Hvor mye er en G?

Regulering av grunnbeløpet og pensjonane frå 1. mai 2020

Trygdedrøftingane, som blei utsette som følgje av koronapandemien, er gjennomførte. Grunnbeløpet i folketrygda aukar med 1,5 prosent frå 99 858 kroner til 101 351 frå 1. mai 2020. Til grunn for reguleringa ligg ein lønsvekst på 1,7 prosent, det same som i lønnsoppgjeret i frontfaget.

Trygdedrøftingane er gjennomførte etter gjeldande reglar for regulering av grunnbeløpet og pensjonar. Talgrunnlaget har vore drøfta med Pensjonistforbundet, Senior Norge, Forsvarets seniorforbund, Landsforbundet for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes Felles­organisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, LO, YS, Unio og Akademikerne.

– Pensjonane følgjer lønnsutviklinga i samfunnet i gode og mindre gode tider. I ei utfordrande tid, kor ein viser moderasjon i lønnsoppgjeret, vil også pensjonistane bli påverka. Pensjonistane får ein årleg auke i pensjonane på 1,2 prosent, seier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Kven får kva?

Alderspensjon under opptening, uføretrygd og andre ytingar som er regulerte gjennom grunnbeløpet får ein inntektsauke på 1,50 prosent frå 1. mai, medan årleg auke blir 2,01 prosent.

Alderspensjon under utbetaling  får ein auke i pensjonen på 0,74 prosent frå 1. mai, medan årleg auke blir 1,2 prosent.

Regelverket

Grunnbeløpet, uføretrygd og alderspensjon under opptening skal regulerast i samsvar med lønnsauken, justert for eventuelle avvik mellom forventa og faktisk lønnsauke to år tilbake i tid.

Alderspensjon under utbetaling skal først regulerast med den same lønnsauken, og deretter blir det fråtrekt 0,75 prosent.

Satsane for minste pensjonsnivå for alderspensjonistar blir regulerte med den same lønsauken og deretter justerte for effekten av levealdersjusteringa for 67-åringar i reguleringsåret.

Nytt grunnbeløp og reguleringssatsar blir formelt fastsett ved kongeleg resolusjon 4. september 2020.

Siste nytt fra PVI

Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon - PVI

Til deg som jobber som fast verge, bli med oss og meld deg inn som medlem i Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon!

Bakgrunn

Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon (PVI) ble etablert 15. februar 2013. PVI styret består av verger som arbeider fulle dager med verge oppgaver og utfører arbeid uten styrehonorar eller annen godtgjøring på fritiden.

Pst!
Visste du forresten at det er bankgruppen i PVI som i samarbeid med DNB har utviklet vergeportalen, som vi håper du ofte benytter deg av, for å unngå fysisk å besøke en bankfilial.

PVI arbeider for å forbedre arbeidsvilkår
for profesjonelle verger

Meld deg inn i skjema nederst på siden!

Formål

PVI har som formål å ivareta de profesjonelle vergers interesser og rettigheter overfor Fylkesmannsembetene (FM), Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Statens Sivilrettsforvaltning (SRF), og andre offentlige organer.

PVI vil fremme sitt formål ved å:

  • Bidra til å utvikle en bærekraftig verge-profesjonsgruppe.
  • Endre navn som er satt i vergemålsloven fra «faste verger» til «profesjonelle verger», samt å få ordet «verv» bort fra Vergemålsloven.
  • Arbeide for å få endret vergemålsforskriften med vekt på det som berører vergers honorarer, herunder timepris/fastpris og herunder timeforbruk på vergehaver og kostnadsdekning
  • Vår profesjonsforsikring bør dekkes av SRF/FM eller JD.
  • Utfyllende mandater fra FM herunder arbeidsvilkår, risiko, sikkerhet/fare i forhold til vergehaver.
  • Få forståelse for at de profesjonelle vergene er en yrkesgruppe, med de samme rettigheter som andre yrkesgrupper.
  • Få gjennomslag for at profesjonelle verger blir tatt med på møter og diskusjonsforum som omhandler profesjonelle vergers interesser.
  • Arbeide for at JD, SRF og FM bevisstgjøres i omfanget av arbeidet som de profesjonelle vergene utfører for vergehavere.
  • Arbeide mot offentlige organer for å effektivisere og forbedre vergenes tilganger til offentlige systemer.

