Gjennomgangen av saker der vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje

Gjennomgangen av saker der vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje

Rapport: Gjennomgang av verjemål har gitt auka sjølbestemming

Kilde: Statens sivilrettsforvaltning

Alminnelege verjemål skal vere frivilleg. Om dei ikkje er det, synast ikkje ordninga som eit velferdsgode, men som eit inngrep for dei det gjeld. Dei fleste personane som ikkje ynskjer verjemål, har no fått oppheva det, konkluderer Statens sivilrettsforvaltning.

Fylkesmannen granska i 2019 om nokon hadde eit alminneleg verjemål utan at dei ville det. Dei sende ut brev til personane med verje som var registrert som ikkje samtykkjekompetent. Rapporten som i dag blei publisert redegjer for prosessen og resultatet av gjennomgongen innan 31. desember 2019.

Av dei om lag 17.000 personane med verje som fekk brev, ga 403 personar melding om at dei ikkje ynskte verjemålet. Gjennom 2019 blir 255 av verjemåla avslutta, og 138 verjemål fortsatte sjølv om fylkesmannen fekk melding om at verjemålet ikkje var ynskt. Det er fleire årsaker til det. I nokre tilfelle hadde personen med verje ombestemt seg og ynskjer verjemålet likevel. I andre tilfelle hadde ikkje verjehaveren forstått innhaldet i brevet. Det var også nokre situasjonar kor påprørande ynskte å avslutte verjemålet, men ikkje personen med verje sjøl. Ved nyttår var 10 saker fortsatt til vurdering.

Gjennomgongen har gjort at personar som har meldt at dei ikkje ynskjer verjemål har fått vurdert saka si. Fylkesmannen har granska om tilbakemeldinga skyldast eit reelt ynskje frå personen med verje, eller om det skyldast ei misforståing eller er eit uttrykk for meininga til andre personar. Det har gitt auka rettstryggleik for peronane med verje ved at vanlege verjemål skal vere frivillege. I nokre tilfelle der personen ikkje ynskte verjemål har frataking av rettslig handdleevne vore aktuelt. Sakene har da blitt tatt for domstolen. Det gir auka rettstryggleik for personane ved at domstolane kan avgjere om saka er lovleg.

Her kan du laste ned rapporten eller les den under.

 

 

Gjennomgangen av saker der vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje

 

  1. Sammendrag

Alminnelig vergemål skal være frivillig, og fylkesmennene undersøkte i 2019 om noen hadde et alminnelig vergemål mot sin vilje. Dette ble gjort ved å sende ut brev til vergehavere som ikke var registrert med samtykkekompetanse. Denne rapporten redegjør for prosessen og resultatet av gjennomgangen pr. 31. desember 2019.

Av de om lag 17.000 vergehaverne som mottok brev, ga 403 personer tilbakemelding om at de ikke ønsket vergemålet. I løpet av 2019 ble 255 vergemål avsluttet, mens 138 vergemål ble videreført selv om fylkesmannen mottok melding om at vergemålet var uønsket. Det var flere grunner til dette. I noen tilfeller hadde vergehaveren ombestemt seg og ønsket likevel vergemålet. I andre tilfeller hadde vergehaveren misforstått innholdet i brevet. Det var også tilfeller der vergehaverens pårørende eller andre ønsket å avslutte vergemålet, og ikke vergehaveren selv. Ved årsskiftet var 10 saker fortsatt til vurdering.

2.   Bakgrunn

Vilkårene for å opprette et ordinært vergemål fremgår av vergemålsloven § 20. Et vilkår er at den det opprettes vergemål for skal samtykke til opprettelsen, vergemålets omfang og hvem som skal være verge. Det er i loven gjort unntak fra kravet til skriftlig samtykke for personer som ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.

Verken lovteksten eller forarbeidene sier direkte hva som gjelder når en person som er vurdert å ikke være samtykkekompetent motsetter seg vergemål. Frem til vinteren 2017-18 ble regelverket praktisert slik at det i disse tilfellene kunne bli opprettet vergemål, uten at det var avgjørende om personen ønsket vergemål eller ikke.

