– Vergemål er ikke umyndiggjøring, men tvert i mot en myndiggjøring av den som trenger verge

avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad,

Det krever selvsagt at forvaltningen tar ansvar for at dette gjøres riktig.

Kilde nettavisen og SRF

 

Av Line Schei Mogenstad, avdelingsdirektør i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF)

De siste dagene har Amedia satt et fornyet fokus på Tolga-saken, og onsdag kom VG-leder Gard Steiro med motsvar til kritikken av VGs dekning av saken.

Vi i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) mener at både Amedias dekning og VGs tilsvar behøver en nyansering. Vi ønsker å kommentere følgende tre punkter:

1. Vergemål er bra for den som har behov for det. Gjennom mediedekningen av Tolga-saken kan en sitte igjen med et negativt helhetsinntrykk av vergemål. Derimot er vergemålsordningen ment å være en støtte for den som trenger verge. Ordinært vergemål skal være frivillig og tilpasset til den enkelte.

2. Viktige beslutninger må baseres på dokumenterte fakta. Erik Stephansen fra Nettavisen skriver at saken handler om gode intensjoner. Dette har han nok rett i, men selv om prosesser som leder fram til vergemål kan være godt ment, er ikke gode intensjoner nok. Viktige beslutninger må baseres på dokumenterte fakta og vurderinger av disse.

3. De aller fleste vergehavere vil beholde vergen. Gard Steiro fra VG gir inntrykk av at det er et stort antall saker hvor det er fastsatt ulovlige vergemål. Det vergemålsforforvaltningen har undersøkt er om det er noen som har vergemål mot sin vilje. Vi i SRF foretar ikke en gjennomgang av 18.000 saker som Steiro skriver, men vi har derimot lagt til rette for at fylkesmannen har henvendt seg til de 18.000 som er registrert som ikke samtykkekompetent. Av de over 40.000 voksne som har verge i dag, har vi etter brevutsendelsene fått inn meldinger om 380 personer, som ikke ønsker vergemålet. Av disse er 75 vergemål avsluttet, 95 under avvikling og 140 fortsatt til vurdering.

I 70 av tilfellene er vergemålene videreført - typisk fordi vergehaver har ombestemt seg eller ikke forsto innholdet i brevet. I andre tilfeller har personen ønsket å fortsette vergemålet med ny verge. Det har også vært tilfeller hvor pårørende eller andre har ønsket å avslutte vergemålet, men ikke vergehaveren selv.

Selv om vi nå avslutter vergemålene til de som ønsker det, betyr ikke det nødvendigvis at de ikke ønsket verge den gangen de fikk det. Det avgjørende er hva de ønsker nå.

- Vergemål skal ikke være å bli fratatt friheten

Vi vet også at det har vært pårørende som har henvendt seg for å få opphevet vergemål, men vi er opptatt av å finne ut vergehaverens eget ønske rundt dette spørsmålet.

SRF har utviklet en samtalemetodikk som rulles ut i disse dager. Formålet er å finne vergehavers vilje. Det er viktig at det er vergehaveren selv som skal bestemme. Metodikken vil også kunne avdekke om personen er utsatt for negativ sosial kontroll fra pårørende eller andre.

Vergemål skal ikke være å bli fratatt friheten, og det gjelder ikke automatisk på alle livsvalg og livsområder. Vergemål skal være en støtte og hjelp til å ta beslutninger og utføre oppgaver. Det skal være frivillig og individtilpasset.

Umyndiggjøring er ikke lenger et ord i vergemålsloven, og det skal heller ikke brukes for å beskrive vergemål. Tvert om er det nettopp myndiggjøring av den som trenger verge som står sentralt i de frivillige vergemålene.

Selvbestemmelsen styrer mot kanten av stupet

Kilde: Dagens medisin, Cato Innerdal
Kronikk: Cato Innerdal, spesialist i samfunnsmedisin og kommuneoverlege i Molde kommune

Ønsker vi at prisen for nærmest ubetinget selvbestemmelse er at personer som trenger bistand, setter kursen for stupet – uten at noen kan hjelpe dem med å stanse eller styre unna kanten?

I KJØLVANNET AV «Tolga-saken» har det vært mye medieomtale av vergemålsordningen. Det er bra. For om vergemål for personer som selv ønsker det, er uproblematisk, er det mange andre utfordringer i vergemålsordningen. Noen av dem er det i mindre grad fokusert på.