Hva har PVIs styre gjennomført 2018/2019:

PVI’s hovedfokus har vært arbeidet mot Statens Sivilrettslig Forvaltning (SRF) Justisdepartementet (lovgiver), samt påvirkning av politikere og byråkratiet.
Målet har vært å belyse de viktige samfunnsoppgavene vergen utfører under «vervet» som verge, og som «profesjonelle verger» utfører med stor risiko for egen helse og økonomi samt kravet om økt honorar, fastpris og timepris.
I alle møter som vi deltar i er PVI representert ved styreleder, Hans Jørgen Hægh, nestleder, Anne Kari Vindenes og styremedlem, Unni Strand.

PVI har hatt flere møter med SRF og Justis departementet 2018 og 2019.
Blant annet et møte med statssekretær Torkil Åmland i Justis- og beredskapsdepartementet 8.november 2018. I møtet var det med 2 fagansvarlige for Vergemål i Sivilavdelingen i nevnte departement. I møtet ble deltakerne presentert profesjonelle vergers viktige samfunnsoppdrag med stort objektivt ansvar, med et godtgjøringsnivå fastsatt i NOU 2004. Det vil si 19 år uten regulering, eller mulighet for regulering eller forhandle om økt godtgjøring. Konklusjonen i møtet med Åmland var dessverre at det ikke er noen planer om å endre våre honorarer – på minst 2-3 års sikt. Dette er svært skuffende, og noe vi absolutt ikke kan akseptere. Vi gir ikke opp!

Høringsutkast - Justisdepartementet
Foreslåtte endringer i vergemålsloven
PVI skrev et omfattende svar på høringsnotatet.

Facebook
https://www.facebook.com/groups/2272031593030071/
Det er opprettet en lukket facebook gruppe for PVIs medlemmer. Gruppen vil publisere nyheter og andre ting vi finner av interesse og oppfordrer alle til å bidra.

Medlemsundersøkelse
PVI gjennomførte i juni 2019 en undersøkelse med fokus på våre arbeidsbetingelser. Undersøkelsen ble presentert for Fylkesmannen i Oslo og Viken 19.6.2019. Møtet ble avholdt for å gi informasjon om status i «verge-Norge» og får å se om vi kunne gi noen innspill til praktisering av honorarspørsmål. Vi ble lovet at vi skulle få gi innspill til «instruksen om honorarberegninger» som er under utarbeidelse med nye retningslinjer. Vi vil også bruke denne undersøkelse i høstens møter med SRF, Justisdepartementet og Justiskomiteen.

Nytt møte med statssekretær Sivertsen i Justisdepartementet.
Vi deltok med 3 personer fra styre samt Jørund Ryttmann fra SMB Norge som er vår lobbyist. Målet med møtet var å presentere PVI for nytt mannskap og følge opp fremdriften i honorarsaken. Sivertsen kunne eller ville ikke love noe som helst, men var lydhør og stilte gode spørsmål.

Avholdt sikkerhetskurset «Når blir den første vergen drept?»
For verger som har vært med noen år, har flere av oss vært i skremmende situasjoner – både en og flere ganger. Sammen med vår samarbeidspartner X-pol ble det avholdt i kurs. De som var til stede, hadde stor nytte av dette og vi håper at vi får mange påmeldinger ved neste anledning.

Invitert til budsjetthøring hos Justiskomiteen på Stortinget.
Vi fikk 15 minutter og vi fikk lagt vekt på det som var viktig for oss og hva vi skrevet i høringsnotatet. Etter møtet har vi fått god respons fra flere av de politiske partiene.

PVI med tre medlemmer deltok på NFUs fagkonferanse november 2019. Fagkonferansen ble arrangert 8.11.19 og PVI var invitert til å delta i panelet sammen med NFU, stortingspolitiker Jorunn Andersen, Likestillingsombudet, Justisdepartementet. PVI fikk gode tilbakemeldinger, og fikk fremstilt verger og vergeordningen på en positiv måte. Det var ca. 250 deltagere på konferansen.

