PVI har som formål å ivareta de profesjonelle vergenes interesser og rettigheter overfor Statsforvalterembetene (SF), Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Statens Sivilrettsforvaltning (SRF), og andre offentlige organer
PVI
Representantforslag om å styrke og forbedre vergemålsordningen
Vedtak i korthet
Stortinget har behandlet et representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet om å styrke og forbedre vergemålsordningen. Forslaget om at Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den, ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Her kan du lese Representantforslag 77 S
Bakgrunn
Vergemålsordningen skal verne om de aller mest sårbare i samfunnet, som ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Det handler om mennesker som eksempelvis lider av sinnslidelser, rusmisbruk, psykisk utviklingshemming eller alvorlig spillavhengighet. Vergemålsordningen skal bidra til at disse personene får den hjelp de trenger til å ta større beslutninger, og gir dem noen som skal hjelpe dem å ivareta sine interesser, slik at de så langt som mulig skal kunne fungere på lik linje med andre personer i samfunnet.
Vergemålet skal tilpasses vergehavers behov, og skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier. For å sikre at interessene til vergehaver blir ivaretatt på best mulig måte, skal oppdraget utføres etter gjeldende lover og regler, og fylkesmannen gir vergen et mandat som er tilpasset vergehavers behov.
Det finnes ulike typer verger. Faste verger er verger som engasjeres på langvarig basis, og som gjerne er verge for flere personer. De faste vergene kan karakteriseres som profesjonelle verger, i motsetning til alminnelige verger. Det er de profesjonelle vergene som adresseres i dette representantforslaget.
Det er i dag om lag 600 profesjonelle verger i Norge, som bistår om lag 30 000 vergehavere. De profesjonelle vergene skal bistå personer som ikke klarer å ta vare på seg selv, ved å være en beslutningsstøttefunksjon i primærbehov. De profesjonelle vergenes rolle bidrar til at samfunnet sparer store summer innen offentlig forvaltning, og er med på å sikre rettssikkerheten for vergehaver.
Vergerollen blir stadig mer kompleks og kompetansekrevende, og profesjonelle verger utfører svært mange viktige samfunnsoppgaver. Imidlertid opplever de profesjonelle vergene betydelige mangler både hva gjelder rammebetingelser og lovverk, og hva gjelder godtgjørelse. Vergeoppdrag er i dag et oppdrag med begrenset godtgjørelse, og baseres på en betydelig grad av gratisarbeid fra vergen på vegne av det offentlige. Samtidig har det vært en økende tendens at verger har blitt utsatt for vold og trusler. Som følge av dette har mellom 42 og 55 pst. av de profesjonelle vergene ifølge Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon (PVI), oppgitt at de vurderer å slutte, mens 32 pst. avventer beslutning om å slutte. Dette ville ha fatale konsekvenser for sårbare individer som er avhengige av sine verger for å kunne fungere i dagliglivet, ivareta sine rettigheter og leve et verdig liv.
Etter vergemålsloven § 30 har den faste/profesjonelle vergen krav på godtgjøring for arbeidet. Imidlertid har profesjonelle verger ingen forhandlingsrett, ei heller tjenesteavtale. Det er ingen årlig regulering av profesjonelle vergers godtgjørelse i hverken vergemålslov eller forskrift, og godtgjøring og kostnadsdekning til profesjonelle verger har ikke vært inflasjonsjustert siden 2004, til tross for en endring i pris- og lønnsvekst for perioden med 75 pst. (PVI). Profesjonelle vergers reelle timepris, uten inflasjonsjustering, er i dag beregnet til 116 kroner per time, noe som er under minstelønn (PVI).
Forslagsstillerne er kjent med at det er eksplisitt uttalt at profesjonelle verger må forvente å utføre gratisarbeid for vergehaver og staten. Dette medfører at de profesjonelle vergene ofte ikke får betalt for faktisk utført arbeid, noe som har en estimert verdi på 84 mill. kroner årlig (PVI). Samtidig sparer de profesjonelle vergene samfunnet for store summer hvert eneste år, eksempelvis ved at mange vergehavere ikke søker Nav om ekstra midler til livsopphold.
