Verdier i praksis
Etikk handler om hvilke verdier og holdninger jeg har, og ikke minst; hvordan disse verdiene omsettes i praksis! I helse- og sosialtjenesten møter jeg mennesker som kan være i en sårbar situasjon. Hvilke holdninger og verdier bør ligge til grunn i yrkesutøvelsen?
Eksempler på grunnleggende yrkesetiske verdier:
- Respekt for den enkelte pasientens verdighet
- Toleranse og aksept
Kan etikk noen ganger også handle om å bryte regler og vaner av typen: slik gjør vi det hos oss? For eksempel: Har vi regler som kan krasje mot medmenneskelighet og omsorg?
Effektive tjenester av god kvalitet kjennetegnes blant annet av at pasienten og brukeren stilles i sentrum. Brukermedvirkning og yrkesetikk går hånd i hånd;
- Ser jeg den andre?
- Har jeg fordommer overfor den andre? (For eksempel: Overser jeg somatiske sykdomstegn hos pasienter med psykiatriske diagnoser, eller langt framskreden demenssykdom?).
- Hva ønsker pasienten?
- Hva skjer, hvis pasienten eller brukeren blir ”overkjørt” i helse- og sosialtjenesten?
Hvorfor starte etisk refleksjon?
Som ansatt i helse- og sosialtjenesten står de fleste av oss ofte overfor situasjoner som er etisk utfordrende. Eksempler på dette er:
- Hvor mye skal jeg informere pårørende om, når jeg vet at forholdet dem imellom ikke har vært det beste?
- Hvor mye bør pasienten og pårørende involveres i beslutninger om helsehjelp?
- Når er tvang akseptabelt?
- Hva er god og omsorgsfull helsehjelp, når pasienten eller beboeren motsetter seg det jeg vurderer som bra for ham/henne?
- Hvordan fordele knappe ressurser, hvem skal vi for eksempel prioritere når et begrenset rehabiliteringstilbud skal fordeles?
- Hva skal vi gjøre når det oppstår uenighet om helsehjelpen den alvorlig syke pasienten mottar er forsvarlig?
- Hva bør gjøres dersom ingen tar ansvar for helheten, eller når dårlig samarbeid eller organiseringen av tjenesten fører til mangelfullt tjenestetilbud?
- Hvordan ser tjenestene som ytes ut fra brukernes og pårørendes ståsted?
«Ikke noe snikk-snakk, vi vil ha etikk, takk!»
I helse- og sosialtjenesten arbeider vi ut fra et felles verdigrunnlag. God praksis skapes i samhandlingen mellom oss som ansatte og pasient og bruker. Du er med på å holde god praksis oppe på din avdeling, og du kan videreutvikle standarden sammen med kollegene dine. Noen ganger finnes ikke fasitsvaret på hva som er riktig å gjøre i den gitte situasjonen. Da er etisk refleksjon ekstra viktig. Arbeidsgiver bør legge til rette for tid og rom til refleksjon. Diskusjonene kan for eksempel finne sted som en del av de ordinære møtepunktene, eller på egne møteplasser som settes av til etisk refleksjon.
Mange arbeidsplasser har systematisk etisk refleksjon hver uke.
For å få med ledelsen på å sette i gang og sette av tid og rom til refleksjon, kan dere vise til at systematisk etisk refleksjon kan bidra til at;
- Felles verdigrunnlag på arbeidsplassen styrkes.
- Ansatte føler seg mindre alene om vanskelige forhold.
- Bedre løsninger og økt tjenestekvalitet utvikles.
Refleksjon i gruppe
Kompetanseheving i etikk og systematisk etikk – refleksjon er viktige tiltak for å håndtere krevende situasjoner i praksis, situasjoner hvor verdier kommer i klem og vi er usikre på hva som er rett å gjøre. Arbeidsgiver har et klart ansvar for å legge til rette for etisk refleksjon og kompetanseheving, ikke minst i de tilfellene der ansatte arbeider med spesielt sårbare pasienter, eller står i spesielt krevende arbeidssituasjoner.
Etisk refleksjon i gruppe må ledes. En fri gruppe-refleksjon uten ledelse kan fort ende som frustrasjonsdeling, «kos med misnøye» eller rene diskusjoner hvor det etiske perspektivet ikke ivaretas. Å lede etisk refleksjon forutsetter ingen omfattende skolering, men opplæring er en fordel. Problemstillingen ofte av en slik art at flere eller alle i en personalgruppe har «eierskap» til saken. Personlig egnethet er viktig hos den som skal lede etisk refleksjon.