Bankgruppen har møte med DNB i november
Diskutert ulike problemstillinger bla avtalegiro og løsning for kontoutdrag for 2019.

Høringsuttalelse Tvangsbegrensningsloven levert 16.12.19 til Helse- og Omsorgsdepartementet

SRF workshop i november tema var verges rolle og mandat i dag og i fremtiden. Her var representanter fra FM, SRF, NFU og vergeforeningen Følgesvennen samt PVI. Dette er et pågående arbeid.

SRFs vergeledelse hadde vi møte med i november.
Vi hadde to timer langt møte om mange temaer, hvorav selvsagt honorarer og tilsyn var øverst på listen. Det er antydet at et høringsnotat om honorar-endringer skal komme snart, men de lover ingenting. Om et høringsnotat kommer nå betyr det at honorarer tidligst endres 1.1.21.
Vi gir oss ikke!

Tvangsbegrensningslovens høringsutkast ble kommentert i et 11 siders notat av PVI og levert 14.12.19.
Det blir spennende å se hvordan denne loven til slutt blir vinklet og det har kommet inn svært mange høringsuttalelser. Vi har vinklet vårt svar fra vergens perspektiv.

Møte med Venstre i februar 2020
PVI hadde møte med Johannes Bangum, som er praktikant i Venstres stortingsgruppe. Han fikk presentert Vergemål i praksis og våre krav i forhold til honorar. PVI skal også få et møte med Venstres medlem i Justis komiteen, dato er ikke fastsatt.

Møte med ALTINN og Brønnøysundregisteret
Hele styret i PVI hadde møte med Altinn og Brønnøysundregisteret. Det ble presentert hvilke utfordringer verger har i forhold til digitalisering i det offentlige og vi fikk se noen bra løsninger som vi håper kan være med på å utvikle videre til det beste for vergehaver.

Møte med FRPs medlem i Justiskomiteen
PVI hadde møte med Kari Kjos, som er FRPs representant i justiskomiteen. Det ble et godt møte og det er mulig hun ønsker å fremlegge manglende økning i honorar for faste verger som en representant sak til Stortinget. Det er første gang PVI har fått positive signaler om at det er ønskelig gjøre noe. Hun ønsker få tilsendt mere informasjon fra PVI. Hun ønsker mer informasjon ifb. utfordringer angående digitalisering og hva PVI har sendt inn av høringer i forbindelse med vergemåls loven og Tvangsbegrensningsloven.

Som du ser har vi gjort en del i tiden som har gått, og vi mener at vi gjør dette for hele «Verge Norge».

For oss er det viktig å få din stemme, slik at vi kan vise til at alle som jobber som fasteverger er med oss i vårt felles arbeid for å profesjonalisere vårt yrke!

Årsmøte og medlemsmøte 9. mars kl 1800-2100 på Høyres hus i Stortingsgaten.
Årskontingent for 2020 må være betalt med kr. 500,- for å delta på årsmøtet
Vel møtt

med den andre FOR ØYE

Et læringshefte

Med den andre FOR ØYE er en formålsstyrt, prosessinndelt samtalemetodikk for å forstå den andres vilje og gjennom dette støtte personen i å ta gode beslutninger for eget liv.

Målet er å finne ut hva den andre vil og trenger. For å finne ut det må du ha et klart fokus og jobbe på en måte som sørger for at den andre føler seg trygg og mestrende hele veien. Du må tenke på hvordan du forholder deg til den andre under samtalen.

I dette heftet vil du få kunnskap som vil gi deg større trygghet, kompetanse og verktøy til bruk inn i samtalen med den andre.  Trygge og kompetente verger er et mål for vergemålsforvaltningen. Heftet finner du ved å trykke på lenken nedenfor.

Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon (PVI) i møte med statssekretær

3. oktober hadde PVI møte med  statssekretær  Sivertsen (FrP) i justis - og beredskapsdepartementet. .  I følge PVI var han godt forberedt og oppriktig interessert. I sakens natur kan han "ikke love noe", men det er forsiktige signaler om at det snart kommer et høringsutkast for honorarjustering i vergemålsforskriften. PVI ga verdifulle innspill, og SMB Norge var med som god støtte. PVI  jobber videre med nye innspill til justiskomiteen.

Tvangsbegrensningsloven

NOU 2019: 14

Tvangsbegrensningsloven — Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten

Til Helse- og omsorgsdepartementet

Ved kongelig resolusjon 16. juni 2016 oppnevnte regjeringen Solberg et utvalg som skulle utrede behov for endringer i tvangslovgivningen i helse- og omsorgssektoren. Utvalget legger med dette fram sin innstilling.

Innstillingen er ikke enstemmig. Medlemmene Erichsen og Gitlesen har valgt å ta en generell dissens.

Les mer her

se også tillitsskapende tiltak5.8.5 Vilkår for å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg

 

1 Sammendrag og anbefalinger

Boks 1.1 Utvalgets hovedforslag

  • Felles tvangsbegrensningslov for helse- og omsorgstjenesten.
  • Økt fokus på forebygging av tvangsbruk. Plikt og rett til tilrettelegging framheves. Full oversikt over omfang av tvangsbruk skal sikres.
  • Barns rettssikkerhet løftes fram.
  • Ny, felles ordning for saksbehandling, overprøving og kontroll: fylkesmennene og nye tvangsbegrensingsnemnder de sentrale aktører.
  • Helhetstenking om individet og tilrettelegging for samhandling i tjenestene sentrale bærebjelker i lovutkastet.
  • Fjerning av diagnosenære vilkår i tvangshjemlene. Erstattes med krav om fravær av beslutningskompetanse og «sterkt behov» for aktuelt tiltak. Dette gjelder ikke ved fare for andre.
  • Felles, snevrere tvangsbegrep (overvinning av motstand). Det blir lettere å få hjelp for den som ikke viser motstand, men mangler beslutningskompetanse.
  • Ny inntaksmodell i tverrfaglig spesialisert behandling for rumiddelavhengighet, overgang til en tjenestemodell.
  • Styrking av adgangen til å forhåndssamtykke til tvang.
  • Økt fokus på gjennomføringsfasen. Krav til ivaretakelse av grunnleggende behov og krav til skjermingslokaler.
  • Ny reguleringsmodell for skjerming. Skiller ut fra formål, skjerpede vilkår for skjerming som behandling.
  • Klarere og strengere regler om inngrep i nødssituasjoner. Hjemmel for mekaniske innretninger som hindrer bevegelsesfriheten, tidsavgrenses til tre år.
  • Forbud mot bruk av mekaniske innretninger som hindrer bevegelsesfriheten, i behandling i psykisk helsevern (unntatt ved tvungen ernæring).
  • Forbud mot tvang i trenings- og opplæringstiltak.
  • Flertallet tilrår å opprettholde en snever adgang til tvangsmedisinering i behandling av psykiske lidelser.
  • Flertallet foreslår en snever hjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) uten tvang (ikke motstand) som et livreddende tiltak.
  • Reservasjonsordning for antipsykotika og ECT.
  • Utprøving av nye modeller for veiledning, rådgivning og støtte til å ta beslutninger i saker etter tvangsbegrensningsloven.

Inntektsgrenser for bostøtte

Kilde: Husbanken

Du har ikke rett til bostøtte hvis inntektsgrunnlaget i husstanden din overstiger øvre grense for inntekter. Det gjelder uansett hvor høye boutgiftene dine er.

Vi bruker brutto inntekter (før skatt) du/dere faktisk har i den måneden du søker bostøtte for. Les mer om Inntektene vi bruker i beregningen

Eksempel på inntekter som IKKE legges til grunn ved beregning av bostøtte er:

  • barnetrygd
  • barnebidrag
  • kontantstøtte
  • engangsstønad ved fødsel eller adopsjon
  • stønad til barnetilsyn
  • grunn og hjelpestønad
  • sosialhjelp
  • skattepenger

Øvre inntektsgrense blir bestemt av hvor i landet du bor og antall personer i husstanden. Landet er delt inn i fire kommunegrupper:

  • Gruppe 1 - Oslo
  • Gruppe 2 - Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Bærum
  • Gruppe 3 - Lørenskog, Skedsmo, Frogn, Oppegård, Asker, Nesodden, Kristiansand, Sola, Sandnes
  • Gruppe 4 - Alle kommuner som ikke er nevnt over

Under finner du to tabeller for inntektsgrenser. Én for bostøttemottakere generelt og én for unge uføre.

Det er noe høyere grenser for spesialtilpassete boliger.

Informasjon om inntektsgrenser for uføre i overgangsordningen
(gjelder ikke nye søkere)

– Vergemål er ikke umyndiggjøring, men tvert i mot en myndiggjøring av den som trenger verge

avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad,

Det krever selvsagt at forvaltningen tar ansvar for at dette gjøres riktig.

Kilde nettavisen og SRF

 

Av Line Schei Mogenstad, avdelingsdirektør i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF)

De siste dagene har Amedia satt et fornyet fokus på Tolga-saken, og onsdag kom VG-leder Gard Steiro med motsvar til kritikken av VGs dekning av saken.

Vi i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) mener at både Amedias dekning og VGs tilsvar behøver en nyansering. Vi ønsker å kommentere følgende tre punkter:

1. Vergemål er bra for den som har behov for det. Gjennom mediedekningen av Tolga-saken kan en sitte igjen med et negativt helhetsinntrykk av vergemål. Derimot er vergemålsordningen ment å være en støtte for den som trenger verge. Ordinært vergemål skal være frivillig og tilpasset til den enkelte.

2. Viktige beslutninger må baseres på dokumenterte fakta. Erik Stephansen fra Nettavisen skriver at saken handler om gode intensjoner. Dette har han nok rett i, men selv om prosesser som leder fram til vergemål kan være godt ment, er ikke gode intensjoner nok. Viktige beslutninger må baseres på dokumenterte fakta og vurderinger av disse.

3. De aller fleste vergehavere vil beholde vergen. Gard Steiro fra VG gir inntrykk av at det er et stort antall saker hvor det er fastsatt ulovlige vergemål. Det vergemålsforforvaltningen har undersøkt er om det er noen som har vergemål mot sin vilje. Vi i SRF foretar ikke en gjennomgang av 18.000 saker som Steiro skriver, men vi har derimot lagt til rette for at fylkesmannen har henvendt seg til de 18.000 som er registrert som ikke samtykkekompetent. Av de over 40.000 voksne som har verge i dag, har vi etter brevutsendelsene fått inn meldinger om 380 personer, som ikke ønsker vergemålet. Av disse er 75 vergemål avsluttet, 95 under avvikling og 140 fortsatt til vurdering.

I 70 av tilfellene er vergemålene videreført - typisk fordi vergehaver har ombestemt seg eller ikke forsto innholdet i brevet. I andre tilfeller har personen ønsket å fortsette vergemålet med ny verge. Det har også vært tilfeller hvor pårørende eller andre har ønsket å avslutte vergemålet, men ikke vergehaveren selv.

Selv om vi nå avslutter vergemålene til de som ønsker det, betyr ikke det nødvendigvis at de ikke ønsket verge den gangen de fikk det. Det avgjørende er hva de ønsker nå.

- Vergemål skal ikke være å bli fratatt friheten

Vi vet også at det har vært pårørende som har henvendt seg for å få opphevet vergemål, men vi er opptatt av å finne ut vergehaverens eget ønske rundt dette spørsmålet.

SRF har utviklet en samtalemetodikk som rulles ut i disse dager. Formålet er å finne vergehavers vilje. Det er viktig at det er vergehaveren selv som skal bestemme. Metodikken vil også kunne avdekke om personen er utsatt for negativ sosial kontroll fra pårørende eller andre.

Vergemål skal ikke være å bli fratatt friheten, og det gjelder ikke automatisk på alle livsvalg og livsområder. Vergemål skal være en støtte og hjelp til å ta beslutninger og utføre oppgaver. Det skal være frivillig og individtilpasset.

Umyndiggjøring er ikke lenger et ord i vergemålsloven, og det skal heller ikke brukes for å beskrive vergemål. Tvert om er det nettopp myndiggjøring av den som trenger verge som står sentralt i de frivillige vergemålene.

X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord