Hva er en verges oppgaver

Som verge skal du ivareta interessene til personen du er verge for. Du skal utføre oppdraget etter gjeldende lover, regler og det mandatet du har fått av Statsforvalteren. Oppdraget skal være tilpasset vergehavers hjelpebehov og hjelpen du gir, skal ikke være mer omfattende enn nødvendig.

Når Statsforvalteren oppnevner deg som verge, får du et mandat som sier noe om hva vergemålet omfatter. Vergens mandat skal dekke behovene for hjelp og si noe om hvilke oppgaver du skal gjøre. Mandatet skal ikke omfatte mer enn nødvendig.

Et vergemål kan gjelde det økonomiske eller det personlige området, eller begge deler.

Vergen skal følge vergehavers vilje og interesser, og kan ikke gjøre noe vergehaver ikke ønsker. Vergemålet er en frivillig ordning og skal ikke oppleves som tvang. En verge skal gi beslutningsstøtte og skal ta avgjørelser i samråd med den som har verge.

Som verge skal du:

  • la personen ta egne valg og beslutninger, og om nødvendig hjelpe til for å gjennomføre dem
  • høre på personen før du tar beslutninger, når det er naturlig
  • ta beslutninger i tråd med ønsker som er uttrykt
  • ta beslutninger slik du tror personen ønsker det hvis det er slik at personen ikke kan uttrykke sin mening

Du har normalt krav på godtgjøring for arbeidet som verge. Er du verge for nærstående, vil du kun ha krav på godtgjøring i særlige tilfeller. Vergemal.no har mer informasjon om vergegodtgjøring.

Bruk gjerne lenkene nedenfor til å navigere i innholdet på denne siden:

Økonomiske forhold

Et eksempel på en oppgave som faller inn under det økonomiske området er at du som verge bruker vergehavers inntekt til å dekke vergehavers utgifter som husleie, strøm, forsikring, telefon, mat, vedlikehold og klær. Det er personens behov som avgjør hva du skal gjøre. Beslutninger i det daglige kan du normalt ta selv sammen med personen du er verge for.

Du skal:

  • hjelpe til med den daglige økonomien
  • dekke utgifter med hans eller hennes inntekter
  • disponere over bankinnskudd, men dersom vergehaver har større midler enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, skal midlene vanligvis forvaltes av Statsforvalteren
  • opprette/avslutte bankkonti
  • kontrollere og eventuelt endre skattemelding
  • ta vare på verdier og eiendom
  • levere regnskap hvert år, i slutten av april

Ved avgjørelser som gjelder store verdier, skal du rådføre deg med Statsforvalteren før du tar beslutningen. For noen handlinger må vergen ha samtykke både fra vergehaver og fra Statsforvalteren. Dette gjelder særlig

  • fast eiendom (kjøp og salg, pantsettelse, forpakting og utleie, drift osv.)
  • større gaver og arveforskudd

Vergemal.no har mer informasjon om hvilke handlinger som krever godkjenning fra Statsforvalteren i tillegg til samtykke fra vergehaver.

En verge kan søke digitalt om Statsforvalterens godkjenning.

Personlige forhold

Andre oppgaver du som verge kan få, er å passe på personens interesser og rettigheter.

Det kan for eksempel være å:

  • håndtere post og andre dokumenter
  • hjelpe til med å søke om stønader fra det offentlige
  • representere personen under vergemål overfor offentlige instanser
  • se til at personen mottar forsvarlige kommunale helse- og omsorgstjenester
  • klage på avgjørelser hvis det er behov for det
  • hjelpe med å bytte fastlege

Noen beslutninger kan du som verge aldri ta selv om personen du er verge for er enig med deg. Du kan for eksempel ikke samtykke til organdonasjon eller stemme ved valg.

Oppgaver andre må gjøre

Som verge må du skille mellom det å sørge for at behov blir dekket og det å faktisk kjøpe varer eller utføre tjenester selv. Det siste er ikke en vergeoppgave. Noen ganger er det derfor andre enn vergen som skal hjelpe personen.

Typiske tjenester som andre tar seg av er:

  • helsehjelp
  • praktiske gjøremål i hverdagen
  • sosiale aktiviteter
  • omsorgsoppgaver

Disse oppgavene faller utenfor ditt oppdrag som verge.

Fratakelse av rettslig handleevne

Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne innebærer at personens rett til å bestemme over sin økonomi og sine rettigheter begrenses. Dette kan besluttes av retten hvis personens økonomi eller personlige forhold kan bli vesentlig skadet fordi personen på grunn av en skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan ta hånd om sine interesser.

Reglene for når man kan frata rettslig handleevne er strenge. Retten kan ikke frata den rettslige handleevnen til noen hvis skaden kan hindres på en mindre inngripende måte. Fratakelse av rettslig handleevne kan skje selv om personen det gjelder ikke ønsker det. Det er likevel mulig selv å be om å bli fratatt den rettslige handleevnen. Dette kan være aktuelt hvis du for eksempel lider av alvorlig spillavhengighet eller er redd for å bli utnyttet av andre.

Fratakelse av rettslig handleevne skal kun gjøres på de områder hvor det er behov for å verne personens økonomi eller rettigheter. I tillegg til personen selv kan vergen, nær familie eller Statsforvalteren reise sak om fratakelse av rettslig handleevne. Ofte er det Statsforvalteren som reiser sak. Andre som reiser sak, kan måtte betale egne sakskostnader dersom søksmålet var grunnløst. Den som saken gjelder, har rett til å få hjelp av advokat som betales av staten.

Avslutte vergeoppdraget

Et oppdrag som verge opphører når:

  • vergehaver fyller 18 år, og det ikke er grunn til å oppnevne verge etter fylte 18 år
  • vilkårene for vergemålet ikke lenger er oppfylt, og vergemålet oppheves
  • vergehaver dør
  • en verge kan bli fratatt vergeoppdraget
  • en verge kan også be om å bli fritatt fra oppdraget som verge

Hvis vergehaver dør, må du gi beskjed til Statsforvalteren så snart som mulig. Oppdraget som verge opphører ved vergehavers død. Da skal du så snart som mulig levere sluttregnskap, vergefullmakt og eventuelt krav om godtgjøring til Statsforvalteren. Statsforvalterens forvaltningsansvar av finansielle midler opphører når vergehaver dør. Spørsmål knyttet til skifte av boet må rettes til tingretten.

Det er frivillig å være verge, og som verge kan du med rimelig varsel til Statsforvalteren si opp vergeoppdraget. Du er likevel ikke fritatt fra vervet før Statsforvalteren har fattet et vedtak om det.

I noen tilfeller kan vergen miste oppdraget dersom Statsforvalteren mener at det er til det beste for vergehaver, eller dersom Statsforvalteren mener at dette er nødvendig av andre grunner.

Vergemål på Facebook

Nå lansereres siden "Vergemål" på Facebook, som vil kunne være en nyttig kilde til informasjon og nytt om ordningen.

I tillegg til å gi informasjon om hva vergemål er og hvordan ordningen fungerer, vil siden også gi informasjon ved endringer i regelverket knyttet til vergemål, og kan være nyttig både for verger, personer som har verge, pårørende og andre som er interessert i spørsmål rundt ordningen.

For å følge siden, kan du trykke på "Liker" inne på Facebooksiden "Vergemål".

Siden tilbyr ikke noe forum for diskusjon, og henvendelser knyttet til enkeltsaker eller spørsmål rundt regelverk vil vi fortsatt henvise videre til statsforvalteren i de enkelte fylkene.

I tillegg vil Statens sivilrettsforvaltning, som er sentral vergemålsmyndighet, være til stede på Twitter fremvoer for å ta en større del i samfunnsdebatten, også på vergemålsområdet. Du kan derfor gjerne også følge Twitterprofilen @Sivilrett.

Personopplysninger, spam eller trusler vil bli slettet fra begge profiler.

Våre profiler på sosiale medier er et prøveprosjekt som vi vil vurdere fortløpende.

Her finner du sidene:

Facebook - Vergemål

Twitter - @SIvilrett

Statens sivilrettsforvaltning: FUFINN Vergemål

Kilde Statens sivilrettsforvaltning

Målsettingen med prosjektet er å legge til rette for mer effektive representasjonsordninger for personer med nedsatt funksjonsevne.

For å få til dette skal prosjektet utvikle et system der vergefullmakter kan registreres i et sentralt fullmaktsregister (FUFINN). Slik blir det tilgjengelig for aktørene som vergen skal samhandle med, og vergene kan ta i bruk egen elektronisk ID når vedkommende skal utføre oppgaver på vegne av vergehaver. FUFINN er et SKATE-prosjekt og drives av Digitaliseringsdirektoratet.

Elæringskurs for verger

Kilde: Statens sivilrettsforvaltning (SRF)

Statens sivilrettsforvaltning har nå laget en ny kursplattform for verger. Det første kurset vi har lansert, er et introduksjonskurs for nye verger, og gir en innføring i det mest grunnleggende en verge må vite om vergens rolle, hva vergen må kunne og vergemålssystemet.

Selv om introkurset først og fremst er for nye verger, oppfordres alle verger, både faste verger og andre, til å ta kurset. Som verge kan du ta kurset hjemmefra. Gjennom hele kurset er det små oppgaver og case som gir mulighet til å reflektere. Kurset avsluttes med en liten test.

Du finner kurset her.

FONDET FOR SMÅ GLEDER

Kilde CCR
Her kan verge søke om penger til sine klienter med psykose lidelser med faktisk håp om å få noe.

– velferdsfondet for psykiatriske langtidspasienter

Fondet har som formål å øke livsgleden hos psykiatriske langtidspasienter under offentlig omsorg.

Målgruppen er personer i Norge med kroniske psykoselidelser, unntaksvis med andre tilsvarende alvorlige sinnslidelser.

Fondet ble stiftet i 1993 og gir økonomiske bidrag til anskaffelse av ting og tjenester som pasientene ikke har råd til, og som ikke skal dekkes over offentlige budsjetter (dvs av helseforetak, kommunen, NAV osv). Bidrag gis etter individuell søknad fra pasienten eller en som har omsorg for vedkommende. Det kan også gis bidrag til tiltak for en gruppe pasienter i en dag- eller døgninstitusjon.

Eksempler på ting og tjenester det kan søkes om, er en teaterbillett, en fin ny frisyre, sportsutstyr og –utgifter, hobbymateriale, en ferietur, en fellesutflukt, et pent servise til avdelingen når høytider skal feires, et par elegante sko, en ny CD eller en iskrem i utide, et idrettsarrangement eller en middagsklubb; – til alt som gir et streif av rødt i alt det hverdagslige grå.


De fleste av de mange tusen langtidspasienter under offentlig psykiatrisk omsorg er uføretrygdet på minstepensjon. Når det offentlige har tatt refusjon for forpleiningsutgiftene, har pasientene sjelden så mye som to–tre tusen kroner pr måned for å dekke alle personlige behov – toalettartikler, klær, reiser, fornøyelser etc. Pasienter som er hjemmeboende, bor ofte i kommunale leiligheter med høy husleie. Når boutgifter er betalt, har mange knapt igjen til mat og klær. Husleien kan overstige utbetalt trygd, slik at de er henvist til sosialhjelp for livsopphold. Tilværelsen som langtidspasient krever stor nøysomhet.

Den oppmuntring som ligger i muligheten til å få noe som ikke er strengt nødvendig, kan bety så meget.

 

Les mer her

Vergeregnskap

Som verge har du som hovedregel regnskapsplikt for midler du disponerer for den du er verge for. På denne siden finner du informasjon om utfylling og innsending av vergeregnskapet. Noe av informasjonen ble laget før fylkesmannen skiftet navn til statsforvalteren, men både veiledningen og videoen på denne siden er fortsatt gyldig.

 

Regnskapsplikten du har som verge medfører at du årlig må sende inn vergeregnskap for hver enkelt vergehaver du er verge for. Vergeregnskapet består av Fullstendighetserklæring, kopi av vergehaverens skattemelding med årsoppgaver samt kontoutskrifter tilhørende vergehaver der du som verge har disposisjonsrett:

Fullstendighetserklæring (Årlig erklæring om regnskap og formuesforvaltning) (GA-8042)

Alle punkter skal besvares. Fullstendighetserklæringen blir ikke godkjent dersom dette ikke er gjort.  Dersom fullstendighetserklæringen sendes inn på papir skal den påføres dato og din underskrift. Skjemaet kan ikke fylles ut før vergehavers Skattemelding for 2020 foreligger.

Skattemelding

Kopi av skattemeldingen (tidligere selvangivelsen) til personen du er verge for. På siden www.vergemal.no/vergehavers-skattemelding finner du informasjon om utfylling, utskrift og hvordan du kan få digital tilgang til vergehavers skattemelding.

Årsoppgaver

Du skal sende inn årsoppgaver fra alle banker vergehaver har konto i, samt årsoppgaver fra spareforsikringer, fond, aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer som tilhører vergehaver.

Kontoutskrifter

Du skal sende inn kopi av månedlige kontoutskrifter for alle kontoene du har disposisjonsrett til i vergemålet. Kontoutskriftene skal dekke alle måneder og skal sendes inn selv om det ikke har vært bevegelser på kontoen og selv om du som verge ikke har brukt kontoen. Alternativt må det fremlegges dokumentasjon fra bank på at det ikke har vært bevegelser på konto i 2020. Kontoutskriftene sendes i bankens eget format. Det vil si at de skal videresendes i det formatet du får dem fra banken (ikke kopieres over i word, excel eller liknende). Kontoutskrifter skal sendes for alle aktuelle måneder du har vært verge i perioden 01.01.20 til 31.12.20. Det er ikke tilstrekkelig å sende inn transaksjonsoversikt fra konto/nettbank. Dersom teksten ikke forklarer hva transaksjonen gjelder, skal forklaring påtegnes tydelig på kontoutskriften.  Alle kontantuttak må forklares på kontoutskriften. Du kan evt. benytte pkt. 5.11 i fullstendighetserklæringen, eller legge ved forklaring på eget ark. Det er viktig at transaksjoner på kontoutskriftene gjøres forståelig for Statsforvalteren og revisor, slik at det fremgår hva midlene er benyttet til. Vi minner om at vergehavers inntekter som den klare hovedregel skal innbetales til konto i dennes navn, og ikke til vergens konto, bofellesskap, eller andre.

Statsforvalteren foretrekker digital innsending, og alle verger oppfordrer til å sende inn vergeregnskapet via Altinn. I Altinn fyller du ut skjema for vergeregnskap/Fullstendighetserklæring GA-8042 og legger ved aktuelle vedlegg som beskrevet ovenfor.  Brukerveiledning for innlevering av Fullstendighetserklæring via Altinn finner du på www.vergemal.no/vergeregnskap.  Du kan også gå inn på skjemaet via www.altinn.no og velge tema «Vergemål» under «Skjema og tjenester».

Viktig å huske på ved innsendelse via Altinn:

  • Benytt din egen elektroniske ID ved innsendelse av vergeregnskapet og ikke ID til den du er verge for.
  • Send inn komplett vergeregnskap via Altinn når alle aktuelle dokumenter og vedlegg foreligger. Benytt korrekt kategori for vedleggene du legger ved. Dersom du legger alle vedlegg på samme kategori vil du kunne få purring på manglende innlevering.
  • Ved innsendelse via Altinn skal du ikke sende papirkopi i tillegg.

En verge skal som hovedregel ikke disponere mer enn inntil 202 702 kroner (tilsvarende 2G) på vegne av person med verge. Overskytende skal overføres til en kapitalkonto som Statsforvalteren skal forvalte på vegne av personen. For nærmere informasjon om dette, se www.vergemal.no eller kontakt Statsforvalteren.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at du som verge med regnskapsplikt, skal oppbevare alle kvitteringer og bilag knyttet til vergemålet i minst tre år. Kvitteringer og bilag skal ikke sendes til Statsforvalteren.

Fullstendig/samlet regnskap som forklart over bes sendt Statsforvalteren via Altinn innen 30. april 2021. Vi gjør oppmerksom på at mangelfull levering av fullstendig vergeregnskap innen fristen kan få konsekvenser for ditt verv som verge.

Innen skattemeldingen for 2020 foreligger blir det også lagt ut nyttig informasjon om utfylling av din egen skattemelding angående ditt eller dine vergeoppdrag på www.vergemal.no/vergens-skattemelding.

Dersom noe er uklart, ber vi deg ta kontakt med Statsforvalteren.

Vergehavers skattemelding

Kilde vergemål.no

Informasjon om skattemeldingen for deg som er verge kan du lese på siden vergens skattemelding.

Skattemeldingen for 2020 blir tilgjengelig på ulike datoer. Noen får den tidlig, andre får den senere. Den skal være tilgjengelig for alle elektronisk 7. april.

Skattemeldingen blir ikke sendt på papir til elektronisk aktive brukere. For de som er reservert mot digital kommunikasjon fra det offentlige starter utsending på papir 7. april.

Skatteetaten foretrekker at vergehavers skattemelding leveres elektronisk. For å få det til må vergehaver delegere tilgang til skattemeldingen for verge. Om vergehaver ikke er i stand til det, kan verge utføre dette på vegne av vergehaver.

Nedenfor går vi gjennom hvordan dette gjøres i praksis.

  1. Postadresse i Folkeregisteret.
    Verge endrer vergehavers folkeregistrerte postadresse ved å gå til skatteetaten.no/postadresse. Verge logger inn med eget fødselsnummer og egen elektroniske id. Legg til vergehavers fødselsnummer og etternavn, slett deg selv og eventuelle andre medlemmer i husttanden. Endre vergehavers postadresse til verges postadresse.
  2. Tilgang til MinID.
    Verge skaffer seg tilgang til vergehavers MinID ved å bestille pinkodebrev fra Digitaliseringsdirektoratet – se fremgangsmåte her:
    Hvordan kan verger få tilgang til klientene sin MinID innlogging
  3. Tildele rolle i Altinn.
    Logg inn som vergehaver på altinn.no.
    Velg MinID og bruk tilsendte PIN-koder fra Digitaliseringsdirektoratet.
    Legg inn dine egne kontaktopplysninger, slik at du for fremtiden mottar varsler som berører vergehaver.
    I Altinn velger du "Profil" i hovedmenyen på toppen.
    Velg "Andre med rettigheter til skjema og tjenester"
    Velg "Legg til ny person eller virksomhet"
    Legg inn både fødselsnummer og etternavn
    Klikk i boksen "Gi nye rettigheter", skriv "RF-1030", velg om det er skattemeldingen for lønnsmottakere eller næringsdrivende du vil gi tilgang til.Neste gang verge skal logge seg inn for å hjelpe en vergehaver med skatteforhold, logger verge inn som seg selv og velger den vergehaver verge skal representere.

Ved opphør av vervet som verge må verge sørge for å slette tildelte roller i Altinn. Verge skal ikke ha disse tilgangene etter oppdraget er avsluttet.

Ved nytt oppdrag, hvor vergehaver har hatt annen verge tidligere er det viktig at ny verge sørger for at tidligere tildelte roller i Altinn slettes. Det er kun oppnevnt verge som skal ha disse tilgangene for vergehaver.

  1. Se, endre og levere skattemeldingen.
    Logg inn på altinn.no og velg den vergehaver verge skal representere. I vergehavers innboks finner verge tilsendt skattemelding som PDF. Skattemeldingen er forhåndsutfylt, men ikke nødvendigvis ferdigutfylt. Verge må kontrollere om vergehavers opplysninger stemmer og er fullstendige. Vær oppmerksom på at når livet endrer seg vil ofte også skatten endres, se skatteetaten.no/livsendringer. I vergehavers innboks finner verge også tjenesten for å endre og levere skattemeldingen i Altinn (RF-1030).Selvbetalende vergehaver har rett til fradrag. Når det er vergehaver selv (ikke Statsforvalter) som har betalt godtgjøring og utgiftsdekning til verge, har vergehaver rett til fradrag for utgiftene i skattemeldingen. Beløpet er ikke forhåndsutfylt. Verge må derfor endre og levere skattemeldingen for vergehaver innen fristen 30. april. Fradragsberettiget beløp er summen vergehaver betalte til verge i 2020. Ved levering i Altinn føres fradraget i skattemeldingens post 3.3.7 Andre fradrag.Dersom det er byttet verge i løpet av året og/eller er betalt til midlertidig verge, vil det være opplysende for Statsforvalter at det i vergehavers skattemelding skrives hvilke beløp som gjelder hvilken verge og for perioden det er betalt for. Teksten skriver du i eget felt når du legger til post 3.3.7 Andre fradrag i skattemeldingen.Ingen endringer, ingen pliktig levering
    Dersom det er Statsforvalter som har betalt godtgjøring og utgiftsdekning til verge, og verge har sjekket og funnet at de forhåndsutfylte opplysningene i vergehavers skattemelding er fullstendige og korrekte, behøver verge ikke å levere vergehavers skattemelding.

Her kan du se Skatteetatens instruksjonsvideo for hvordan du laster ned, endrer og leverer vergehavers skattemelding elektronisk:

ÅRSMELDING VERGEMÅL 2020

DIREKTØRENS FORORD

Anne Pauline Jensen
Direktør Anne Pauline Jensen

Kilde: Statens sivilrettsforvaltning

I 2020 har mye vært annerledes. Pandemien har berørt både vergehaverne og vergene. Personer med verge er en mangfoldig gruppe, med ulik grad av sårbarhet. For mange kan det ha vært ekstra vanskelig å forstå hva som skjer og hvorfor hverdagen ikke er som før.

Når mange verger ikke har kunnet besøke personer de er verge for, er det lett å tenke seg at det blir ekstra utfordrende å ivareta personens ønsker og vilje. Vergene står overfor mange utfordringer, og de møter ulike oppfatninger om hvilke oppgaver de skal ha og hvordan de skal eller skulle ha handlet. Dette kan oppleves utfordrende for verger som ønsker å gjøre en så god jobb som mulig, innenfor sitt mandat. Jeg ønsker å takke vergene for den viktige samfunnsinnsatsen de har gjort i 2020.

I vergemålsforskriften fremgår det at Statens sivilrettsforvaltning (SRF) skal lage en årsmelding som gir en løpende vurdering av vergemålsområdet. Vergemålsforvaltningen legger sten på sten for å utvikle ordningen videre. Vi ønsker både å forbedre kvaliteten i ordningen og effektiviteten i forvaltningen av den. Vi har tro på at stadige forbedringer er veien å gå.

Både vergemålsordningen og ordningen med fremtidsfullmakter har fått medieoppmerksomhet i året som har gått. Vi ønsker i denne årsmeldingen å synliggjøre et bredt bilde av ulike hensyn ordningene må ivareta. Ulike perspektiver viser at det ikke alltid finnes ett riktig svar. Korona-året har synliggjort at ulike hensyn kan stå mot hverandre. Det må gjøres valg basert på det kunnskapsgrunnlaget og de mulighetene som finnes. Det som er bra for noen, kan være problematisk for andre. Det er ikke mulig å ivareta alles interesse i alle saker. I denne årsmeldingen ønsker vi å legge til rette for refleksjon knyttet til noen av de avveininger som styrer arbeidet med utvikling av vergemål og fremtidsfullmakter.

Anne Pauline Jensen direktør SRF

 

Les hele årsmeldingen her

X

Glemt passord?

Bli medlem