Fremtidsfullmakt – en mulighet til selv å bestemme over egen fremtid

Fremtidsfullmakt – en mulighet til selv å bestemme over egen fremtid

Kilde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

ORIENTERING OM OPPRETTELSE OG STADFESTING AV FREMTIDSFULLMAKT

Ønsker du å bestemme over eget liv ved alderdom eller alvorlig sykdom?

Hva skjer når du ikke lenger kan ta avgjørelser på egne vegne? Før 2013 ville svaret på spørsmålet ha vært opprettelse av vergemål. Ny vergemålslov åpner imidlertid for et privat alternativ til vergemål  opprettelse av fremtidsfullmakt. Ved å opprette en fremtidsfullmakt kan man, dersom man ønsker det, unngå at Fylkesmannen oppnevner verge.

Vi har alle et ønske om selvbestemmelse – i størst mulig grad kunne ta beslutninger og legge føringer for eget liv. Så lenge man er frisk og oppegående vil man kunne ta alle avgjørelser selv. Dersom man på grunn av sinnslidelse, demenssykdom eller alvorlig svekket helbred blir ute av stand til å ta informerte og overveide valg vil man imidlertid ha behov for hjelp til å ivareta egne interesser. Vanlige fullmakter faller bort, og vergemål har tidligere vært nødvendig for å kunne handle på vedkommendes vegne. Et typisk eksempel på et behov som kan oppstå er behovet for å selge tidligere bolig når en person får fast plass på sykehjem.

Ved å opprette en fremtidsfullmakt får du anledning til å bestemme over eget liv også etter at du er ute av stand til å håndtere dette selv på grunn av din helsesituasjon. Du kan selv bestemme hvem du ønsker at skal ivareta dine interesser i fremtiden. Det kan være at du har særlig tillit til én person eller flere. Du kan også bestemme om du ønsker at en annen person skal tre inn som ny fullmektig dersom den første blir forhindret. På den måten kan du sikre at en person du har tillit til, og som kjenner dine behov og ønsker, kan ivareta deg i fremtiden. Det kan være lurt å forsikre seg om at personen(-e) du fører opp også ønsker dette vervet.

Som fullmaktsgiver bestemmer du selv hvor omfattende du ønsker at fullmakten skal være – det er derfor viktig at man bruker tid å tenke gjennom formuleringene. Fremtidsfullmakten kan omfatte både økonomiske og personlige forhold. Økonomiske forhold vil typisk være å betale regninger, inngå økonomiske avtaler og overføring av penger. Utdeling av forskudd på arv eller større gaver kan også omfattes hvis det går tydelig frem av fremtidsfullmakten. Når det gjelder personlige forhold vil det gjerne være å representere deg overfor offentlig myndighet, herunder klage på vedtak og sørge for at du får den bistanden du har krav på.

Ønsker du å unngå vergemål?

Mange oppgir at motivasjonen for å opprette fremtidsfullmakt er å unngå vergemål og offentlig innblanding. Likevel ser vi ofte at fremtidsfullmaktene vi mottar kun omfatter salg av bolig, forskudd på arv og betaling av regninger. I løpet av alderdommen er det gjerne flere beslutninger som må tas, avgjørelser som da faller utenfor en fremtidsfullmakt begrenset til nevnte områder. Dersom man begrenser fremtidsfullmakten, enten dette er et bevisst valg eller en ren forglemmelse, vil man normalt ha behov for en vergeordning når det dukker opp andre og/eller uforutsette forhold. Fullmaktsgiver vil i de fleste tilfeller være så svekket når fremtidsfullmakten trer i kraft at det vil være for sent å opprette en ny om mer omfattende fremtidsfullmakt. Et vergemål vil i disse tilfellene løpe parallelt med fremtidsfullmaktsforholdet.

Vil du opprette fremtidsfullmakt?

Hvis du ønsker å opprette en fremtidsfullmakt anbefaler vi at du først leser vårt  ww.fmoa.no under «alternativer til vergemål») som gir deg kortfattet informasjon om ordningen og opplysninger om hvordan du går frem. Du finner også et eksempel på en slik fullmakt på Fylkesmannens nettside. Det er viktig at du som fullmaktsgiver er oppmerksom på at dette kun er et eksempel, ikke en mal til utfyllelse, da eksempelet viser ulike alternativer. Du kan også legge til eller fjerne oppgaver. Det er med andre ord du som velger hva som er riktig for deg.


Skriv siden over – Infoskriv #13 FMOA

Vil du opprette fremtidsfullmakt?

Hvis du ønsker å opprette en fremtidsfullmakt anbefaler vi at du går igjennom nedenstående punkter som gir deg kortfattet informasjon om ordningen og opplysninger om hvordan du går frem. Det er viktig at du som fullmaktsgiver er oppmerksom på at dette kun er et eksempel, ikke en mal til utfyllelse, da eksempelet viser ulike alternativer. Du kan også legge til eller fjerne oppgaver. Det er med andre ord du som velger hva som er riktig for deg.

1.1 Hva er en fremtidsfullmakt?

En fremtidsfullmakt er en fysisk fullmakt som gir én eller flere personer mulighet til å ivareta fullmaktsgivers interesser på angitte områder dersom fullmaktsgiver, på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser i forhold som er omfattet av fremtidsfullmakten, jf. vergemålsloven § 78.

1.2 Hvilken betydning har det at man oppretter fremtidsfullmakt?

Opprettelse av fremtidsfullmakt er et privatrettslig alternativ til ordinært vergemål, og kan delvis eller fullt ut erstatte vergeordningen og offentlig innblanding. En fremtidsfullmakt gir den enkelte større grad av selvbestemmelsesrett også etter at man ikke lenger er i stand til å ta stilling til spørsmål på egne vegne.

1.3 Når er det aktuelt å bruke en fremtidsfullmakt?

Så lenge man er samtykkekompetent, og dermed er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer (se punkt 2.2), vil vedkommende normalt kunne ivareta seg selv – enten uten andres hjelp eller ved å gi noen man har tillit til en alminnelig fullmakt. Ved alvorlig svekket helbred vil det likevel kunne være vanskelig. Dersom vedkommende, på et senere tidspunkt, blir vurdert å være ikke-samtykkekompetent i ett eller flere forhold vil han/hun ikke lenger være i stand til å ta avgjørelser på området. Alminnelige fullmakter vil også falle bort dersom fullmaktsgivers helsetilstand gjør han/hun ute av stand til å kalle tilbake fullmakten. Når personen ikke kan treffe en eller flere avgjørelser selv, og heller ikke kan overlate det til andre gjennom en alminnelig fullmakt, vil det oppstå behov for vergemål med mindre personen har opprettet en fremtidsfullmakt. Fremtidsfullmakten må da fullt ut dekke fullmaktsgivers hjelpebehov.

2.1 Hvem kan opprette en fremtidsfullmakt?

Fullmaktsgiver må « evnen til å forstå fullmaktens betydning», jf. vergemålsloven § 79, jf. § 84. I sistnevnte vilkår ligger det at personen må være samtykkekompetent på opprettelsestidspunktet (se punkt 2.2). Så lenge fullmaktsgiver er samtykkekompetent står personen fritt til å trekke opprettede fullmakter tilbake eller opprette ny fremtidsfullmakt, jf. vergemålsloven § 89.

2.2 Hva er samtykkekompetanse og hvilken betydning har det?

Utgangspunktet er selvbestemmelse – den enkelte står fritt til å bestemme og treffe avgjørelser for eget liv. Redusert helsetilstand, da gjerne sykdom som medfører svekkelse av kognitive evner (for eksempel demenssykdom), vil kunne påvirke en persons evne til å treffe slike beslutninger. Hvorvidt en person er samtykkekompetent eller ikke må vurderes konkret. En person kan være samtykkekompetent i et spørsmål, og samtidig vurderes å være ikkesamtykkekompetent i et annet spørsmål som krever en mer sammensatt vurdering. Fylkesmannen legger normalt personens tilsynsleges/fastleges vurdering av hva personen er i stand til å ta stilling til til grunn. Ved vurderingen av samtykkekompetanse vil følgende være avgjørende:

  • evne til å uttrykke valg
  • evne til å forstå informasjon som er relevant for en avgjørelse
  • evne til å forstå konsekvenser av et valg
  • evne til å resonnere og avveie alternativer

 

2.3 Hvem kan være fullmektig?

For at en person skal kunne være fullmektig etter en fremtidsfullmakt må vedkommende «ha fylt 18 år» på tidspunktet fremtidsfullmakten skal benyttes og personen kan ikke «være satt under vergemål», jf. vergemålsloven § 79. Hvis fullmektigen selv har verge vil vedkommende gjerne ikke ha nødvendig kapasitet til å ivareta fullmaktsgiver. Det kan derfor være hensiktsmessig å utpeke en fullmektig som kan tre inn dersom den foretrukne fullmektigen blir forhindret fra å ivareta fullmaktsgiver. Fullmektigen må være én eller flere bestemte (fysiske) personer. Det innebærer at man for eksempel ikke kan utpeke et advokatfirma.Dersom Fylkesmannen ikke mottar helseopplysninger om fullmaktsgivers samtykkekompetanse på opprettelsestidspunktet må det påregnes lengre saksbehandlingstid.

2.4 Hvilke krav må være oppfylt for at en fullmakt skal kunne benyttes som fremtidsfullmakt?

2.4.1 En fremtidsfullmakt må være skriftlig
2.4.2 Fremtidsfullmakten skal undertegnes av «to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt», jf. vergemålsloven § 81 første ledd. Det stilles i tillegg følgende krav til vitnene:

  • Vitnene må ha fylt 18 år.
  • Vitnene må forstå betydningen av å undertegne
  • Fullmektigen, fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn kan ikke undertegne som vitne, jf. vergemålsloven § 81 andre ledd. På bakgrunn av alminnelige habilitetsbetraktninger bør det heller ikke velges vitner som kan ha en egeninteresse i at det opprettes en fremtidsfullmakt med det aktuelle innhold. Det vil eksempelvis være tilfelle dersom et eller begge vitnene vil kunne motta gaver/arveforskudd etter fremtidsfullmakten.
  • Det er ikke nok at vitnene har undertegnet dokumentet. Det stilles også krav om at fullmaktsgiver skal undertegne fullmakten alternativt vedkjenne seg sin underskrift mens vitnene er til stede. Vitnenes underskrift skal påføres mens fullmaktsgiver er til stede og dette skal gjøres etter fullmaktsgivers ønske (se også punkt 3.1.2).

Fylkesmannen gjør oppmerksom på at vitner ikke skal undertegne på bakgrunn av at fullmaktsgiver på et tidligere tidspunkt har gitt uttrykk for at han/hun ønsket å opprette en fremtidsfullmakt.

3.1 Hva bør fremtidsfullmakten inneholde (i tillegg til de absolutte kravene under punkt 2.3)?

3.1.1 Fremtidsfullmakten bør være datert, jf. vergemålsloven § 82 første ledd. Datering kan være avgjørende for eksempel dersom det senere oppstår tvil knyttet til om fullmaktsgiver var i stand til å opprette fremtidsfullmakten på opprettelsestidspunktet.

3.1.2 Vitnenes adresse og fødselsdato bør fremgå av fremtidsfullmakten. Det bør også fremgå at vitnene ved å påtegne dokumentet bekrefter at fullmaktsgiver har opprettet fremtidsfullmakten av egen fri vilje og at fullmaktsgiver hadde evnen til å forstå fremtidsfullmaktens betydning, jf. vergemålsloven § 82 andre ledd.

3.2 Hva kan fremtidsfullmakten omfatte?

Fullmaktsgiver har stor grad av frihet når det gjelder hva fremtidsfullmakten skal omfatte. Den kan omfatte både økonomiske og personlige interesser eller den kan begrenses til nærmere angitte forhold for eksempel salg av bolig og betaling av regninger, jf. vergemålsloven § 80. En fremtidsfullmakt kan også omfatte rettigheter som nærstående har etter helselovgivningen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3. Det er imidlertid ikke anledning til å gi fullmektigen rettigheter vedkommende ikke ville hatt som nærstående på dette området. Dersom fullmaktsgiver ønsker hjelp og veiledning for at fremtidsfullmakten i størst mulig grad skal dekke fullmaktsgivers behov i fremtiden anbefaler vi at man kontakter en advokat.

3.3 Hva må man være særlig oppmerksom på når man oppretter en fremtidsfullmakt?

3.3.1 Salg av fast eiendom/borettslagsandel: Dersom fremtidsfullmakten omfatter salg av eiendom krever Statens Kartverk at eiendommen er tilstrekkelig identifisert. Fullmaktsgiver bør derfor angi hvilken/hvilke eiendommer fullmektigen kan selge. Fast eiendom identifiseres med gårdsnummer, bruksnummer (eventuelt også seksjonsnummer) og hvilken kommune eiendommen faller inn under. Borettslagsleiligheter identifiseres ved at andelsnummer, navnet på borettslaget, og borettslagets organisasjonsnummer fremgår av fremtidsfullmakten.

3.3.2 Inhabilitet: En fullmektig kan i utgangspunktet ikke ivareta fullmaktsgivers interesser i spørsmål hvor fullmektigen er inhabil. Fullmektigen er inhabil dersom han/hun har, eller kan ha, en egen interesse i saken. Det oppnevnes da en verge til å håndtere de problemstillingene hvor fullmektigen har en slik interesse, jf. vergemålsloven § 86 og § 91. Det kan for eksempel bli aktuelt dersom fullmektigen eller hans/hennes familie ønsker å kjøpe fullmaktsgivers eiendom. Et annet eksempel vil være utdeling av forskudd på arv eller større gaver til fullmektigen eller fullmektigens familie.

Fullmaktsgiver kan likevel bestemme at fullmektigen også skal kunne representere fullmaktsgiver i slike spørsmål, jf. vergemålsloven § 86 første ledd og § 87. Det må da gå klart frem av fremtidsfullmakten hva fullmektigen kan gjøre på fullmaktsgivers vegne, og hvilke begrensninger som gjelder. Alternativt kan det følge av fremtidsfullmakten at en annen fullmektig skal kunne tre inn og treffe beslutninger i slike spørsmål.

Fullmektigen kan, til tross for interessekonflikt, dekke egne nødvendige utgifter i tilknytning til oppdraget som fullmektig. Det samme gjelder utbetaling av et passende vederlag for arbeidet som fullmektig og utdeling av vanlige gaver til bursdager og lignende, jf. vergemålsloven § 87 og § 88.

3.4 Hva kan fremtidsfullmakten ikke omfatte?

En fullmektig kan ikke gis kompetanse til «å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetansen i andre særlig personlige forhold uten særskilt hjemmel i lov», jf. vergemålsloven § 80 tredje ledd. Fremtidsfullmakten kan ikke omfatte flere rettigheter enn det en nærstående er gitt etter helselovgivningen.

4.1 Skal fremtidsfullmakten sendes til Fylkesmannen eller registreres på annen måte?

Nei, det eksisterer ingen registreringsordning for fremtidsfullmakter. Fremtidsfullmakten sendes først til Fylkesmannen når fremtidsfullmakten har trådt i kraft (se punkt 5.2 og 5.3).

 

4.2 Oppbevaring av fremtidsfullmakt

4.2.1 Det eksisterer per nå ingen oppbevaringsløsning for fremtidsfullmakter slik man har for testamenter.

4.2.2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefaler at fullmaktsgiver oppbevarer fremtidsfullmakten forsvarlig for eksempel i en bankboks, safe eller lignende og at dette gjøres i samråd med fullmektigen. For fullmaktsgivere som har få nære pårørende kan det også være hensiktsmessig å informere fastlege.

5.1 Hva innebærer stadfesting av ikrafttredelse?

Forutsatt at fremtidsfullmakten oppfyller formkravene (se punkt 2) og fullmaktsgiver kunne opprette fremtidsfullmakt på opprettelsestidspunktet (punkt 2.1 og 2.2), vil fremtidsfullmakten være gyldig uavhengig av Fylkesmannens stadfesting av ikrafttredelse. Stadfesting vil imidlertid være av bevismessig betydning ved at det kan gjøre det lettere for fullmektigen å representere fullmaktsgiver overfor tredjepersoner. Dersom Fylkesmannen stadfester ikrafttredelsen vil fullmektigen motta en attest som kan vises frem når vedkommende ivaretar fullmaktsgiver. Attesten vil også tinglyses/registreres i aktuelle registre før dokumentet sendes til fullmektigen.

5.2 Når trer fremtidsfullmakten i kraft?

En fremtidsfullmakt trer i kraft når fullmaktsgiver «på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser» i forhold som er omfattet av fremtidsfullmakten, jf. vergemålsloven § 78. Så lenge fullmaktsgiver er samtykkekompetent (se punkt 2.2) vil vedkommende normalt kunne ivareta sine interesser gjennom en alminnelig fullmakt, og fullmakten vil først tre i kraft på et senere tidspunkt. Dersom fullmektigen er usikker på om fremtidsfullmakten har trådt i kraft eller ikke, kan Fylkesmannen kontaktes for veiledning og vedkommendes fastlege/behandlende lege/tilsynslege kontaktes for vurdering av fullmaktsgivers samtykkekompetanse.

5.3 Når kan fremtidsfullmakten stadfestes?

Fylkesmannen kan først stadfeste en fremtidsfullmakt når fullmakten har trådt i kraft (se punkt 5.2). Tilsvarende gjelder for vedvarende fullmakter. Fullmakten vil kunne benyttes som alminnelig fullmakt frem til fullmaktsgiver oppfyller tilstandskravet (punkt 5.2) og fremtidsfullmakten kan stadfestes som fremtidsfullmakt.

5.4 Må fremtidsfullmaktens ikrafttredelse stadfestes?

Det er i utgangspunktet valgfritt om man ønsker at fremtidsfullmaktens ikrafttredelse skal stadfestes eller ikke, jf. vergemålsloven § 84 første ledd hvor det fremgår at «ylkesmannen om å stadfeste ikrafttredelsen». Fylkesmannen ønsker imidlertid å gjøre oppmerksom på at Statens Kartverk per dags dato krever at Fylkesmannen har stadfestet fremtidsfullmaktens ikrafttredelse ved overdragelse av fullmaktsgivers eiendom. Det bør i så tilfelle søkes om dette i god tid for å unngå at salgsprosessen stopper opp i påvente av Fylkesmannens saksbehandling.

5.5 Hvordan går fullmektigen frem for at Fylkesmannen skal stadfeste fremtidsfullmaktens ikrafttredelse?

For at Fylkesmannen skal kunne ta stilling til hvorvidt fremtidsfullmakten kan stadfestes eller ikke må følgende sendes inn:

  • Fremtidsfullmakten i original
  • Utfylt søknadsskjema (søknadsskjema er tilgjengelig på Fylkesmannen i Oslo og Akershus sine nettsider)
  • Dokumentasjon på at fullmaktsgivers nærmeste pårørende er varslet om fremtidsfullmaktens innhold og ikrafttredelse. Denne dokumentasjonen skal være signert av de pårørende og sendes inn sammen med søknadsskjemaet.
  • Legeerklæring hvor det tas stilling til:
  1. Fullmaktsgivers diagnose(-r) (aktuelle diagnoser fremgår av punkt 5.2)
  2. Fullmaktsgivers evne til å ivareta egne interesser i økonomiske- og personlige forhold
  3. Om en eventuell manglende evne til å ivareta egne interesser har sammenheng med vedkommendes diagnose.
  4. Vurdering av fullmaktsgivers samtykkekompetanse når det gjelder personlige (herunder representasjon overfor offentlig myndighet) og økonomiske interesser (punkt 2.2)
  • Fylkesmannen ber i tillegg om at fullmektigen sørger for at lege oversender, legeerklæring/journalopplysninger som gir Fylkesmannen informasjon om fullmaktsgivers samtykkekompetanse (se punkt 2.2) på tidspunktet da fremtidsfullmakten ble opprettet. Dette er særlig viktig hvor fullmaktsgiver opprettet fremtidsfullmakten forholdsvis kort tid før den trer i kraft eller hvor fullmaktsgiver hadde en begynnende kognitiv svikt på opprettelsestidspunktet.

En fremtidsfullmakt gir Fylkesmannen mindre kontroll med at vervet utføres i tråd med fullmaktsgivers forutsetninger og interesser. Det er derfor viktig å sikre at vedkommende hadde nødvendig mental kapasitet da fremtidsfullmakten ble opprettet slik at fullmakten gir uttrykk for fullmaktsgivers overveide vilje.

 

Skriv ut dette dokumentet


Åpne som PDF i nytt vindu


Se også – Opprett fremtidsfullmakt – før det er for sent

X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord