Ingen kategori

GDPR – Personvernforordningen

av

Ja, du må forholde deg til det!

Personvernforordningen (Forordning 2016/679, på engelsk forkortet GDPR) er en forordning som skal styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i Den europeiske union (EU). Det omhandler også i noen grad behandling som skjer utenfor EU eller overføring av personopplysninger ut av EU. Forordningen trer i kraft 25. mai 2018. Den avløser da personverndirektivet. Den får da direkte virkning i medlemslandene, og krever altså – i motsetning til direktiver – ikke nasjonal lovgivning.

 

Den nye personvernlovgivningen GDPR (General Data Protection Regulation) kan være vanskelig å forstå. Noen prinsipper er imidlertid så tydelige at de godt kan formuleres klart allerede nå. Her er noen av disse:

1. Du må fortelle kunden det hvis du samler inn data om ham

… enten det er i form av informasjonskapsler, Facebook-pålogging (eller Facebook Instant Personalization), registrering av informasjon i CRM-system eller noe annet.

2. Du må vise ham dataene du har samlet inn hvis han spør

… enten ved at han kan logge seg på et kundesenter og gjøre det selvbetjent, eller ved at han kan sende deg en epost og be om informasjonen du har om ham.

3. Du må slette informasjonen hvis kunden ber om det

… unntatt den fakturainformasjonen som du er lovpålagt å oppbevare i de tilfellene der kunden har kjøpt noe av deg. Skal du beholde informasjon utover dette for statistikk e.l., må den gjøres helt anonym og upersonlig.

4. Du kan ikke be om mer informasjon enn du faktisk trenger

… selv om du syns det er «kjekt å ha». Det er bare de opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre transaksjonen som er lovlige å be om. Du trenger for eksempel ikke telefonnummeret eller epostadressen min for å levere meg et ukeblads-abonnement i posten.

5. Personopplysninger er mer enn personalia

… det er også fingeravtrykk, Facebook-likes, IP-adresser, telefonnummer, epostadresse, bilnummer, Bluetooth-adresser og mye mye mer. Felles for alle personopplysninger er at de kan brukes til å skille én individuell bruker fra en annen.

6. Norske kunder er beskyttet av GDPR også utenfor Europa

… selv om de for eksempel kjøper varer av en amerikansk nettbutikk har de krav på rettighetene som er beskrevet over.

Datatilsynet skriver om GDPR.

 

Vergemål for personer med demens

av

Denne undervisningsfilmen handler om vilkår for vergemål, hva Fylkesmannen trenger for å behandle en søknad for å få verge og hva det forventes at en verge skal kunne gjøre. Filmen omhandler også fremtidsfullmakt og legalfullmakt, som er alternativer til verge. Målgruppen for filmen er pårørende og ansatte i helsevesenet. Medvirkende i filmen: Lars Gustavsen, jurist og fagsjef vergemål ved Fylkesmannen i Vestfold Linn Skomsøy Løvlien, jurist og rådgiver ved Fylkesmannen i Vestfold

 

Slutt på dyre kundeservicenumre

av

I dag kan forbrukere risikere å betale dyrt for en telefon til kundeservice i Norge. Innen 15. oktober skal det bli en slutt på dette.

I dag bruker mange virksomheter tresifrede og femsifrede nummer til sin kundeservice. En telefon til slike nummer kan koste forbrukere langt over normal minuttpris.

Både markedsføringsloven og EU-domstolen forbyr næringsdrivende å henvise kunder til dyre spesialnumre. Taksten skal være den samme som når man ringer et vanlig mobil- eller fasttelefonnummer.

Nå varsler Barne- og likestillingsdepartementet at næringsdrivende har fått frist til 15. oktober på å rette seg etter lovverket. Dette gjør de enten ved å avvikle spesialnumrene eller å tilby et alternativt og synlig kundenummer til normal pris.

– Jeg forventer at alle bedrifter nå slutter med å kun tilby dyre spesialnummer for å ringe deres kundeservice. Forbrukerombudet vil gjennomføre en tilsynsaksjon for å kontrollere at næringsdrivende følger påbudet. De som ikke gjør det, risikerer bot, sier forbrukerminister Solveig Horne (Frp) i en pressemelding.

Forbrukerministeren oppfordrer også folk til å tipse Forbrukerrådet dersom bedrifter ikke følger loven.

Her er metodene Nav bruker mot trygdesvindel

av

Slik kan Nav sjekke deg:

Tall fra andre etater, tips fra en nabo eller Facebook kan avsløre de feilaktige utbetalingene.

 

De fleste av oss forholder oss til Nav en eller annen gang i løpet av livet, og etaten forvalter en tredjedel av hele statsbudsjettet, nærmere sagt rundt 500 milliarder årlig.

Samtidig avdekker Nav jevnlig at noen av disse pengene har gått til personer som bevisst har prøvd å lure til seg noen ekstra kroner, eller kanskje har misforstått reglene og dermed må betale tilbake noe av det de har fått utbetalt.

For å gjøre dette bruker Nav forskjellige metoder, og i 2016 anmeldte de svindel for 230 millioner totalt.

Og det kan være alt fra naboen, uttaket av euro i Spania eller Facebook som avslører at noe er galt.

Så mange blir tatt hvert år

– Nav forvalter store verdier, og det er viktig å forebygge og avdekke trygdesvindel for å opprettholde tilliten til velferdsordningene, sier Sverre Lindahl, som er direktør i Nav Kontroll.

NAV Kontroll består av i overkant av 125 personer, som…

Les mer resten hos dinside.no

X

Glemt passord?

Bli medlem