Kraftig vekst i bruk av fremtidsfullmakter

Kraftig vekst i bruk av fremtidsfullmakter

Fremtidsfullmakter er i ferd med å få fotfeste for alvor i Norge. Fylkesmannen i Oslo og Viken jobber med å stadfeste fremtidsfullmakter når de trer i kraft – og har både gode tips og noen advarsler til deg som vurderer å skrive en fremtidsfullmakt.

 

Kilde: Skattebetalerforeningen Foto ved STIG FLESLAND
Artikkelen er hentet fra Skattebetalerforeningens medlemsblad Skattebetaleren, og gjengitt med samtykke fra Skattebetalerforeningen.

 

Antallet som benytter seg av fremtidsfullmakter vokser kraftig – noe tall fra Fylkesmannen i Oslo og Viken viser:

– I hele 2018 stadfestet vi omtrent 110 fremtidsfullmakter, og ved utløpet av mai i år hadde vi stadfestet 133, sier Ada Sofie Omsland Kjekstad, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.

– Og oppfatningen vår, etter å ha snakket med mange advokater og andre, er at det er en voldsom vekst i fremtidsfullmakter. Selv hos små advokatfirmaer snakkes det om at man oppretter et par fremtidsfullmakter i uken nå. Vi forventer derfor at det kommer til å bli langt flere fremtidsfullmakter som blir stadfestet i de kommende årene, fortsetter seniorrådgiveren.

Hva er fremtidsfullmakt?

Ordningen med fremtidsfullmakter kom 1. juli 2013. Da trådte en ny vergemålslov i kraft og denne gav et privatrettslig alternativ til ordinært vergemål.

Hva er så fremtidsfullmakt? Det er en fysisk fullmakt som gir én eller flere personer mulighet til å ivareta dine interesser dersom du, på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta dine interesser. Samtidig har fremtidsfullmakten den begrensningen at den gjelder det som står i fullmakten.  Hvis fullmakten kun tar for seg økonomiske forhold, gjelder den altså ikke for personlige forhold.

Selve ordningen er gratis og du kan selv opprette din egen fullmakt. Mange velger imidlertid å få hjelp fra for eksempel advokat – fordi man da er tryggere på at alt er i orden.

I de siste årene har det riktignok dukket opp flere maler på internett. Kjekstad hos Fylkesmannen i Oslo og Viken er kritisk til den omfattende bruken av disse malene.

– Vi ser altfor mange eksempler på fremtidsfullmakter som er så begrenset at man i praksis kun kan bruke dem til rent økonomiske spørsmål. Det innebærer at man er nødt til å bruke ordningen med vergemål side ved side med en fremtidsfullmakt. Der fremtidsfullmakten ikke gjelder, gjelder vergemålet. Dette er svært tungvint for alle parter, sier Kjekstad til Skattebetaleren.

– Det kan virke som om mange følger maler de finner på nett – og sier seg fornøyd med dem. Disse malene har imidlertid en svært begrenset nytte, og tar ikke høyde for at det dukker opp andre behov enn rent økonomiske. For de som bruker disse malene er det også et problem at det ikke medfølger noen veiledning.

Likestilles med testament

Kjekstad mener det å skrive en fremtidsfullmakt er noe mange tar litt for lett på, og at fremtidsfullmaktene derfor ikke er gode nok.

– Det å skrive en fremtidsfullmakt blir kanskje ikke behandlet på samme måte som når man skriver testament. Skriver du et testament, så tenker du gjerne gjennom alt veldig nøye. Du har eller skaffer kontroll over alt du eier, du sørger for at alt blir fordelt slik du vil og du sørger for at det blir gjort riktig. Det samme burde egentlig være tilfellet når du skriver en fremtidsfullmakt, sier Kjekstad.

Hun trekker også frem at likhetstrekkene ved et testament og en fremtidsfullmakt er nokså store med tanke på når de trer i kraft.

– Testamentet skal gjelde når du ikke lenger er der og kan ta beslutninger. Det samme er på mange måter tilfelle ved en fremtidsfullmakt. Den skal i all hovedsak gjelde når du ikke er i stand til å ta beslutninger. Samtidig skal fremtidsfullmakten gjelde når du er i live. Det er på mange måter vanskeligere enn ved et testament fordi det vil berøre livet du lever, og krever at du gjør veloverveide beslutninger.

Hvem skal bestemme for deg?

– Hva bør en fremtidsfullmakt inneholde?

– Det avhenger egentlig av hva du ønsker og blir dermed veldig individuelt. Grovt sett kan vi dele innholdet i to deler. En som angår økonomi og en som angår personlige forhold. Og hvis vi er på det generelle planet, kan vi si at fullmakten ikke bør være for snever eller for oppramsende. Hvis det skjer uforutsette ting er det viktig å ha noen man kan stole på. Hvem som skal være fullmektig er altså også viktig å ha i tankene.

Fullmektigen må være én eller flere bestemte/fysiske personer. Det innebærer at du ikke kan utpeke et advokatfirma som fullmektig. Fullmektigen kan være din ektefelle, samboer, barn, søsken, barnebarn, venn eller en annen person man foretrekker. Du står her fritt til å velge, men det er viktig å velge en man har særlig tillit til.

Fullmektigens livssituasjon vil også kunne endre seg fra fremtidsfullmakten opprettes og frem til den senere skal brukes. Det kan derfor være hensiktsmessig å utpeke en fullmektig nummer to, som kan tre inn dersom den foretrukne fullmektigen blir forhindret.

Uklare fremtidsfullmakter

Kjekstad sier også til Skattebetaleren at de stadig oftere ser at fremtidsfullmakten må leve side ved side med et vanlig vergemål. Årsaken er at fremtidsfullmakten ikke er dekkende nok. Fremtidsfullmaktene gjelder bare for det som står i selve fullmakten, eller som man kan lese som meningen bak.

– Vår erfaring er at det kan oppstå konflikter rundt fremtidsfullmakter når fullmaktene ikke er klare eller dekkende nok. I enkelte saker må slike fremtidsfullmakter suppleres med vergemål.

Og når man må supplere med et vergemål, ender man altså opp med en situasjon som ikke helt var hverken forutsett eller ønsket – for noen av partene.

– Tanken med fremtidsfullmakter var å etablere et alternativ til vergemål, men vi ser mange eksempler på at vi får en «både og»- situasjon i stedet for en «enten/eller». Altså at fremtidsfullmakten og vergemål virker samtidig – med de utfordringene det fører med seg – i stedet for at fremtidsfullmakten overtar for vergemålet.

Slik får du god og nødvendig hjelp

– Vi har de samme erfaringene som Fylkesmannen, sier Trond Olsen og Per-Ole Hegdahl, advokater i Skattebetalerforeningen.

– Det er for mange som tar for lett på arbeidet med fremtidsfullmakter og lener seg for mye på ufullstendige fullmakter som de finner på internett eller får fra for eksempel banker og andre aktører. Disse malene er ikke noe annet enn maler, og det du trenger i en fremtidsfullmakt er noe som er tilpasset deg, forteller advokatene.

De har utformet flere fremtidsfullmakter og ser at jobben krever like mye forberedelse som når man skal sette opp et testament.

– De to dokumentene er på mange måter svært sammenlignbare, og det er vanskelig å se for seg at man ville satt opp et testament utelukkende basert på en tilfeldig mal fra internett.

Olsen har jobbet med arv og skatt i flere tiår, og mener at det er mye å hente på å bruke litt tid på dokumenter som fremtidsfullmakt og testament.

– Dette er dokumenter som skal ta for seg svært store spørsmål og gjennom disse dokumentene gjør du disponeringer som kanskje er større og mer omfattende enn du noen gang ellers har gjort. Da er det viktig – og riktig – å bruke litt tid på å sette dette opp slik at du er trygg på utfallet.

Viktige ord og begreper

Fullmaktsgiver og fullmektig/fremtidsfullmektig

Ved opprettelse av fremtidsfullmakter vil den som oppretter fullmakten omtaltes som «fullmaktsgiver» og den som får en fullmakt til å ivareta fullmaktsgivers interesser omtales som «fullmektig» eller «fremtidsfullmektig».

Samtykkekompetanse

Dette er avgjørende for om man har evnent til å ta avgjørelser, og påvirker når en fremtidsfullmakt kan underskrives og tre i kraft. Om en person er samtykkekompetent eller ikke, vurderes i hvert enkelt tilfelle. I noen spørsmål kan man være samtykkekompetent, mens man ikke er samtykkekompetent i et annet spørsmål som krever en mer sammensatt vurdering. Redusert helsetilstand, da gjerne sykdom som medfører svekkelse av kognitive evner (for eksempel demens), vil kunne påvirke evnen til å ta avgjørelser. Normalt er det fastlegen/tilsynslegen som vurderer om du har samtykkekompetanse eller ikke.

Momenter som vurderes, er:

  • Evne til å uttrykke et valg.
  • Evne til å forstå informasjon som er relevant for en avgjørelse.
  • Evne til å forstå konsekvensen av et valg.
  • Evne til å resonnere og avveie alternativer.
X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord