Kilde VG Debatt
Det er prisverdig at VG er opptatt av de juridiske spissfindigheter ved oppnevnelse av verger, men kanskje avisen også burde fortelle leserne hva vergemål handler om i praksis.
KNUT FALCHENBERG, verge.
Jeg jobber selv som verge på heltid. Min erfaring er at vergemål oftere kommer for sent, enn for lettvint. Faktisk føler jeg at jeg hver uke redder mennesker. Jeg har ikke før gjort noe så meningsfylt.
Det å kunne hindre at en funksjonshemmet mann kastes ut med politi fra sin bolig, kjennes meningsfylt. Det å sørge for at en nedkjørt narkoman får mat, kjennes meningsfylt. Det å stoppe pårørende fra å utnytte en uføretrygdet, kjennes meningsfylt. Slik kan jeg fortsette. Jeg slåss hver dag for de svakes rettigheter i systemet. Jeg sørger for at regninger blir betalt, selv om vergehaver har skrekk for vinduskonvolutter.
Dette er alvorlige saker: Jeg hindrer menneskehandel, og hjelper ofrene. Jeg ivaretar barn som mister foreldre – enten fordi foreldrene dør, driver overgrep eller sitter i fengsel. Jeg blokkerer tvangsekteskap. Redder unna kvinner som presses av familieæren. Som omskjæres. Sørger for botilbud for utviklingshemmede.
Hjelper psykotiske og schizofrene som ikke klarer seg selv. Jeg sikrer arven til en dement, jeg anmelder sønnen som tapper pappas kredittkort fordi pappa er på skjermet avdeling. Jeg selger hus, fordi eieren ligger for døden og ikke kan ordne sine forpliktelser.
Hvert vergemål er forskjellig. Sentrale begreper er samtykkekompetanse, reell vilje og rettslig handleevne. Alt dette drilles inn av Fylkesmannen, lenge før VGs siste oppslag. Men hverdagen er også folk som ikke kan åpne vinduskonvolutter, folk som ikke åpner døren, folk som er redde, folk med IQ på 60, barn på 8 år som opplever overgrep, asylsøkere som er analfabeter, demente, psykotiske – og ikke minst folk som er vanskelig å få tak i.
Jeg har vergeoppdrag hvor jeg har brukt uker bare på å spore opp den som trenger hjelp. Hvor NAV, NAV forvaltning, sykehus og andre har gitt opp. Vergen må finne vedkommende, og begynne opprydningen. Et vanlig vergeoppdrag begynner med en bærepose med inkassoer, og en vergehaver som gjemmer seg for myndigheter. Jobben er å hjelpe dem til et liv. Jeg snakker med dem, og selv de som er motstandere i starten ender ofte med å takke vergesystemet. Men vergen opplever også drapstrusler, utskjelling og søksmål.
Dessverre er ikke alle samtykkekompetente. Noen kan ikke veie for og imot det å ha verge. Noen kan ikke veie for og imot om de skal bruke trygden på husleie eller narkotika. Noen kan ikke veie for spillegalskap, eller om de skal kjøpe mat til barna. Heldigvis har vi da en vergeordning.