Det krever selvsagt at forvaltningen tar ansvar for at dette gjøres riktig.
Kilde nettavisen og SRF
Av Line Schei Mogenstad, avdelingsdirektør i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF)
De siste dagene har Amedia satt et fornyet fokus på Tolga-saken, og onsdag kom VG-leder Gard Steiro med motsvar til kritikken av VGs dekning av saken.
Vi i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) mener at både Amedias dekning og VGs tilsvar behøver en nyansering. Vi ønsker å kommentere følgende tre punkter:
1. Vergemål er bra for den som har behov for det. Gjennom mediedekningen av Tolga-saken kan en sitte igjen med et negativt helhetsinntrykk av vergemål. Derimot er vergemålsordningen ment å være en støtte for den som trenger verge. Ordinært vergemål skal være frivillig og tilpasset til den enkelte.
2. Viktige beslutninger må baseres på dokumenterte fakta. Erik Stephansen fra Nettavisen skriver at saken handler om gode intensjoner. Dette har han nok rett i, men selv om prosesser som leder fram til vergemål kan være godt ment, er ikke gode intensjoner nok. Viktige beslutninger må baseres på dokumenterte fakta og vurderinger av disse.
3. De aller fleste vergehavere vil beholde vergen. Gard Steiro fra VG gir inntrykk av at det er et stort antall saker hvor det er fastsatt ulovlige vergemål. Det vergemålsforforvaltningen har undersøkt er om det er noen som har vergemål mot sin vilje. Vi i SRF foretar ikke en gjennomgang av 18.000 saker som Steiro skriver, men vi har derimot lagt til rette for at fylkesmannen har henvendt seg til de 18.000 som er registrert som ikke samtykkekompetent. Av de over 40.000 voksne som har verge i dag, har vi etter brevutsendelsene fått inn meldinger om 380 personer, som ikke ønsker vergemålet. Av disse er 75 vergemål avsluttet, 95 under avvikling og 140 fortsatt til vurdering.
I 70 av tilfellene er vergemålene videreført - typisk fordi vergehaver har ombestemt seg eller ikke forsto innholdet i brevet. I andre tilfeller har personen ønsket å fortsette vergemålet med ny verge. Det har også vært tilfeller hvor pårørende eller andre har ønsket å avslutte vergemålet, men ikke vergehaveren selv.
Selv om vi nå avslutter vergemålene til de som ønsker det, betyr ikke det nødvendigvis at de ikke ønsket verge den gangen de fikk det. Det avgjørende er hva de ønsker nå.
- Vergemål skal ikke være å bli fratatt friheten
Vi vet også at det har vært pårørende som har henvendt seg for å få opphevet vergemål, men vi er opptatt av å finne ut vergehaverens eget ønske rundt dette spørsmålet.
SRF har utviklet en samtalemetodikk som rulles ut i disse dager. Formålet er å finne vergehavers vilje. Det er viktig at det er vergehaveren selv som skal bestemme. Metodikken vil også kunne avdekke om personen er utsatt for negativ sosial kontroll fra pårørende eller andre.
Vergemål skal ikke være å bli fratatt friheten, og det gjelder ikke automatisk på alle livsvalg og livsområder. Vergemål skal være en støtte og hjelp til å ta beslutninger og utføre oppgaver. Det skal være frivillig og individtilpasset.
Umyndiggjøring er ikke lenger et ord i vergemålsloven, og det skal heller ikke brukes for å beskrive vergemål. Tvert om er det nettopp myndiggjøring av den som trenger verge som står sentralt i de frivillige vergemålene.