Etter vergemålsloven trådte i kraft har det vært en økende bevissthet rundt menneskerettighetene. I vergemålssammenheng har det særlig vært fokus på respekt for den enkeltes integritet og selvbestemmelse, som blant annet følger av konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Fra vinteren 2017-2018 har det vært en dreining av lovforståelsen, der frivillighetsaspektet ble styrket. Dette medførte at tolkingen av loven ble mer i tråd med menneskerettighetene. Fylkesmennene ble informert om lovforståelsen høsten 2017. Den ble også tydeliggjort i retningslinjer fra SRF om opprettelse av vergemål i februar 2018.

Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling kom med en tolkingsuttalelse 20. mars 2018. Under tvil kom lovavdelingen til at det ikke kan opprettes vergemål for en person uten samtykkekompetanse, hvis dette er i strid med personens reelle vilje. Lovavdelingen la dermed til grunn den tolkingen som SRF hadde gitt uttrykk for i sin veileder.

Høsten 2018 ble den såkalte Tolga-saken belyst i mediene. VG skrev om tre brødre som blant annet hadde fått vergemål mot sin vilje.1 Justis- og beredskapsdepartementet ba 16. november 20182 SRF legge til rette for en gjennomgang av saker der vergemål kunne være opprettet mot den enkeltes vilje.

SRF la frem forslag til gjennomgang i brev til departementet 4. desember 2018. Det ble innledningsvis tydeliggjort at det å ha en verge også skal være et tilbud for personer som ikke kan gi et samtykke, og at det derfor ikke er et krav at alle må samtykke til et vergemål. Det avgjørende er at det ikke opprettes vergemål mot en personens vilje. Det ble også klargjort at det ikke alltid er mulig å ha en samtale med den det er aktuelt å opprette vergemål for, og at en samtale er frivillig for den som ønsker verge. Det er ikke alle som vil ha en slik samtale. Den 7. desember 20183 ba departementet om at SRF iverksatte tiltak i tråd med forslaget.4

3.   Gjennomføring

Det ble gitt informasjon på fylkesmannens hjemmesider og vergemal.no om hvordan uønskede vergemål kunne oppheves. SRF laget også en informasjonsfilm om dette.5

Hensikten med gjennomgangen var å avdekke om noen personer hadde et vanlig vergemål mot sin vilje. Å kartlegge hva personer hadde ment tidligere ville være både umulig og uhensiktsmessig.

Dette innebar at metoden ikke kunne være en dokumentgjennomgang, men en undersøkelse av personens vilje på tidspunktet for gjennomgangen.

Personer registrert med samtykkekompetanse har samtykket skriftlig til opprettelsen av vergemålet, og det var derfor ikke nødvendig å undersøke disse sakene nærmere. Kartleggingen måtte skje blant de som ikke var registrert med samtykkekompetanse. Denne gruppen omfattet både personer som var registrert uten samtykkekompetanse, og personer der det ikke var registrert noe.

Totalt ble om lag 17 000 vergehavere vurdert å være i målgruppa. I tillegg ble det sendt brev til målgruppas verger, slik at de kunne veilede vergehaverne om hva brevet gjaldt. Frist for tilbakemelding ble satt til 1. mars 2019. Samtidig ble det gjort klart at personer når som helst kan gi beskjed om at de ikke ønsker verge.

Svar på brevene og henvendelser knyttet til spørsmål om opphevelse av vergemål ble registrert i saksbehandlingssystemet VERA.

Embetene har rapportert på gjennomføringen av oppdraget pr. 30. april og 31. august 2019, og har gitt en oppsummerende tilbakemelding i årsrapporten for 2019.

 

4.   Resultat

Ved utgangen av 2019 var det registrert at 403 personer hadde gitt fylkesmannen tilbakemelding på at de ikke ønsket å ha sitt vergemål. Disse var fordelt mellom fylkene slik:

1 Se blant annet VG 6. oktober 2019

2 Oppdragsbrev nr. 1/2018: Gjennomgang av saker hvor vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje.

3 Oppdragsbrev 3/2018 – Gjennomgang av saker hvor vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje.

4 Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Sivilombudsmannen ikke er enig i lovavdelingens lovforståelse, jf. Ombudsmannens brev til departementet 16. oktober 2018. Justis- og beredskapsdepartementet ga tilbakemelding 3. desember 2018 om at de arbeidet med å klargjøre lovbestemmelsen og ville fastholde sin forståelse. Det er avsagt dommer hvor både Sivilombudsmannens lovforståelse og lovavdelingens forståelse er lagt til grunn.

5 https://www.vergemal.no/informasjonsfilm-om-vanlig-vergemaal.6187354-442819.html

 

Tabell

 

FMAV (Agder) 30
FMIN (Innlandet) 45
FMMR (Møre og Romsdal) 27
FMNO (Nordland) 11
FMOV (Oslo og Viken) 152
FMRO (Rogaland) 16
FMTF Troms og Finnmark) 13
FMTL (Trøndelag) 37
FMVL (Vestland) 39
FMVT (Vestfold og Telemark) 33
Totalsum 403

 

Etter å ha undersøkt nærmere hva som var vergehaverens vilje, hadde 255 vergemål ved årsskiftet blitt opphevet eller var i ferd med å bli opphevet, og 10 saker var fortsatt til vurdering.

Det var dermed 138 vergemål som ble videreført selv om fylkesmannen mottok melding om at vergemålet var uønsket. Det er flere grunner til dette. Embetene viser i sine rapporteringer til at

  • noen hadde sendt inn skjemaet ved en misforståelse, eller husket ikke å ha sendt det inn og uttrykte at de likevel ønsket vergemål
  • noen vergehavere meldte først at de ikke ønsket vergemål, men hadde senere ombestemt seg
  • noen vergehavere ønsket å ha vergemål, men ville bytte verge
  • noen skjemaer var sendt inn av pårørende, men det viste seg at vergehaver selv ønsket vergemålet

5.   Tilbakemelding fra embetene

De fleste embetene har rapportert at oppdraget har vært krevende. De mottok mange telefoner rett etter at brevene ble sendt ut, og måtte ha økt bemanning for å følge opp henvendelsene.

Mange verger, pårørende og personer i hjelpeapparatet var frustrerte over brevet som hadde blitt sendt ut. Embetenes inntrykk var at brevet førte til engstelse blant mange i disse gruppene, og også blant enkelte personer med verge. Videre kom det tilbakemeldinger til embetene på at brevet var sendt ut til personer som åpenbart ikke kunne gi uttrykk for sin vilje rundt spørsmålet.

Et embete har uttrykt at det burde vært gitt informasjon om at fratakelse av rettslig handleevne kunne bli vurdert som et alternativ i de tilfellene der personen ikke ønsket vergemål, men der det potensielt kunne oppstå vesentlige problemer for vedkommende.

I årsrapportene fremgår det at noen av sakene som har vært til behandling har vært komplekse og reiser kompliserte dilemmaer. I noen tilfeller er det avdekket eksempler på at sosial kontroll kan skygge for vergehavers reelle vilje.

Embetene har også i noen tilfeller møtt motstand fra pårørende og støtteapparat når vergemål blir avsluttet. Dette er i tilfeller der personer rundt vergehaveren mener at det er behov for et vergemål.

Av embetenes årsrapporter fremgår det at gjennomgangen har gitt en større bevissthet rundt at vanlige vergemål er frivillige, og retten til å si fra seg hjelp. En konsekvens av dette kan imidlertid være at det blir noen flere saker om fratakelse av rettslig handleevne.

6.   Vurderinger

Dreiningen i forståelsen av bestemmelsen om opprettelse av vergemål og omlegging av praksis begynte før mediene skrev om Tolga-saken. SRF la derfor til grunn at de fleste vergemål opprettet etter februar 2018 var basert på frivillighet. Det var vanskelig å ha en oppfatning av hvor mange saker som ville bli avdekket gjennom undersøkelsen ut fra praksis før omleggingen. Inntrykket var at de aller fleste var fornøyd med vergen sin, og glade for den hjelpen vergen gir. Likevel erfarte SRF gjennom klagesaker at det fantes tilfeller der personen ikke ønsket verge, men likevel hadde fått dette fordi personen var vurdert til ikke forstå eget behov og konsekvenser av egne disposisjoner.

Det fantes også saker der personer ikke ble hørt før vergemål ble opprettet. Bakgrunnen for dette var at legeerklæringen ga uttrykk for at personen ikke hadde evne til å forstå hva et vergemål var.

Av de om lag 17.000 vergehaverne som mottok brev, har 403 personer gitt tilbakemeldinger om at de ikke ønsker vergemålet. Dette utgjør 1 prosent av voksne som har verge og 2,3 prosent av alle det ble sendt brev til. Dette bekrefter hovedinntrykket av at de aller fleste som har en verge ønsker å fortsette med ordningen.

 

 

7.   Konklusjoner

Gjennomgangen har ført til at personer som har rapportert at de ikke ønsker vergemål har fått vurdert saken sin. Fylkesmannen har undersøkt om tilbakemeldingen beror på et reelt ønske fra vergehaveren, eller om det skyldes misforståelser eller gir uttrykk for andre personers oppfatning. Det har ført til økt selvbestemmelse for vergehavere ved at vanlige vergemål er basert på frivillighet. Dersom vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne ikke bygger på frivillighet, fremstår tiltaket ikke som et velferdsgode, men som et inngrep for den det gjelder. Personen bør i slike tilfeller ha krav på de rettssikkerhetsgarantier som gjelder for vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. I noen tilfeller der personen ikke ønsket vergemål har fratakelse av rettslig handleevne vært aktuelt. Sakene har da blitt brakt inn for domstolen. Dette medfører en økt rettssikkerhet for personene ved at domstolene prøver om lovens vilkår er oppfylt.

Vergemål 2020 – Hvem tar dine valg?

Fremtidsfullmakt

- Eit viktig prinsipp at alle skal ha like høve til å ta eigne val

41.500 vaksne personar som har verje og deira 27.700 verjer har hovedfokus i årsmeldinga for verjemål i 2019.

Årsmeldinga blei presentert på frukostseminaret "Verjemål 2020 - kven tek dine val?" hjå Statens sivilrettsforvaltning (SRF) onsdag 11. mars, kor sjølbestemming og tilpasning til kvar og ein var viktige tema.

- Det er eit viktig prinsipp at alle skal ha like høve til å ta eigne val, seier direktør Anne Pauline Jensen i SRF.

Årsmeldinga for 2019 finn du her.

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=sIr8TgjdEH8[/embedyt]

 

 

FasteVerger.no – Innleder på kurs i samtalemetodikk

Fylkesmennene landet over kurser i disse dager sine verger i samtalemetodikken  Med den andre FOR ØYE. Fylkesmannen i Oslo og Viken  avholdt kurs for sine verger i Drammen, Moss og Oslo 19-26 september.

Liv Brauer
Liv Brauer - med den andre FOR ØYE

Liv Brauer fra SRF var med FasteVerger.no ut i felten over flere dager.  Hun fikk se mange av de utfordringen vi har i våre møter og så hvordan kommunikasjon og dialog påvirker samtalene og samarbeidet mellom verge og vergehaver.  Vi, Einar og Carl Christian, begge erfarne verger erfarte hvordan vi kunne tilpasse vår dialog og bli bedre når vi kommuniserer med våre vergehavere.

Verger jobber ofte alene og det er ikke alltid man har muligheten til å få konstruktive tilbakemeldinger på egen fremferd.  Kurset Liv tilbyr er ingen fasit, men en mulighet til læring  og selvinnsikt i hvordan å møte våre vergehavere på best mulig måte – med rammebetingelser som ikke alltid er lette.

Vi oppfordrer våre brukere til å delta på kursene som tilbys – vi har alle ulike behov og i det ulike muligheter for læring

Carl Christian og Einar

– Vergemål er ikke umyndiggjøring, men tvert i mot en myndiggjøring av den som trenger verge

avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad,

Det krever selvsagt at forvaltningen tar ansvar for at dette gjøres riktig.

Kilde nettavisen og SRF

 

Av Line Schei Mogenstad, avdelingsdirektør i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF)

De siste dagene har Amedia satt et fornyet fokus på Tolga-saken, og onsdag kom VG-leder Gard Steiro med motsvar til kritikken av VGs dekning av saken.

Vi i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) mener at både Amedias dekning og VGs tilsvar behøver en nyansering. Vi ønsker å kommentere følgende tre punkter:

1. Vergemål er bra for den som har behov for det. Gjennom mediedekningen av Tolga-saken kan en sitte igjen med et negativt helhetsinntrykk av vergemål. Derimot er vergemålsordningen ment å være en støtte for den som trenger verge. Ordinært vergemål skal være frivillig og tilpasset til den enkelte.

2. Viktige beslutninger må baseres på dokumenterte fakta. Erik Stephansen fra Nettavisen skriver at saken handler om gode intensjoner. Dette har han nok rett i, men selv om prosesser som leder fram til vergemål kan være godt ment, er ikke gode intensjoner nok. Viktige beslutninger må baseres på dokumenterte fakta og vurderinger av disse.

3. De aller fleste vergehavere vil beholde vergen. Gard Steiro fra VG gir inntrykk av at det er et stort antall saker hvor det er fastsatt ulovlige vergemål. Det vergemålsforforvaltningen har undersøkt er om det er noen som har vergemål mot sin vilje. Vi i SRF foretar ikke en gjennomgang av 18.000 saker som Steiro skriver, men vi har derimot lagt til rette for at fylkesmannen har henvendt seg til de 18.000 som er registrert som ikke samtykkekompetent. Av de over 40.000 voksne som har verge i dag, har vi etter brevutsendelsene fått inn meldinger om 380 personer, som ikke ønsker vergemålet. Av disse er 75 vergemål avsluttet, 95 under avvikling og 140 fortsatt til vurdering.

I 70 av tilfellene er vergemålene videreført - typisk fordi vergehaver har ombestemt seg eller ikke forsto innholdet i brevet. I andre tilfeller har personen ønsket å fortsette vergemålet med ny verge. Det har også vært tilfeller hvor pårørende eller andre har ønsket å avslutte vergemålet, men ikke vergehaveren selv.

Selv om vi nå avslutter vergemålene til de som ønsker det, betyr ikke det nødvendigvis at de ikke ønsket verge den gangen de fikk det. Det avgjørende er hva de ønsker nå.

- Vergemål skal ikke være å bli fratatt friheten

Vi vet også at det har vært pårørende som har henvendt seg for å få opphevet vergemål, men vi er opptatt av å finne ut vergehaverens eget ønske rundt dette spørsmålet.

SRF har utviklet en samtalemetodikk som rulles ut i disse dager. Formålet er å finne vergehavers vilje. Det er viktig at det er vergehaveren selv som skal bestemme. Metodikken vil også kunne avdekke om personen er utsatt for negativ sosial kontroll fra pårørende eller andre.

Vergemål skal ikke være å bli fratatt friheten, og det gjelder ikke automatisk på alle livsvalg og livsområder. Vergemål skal være en støtte og hjelp til å ta beslutninger og utføre oppgaver. Det skal være frivillig og individtilpasset.

Umyndiggjøring er ikke lenger et ord i vergemålsloven, og det skal heller ikke brukes for å beskrive vergemål. Tvert om er det nettopp myndiggjøring av den som trenger verge som står sentralt i de frivillige vergemålene.

Frokostmøte hos SRF

FasteVerger.no deltok på SRF’s frokost møte  tirsdag 9.april.  Tema for møtet denne gangen var presentasjon av SRF’s nye samtaleverktøy « Med den andre FOR ØYE» som ble presentert av prosjektleder Liv Brauer på en engasjert måte som vanlig,

Et nyttig verktøy som kan være et godt supplement for mange verger i  ulike situasjoner.

Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad i Statens sivilrettsforvaltning

Møtet ble åpnet av avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad, så var det en kort «panel-diskusjon» fasilitet av Anne Live Jensvoll fra SRF.

I panelet satt:

  • Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) - Cato Brunvand Ellingsen
  • Nasjonalforeningen for folkehelsen  - Kristin Borg
  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) – Live Kroknes Berg

Interessante innlegg fra Berg og Ellingsen ift medbestemmelse , hhv svært kritisk og til dels kritisk til dagens lovverk og håndhevelse. Berg hevder at vergemålordningen bør avvikles til fordel for et «beslutningsstøtte» program.
Borg med 20 års personlig erfaring fra familiær demens problematikk hadde nok andre erfaringer ut fra det at hun som familieverge opplevde for lite inngripen og at vergehaver har for stor selvbestemmelse ift å sette familiens økonomi på spill

Paneldeltagerne adresserte viktige problemstillinger / oppfatninger som fordrer mer dialog. Her er det flere misforståelser og til tider uklare faktagrunnlag som nok også preges av særforbunds særskilte opplevde utfordringer

I spørsmålsrunden i etterkant adresserte FasteVerger.no følgende punkter:

  • Vi sa oss enige i at dagens lovverk og tolkninger fører til uklarheter og utfordringer i etterlevelsen. Dette fordrer bedre dialog og behov for kunnskapsdeling mellom alle interessegrupper knyttet opp mot vergemål
  • Vi bemerket at debattantene representerte kun to grupperinger vergehavere. Rus og psykiatri var ikke representert. For disse to gruppene representerer begrepene medbestemmelse helt ulike utfordringer og praksis.  Det ble kommentert at særlig for funksjonshemmede oppleves ikke medbestemmelse som en særlig utfordring alt avhengig av aktuell diagnose, sett fra vårt ståsted. (Det er for øvrig bekymringsfullt at særlig de funksjonshemmedes foreninger synes å få styre den offentlige debatten på området. Her etterlyses mer deltagelse fra rus og psykiatri miljøene red. adm)
  • Siden det ble fremsatt beskyldninger om omfattende overgrep i form av verger som ikke lytter til sine klienter og ikke tar dem med på beslutninger, var FasteVerger.no  tydelig på at det i all kjent opplæring som   gis både av Fylkesmennene og i kursene om rolleforståelse fra FasteVerger.no , fremheves særskilt endringen fra gammel vergemålslov hvor vergene nok i større utstrekning tok objektivt riktige beslutninger for sine klienter – til nå med ny vergemålslov hvor delaktighet fra vergehaver er en forutsetning.  Det ble gitt eksempel fra opplæring fra Oslo og Viken – hvor vergene får beskjed om « Enten har man god forståelse av lovverket med tilhørende rolleforståelse ift medbestemmelse eller så kan man ikke være verge»

Vi tror det er viktig at SRF tar videre ønsket om dialog slik at disse og andre problemstillinger kan adresseres mer i dybden

 

 

Fra SRF sine sider

Tirsdag 9.april arrangerte Statens sivilrettsforvaltning (SRF) sitt andre frokostseminar i år, som handlet om samtalemetodikk som verktøy for å styrke vergehavers rett til selvbestemmelse. Det var god oppslutning på seminaret med representanter fra eksempelvis Justisdepartementet, Norges institusjon for menneskerettigheter, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, Fasteverger.no med flere. Temaet skapte stort engasjement blant de fremmøtte, og seminaret ble avsluttet ved at alle fikk en innføring i samtalemetodikken FOR ØYE og bakgrunnen for hvordan den hadde blitt til.

Bildet viser prosjektleder for samtalemetodikk Liv Brauer som forteller om metodikken FOR ØYE.

Les høringssvarene her

Høring - endringer i vergemålsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, særskilt forvaltning av midler, klage- og begjæringsrett i saker om vergen mv.)

Høringen omhandler vergemål for personer uten samtykkekompetanse, særskilt forvaltning av midlene til personer under vergemål, klage- og begjæringsrett i saker om vergen, vergegodtgjøring, forhåndsvarsel i vergemålssaker, tilgangen til opplysninger fra Folkeregisteret, varsel til fylkesmannen i saker om fratakelse av rettslig handleevne, opplysningsplikt for gjenlevende når arvinger til uskiftebo er under vergemål, og mindreåriges rett til medbestemmelse.

X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord