barn under 10 år
|
415 kroner per par
|
|
Stønad til fabrikkmessig fremstilt ortopedisk fottøy
|
1 690 kroner per par
|
|
Maksimal stønad til alminnelig fottøy ved ulik fotstørrelse
|
820 kroner per par
|
Satsene gjelder fra 1. januar 2023.
|
Type
|
Egenandel
|
|
Egenbetaling fotsenger
|
230 kroner per enhet
|
Inntekten din avgjør hvor mye du får utbetalt.
Full overgangsstønad er 250 823 kroner, og reguleres 1. mai hvert år. Nye satser gjelder fra 1. mai 2022, og vil bli utbetalt fra juni 2022.
Dersom du ikke har inntekt, kan du få full overgangsstønad. Det vil si 20 902 kroner i måneden før skatt.
Dersom månedsinntekten din ganget med 12 er over 613 000 kroner før skatt, vil du ikke få utbetalt overgangsstønad.
Hvis du tjener 4 645 kroner i måneden eller mer før skatt, reduserer vi overgangsstønaden din med 45 øre for hver krone du tjener over dette.
Overgangsstønaden blir beregnet ut fra den avdødes pensjonsopptjening, og avkortes etter inntektene dine.
Satsene gjelder fra 1. januar 2023.
| Type | Maksimalt beløp per år |
|---|---|
|
Støtte til parykk
|
5 885 kroner
|
|
Støtte til individuell tilpasset parykk ved særskilte medisinske vilkår
|
15 240 kroner
|
| Støtte til parykk når du er under 30 år | 25 000 kroner |
Pleiepengene skal dekke inntekten du vanligvis har, opp til 668 862 kroner (6 ganger folketrygdens grunnbeløp).
Pleiepengene skal dekke inntekten du vanligvis har, opp til 668 862 kroner (6 ganger folketrygdens grunnbeløp).
Pleiepengene skal dekke inntekten du vanligvis har, opp til 668 862 kroner (6 ganger folketrygdens grunnbeløp).
Reisetilskuddet dekker nødvendige ekstra reiseutgifter til og fra jobben mens du er syk, altså transportutgifter utover det du har til vanlig. Må du bruke egen bil på grunn av sykdom, blir utgiftene beregnet etter statens reiseregulativ.
Når tilskuddet beregnes, blir de utgiftene som du vanligvis ville hatt til transport, trukket fra beløpet du får utbetalt.
Reisetilskuddet er begrenset oppad til det beløpet du ville ha fått i sykepenger for samme tidsrom. Det vil si at det daglige reisetilskuddet ikke kan være høyere enn det du ellers ville fått i sykepenger den dagen, også kalt dagsats.
Dagsatsen er årslønnen din delt på 260. Årslønnen blir redusert til 668 862 (6 ganger folketrygdens grunnbeløp) hvis du tjener mer enn dette.
Satsene gjelder fra og med 1. januar 2023.
|
Type
|
Sats
|
|
Bruk av egen bil
|
2,90 kroner per km
|
|
Tillegg for passasjer
|
0,45 kroner per km
|
|
Kostgodtgjørelse når fraværet overstiger 12 timer
|
253 kroner per døgn
|
|
Standard overnattingsgodtgjørelse
|
655 kroner per døgn
|
|
Tapt arbeidsinntekt for ledsager
|
153 kroner per time
|
|
Tapt arbeidsinntekt for yrkesskade
|
79 kroner per time - inntil 411 kroner per dag
|
Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.
Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en øvre grense som er fastsatt av Stortinget.
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Antall barn | Maksimalt beløp per måned | Maksimalt beløp per år |
| 1 barn | 4 369 kroner | 52 428 kroner |
| 2 barn | 5 700 kroner | 68 400 kroner |
| 3 eller flere barn | 6 460 kroner | 77 520 kroner |
Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.
Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en øvre grense som er fastsatt av Stortinget.
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Antall barn | Maksimalt beløp per måned | Maksimalt beløp per år |
| 1 barn | 4 369 kroner | 52 428 kroner |
| 2 barn | 5 700 kroner | 68 400 kroner |
| 3 eller flere barn | 6 460 kroner | 77 520 kroner |
Du kan få dekket utgiftene dine opp til en øvre grense som er fastsatt av Statens lånekasse for utdanning.
For skoleåret 2022/2023 er det disse satsene som gjelder:
| Nivå | Maksimalt beløp i året |
| Videregående skole-nivå | 29 002 kroner |
| Høgskole eller universitet | 69 500 kroner |
Hvis du studerer på deltid, vil den øvre grensen bli lavere. Dette gjelder også hvis du ikke har rett til stønad hele skoleåret.
Hvis du får stipend til å dekke studieavgift, semesteravgift og eksamensgebyr uten at det er behovsprøvd, vil stønad til skolepenger reduseres. Dette gjelder ikke støtte fra Lånekassen.
Du kan få dekket utgiftene dine opp til en øvre grense som er fastsatt av Statens lånekasse for utdanning.
For skoleåret 2022/2023 er det disse satsene som gjelder:
| Nivå | Maksimalt beløp i året |
| Videregående skole-nivå | 29 002 kroner |
| Høgskole eller universitet | 69 500 kroner |
Hvis du studerer på deltid, vil den øvre grensen bli lavere. Dette gjelder også hvis du ikke har rett til stønad hele skoleåret.
Hvis du får stipend til å dekke studieavgift, semesteravgift og eksamensgebyr uten at det er behovsprøvd, vil stønad til skolepenger reduseres. Dette gjelder ikke støtte fra Lånekassen.
Du kan få dekket utgiftene dine opp til en øvre grense som er fastsatt av Statens lånekasse for utdanning.
For skoleåret 2022/2023 er det disse satsene som gjelder:
| Nivå | Maksimalt beløp i året |
| Videregående skole-nivå | 29 002 kroner |
| Høgskole eller universitet | 69 500 kroner |
Hvis du studerer på deltid, vil den øvre grensen bli lavere. Dette gjelder også hvis du ikke har rett til stønad hele skoleåret.
Hvis du får stipend til å dekke studieavgift, semesteravgift og eksamensgebyr uten at det er behovsprøvd, vil stønad til skolepenger reduseres. Dette gjelder ikke støtte fra Lånekassen.
Hvis kravene til å få dekket båretransport er oppfylt, vil du få dekket dokumenterte utgifter minus en egenandel. Egenandelen er på 2 700 kroner.
Supplerende stønad skal sikre en inntekt som svarer til folketrygdens garantipensjon for alderspensjonister.
Satsene gjelder fra og med 1. mai 2022. Full stønad tilsvarer:
| Type sats | Beløp per måned |
|---|---|
|
Når du er enslig (høy sats)
|
17 464 kroner
|
| Når du bor sammen med ektefelle/ samboer/partner som er under 67 og som ikke er ufør flyktning (høy sats) | 17 464 kroner |
| Når du bor sammen med ektefelle/samboer/partner som er over 67 år eller er ufør flyktning (ordinær sats) | 16 155 kroner |
| Når du deler bolig med andre voksne i bofelleskap (ordinær sats) | 16 155 kroner |
Satsene gjelder fra og med 1. mai 2022. Full stønad tilsvarer:
| Type sats | Beløp per måned |
|---|---|
|
Når du er enslig (høy sats)
|
23 039 kroner
|
| Når du har ektefelle eller samboer under 67 år som ikke får supplerende stønad (høy sats) | 23 039 kroner |
| Når du har ektefelle eller samboer under 67 år som får supplerende stønad (ordinær sats) | 21 181 kroner |
| Når du har ektefelle eller samboer over 67 år (ordinær sats) | 21 181 kroner |
| Når du deler bolig med andre voksne i bofelleskap (ordinær sats) | 21 181 kroner |
Svangerskapspenger beregnes ut fra inntekten din før du får svangerskapspenger. Du kan få utbetalt svangerskapspenger opp til 668 862 kroner (6 ganger folketrygdens grunnbeløp).
Sykepengene skal dekke inntekten du vanligvis har, opp til 668 862 kroner (6 ganger folketrygdens grunnbeløp).
Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.
Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en maksimumssats som er fastsatt av Stortinget.
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Antall barn | Maksimalt beløp per dag |
| 1 barn | 202 kroner |
| 2 barn | 263 kroner |
| 3 eller flere barn | 298 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder for vår- og høstsemesteret 2023:
| Nivå | Full sats per måned | Halv sats per måned |
| Videregående skole | 411 kroner | 206 kroner |
| Høgskole, universitet eller fagskole | 822 kroner | 411 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Reisetype | Sats per km |
| Reise med egen bil | 2,62 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Stønadstype | Maksimalt beløp per måned |
| Stønad til boutgifter | 4 519 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Reisetype | Sats per km |
| Flytting med egen bil | 2,62 kroner |
Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.
Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en maksimumssats som er fastsatt av Stortinget.
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Antall barn | Maksimalt beløp per dag |
| 1 barn | 202 kroner |
| 2 barn | 263 kroner |
| 3 eller flere barn | 298 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder for vår- og høstsemesteret 2023:
| Nivå | Full sats per måned | Halv sats per måned |
| Videregående skole | 411 kroner | 206 kroner |
| Høgskole, universitet eller fagskole | 822 kroner | 411 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Reisetype | Sats per km |
| Reise med egen bil | 2,62 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Stønadstype | Maksimalt beløp per måned |
| Stønad til boutgifter | 4 519 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Reisetype | Sats per km |
| Flytting med egen bil | 2,62 kroner |
Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.
Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en maksimumssats som er fastsatt av Stortinget.
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Antall barn | Maksimalt beløp per dag |
| 1 barn | 202 kroner |
| 2 barn | 263 kroner |
| 3 eller flere barn | 298 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder for vår- og høstsemesteret 2023:
| Nivå | Full sats per måned | Halv sats per måned |
| Videregående skole | 411 kroner | 206 kroner |
| Høgskole, universitet eller fagskole | 822 kroner | 411 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Reisetype | Sats per km |
| Reise med egen bil | 2,62 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Stønadstype | Maksimalt beløp per måned |
| Stønad til boutgifter | 4 519 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Reisetype | Sats per km |
| Flytting med egen bil | 2,62 kroner |
Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.
Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en maksimumssats som er fastsatt av Stortinget.
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Antall barn | Maksimalt beløp per dag |
| 1 barn | 202 kroner |
| 2 barn | 263 kroner |
| 3 eller flere barn | 298 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder for vår- og høstsemesteret 2023:
| Nivå | Full sats per måned | Halv sats per måned |
| Videregående skole | 411 kroner | 206 kroner |
| Høgskole, universitet eller fagskole | 822 kroner | 411 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Reisetype | Sats per km |
| Reise med egen bil | 2,62 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Stønadstype | Maksimalt beløp per måned |
| Stønad til boutgifter | 4 519 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Reisetype | Sats per km |
| Flytting med egen bil | 2,62 kroner |
| Type | Maksimalt beløp |
|---|---|
| Kjøp av apper og programvare | 2 000 kroner hvert 2. år |
Satsene gjelder fra 1. januar 2023.
|
Type
|
Maksimalt beløp
|
|---|---|
|
Støtte til PC eller nettbrett
|
3 363 kroner per enhet
|
Satsen gjelder fra 1. januar 2023.
|
Type
|
Maksimalt beløp per tilskudd
|
|---|---|
|
Støtte til rimelige hjelpemidler
|
2 075 kroner
|
Satsene gjelder fra 1. januar 2023
| Sats per dag | |
| Tiltakspenger | 268 kr |
| Barnetillegg (per barn) | 52 kr |
Satsen gjelder fra 1. januar 2023.
| Type tilskudd | Årlig maksimalbeløp |
|---|---|
|
Inkluderingstilskudd
|
140 800 kroner
|
Satsen gjelder fra 1. januar 2023.
| Type tilskudd | Maksimalbeløp |
|---|---|
| Tilskudd til ekspertbistand |
21 800 kroner
|
Satsene gjelder fra 1. januar 2023.
| Periode | Maksimalsats |
|---|---|
|
Per undervisningsår
|
78 900 kroner
|
|
Per samlet opplæringsperiode
|
157 600 kroner
|
Satsen gjelder fra 1. januar 2023.
| Type tilskudd | Sats per måned | |
| Driftsstøtte | 15 324 kroner | |
Satsen gjelder fra 1. januar 2023.
| Type tilskudd | Sats per måned | |
| Driftsstøtte | 6 428 kroner | |
Satsen gjelder fra 1. januar 2023.
|
Type tilskudd |
Sats per måned |
|
Driftsstøtte
|
19 075 kroner
|
Satsene gjelder fra og med 1. januar 2023.
| Type | Prisgrense |
|---|---|
|
Tinnitusmaskerer
|
Inntil 3 565 kroner per enhet
|
Satsene gjelder fra 1. januar 2023.
|
Type
|
Beløp per år
|
|
Administrasjonstilskudd i ordningen Tolk på arbeidsplass
|
72 131 kroner
|
Satser for minste årlige ytelse for uføretrygdede. Satsene gjelder fra 1. mai 2022.
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
|
Ordinær sats (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,28 G
|
254 168 kroner
|
|
Ordinær sats for ung ufør (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,66 G
|
296 529 kroner
|
|
Høy sats (enslig uføretrygdet) - 2,48 G
|
276 463 kroner
|
|
Høy sats for ung ufør (enslig uføretrygdet) - 2,91 G
|
324 398 kroner
|
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
| Ordinær sats (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,28 G | 242 590 kroner |
| Ordinær sats for ung ufør (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,66 G | 283 021 kroner |
| Høy sats (enslig uføretrygdet) - 2,48 G | 263 870 kroner |
| Høy sats for ung ufør (enslig uføretrygdet) - 2,91 G | 309 621 kroner |
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
| Ordinær sats (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,28 G | 231 080 kroner |
| Ordinær sats for ung ufør (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,66 G | 269 594 kroner |
| Høy sats (enslig uføretrygdet) - 2,48 G | 251 350 kroner |
| Høy sats for ung ufør (enslig uføretrygdet) - 2,91 G | 294 931 kroner |
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
| Ordinær sats (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,28 G | 227 676 kroner |
| Ordinær sats for ung ufør (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,66 G | 265 622 kroner |
| Høy sats (enslig uføretrygdet) - 2,48 G | 247 648 kroner |
| Høy sats for ung ufør (enslig uføretrygdet) - 2,91 G | 290 587 kroner |
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
| Ordinær sats (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,28 G | 220 893 kroner |
| Ordinær sats for ung ufør (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,66 G | 257 709 kroner |
| Høy sats (enslig uføretrygdet) - 2,48 G | 240 270 kroner |
| Høy sats for ung ufør (enslig uføretrygdet) - 2,91 G | 281 930 kroner |
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
| Ordinær sats (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,28 G | 213 486 kroner |
| Ordinær sats for ung ufør (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,66 G | 249 066 kroner |
| Høy sats (enslig uføretrygdet) - 2,48 G | 232 212 kroner |
| Høy sats for ung ufør (enslig uføretrygdet) - 2,91 G | 272 475 kroner |
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
| Ordinær sats (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,28 G | 211 073 kroner |
| Ordinær sats for ung ufør (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,66 G | 246 252 kroner |
| Høy sats (enslig uføretrygdet) - 2,48 G | 229 588 kroner |
| Høy sats for ung ufør (enslig uføretrygdet) - 2,91 G | 269 396 kroner |
| Type sats | Beløp i året |
|---|---|
| Ordinær sats (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,28 G | 205 355 kroner |
| Ordinær sats for ung ufør (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,66 G | 239 581 kroner |
| Høy sats (enslig uføretrygdet) - 2,48 G | 223 369 kroner |
| Høy sats for ung ufør (enslig uføretrygdet) - 2,91 G | 262 098 kroner |
Fra 1. januar 2023 er det disse satsene som gjelder:
| Pengestøtte | Beløp per måned |
|---|---|
| Utvidet barnetrygd | 1 054 kroner |
| Småbarnstillegg | 660 kroner |
Hvis du bor alene med barn mellom 0 og 3 år og får full overgangsstønad, kan du få småbarnstillegg i tillegg til utvidet barnetrygd.
| Barnets alder | Beløp per måned |
|---|---|
| Utvidet barnetrygd | 1054 kroner |
| Småbarnstillegg | 660 kroner |
| Barnets alder | Beløp per måned |
|---|---|
| Utvidet barnetrygd | 970 kroner |
| Småbarnstillegg | 660 kroner |
Pengestøtten består av grunnpensjon og et særtillegg. Størrelsen på pensjonen eller overgangsstønaden avhenger av hvor lenge du har vært medlem i folketrygden.
Hvis du har minst 40 år trygdetid i Norge, blir full grunnpensjon med særtillegg 18 580 kroner i måneden.
Pengestøtten blir redusert hvis du har eller kan forventes å ha en egen arbeidsinntekt. Grunnpensjonen din kan også bli redusert hvis du blir samboer.
Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad til livsopphold, fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet.
Satsene gjelder fra og med 1. januar 2023.
| Støtte til | Beløp |
|---|---|
|
Enslige
|
6 850 kroner
|
|
Ektepar/samboere
|
11 450 kroner
|
|
Person i bofellesskap
|
5 750 kroner
|
|
Barn 0-5 år
|
3 350 kroner
|
|
Barn 6-10 år
|
3 450 kroner
|
|
Barn 11-17 år
|
4 500 kroner
|
Satsene gjelder fra og med 1. juli 2022.
| Støtte til | Beløp |
|---|---|
|
Enslige
|
6 650 kroner
|
|
Ektepar/samboere
|
11 150 kroner
|
|
Person i bofellesskap
|
5 600 kroner
|
|
Barn 0-5 år
|
3 250 kroner
|
|
Barn 6-10 år
|
3 350 kroner
|
|
Barn 11-17 år
|
4 400 kroner
|
Fra 1. september 2022 skal det ikke tas hensyn til barnetrygd ved vurdering av søknad om stønad til barnefamilier, jf. sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd.
De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov.
Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye.
For mer informasjon om statlige veiledende retningslinjer, se rundskriv A-5/2022.