De profesjonelle vergenes oppgaver øker, og blir stadig mer omfattende, farlige og krevende. Vergene blir også påført et økonomisk tap ved at de påføres ytterligere gratisarbeid, og vergen får i dag ofte ikke betalt for faktisk utført arbeid.
Profesjonelle verger opplever i dag at de har for mange forventede oppgaver innenfor fastpris, at det er uklare regler for honorering, utfordrende å få kostnadsdekning og de opplever at systemet der avgjørelse om timegodtgjørelse tas av fylkesmannen i etterkant, umuliggjør vergens arbeid ved at vergen arbeider i «god tro» og ender opp uten honorar.
Samtidig opplever profesjonelle verger at det er manglende krav til kompetanse hos profesjonelle verger. Dette er utfordrende når de samtidig opplever at oppgavene blir både mer krevende og farlige. I tillegg opplever vergene å få manglende informasjon om klienter, eksempelvis om alvorlig sykdom eller om vedkommende har voldelige tendenser. Også dette vanskeliggjør de profesjonelle vergenes arbeid.
De profesjonelle vergene skal ivareta de mest sårbare og hjelpetrengende personene i samfunnet, og bidra til å gi dem et verdig liv. Dersom det ikke foretas endringer i både rammebetingelser og reglene og godtgjørelse for de profesjonelle vergene, står imidlertid vergemålsordningen i fare for å kollapse. Dette vil ramme samfunnets svakeste.
Det er avgjørende viktig å få på plass en kompetent og bærekraftig vergemålsordning. Regjeringen har allerede sendt på høring endringer i vergemålsordningen og vergemålsforskriften om godtgjørelse, men forslagsstillerne er imidlertid kjent med at de forslag som er sendt på høring ikke svarer på de problemene som de profesjonelle vergene opplever. Det er av høy viktighet at det snarest tas initiativ til endringer i regelverket som svarer på de profesjonelle vergenes reelle problemer, og hindrer en kollaps i vergemålsordningen.
Sak nr. 8 [17:36:01]
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos og Per-Willy Amundsen om å styrke og forbedre vergemålsordningen (Innst. 285 S (2020–2021), jf. Dokument 8:77 S (2020–2021))
Talere
- Ingunn Foss(H)[17:36:48]Hovedinnlegg
- Ingunn Foss(H) Hovedinnlegg
- Jenny Klinge(Sp)[17:39:24]Hovedinnlegg
- Martin Henriksen(A)[17:41:45]Hovedinnlegg
- Statsråd Monica Mælan [17:44:26]Hovedinnlegg
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Vergemålsordningen skal verne om sårbare mennesker som ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. Den skal bidra til at de som trenger det, får den hjelpen som er nødvendig for å ta viktige beslutninger, og får bistand til å kunne fungere på lik linje med andre. Vergemålet kan omfatte både personlige og økonomiske forhold. Vergers oppgave er hovedsakelig å disponere midler og ivareta rettigheter til vergehaveren. Vergemålet skal tilpasses de behov vergehaveren har, og hjelpen skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier. Det er viktig at vi sikrer dem som trenger det, et godt vergemålssystem, at vi sørger for at systemet gir personer med verge tilstrekkelig støtte, og at vergen kan arbeide på en god og effektiv måte.
Vergemålsloven er relativt ny, og den er til god hjelp for dem som trenger det, men vi ser behov for endringer både i regelverk og praksis. Mye av dette arbeidet er i gang. Det jobbes bl.a. med endringer i vergemålsloven og tilhørende forskrift om godtgjøring. Forslaget har vært på høring, og regjeringen jobber nå med å finne en riktig balanse mellom ulike interesser.
Det skal også legges fram en stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter. Regjeringen gjennomfører forpliktelser som følger av CRPD, om å tydeliggjøre selvbestemmelsesretten og om å gi nære familiemedlemmer en noe utvidet klagerett. Dette har vært på høring, og det jobbes nå med en lovproposisjon. Det jobbes også med å etablere et fullmaktsregister som gjør at verger kan få tilgang til ulike offentlige og digitale tjenester. Dette vil forenkle vergers oppdrag i mye større grad.
Vi har også Statens sivilrettsforvaltning, som jobber med forenkling og utvikling av praksis. Det er, som et eksempel, nettopp utarbeidet en ny e-opplæring som bl.a. tar for seg vergers rolle, og det jobbes videre med en rettledning om vergers rolle.
Høyre støtter en fortsatt gjennomgang av ordningen, der det ved behov fremmes forslag til lovendringer som kan styrke og forbedre vergemålsordningen. På denne bakgrunn støtter vi forslaget fra Fremskrittspartiet om en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen.
Presidenten: Skal representanten ta opp forslaget?
Ingunn Foss (H) (fra salen): Ja.
Presidenten: Da har representanten Ingunn Foss tatt opp det forslaget som Høyre er en del av.
Jenny Klinge (Sp) []: Den såkalla Tolga-saka vart avdekt i VG hausten 2018, saka gjorde eit sterkt inntrykk på mange og førte til at fylkesmenn, no statsforvaltarar, fekk i oppdrag å undersøkje 17 000 verjemålssaker. Dette resulterte i at 255 verjemål vart oppheva eller var i ferd med å bli det i 2020. Ved utgangen av 2019 hadde 403 personar meldt frå om at dei hadde eit verjemål dei ikkje ønskte.
CRPD-konvensjonen peiker på retten til sjølvbestemming også hos personar med svekte kognitive evne. Ein person som er under frivillig verjemål, tek som utgangspunkt sine eigne avgjerder og rår over eigne midlar. Men lova opnar for unntak når ein person ikkje er i stand til å forstå innhaldet av disposisjonen. I dei tilfella kan verja overstyre og fatte avgjerder på vegner av personen som er under verjemål. I realiteten betyr det at verja heilt eller delvis kan ta frå den personen som er under frivillig verjemål, den rettslege handleevna ved å seie at vedkomande ikkje forstår innhaldet av eigne disposisjonar.
Dagens verjemålsordning baserer seg på at ei verje har som oppdrag å ivareta interessene til den personen som er under verjemål sjølv om verja ikkje alltid kjenner eller er vald av personen sjølv. Ei eventuell vedtaksstøtteordning kan fremje og beskytte sjølvbestemminga til personen. Eit system for vedtaksstøtte kan styrkje personens høve til å ta avgjerder i tråd med eigne ønske.
CRPD-komiteen har gjeve klare signal om at dagens verjemålssystem ikkje er tilfredsstillande, og komiteen har tilrådd at Noreg går over til ei vedtaksstøtteordning.
Vi i Senterpartiet står saman med Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti bak komiteens tilråding om at regjeringa føretek
«en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen, herunder vurdere alternativer som en beslutningsstøtteordning i tråd med CRPD, og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer lovverket for personene som ordningen er ment å omfatte».
Martin Henriksen (A) []: Vergemålsordningen skal sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egen hånd, blir ivaretatt. Det påhviler derfor vergene som påtar seg denne viktige og ofte veldig krevende oppgaven, et stort samfunnsansvar. Utfordringen med vergemålsordningen er godt kjent og har vært belyst i media gjennom flere saker de siste årene. Det gjelder verger som sitter med altfor mange klienter for på den måten å kunne leve av det, personer som ikke får profesjonelle verger til å ta deres sak fordi den er for komplisert og krever for mye tid, og personer under vergemål som har tapt penger på grunn av konkurs hos vergen.
Vi vet også at behovet for vergemål har vært økende og antas å stige i årene framover. Derfor er Arbeiderpartiet glad for tilrådingen som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti står bak om at
«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen, herunder vurdere alternativer som en beslutningsstøtteordning i tråd med CRPD».
I en sånn gjennomgang mener Arbeiderpartiet i likhet med de andre rød-grønne partiene at det er flere problemstillinger som bør belyses, f.eks. et mulig krav om ansvarsforsikring for profesjonelle verger, krav til kompetanse for forskjellige grupper av profesjonelle verger, en mulig oppdeling av vergebehov i forskjellige nivå, en egnet kompensasjonsmodell for personer med psykiske lidelser og utfordringer med voldelige personer som trenger verge. Det kan også være behov for å se på andre ordninger som bør fungere ved siden av vergemålsordningen.
Regjeringa har så langt ikke akkurat handlet raskt i denne saken, og forslaget regjeringa har sendt på høring, har i liten grad tatt tak i det vi mener er de største utfordringene som er belyst. Derfor er det bra at denne saken kommer opp i Stortinget, og vi vil oppfordre justisministeren og regjeringa til å ta den gjennomgangen, som forhåpentligvis blir gjennomført, på størst alvor, også med de forholdene som de rød-grønne partiene tar opp i innstillinga.
Statsråd Monica Mælan []: Vergemålsreformen fra 2013 var en viktig reform. Den innebar endringer som sikret gjennomføring av forpliktelsene etter CRPD-konvensjonen. Vergemålsloven har vært til stor hjelp og nytte for mange i samfunnet vårt. Likevel er det behov for videreutvikling, noe regjeringen har prioritert.
Vi har bl.a. tydeliggjort at vergehaveres rett til selvbestemmelse skal være styrende for vergemålsmyndighetens arbeid og utvikling. Flere viktige regelverksendringer har vært sendt på høring. Dette gjelder bl.a. terminologi for å understreke frivillighet og vergegodtgjøring. Departementet arbeider nå med flere viktige endringer, bl.a. en lovproposisjon for å presisere retten til selvbestemmelse og forsterket gjennomføring av CRPD-konvensjonen.
Som jeg uttalte i brev 20. januar i år, skjer videreutviklingen på området skritt for skritt og i riktig retning, samtidig som vi må tenke helhet. Jeg mener at det har vært en god fremgangsmåte, men jeg støtter også forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen.
En helhetlig gjennomgang bør se på samspillet mellom vergehaver, verger og pårørende og omsorgspersoner for vergehaverne. Det å sikre reell selvbestemmelse krever noe av hele samfunnet. Vergen skal utfylle andre offentlige og private ordninger.
En helhetlig gjennomgang vil også bidra til spre informasjon og korrigere feilinformasjon. I offentlige debatter fremstår det ofte som om man ikke har fått med seg alt som har skjedd etter Tolga-saken, og mange tror at vergehavere har færre rettigheter og svakere vern enn de faktisk har.
Det er viktig for meg å få frem at loven ikke åpner for unntak fra selvbestemmelse der personen ikke har samtykkekompetanse. Vergen kan ikke frata personer under frivillig vergemål handleevnen ved å si at vergehaveren ikke forstår sitt eget beste. Vergehaverens vilje og preferanser skal alltid legges til grunn ved alminnelig vergemål.
Vergemål fungerer godt for tusenvis av mennesker i hele Norge. Vi må ikke glemme alt det gode arbeidet som verger gjør i dag, og mange av vergene er nærstående som arbeider hardt for å hjelpe sine nærmeste.
Jeg er derfor glad for at justiskomiteen har kommet frem til et forslag som kan bidra til å fremme selvbestemmelse og hindre diskriminering blant de aller mest sårbare i samfunnet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Høringssvarene er oppdatert.
Åpen høring i Stortingets justiskomité
Profesjonelle Vergers interesseorganisasjon (PVI) er den eneste vergeorganisasjonen som jobber aktivt med påvirkning mot relevante politiske miljøer i Norge i forhold til våre honorarer. Det er pt. dessverre ikke tilrettelagt i vergemålsforskriften at vergers honorarer skal økes. PVI har hatt flere møter med Justisdepartementet og Statens Sivilrettsforvaltning. Vi i FasteVerger.no støtter PVI i deres arbeide på dette området.
Som innspill på PVI’s deltagelse på Justiskomiteens budsjetthøring 16.10 ønsker de at du svarer på spørreundersøkelsen under. Det er naturlig nok kort frist
Onsdag 16. oktober 2019 |
---|
12.53 - 12.57 | PROFESJONELLE VERGERS INTERESSEORGANISASJON (PVI)
Se fra høringen her (ca etter 15.00) |
Åpen høring i Stortingets justiskomité onsdag 16. oktober 2019 kl. 09.00
Høring 16. oktober 2019, Program

Nestleder i PVI
Anne Kari Vindenes

Leder i PVI
Hans Jørgen Hægh

Styremedlem i PVI
Unni Strand
PVI har siden siden 2013 arbeidet for å øke honorarnivået for verger. Det er dessverre ikke tilrettelagt i vergemålsforskriften at vergers honorarer skal økes. Dette arbeider PVI hardt for, og har hatt flere møter med Justisdepartementet og Statens sivilrettsforvaltning.
Som inspill på PVIs deltagelse på Justiskomiteens budsjetthøring 16.10 ønsker PVI at du svarer på denne spørreundersøkelsen umiddelbart helst:
Følg denne linken for å avgi ditt svar
PVI INNGÅR SAMARBEIDSAVTALE MED X-POL
Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon (PVI) har inngått samarbeidsavtale med X-POL, Skandinavias ledende leverandør av fakta. X-POL, som består av tidligere politifolk, skal i første rekke bistå PVI med metodiske undersøkelser i forbindelse med vergesaker. X-POLs oppgave vil være en metodisk gjennomgang av vergehavers objekt, utarbeidelse av standard dokumentasjon som inneholder rapport, foto og inventarliste, samtidig som selskapet kan bistå vergene når situasjonen tilsier det, sier styreleder Hans Jørgen Hægh i PVI.
Profesjonelle verger forvalter verdier for nærmere 30 milliarder kroner fordelt på 60-70 000 løpende saker. Dette er en samfunnsoppgave som PVI ønsker å profesjonalisere ytterligere ved å inngå et samarbeid der X-POL benytter sin kompetanse til undersøkelser, dokumentasjon og sikring av verdier. – Ved dette samarbeidet vil vergene raskere få en oversikt over situasjonen og de verdier som finnes, samt en dokumentasjon som er etterrettelig og uangripelig, sier Hægh.
Ingen vet
Vergene vet aldri hva de møter når de går inn i en bolig første gang. Denne usikkerheten er ikke god å leve med over tid, ikke minst fordi mange har opplevd trusler og mistenkeliggjøring.
– Ved dokumentasjon av de faktiske forhold vil vi gi vergene tilgang til klar og konsis informasjon om de verdiene de skal forvalte, samtidig som vi vil håndtere mange av de ubehagelige situasjonene som vergene må leve med i dag, sier adm dir Øystein Helgesen i X-POL.
Samarbeidsavtalen mellom PVI og X-POL vil være aktiv fra 12. oktober 2018.
For ytterligere informasjon kontakt
Hans Jørgen Hægh, styreleder PVI, på 917 17 758
Øystein Helgesen, adm dir X-POL, på 9014 1516
Fakta PVI:
Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon (PVI) er for faste verger som er oppnevnt av Fylkesmannen. Organisasjonens målsetning er å bedre vergers arbeidsvilkår blant annet ved å arbeide for en godtgjørelse som reflekterer vergenes kompetanse og den tjenesten de leverer. PVI er høringsinstans overfor myndighetene.
Fakta X-POL:
X-POL AS ble etablert i 2017 og består av 27 tidligere politifolk, der bakgrunn fra Kripos, Økokrim og PST utgjør kjernekompetansen i selskapet. X-POL kombinerer denne kunnskapen med markedets mest avanserte teknologiske verktøy innen saksbehandling, utredning, gransking, innsamling og håndtering av informasjon. Selskapet fokuserer på sikkerhet i alle ledd for behandling av konfidensiell informasjon, personvern og datasikkerhet.
– med objektive utredninger, informasjonsinnhenting og sikkerhetstjenester