Vennligst Logg inn for å vise dette innholdet. (- Er du ikke medlem? Bli medlem nå!)
Aktuelt
Nye navn på fylkesmannsembetene fra 1. januar 2019
1. januar 2019 får Norge en ny fylkesmannsstruktur. Da vil embetene ta i bruk navnet til fylkene som opprettes 1. januar 2020.
Kongen i statsråd vedtok i dag navnene på de sammenslåtte fylkesmannsembetene fra 1. januar 2019. Det ble også fastsatt nytt navn på Fylkesmannen i Trøndelag på sørsamisk, og nytt navn på Fylkesmannen i Troms og Finnmark på nordsamisk og kvensk.
– En permanent navneendring for fylkesmannen fra 1. januar 2019 innebærer en forenkling og vil være kostnadsbesparende, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
Etter kommuneloven § 3 nr. 4 skal fylkeskommunen ha samme navn som fylket.
– Navnet på fylkesmannen er ikke regulert i lov, men det geografiske området fylkesmannen er ansvarlig for må gjenspeiles i navnet. Med unntak av Oslo og Viken som vil inngå i samme embete, vil fylkesmannens struktur være sammenfallende med de nye fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at også fylkesmannen tar navn etter de nye fylkene, sier Mæland.
– Når det gjelder navn på det nye embetet for Oslo og Viken, legger vi til grunn at det er Akershus, Østfold og Buskerud fylker som slås sammen til Viken. Det nye embetet som i tillegg vil bestå av Oslo, bør få navnet Fylkesmannen i Oslo og Viken, sier Mæland. Dette følger av at dagens navn for embetet med hovedstaden er Oslo og Akershus og vanlig omtale av hovedstadsområdet er Oslo og omegn.
Den Kongelige resolusjon av 7. september om nye navn på fylkesmannsembetene ved iverksetting av ny struktur fra 1. januar 2019 erstatter i sin helhet den Kongelige resolusjonen av 24. august 2018 med samme navn. Den Kongelige resolusjonen inneholdt ved en inkurie feil omtale av fylkesmannen på samisk og kvensk.
– Jeg er glad for at vi nå har fått fastsatt samisk navn på Fylkesmannen i Trøndelag og samisk og kvensk på Fylkesmannen i Troms og Finnmark, sier Mæland. Dette er en viktig oppfølging av samelovens bestemmelse om at samisk og norsk er likeverdige språk, og regjeringens satsing på samiske og kvensk språk.
Fra 1. januar 2019 får de sammenslåtte fylkesmannsembetene nye navn:
- Det midlertidige navnet Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder endres til Fylkesmannen i Agder.
- Navnet Fylkesmannen i Trøndelag opprettholdes. Sørsamisk navn på Fylkesmannen i Trøndelag fastsettes til Trööndelagen fylhkenålma fra samme tidspunkt.
- Det sammenslåtte fylkesmannsembetet i Hordaland og Sogn og Fjordane gis navnet Fylkesmannen i Vestland.
- Det sammenslåtte fylkesmannsembetet i Oslo og Akershus, Østfold og Buskerud gis navnet Fylkesmannen i Oslo og Viken.
- Det sammenslåtte fylkesmannsembetet i Oppland og Hedmark gis navnet Fylkesmannen i Innlandet.
- Det sammenslåtte fylkesmannsembetet i Telemark og Vestfold gis navnet Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.
- Det sammenslåtte fylkesmannsembetet i Troms og Finnmark gis navnet Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Nordsamisk navn på Fylkesmannen i Troms og Finnmark fastsettes til Romssa ja Finnmárkku fylkkamánni fra samme tidspunkt. Kvensk navn på Fylkesmannen i Troms og Finnmark fastsettes til Tromssan ja Finmarkun maaherra fra samme tidspunkt.
Uuet nimet maaherran embeetiile 1. januaarikuuta 2019 alkkain
1. januaarikuuta vuona 2019 saapi Norja uuen maaherrastryktyyrin. Silloin embeetit otethaan pithoon niitten fylkitten nimet, mikkä perustethaan 1. januaarikuuta vuona 2020.
Tääpänä kuningas päätti staatinraatissa yhistettyin maaherraembeettiitten nimet 1. januaarikuuta 2019 alkkain. Siinä päätethiin kans Trøndelagin maaherran nimen eteläsaameksi, ja uuen nimen Tromssan ja Finmarkun maaherrale pohjaissameksi ja kvääniksi.
Ko maaherran nimen muutethaan pyssyyvästi 1. januaarikuuta 2019 alkkain, se tekkee assiit helpomaksi ja säästää rahhaa, sannoo komunaali- ja uuistusministeri Monica Mæland.
Komuunilain § 3 nro. 4 jälkhiin pittää fylkinkomuunilla olla sama nimi ko fylkilä.
– Maaherran nimmee ei ole reguleerattu laissa, mutta geograafinen ala, mistä maaherrala oon eesvastaus, pittää näkkyyt nimessä.
Maaherran ja fylkinkomuuniitten stryktyyri tullee olemhaan yhtheinen 1. januaarikuuta 2020 alkkain, mutta ei Oslo ja Viken, joista tullee yksi embeetti. Komunaali- ja uuistusdepartementti ehottaa ette kans maaherra ottaa saman nimen ko uuet fylkit, sannoo Mæland.
– Ko puhuma Oslon ja Vikenin uuen embeetin nimestä, niin meininki oon ette se oon Akershusin, Østfoldin ja Buskerudin fylkit jokka yhistethään Vikenhiin. Uusi embeetti, johon kuuluu kans Oslo, pittää saaha nimeksi Oslon ja Vikenin maaherra, sannoo Mæland. Tämän tehemä sen tähen ko tääpälinen embeetin nimi, mihin kuuluu kans pääkaupunki, oon Oslo ja Akershus. Tavalisesti tätä allaa käskethään nimelä Oslo ja likialat.
Kuninkhaalinen resolusjuuni 7. septemperikuuta maaherraembeetiitten uusista nimistä tullee olemhaan samannimisen varheman Kuninkhaalisen resolusjuunin 24. aukustikuuta 2018 sijhaan, siksi ko uuen stryktyyrin panhaan toimheen 1. januaarikuuta 2019. Siinä varhemassa Kunikhaalisessa resolusjuunissa luki väärin maaherran ympäri saameksi ja kvääniksi.
– Mie olen iloinen ette olema päättänheet Trøndelagin maaherran saamenkielisen nimen, ja Tromssan ja Finmarkun maaherran nimen saameksi ja kvääniksi, sannoo Mæland.
– Tällä tavala met kuoraama saamelaislakkii, missä oon päätetty ette saamen ja norjan kielet oon samanarvoiset, ja hallituksen satsaamisesta saamen ja kväänin kielhiin.
1. januaarikuuta 2019 yhistetyt maaherraembeetit saahan uuet nimet:
- Det midlertidige navnet Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder endres til Fylkesmannen i Agder.
- Navnet Fylkesmannen i Trøndelag opprettholdes. Sørsamisk navn på Fylkesmannen i Trøndelag fastsettes til Trööndelagen fylhkenålma fra samme tidspunkt.
- Det sammenslåtte fylkesmannsembetet i Hordaland og Sogn og Fjordane gis navnet Fylkesmannen i Vestland.
- Det sammenslåtte fylkesmannsembetet i Oslo og Akershus, Østfold og Buskerud gis navnet Fylkesmannen i Oslo og Viken.
- Det sammenslåtte fylkesmannsembetet i Oppland og Hedmark gis navnet Fylkesmannen i Innlandet.
- Det sammenslåtte fylkesmannsembetet i Telemark og Vestfold gis navnet Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.
- Det sammenslåtte fylkesmannsembetet i Troms og Finnmark gis navnet Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Nordsamisk navn på Fylkesmannen i Troms og Finnmark fastsettes til Romssa ja Finnmárkku fylkkamánni fra samme tidspunkt. Kvensk navn på Fylkesmannen i Troms og Finnmark fastsettes til Tromssan ja Finmarkun maaherra fra samme tidspunkt.
Mye å lære etter tilsyn i vergesak
Kilde: Fylkesmannen i Oppland
Statens sivilrettsforvaltning (Srf) konkluderer med at Fylkesmannen ikke har fulgt vergemålsloven i en sak som ble mye omtalt i media høsten 2016. Fylkesmannen skulle ha kontaktet vergehavers sønn for å informere om at moren fikk verge, selv om hun ikke ønsket det, skriver de i tilsynsrapporten.
Srf mener også at Fylkesmannen ikke har fulgt forvaltningsloven godt nok. Da saken ble kjent i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) i oktober 2016, førte det umiddelbart til en intern gjennomgang hos Fylkesmannen, og noen endrede rutiner ble innført etter dette. Fylkesmannen ba også Srf, som er Fylkesmannens overordnede på vergemålsområdet, om å gjennomføre en undersøkelse. Det samme ble politiet bedt om, og politiet har i to omganger henlagt saken.
Fører til endringer
Statens sivilrettsforvaltning har nå avsluttet tilsynet – som altså går på hvordan Fylkesmannen har utført sin jobb.
-Vi tar resultatet av tilsynet på alvor, og har allerede gjort endringer i arbeidsmåter og rutiner ut fra det vi selv fant ut. Nå må vi ta en ny gjennomgang for å forvisse oss om at de punktene sivilrettsforvaltningen tar opp, blir fulgt, sier fylkesmann Sigurd Tremoen.
Loven åpner ikke for unntak
Srf har blant annet vurdert om vergehavers sønn skulle fått beskjed ved opprettelsen av vergemålet. Det var kvinnens lege som begjærte vergemålet. Kvinnen var samtykkekompetent og samtykket til vergemålet, men hadde klart gitt uttrykk for at sønnen ikke skulle varsles. Retten til selvbestemmelse er et bærende hensyn i Vergemålsloven og er også sentralt i Norges konvensjonsforpliktelser, skriver Srf. Dette kunne tilsi at Fylkesmannen skulle kunne utelate varsling av nærstående der den det er begjært vergemål for ikke ønsker det, heter det i tilsynsrapporten, der det også henvises til kommentarene i Vergemålsloven.
Selve Vergemålslovens ordlyd åpner imidlertid ikke for noe slik unntak, og Srf legger derfor til grunn at nærstående skal underrettes om vedtak om vergemål.
Burde dokumentert mer detaljert
Bruken av vergehavers midler er også omtalt av sivilrettsforvaltningen. En stor del av kvinnens penger ble benyttet til rydding og vasking av huset hennes. Behovet for opprydding er dokumentert gjennom fotografier, men samtalene mellom vergen og Fylkesmannen om det praktiske knyttet til dette er ikke tilstrekkelig dokumentert, mener Srf. De etterlyser formelle enkeltvedtak knyttet til bruken av kvinnens penger. Når det gjelder godtgjøring til vergen, skriver de at Fylkesmannen burde spurt etter mer presise timelister.
På bakgrunn av den interne gjennomgangen og tilbakemeldingene fra Statens Sivilrettsforvaltning har Fylkesmannen gjennomgått sine interne rutiner og foretatt presiseringer og innskjerpinger for å sikre bedre kontroll med saksbehandlingen.
Vurderinger om økonomiske forhold
Når det gjelder påstander i media om at betydelige økonomiske verdier ble borte under vergemålet i Gausdal, skriver Srf at disse er vanskelig å etterprøve blant annet fordi vergehaver selv oppga ikke å ha kontroll over sin økonomi på det tidspunktet verge ble opprettet, flere personer hadde tilgang til huset og at sønnen, som kom med påstandene, ikke hadde vært i morens hus mellom 2012 og 2016.
Fylkesmannen har gjort det loven krever for å kartlegge hvilke verdier vergehaver hadde, skriver Srf. Dette gjelder også påstandene om forsvunnet innbo og løsøre.
Kvinnen som hadde verge og hennes sønn har oversendt Justis- og beredskapsdepartementet et erstatningskrav på bakgrunn av denne saken.
Selvbestemmelsesretten
Fylkesmannen i Finnmark holdt fastvergekurs i Karasjok 6.-7. juni 2018. Tema for kurset var «Retten til å bestemme selv»