Våren 2018 sendte Justis- og beredskapsdepartementet et brev til flere fylkesmenn. Brevet handler om en lovfortolkning departementet har gjort om opprettelse av vergemål.

BRÅSTOPP. Resultatet var en brå sving i, og delvis bråstopp av, gjeldende praksis hos fylkesmennene på saksfeltet. Nå opprettes ikke lenger vergemål når personen selv motsetter seg vergemålet, der personen ikke forstår hva et samtykke til opprettelse av vergemål innebærer – og der vergemål «antas» å være i strid med personens vilje.

Departementets forslag til endringer i vergemålsloven har nå vært på høring. Disse endringene gjelder blant annet vergemål for personer uten «samtykkekompetanse». Der foreslår departementet lovbestemmelser som underbygger den praksisen man nå har, med grunnlag i lovfortolkningen fra våren 2018. En lovfortolkning som Sivilombudsmannen er uenig i.

VILJE OG FORSTÅELSE. Endringene tydeliggjør at det ikke skal være adgang til å opprette vergemål for personer hvor vergemålet er «i strid med vedkommendes vilje». Dette gjelder også om personen er ute av stand til å samtykke til vergemål.

En sentral del av vergemålssaker er uttalelse fra personens (fast)lege. I et tre siders legeerklæringsskjema skal legen gi en «utfyllende beskrivelse» av personens helsetilstand. Legen skal også bekrefte at det foreligger en årsakssammenheng mellom pasientens helsetilstand og hjelpebehovet (les: vergebehovet) samt gi en beskrivelse av «antatt hjelpebehov». Alt dette gjøres for å sikre at personen forstår hva som ligger i et «ja» til vergemål.

PÅ GYNGENDE GRUNN? For å gi en slik uttalelse, må legen ofte innhente opplysninger fra personen selv, personens nærmeste pårørende, kommunal helse- og omsorgstjeneste og eventuelt andre. Noen ganger er det også nødvendig med en legeundersøkelse av personen. For denne jobben får legene det som tilsvarer kompensasjon for omtrent 30 minutter. For meg er det åpenbart at når alt dette skal gjøres på 30 minutter, blir resultatet deretter. Og at vergemålsmyndigheten er fornøyd med dette som grunnlag for sine viktige avgjørelser, er for meg ubegripelig.

For hva kan være konsekvensen av dagens regelverk og praksis? Kan det være at fylkesmannens beslutninger om å opprette eller ikke å opprette vergemål, blir tatt på gyngende grunn? Kan det være at legeuttalelsen ikke alltid er tilstrekkelig dyptpløyende og at fylkesmannens avgjørelser i vergemålssaker kan bli feil?

HØY TERSKEL. Som kommuneoverlege har jeg sett (for) mange eksempler på uheldige resultater av enkeltpersoners selvbestemmelse. Personer som åpenbart ikke er i stand til å se eget behov for hjelp, men som samtidig evner å gi uttrykk for at de ikke ønsker hjelp fra noen. Eller hvor fylkesmannen lar «tvilen» komme personen «til gode».

Fylkesmannen har lite handlingsrom i saker hvor personen motsetter seg vergemål. Dette med mindre det er aktuelt å frata personen den «rettslige handleevnen». Terskelen for dette er høy. Kanskje for høy. At fylkesmennene har en enorm saksmengde på dette feltet, taler kanskje også for at det sitter ekstra langt inne å starte en slik ressurskrevende prosess.

Dårlig beslutningsgrunnlag kan også gjøre sitt. Er 30 minutter legetid nok beslutningsgrunnlag i slike saker? Jeg tror ikke det.

I GRØFTA. Jeg har sett eksempler på at enkeltpersoner lever under forhold som Mattilsynet ikke ville ha akseptert for dyr. Personer som har fått gjentatte tilbud om bistand og hjelp fra sine nærmeste, naboer og det offentlige tjenesteapparatet. Men som sier nei.

Ofte har disse personene alvorlige helseproblemer som i realiteten gjør det umulig for dem å ta stilling til hjelpebehovet eller vurdere hva som må til for at deres egne liv skal bli bedre. Demenslidelser, alvorlige psykiske lidelser og rusmisbruk går igjen. Med dagens praksis, og de foreslåtte endringene i vergemålsloven, vil det ikke bli færre slike tilfeller. Alle får selv bestemme om de vil ha vergemål eller ikke. Selv om de ikke evner å skjønne hva det handler om.

Det er trist å se at personer som åpenbart ville ha fått en bedre hverdag med litt bistand og hjelp, skal få lov til å kjøre eget liv så til de grader i grøfta. For noen også utenfor stupet, uten mulighet for retrett. Men kanskje er det dette vi ønsker? At prisen for nærmest ubetinget selvbestemmelse er muligheten til å sette kursen for stupet, uten at noen kan hjelpe personen å stanse eller styre unna kanten?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2019

Status SuperOffice VERGE

SuperOffice-VERGE

Vi har fått flere spørsmål omkring status på Super Office – Verge og når det blir tilgjengelig.

Vi har brukt tiden før jul til å få en del nyttig erfaring hva gjelder etablering av avtale med ny bruker, oppstart av ny bruker, opplæring av ny bruker ved hjelp av videoer og veiledning,  rollen til kundeservice Super Office og ikke minst løsningen selv.

Vi har valgt å utsette lansering slik at dere som er interessert vil få en god og tilfredsstillende opplevelse

  • Vi har gjort oss flere erfaringer og diskutert dette med SuperOffice. Vi må gå bort fra en prøvemåned med Super Office – Verge, det er rett og slett for kostbart å sette opp én klient.  Alle kan prøve ut vanlig Super-Office. Se på våre opplæringsvideoer og ut fra det vurdere « Er dette en riktig vei å gå for fremtidens håndtering av vergemål»
  • For å holde kostnader og administrasjon nede vil vi kun tilby ½ -årlig og årlig fakturering
  • Vi har økt prisen noe, da synkronisering mot andre enheter er svært viktig for at dette skal være en løsning som er fremtidsrettet. Dette hadde Super-Office ikke ferdigforhandlet med sin leverandør, men er nå på plass.
  • Flere brukere finner  overføring av kontakter vanskelig og det ser vi også på hvordan kan løses mer smidig.
  • Det har vært mange henvendelser til Super Office - kundeservice. Vi går nå igjennom disse for å se hvordan opplæringsmaterialet kan forbedres.

Det er derimot ikke på ingen måte kommer unna er at det å ta i bruk et CRM system som Super-Office verge er en beslutning om at vil føre til bedre effektivitet og tidsbruk. For å komme dit vil man måtte investere i egen læring og sette av tid til å forstå hvordan systemet fungerer

Vi vil holde dere orientert om fremdriften og ta endelig kontakt om det er noe du lurer på.

Les mer her

Velkommen til et Nytt Godt Verge År!

Vi skriver 3. januar og med det ligger det en års oppgave, 12 kontoutskrifter for klient konto om du har tilgang til den og 12 kontoutskrifter for vergekonto klare – pr. vergehaver

Det er bare å brette opp ermene og begynne en ryddig og planmessig klargjøring av alle filer som skal lastes opp i Altinn før 1.april

Som før anbefaler vi bruk av Snag-It , det kan du kjøpe her
Med det programmet kan du sammenstille dokumenter og skrive kommentarer rett inn på poster som ikke er selvforklarende

Husk at det er ulik praksis mellom embetene til format på dokumenter som skal lastes opp. Er du i tvil ta kontakt med ditt embete før du setter i gang

Dette er det du kan lagre i mappen allerede fra i dag

Vergehaver/Årlig innsending/2018

  • Kontoutskrifter fra jan -des for alle konti du har tilgang til
  • Årsoppgaver alle konti du har tilgang til
  • Kopi av faktura for fratrekk skattemelding

Lykke til med arbeidet – gode forberedelser gjør april måned mer håndterbar

 

Vi takker for samarbeidet i 2018, og ønsker alle et godt nytt år!

Hilsen Carl Christian og Einar

Når 2018 går over i 2019, blir tallet på fylkemannsembete endret fra 16 til 10.

Dette er fylkesmannsembetene fra 1. januar 2019:

  • Fylkesmannen i Agder
  • Fylkesmannen i Trøndelag
  • Fylkesmannen i Oslo og Viken
  • Fylkesmannen i Innlandet
  • Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
  • Fylkesmannen i Vestland
  • Fylkesmannen i Troms og Finnmark
  • Fylkesmannen i Rogaland
  • Fylkesmannen i Møre og Romsdal
  • Fylkesmannen i Nordland
norgeskart_fylkesmannen
X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord