Representantforslag om å styrke og forbedre vergemålsordningen

Vedtak i korthet

Stortinget har behandlet et representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet om å styrke og forbedre vergemålsordningen. Forslaget om at Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den, ble enstemmig vedtatt av Stortinget.

Her kan du lese Representantforslag 77 S

Se video

 

Bakgrunn

Vergemålsordningen skal verne om de aller mest sårbare i samfunnet, som ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Det handler om mennesker som eksempelvis lider av sinnslidelser, rusmisbruk, psykisk utviklingshemming eller alvorlig spillavhengighet. Vergemålsordningen skal bidra til at disse personene får den hjelp de trenger til å ta større beslutninger, og gir dem noen som skal hjelpe dem å ivareta sine interesser, slik at de så langt som mulig skal kunne fungere på lik linje med andre personer i samfunnet.

Vergemålet skal tilpasses vergehavers behov, og skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier. For å sikre at interessene til vergehaver blir ivaretatt på best mulig måte, skal oppdraget utføres etter gjeldende lover og regler, og fylkesmannen gir vergen et mandat som er tilpasset vergehavers behov.

Det finnes ulike typer verger. Faste verger er verger som engasjeres på langvarig basis, og som gjerne er verge for flere personer. De faste vergene kan karakteriseres som profesjonelle verger, i motsetning til alminnelige verger. Det er de profesjonelle vergene som adresseres i dette representantforslaget.

Det er i dag om lag 600 profesjonelle verger i Norge, som bistår om lag 30 000 vergehavere. De profesjonelle vergene skal bistå personer som ikke klarer å ta vare på seg selv, ved å være en beslutningsstøttefunksjon i primærbehov. De profesjonelle vergenes rolle bidrar til at samfunnet sparer store summer innen offentlig forvaltning, og er med på å sikre rettssikkerheten for vergehaver.

Vergerollen blir stadig mer kompleks og kompetansekrevende, og profesjonelle verger utfører svært mange viktige samfunnsoppgaver. Imidlertid opplever de profesjonelle vergene betydelige mangler både hva gjelder rammebetingelser og lovverk, og hva gjelder godtgjørelse. Vergeoppdrag er i dag et oppdrag med begrenset godtgjørelse, og baseres på en betydelig grad av gratisarbeid fra vergen på vegne av det offentlige. Samtidig har det vært en økende tendens at verger har blitt utsatt for vold og trusler. Som følge av dette har mellom 42 og 55 pst. av de profesjonelle vergene ifølge Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon (PVI), oppgitt at de vurderer å slutte, mens 32 pst. avventer beslutning om å slutte. Dette ville ha fatale konsekvenser for sårbare individer som er avhengige av sine verger for å kunne fungere i dagliglivet, ivareta sine rettigheter og leve et verdig liv.

Etter vergemålsloven § 30 har den faste/profesjonelle vergen krav på godtgjøring for arbeidet. Imidlertid har profesjonelle verger ingen forhandlingsrett, ei heller tjenesteavtale. Det er ingen årlig regulering av profesjonelle vergers godtgjørelse i hverken vergemålslov eller forskrift, og godtgjøring og kostnadsdekning til profesjonelle verger har ikke vært inflasjonsjustert siden 2004, til tross for en endring i pris- og lønnsvekst for perioden med 75 pst. (PVI). Profesjonelle vergers reelle timepris, uten inflasjonsjustering, er i dag beregnet til 116 kroner per time, noe som er under minstelønn (PVI).

Forslagsstillerne er kjent med at det er eksplisitt uttalt at profesjonelle verger må forvente å utføre gratisarbeid for vergehaver og staten. Dette medfører at de profesjonelle vergene ofte ikke får betalt for faktisk utført arbeid, noe som har en estimert verdi på 84 mill. kroner årlig (PVI). Samtidig sparer de profesjonelle vergene samfunnet for store summer hvert eneste år, eksempelvis ved at mange vergehavere ikke søker Nav om ekstra midler til livsopphold.

De profesjonelle vergenes oppgaver øker, og blir stadig mer omfattende, farlige og krevende. Vergene blir også påført et økonomisk tap ved at de påføres ytterligere gratisarbeid, og vergen får i dag ofte ikke betalt for faktisk utført arbeid.

Profesjonelle verger opplever i dag at de har for mange forventede oppgaver innenfor fastpris, at det er uklare regler for honorering, utfordrende å få kostnadsdekning og de opplever at systemet der avgjørelse om timegodtgjørelse tas av fylkesmannen i etterkant, umuliggjør vergens arbeid ved at vergen arbeider i «god tro» og ender opp uten honorar.

Samtidig opplever profesjonelle verger at det er manglende krav til kompetanse hos profesjonelle verger. Dette er utfordrende når de samtidig opplever at oppgavene blir både mer krevende og farlige. I tillegg opplever vergene å få manglende informasjon om klienter, eksempelvis om alvorlig sykdom eller om vedkommende har voldelige tendenser. Også dette vanskeliggjør de profesjonelle vergenes arbeid.

De profesjonelle vergene skal ivareta de mest sårbare og hjelpetrengende personene i samfunnet, og bidra til å gi dem et verdig liv. Dersom det ikke foretas endringer i både rammebetingelser og reglene og godtgjørelse for de profesjonelle vergene, står imidlertid vergemålsordningen i fare for å kollapse. Dette vil ramme samfunnets svakeste.

Det er avgjørende viktig å få på plass en kompetent og bærekraftig vergemålsordning. Regjeringen har allerede sendt på høring endringer i vergemålsordningen og vergemålsforskriften om godtgjørelse, men forslagsstillerne er imidlertid kjent med at de forslag som er sendt på høring ikke svarer på de problemene som de profesjonelle vergene opplever. Det er av høy viktighet at det snarest tas initiativ til endringer i regelverket som svarer på de profesjonelle vergenes reelle problemer, og hindrer en kollaps i vergemålsordningen.

Sak nr. 8 [17:36:01]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos og Per-Willy Amundsen om å styrke og forbedre vergemålsordningen (Innst. 285 S (2020–2021), jf. Dokument 8:77 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Vergemålsordningen skal verne om sårbare mennesker som ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. Den skal bidra til at de som trenger det, får den hjelpen som er nødvendig for å ta viktige beslutninger, og får bistand til å kunne fungere på lik linje med andre. Vergemålet kan omfatte både personlige og økonomiske forhold. Vergers oppgave er hovedsakelig å disponere midler og ivareta rettigheter til vergehaveren. Vergemålet skal tilpasses de behov vergehaveren har, og hjelpen skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier. Det er viktig at vi sikrer dem som trenger det, et godt vergemålssystem, at vi sørger for at systemet gir personer med verge tilstrekkelig støtte, og at vergen kan arbeide på en god og effektiv måte.

Vergemålsloven er relativt ny, og den er til god hjelp for dem som trenger det, men vi ser behov for endringer både i regelverk og praksis. Mye av dette arbeidet er i gang. Det jobbes bl.a. med endringer i vergemålsloven og tilhørende forskrift om godtgjøring. Forslaget har vært på høring, og regjeringen jobber nå med å finne en riktig balanse mellom ulike interesser.

Det skal også legges fram en stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter. Regjeringen gjennomfører forpliktelser som følger av CRPD, om å tydeliggjøre selvbestemmelsesretten og om å gi nære familiemedlemmer en noe utvidet klagerett. Dette har vært på høring, og det jobbes nå med en lovproposisjon. Det jobbes også med å etablere et fullmaktsregister som gjør at verger kan få tilgang til ulike offentlige og digitale tjenester. Dette vil forenkle vergers oppdrag i mye større grad.

Vi har også Statens sivilrettsforvaltning, som jobber med forenkling og utvikling av praksis. Det er, som et eksempel, nettopp utarbeidet en ny e-opplæring som bl.a. tar for seg vergers rolle, og det jobbes videre med en rettledning om vergers rolle.

Høyre støtter en fortsatt gjennomgang av ordningen, der det ved behov fremmes forslag til lovendringer som kan styrke og forbedre vergemålsordningen. På denne bakgrunn støtter vi forslaget fra Fremskrittspartiet om en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslaget?

Ingunn Foss (H) (fra salen): Ja.

Presidenten: Da har representanten Ingunn Foss tatt opp det forslaget som Høyre er en del av.

Jenny Klinge (Sp) []: Den såkalla Tolga-saka vart avdekt i VG hausten 2018, saka gjorde eit sterkt inntrykk på mange og førte til at fylkesmenn, no statsforvaltarar, fekk i oppdrag å undersøkje 17 000 verjemålssaker. Dette resulterte i at 255 verjemål vart oppheva eller var i ferd med å bli det i 2020. Ved utgangen av 2019 hadde 403 personar meldt frå om at dei hadde eit verjemål dei ikkje ønskte.

CRPD-konvensjonen peiker på retten til sjølvbestemming også hos personar med svekte kognitive evne. Ein person som er under frivillig verjemål, tek som utgangspunkt sine eigne avgjerder og rår over eigne midlar. Men lova opnar for unntak når ein person ikkje er i stand til å forstå innhaldet av disposisjonen. I dei tilfella kan verja overstyre og fatte avgjerder på vegner av personen som er under verjemål. I realiteten betyr det at verja heilt eller delvis kan ta frå den personen som er under frivillig verjemål, den rettslege handleevna ved å seie at vedkomande ikkje forstår innhaldet av eigne disposisjonar.

Dagens verjemålsordning baserer seg på at ei verje har som oppdrag å ivareta interessene til den personen som er under verjemål sjølv om verja ikkje alltid kjenner eller er vald av personen sjølv. Ei eventuell vedtaksstøtteordning kan fremje og beskytte sjølvbestemminga til personen. Eit system for vedtaksstøtte kan styrkje personens høve til å ta avgjerder i tråd med eigne ønske.

CRPD-komiteen har gjeve klare signal om at dagens verjemålssystem ikkje er tilfredsstillande, og komiteen har tilrådd at Noreg går over til ei vedtaksstøtteordning.

Vi i Senterpartiet står saman med Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti bak komiteens tilråding om at regjeringa føretek

«en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen, herunder vurdere alternativer som en beslutningsstøtteordning i tråd med CRPD, og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer lovverket for personene som ordningen er ment å omfatte».

Martin Henriksen (A) []: Vergemålsordningen skal sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egen hånd, blir ivaretatt. Det påhviler derfor vergene som påtar seg denne viktige og ofte veldig krevende oppgaven, et stort samfunnsansvar. Utfordringen med vergemålsordningen er godt kjent og har vært belyst i media gjennom flere saker de siste årene. Det gjelder verger som sitter med altfor mange klienter for på den måten å kunne leve av det, personer som ikke får profesjonelle verger til å ta deres sak fordi den er for komplisert og krever for mye tid, og personer under vergemål som har tapt penger på grunn av konkurs hos vergen.

Vi vet også at behovet for vergemål har vært økende og antas å stige i årene framover. Derfor er Arbeiderpartiet glad for tilrådingen som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti står bak om at

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen, herunder vurdere alternativer som en beslutningsstøtteordning i tråd med CRPD».

I en sånn gjennomgang mener Arbeiderpartiet i likhet med de andre rød-grønne partiene at det er flere problemstillinger som bør belyses, f.eks. et mulig krav om ansvarsforsikring for profesjonelle verger, krav til kompetanse for forskjellige grupper av profesjonelle verger, en mulig oppdeling av vergebehov i forskjellige nivå, en egnet kompensasjonsmodell for personer med psykiske lidelser og utfordringer med voldelige personer som trenger verge. Det kan også være behov for å se på andre ordninger som bør fungere ved siden av vergemålsordningen.

Regjeringa har så langt ikke akkurat handlet raskt i denne saken, og forslaget regjeringa har sendt på høring, har i liten grad tatt tak i det vi mener er de største utfordringene som er belyst. Derfor er det bra at denne saken kommer opp i Stortinget, og vi vil oppfordre justisministeren og regjeringa til å ta den gjennomgangen, som forhåpentligvis blir gjennomført, på størst alvor, også med de forholdene som de rød-grønne partiene tar opp i innstillinga.

Statsråd Monica Mælan []: Vergemålsreformen fra 2013 var en viktig reform. Den innebar endringer som sikret gjennomføring av forpliktelsene etter CRPD-konvensjonen. Vergemålsloven har vært til stor hjelp og nytte for mange i samfunnet vårt. Likevel er det behov for videreutvikling, noe regjeringen har prioritert.

Vi har bl.a. tydeliggjort at vergehaveres rett til selvbestemmelse skal være styrende for vergemålsmyndighetens arbeid og utvikling. Flere viktige regelverksendringer har vært sendt på høring. Dette gjelder bl.a. terminologi for å understreke frivillighet og vergegodtgjøring. Departementet arbeider nå med flere viktige endringer, bl.a. en lovproposisjon for å presisere retten til selvbestemmelse og forsterket gjennomføring av CRPD-konvensjonen.

Som jeg uttalte i brev 20. januar i år, skjer videreutviklingen på området skritt for skritt og i riktig retning, samtidig som vi må tenke helhet. Jeg mener at det har vært en god fremgangsmåte, men jeg støtter også forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen.

En helhetlig gjennomgang bør se på samspillet mellom vergehaver, verger og pårørende og omsorgspersoner for vergehaverne. Det å sikre reell selvbestemmelse krever noe av hele samfunnet. Vergen skal utfylle andre offentlige og private ordninger.

En helhetlig gjennomgang vil også bidra til spre informasjon og korrigere feilinformasjon. I offentlige debatter fremstår det ofte som om man ikke har fått med seg alt som har skjedd etter Tolga-saken, og mange tror at vergehavere har færre rettigheter og svakere vern enn de faktisk har.

Det er viktig for meg å få frem at loven ikke åpner for unntak fra selvbestemmelse der personen ikke har samtykkekompetanse. Vergen kan ikke frata personer under frivillig vergemål handleevnen ved å si at vergehaveren ikke forstår sitt eget beste. Vergehaverens vilje og preferanser skal alltid legges til grunn ved alminnelig vergemål.

Vergemål fungerer godt for tusenvis av mennesker i hele Norge. Vi må ikke glemme alt det gode arbeidet som verger gjør i dag, og mange av vergene er nærstående som arbeider hardt for å hjelpe sine nærmeste.

Jeg er derfor glad for at justiskomiteen har kommet frem til et forslag som kan bidra til å fremme selvbestemmelse og hindre diskriminering blant de aller mest sårbare i samfunnet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se tirsdag 27. april

https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2021/H264-full/Storting/04/22/Stortinget-20210422-095541.mp4&msid=27621&meid=10759

Gjennomgangen av saker der vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje

Gjennomgangen av saker der vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje

Rapport: Gjennomgang av verjemål har gitt auka sjølbestemming

Kilde: Statens sivilrettsforvaltning

Alminnelege verjemål skal vere frivilleg. Om dei ikkje er det, synast ikkje ordninga som eit velferdsgode, men som eit inngrep for dei det gjeld. Dei fleste personane som ikkje ynskjer verjemål, har no fått oppheva det, konkluderer Statens sivilrettsforvaltning.

Fylkesmannen granska i 2019 om nokon hadde eit alminneleg verjemål utan at dei ville det. Dei sende ut brev til personane med verje som var registrert som ikkje samtykkjekompetent. Rapporten som i dag blei publisert redegjer for prosessen og resultatet av gjennomgongen innan 31. desember 2019.

Av dei om lag 17.000 personane med verje som fekk brev, ga 403 personar melding om at dei ikkje ynskte verjemålet. Gjennom 2019 blir 255 av verjemåla avslutta, og 138 verjemål fortsatte sjølv om fylkesmannen fekk melding om at verjemålet ikkje var ynskt. Det er fleire årsaker til det. I nokre tilfelle hadde personen med verje ombestemt seg og ynskjer verjemålet likevel. I andre tilfelle hadde ikkje verjehaveren forstått innhaldet i brevet. Det var også nokre situasjonar kor påprørande ynskte å avslutte verjemålet, men ikkje personen med verje sjøl. Ved nyttår var 10 saker fortsatt til vurdering.

Gjennomgongen har gjort at personar som har meldt at dei ikkje ynskjer verjemål har fått vurdert saka si. Fylkesmannen har granska om tilbakemeldinga skyldast eit reelt ynskje frå personen med verje, eller om det skyldast ei misforståing eller er eit uttrykk for meininga til andre personar. Det har gitt auka rettstryggleik for peronane med verje ved at vanlege verjemål skal vere frivillege. I nokre tilfelle der personen ikkje ynskte verjemål har frataking av rettslig handdleevne vore aktuelt. Sakene har da blitt tatt for domstolen. Det gir auka rettstryggleik for personane ved at domstolane kan avgjere om saka er lovleg.

Her kan du laste ned rapporten eller les den under.

 

 

Gjennomgangen av saker der vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje

 

  1. Sammendrag

Alminnelig vergemål skal være frivillig, og fylkesmennene undersøkte i 2019 om noen hadde et alminnelig vergemål mot sin vilje. Dette ble gjort ved å sende ut brev til vergehavere som ikke var registrert med samtykkekompetanse. Denne rapporten redegjør for prosessen og resultatet av gjennomgangen pr. 31. desember 2019.

Av de om lag 17.000 vergehaverne som mottok brev, ga 403 personer tilbakemelding om at de ikke ønsket vergemålet. I løpet av 2019 ble 255 vergemål avsluttet, mens 138 vergemål ble videreført selv om fylkesmannen mottok melding om at vergemålet var uønsket. Det var flere grunner til dette. I noen tilfeller hadde vergehaveren ombestemt seg og ønsket likevel vergemålet. I andre tilfeller hadde vergehaveren misforstått innholdet i brevet. Det var også tilfeller der vergehaverens pårørende eller andre ønsket å avslutte vergemålet, og ikke vergehaveren selv. Ved årsskiftet var 10 saker fortsatt til vurdering.

2.   Bakgrunn

Vilkårene for å opprette et ordinært vergemål fremgår av vergemålsloven § 20. Et vilkår er at den det opprettes vergemål for skal samtykke til opprettelsen, vergemålets omfang og hvem som skal være verge. Det er i loven gjort unntak fra kravet til skriftlig samtykke for personer som ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.

Verken lovteksten eller forarbeidene sier direkte hva som gjelder når en person som er vurdert å ikke være samtykkekompetent motsetter seg vergemål. Frem til vinteren 2017-18 ble regelverket praktisert slik at det i disse tilfellene kunne bli opprettet vergemål, uten at det var avgjørende om personen ønsket vergemål eller ikke.

Etter vergemålsloven trådte i kraft har det vært en økende bevissthet rundt menneskerettighetene. I vergemålssammenheng har det særlig vært fokus på respekt for den enkeltes integritet og selvbestemmelse, som blant annet følger av konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Fra vinteren 2017-2018 har det vært en dreining av lovforståelsen, der frivillighetsaspektet ble styrket. Dette medførte at tolkingen av loven ble mer i tråd med menneskerettighetene. Fylkesmennene ble informert om lovforståelsen høsten 2017. Den ble også tydeliggjort i retningslinjer fra SRF om opprettelse av vergemål i februar 2018.

Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling kom med en tolkingsuttalelse 20. mars 2018. Under tvil kom lovavdelingen til at det ikke kan opprettes vergemål for en person uten samtykkekompetanse, hvis dette er i strid med personens reelle vilje. Lovavdelingen la dermed til grunn den tolkingen som SRF hadde gitt uttrykk for i sin veileder.

Høsten 2018 ble den såkalte Tolga-saken belyst i mediene. VG skrev om tre brødre som blant annet hadde fått vergemål mot sin vilje.1 Justis- og beredskapsdepartementet ba 16. november 20182 SRF legge til rette for en gjennomgang av saker der vergemål kunne være opprettet mot den enkeltes vilje.

SRF la frem forslag til gjennomgang i brev til departementet 4. desember 2018. Det ble innledningsvis tydeliggjort at det å ha en verge også skal være et tilbud for personer som ikke kan gi et samtykke, og at det derfor ikke er et krav at alle må samtykke til et vergemål. Det avgjørende er at det ikke opprettes vergemål mot en personens vilje. Det ble også klargjort at det ikke alltid er mulig å ha en samtale med den det er aktuelt å opprette vergemål for, og at en samtale er frivillig for den som ønsker verge. Det er ikke alle som vil ha en slik samtale. Den 7. desember 20183 ba departementet om at SRF iverksatte tiltak i tråd med forslaget.4

3.   Gjennomføring

Det ble gitt informasjon på fylkesmannens hjemmesider og vergemal.no om hvordan uønskede vergemål kunne oppheves. SRF laget også en informasjonsfilm om dette.5

Hensikten med gjennomgangen var å avdekke om noen personer hadde et vanlig vergemål mot sin vilje. Å kartlegge hva personer hadde ment tidligere ville være både umulig og uhensiktsmessig.

Dette innebar at metoden ikke kunne være en dokumentgjennomgang, men en undersøkelse av personens vilje på tidspunktet for gjennomgangen.

Personer registrert med samtykkekompetanse har samtykket skriftlig til opprettelsen av vergemålet, og det var derfor ikke nødvendig å undersøke disse sakene nærmere. Kartleggingen måtte skje blant de som ikke var registrert med samtykkekompetanse. Denne gruppen omfattet både personer som var registrert uten samtykkekompetanse, og personer der det ikke var registrert noe.

Totalt ble om lag 17 000 vergehavere vurdert å være i målgruppa. I tillegg ble det sendt brev til målgruppas verger, slik at de kunne veilede vergehaverne om hva brevet gjaldt. Frist for tilbakemelding ble satt til 1. mars 2019. Samtidig ble det gjort klart at personer når som helst kan gi beskjed om at de ikke ønsker verge.

Svar på brevene og henvendelser knyttet til spørsmål om opphevelse av vergemål ble registrert i saksbehandlingssystemet VERA.

Embetene har rapportert på gjennomføringen av oppdraget pr. 30. april og 31. august 2019, og har gitt en oppsummerende tilbakemelding i årsrapporten for 2019.

 

4.   Resultat

Ved utgangen av 2019 var det registrert at 403 personer hadde gitt fylkesmannen tilbakemelding på at de ikke ønsket å ha sitt vergemål. Disse var fordelt mellom fylkene slik:

1 Se blant annet VG 6. oktober 2019

2 Oppdragsbrev nr. 1/2018: Gjennomgang av saker hvor vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje.

3 Oppdragsbrev 3/2018 – Gjennomgang av saker hvor vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje.

4 Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Sivilombudsmannen ikke er enig i lovavdelingens lovforståelse, jf. Ombudsmannens brev til departementet 16. oktober 2018. Justis- og beredskapsdepartementet ga tilbakemelding 3. desember 2018 om at de arbeidet med å klargjøre lovbestemmelsen og ville fastholde sin forståelse. Det er avsagt dommer hvor både Sivilombudsmannens lovforståelse og lovavdelingens forståelse er lagt til grunn.

5 https://www.vergemal.no/informasjonsfilm-om-vanlig-vergemaal.6187354-442819.html

 

Tabell

 

FMAV (Agder) 30
FMIN (Innlandet) 45
FMMR (Møre og Romsdal) 27
FMNO (Nordland) 11
FMOV (Oslo og Viken) 152
FMRO (Rogaland) 16
FMTF Troms og Finnmark) 13
FMTL (Trøndelag) 37
FMVL (Vestland) 39
FMVT (Vestfold og Telemark) 33
Totalsum 403

 

Etter å ha undersøkt nærmere hva som var vergehaverens vilje, hadde 255 vergemål ved årsskiftet blitt opphevet eller var i ferd med å bli opphevet, og 10 saker var fortsatt til vurdering.

Det var dermed 138 vergemål som ble videreført selv om fylkesmannen mottok melding om at vergemålet var uønsket. Det er flere grunner til dette. Embetene viser i sine rapporteringer til at

  • noen hadde sendt inn skjemaet ved en misforståelse, eller husket ikke å ha sendt det inn og uttrykte at de likevel ønsket vergemål
  • noen vergehavere meldte først at de ikke ønsket vergemål, men hadde senere ombestemt seg
  • noen vergehavere ønsket å ha vergemål, men ville bytte verge
  • noen skjemaer var sendt inn av pårørende, men det viste seg at vergehaver selv ønsket vergemålet

5.   Tilbakemelding fra embetene

De fleste embetene har rapportert at oppdraget har vært krevende. De mottok mange telefoner rett etter at brevene ble sendt ut, og måtte ha økt bemanning for å følge opp henvendelsene.

Mange verger, pårørende og personer i hjelpeapparatet var frustrerte over brevet som hadde blitt sendt ut. Embetenes inntrykk var at brevet førte til engstelse blant mange i disse gruppene, og også blant enkelte personer med verge. Videre kom det tilbakemeldinger til embetene på at brevet var sendt ut til personer som åpenbart ikke kunne gi uttrykk for sin vilje rundt spørsmålet.

Et embete har uttrykt at det burde vært gitt informasjon om at fratakelse av rettslig handleevne kunne bli vurdert som et alternativ i de tilfellene der personen ikke ønsket vergemål, men der det potensielt kunne oppstå vesentlige problemer for vedkommende.

I årsrapportene fremgår det at noen av sakene som har vært til behandling har vært komplekse og reiser kompliserte dilemmaer. I noen tilfeller er det avdekket eksempler på at sosial kontroll kan skygge for vergehavers reelle vilje.

Embetene har også i noen tilfeller møtt motstand fra pårørende og støtteapparat når vergemål blir avsluttet. Dette er i tilfeller der personer rundt vergehaveren mener at det er behov for et vergemål.

Av embetenes årsrapporter fremgår det at gjennomgangen har gitt en større bevissthet rundt at vanlige vergemål er frivillige, og retten til å si fra seg hjelp. En konsekvens av dette kan imidlertid være at det blir noen flere saker om fratakelse av rettslig handleevne.

6.   Vurderinger

Dreiningen i forståelsen av bestemmelsen om opprettelse av vergemål og omlegging av praksis begynte før mediene skrev om Tolga-saken. SRF la derfor til grunn at de fleste vergemål opprettet etter februar 2018 var basert på frivillighet. Det var vanskelig å ha en oppfatning av hvor mange saker som ville bli avdekket gjennom undersøkelsen ut fra praksis før omleggingen. Inntrykket var at de aller fleste var fornøyd med vergen sin, og glade for den hjelpen vergen gir. Likevel erfarte SRF gjennom klagesaker at det fantes tilfeller der personen ikke ønsket verge, men likevel hadde fått dette fordi personen var vurdert til ikke forstå eget behov og konsekvenser av egne disposisjoner.

Det fantes også saker der personer ikke ble hørt før vergemål ble opprettet. Bakgrunnen for dette var at legeerklæringen ga uttrykk for at personen ikke hadde evne til å forstå hva et vergemål var.

Av de om lag 17.000 vergehaverne som mottok brev, har 403 personer gitt tilbakemeldinger om at de ikke ønsker vergemålet. Dette utgjør 1 prosent av voksne som har verge og 2,3 prosent av alle det ble sendt brev til. Dette bekrefter hovedinntrykket av at de aller fleste som har en verge ønsker å fortsette med ordningen.

 

 

7.   Konklusjoner

Gjennomgangen har ført til at personer som har rapportert at de ikke ønsker vergemål har fått vurdert saken sin. Fylkesmannen har undersøkt om tilbakemeldingen beror på et reelt ønske fra vergehaveren, eller om det skyldes misforståelser eller gir uttrykk for andre personers oppfatning. Det har ført til økt selvbestemmelse for vergehavere ved at vanlige vergemål er basert på frivillighet. Dersom vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne ikke bygger på frivillighet, fremstår tiltaket ikke som et velferdsgode, men som et inngrep for den det gjelder. Personen bør i slike tilfeller ha krav på de rettssikkerhetsgarantier som gjelder for vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. I noen tilfeller der personen ikke ønsket vergemål har fratakelse av rettslig handleevne vært aktuelt. Sakene har da blitt brakt inn for domstolen. Dette medfører en økt rettssikkerhet for personene ved at domstolene prøver om lovens vilkår er oppfylt.

Vergemål 2020 – Hvem tar dine valg?

Fremtidsfullmakt

- Eit viktig prinsipp at alle skal ha like høve til å ta eigne val

41.500 vaksne personar som har verje og deira 27.700 verjer har hovedfokus i årsmeldinga for verjemål i 2019.

Årsmeldinga blei presentert på frukostseminaret "Verjemål 2020 - kven tek dine val?" hjå Statens sivilrettsforvaltning (SRF) onsdag 11. mars, kor sjølbestemming og tilpasning til kvar og ein var viktige tema.

- Det er eit viktig prinsipp at alle skal ha like høve til å ta eigne val, seier direktør Anne Pauline Jensen i SRF.

Årsmeldinga for 2019 finn du her.

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=sIr8TgjdEH8[/embedyt]

 

 

FasteVerger.no – Innleder på kurs i samtalemetodikk

Fylkesmennene landet over kurser i disse dager sine verger i samtalemetodikken  Med den andre FOR ØYE. Fylkesmannen i Oslo og Viken  avholdt kurs for sine verger i Drammen, Moss og Oslo 19-26 september.

Liv Brauer
Liv Brauer - med den andre FOR ØYE

Liv Brauer fra SRF var med FasteVerger.no ut i felten over flere dager.  Hun fikk se mange av de utfordringen vi har i våre møter og så hvordan kommunikasjon og dialog påvirker samtalene og samarbeidet mellom verge og vergehaver.  Vi, Einar og Carl Christian, begge erfarne verger erfarte hvordan vi kunne tilpasse vår dialog og bli bedre når vi kommuniserer med våre vergehavere.

Verger jobber ofte alene og det er ikke alltid man har muligheten til å få konstruktive tilbakemeldinger på egen fremferd.  Kurset Liv tilbyr er ingen fasit, men en mulighet til læring  og selvinnsikt i hvordan å møte våre vergehavere på best mulig måte – med rammebetingelser som ikke alltid er lette.

Vi oppfordrer våre brukere til å delta på kursene som tilbys – vi har alle ulike behov og i det ulike muligheter for læring

Carl Christian og Einar

X

Glemt passord?

Bli medlem