Kilde: Tekst og bilder er fra Statens sivilrettsforvaltning
Forord
Statens sivilrettsforvaltning gir med dette ut sin fjerde årsmelding. Formålet med årsmeldingen er å gi en løpende vurdering av vergemålsområdet. På enkelte punkter går årsmeldingen i noen grad lenger enn å gi vurderinger, i den forstand at det også er inntatt beskrivelser av enkelte sentrale tema. Bakgrunnen er at vi erfarer at publikum, og da særlig basert på tilbakemeldinger fra verger, finner denne type informasjon i årsmeldingen av interesse.
2017 har etter min oppfatning vært et år med større grad av faglig og innholdsmessig utvikling på vergemålsfeltet enn tidligere år, hvor fokus i stor grad har vært rettet mot rammebetingelsene for vergemålsinstituttet. Selv om det fortsatt gjenstår en del arbeid før vi kan si at intensjonene med reformen fullt ut er nådd, er det skjedd et viktig forbedringsarbeid som bidrar til økt kvalitet. For Statens sivilrettsforvaltnings del, som sentral vergemålsmyndighet, har arbeidet med å utvikle generelle retningslinjer og maler, regelverksinnspill og forbedringer i stabilitet og funksjonalitet i saksbehandlingssystemet VERA vært viktige bidrag.
Det rettslige rammeverket for vergemål er i utvikling. Vi erfarer at internasjonale rettskilder, og i særlig grad CRPD, har fått økt innflytelse i tolkningen av vergemålsloven. Sentrale hensyn i reformen som selvbestemmelse og medbestemmelse er løftet tydeligere frem. Samtidig ser vi nå når loven har virket noen år at lov- og forskriftsverket på enkelte punkter kan ha behov for en nærmere vurdering av behovet for endringer.
«Riksrevisjonens undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk» ble offentliggjort i slutten av februar 2018. Riksrevisjonens arbeid har også før rapporten forelå gitt viktige føringer i arbeidet med å utvikle ordningen i 2017. Jeg peker særlig på viktigheten av etterlevelse av vergemålsreformens sentrale målsetting; at personer som har behov for verge skal oppleve å bli møtt med respekt for sin integritet, verdighet og selvbestemmelse, og at vergens oppdrag skal skreddersys ut fra den enkeltes behov og ønsker (individtilpasning).
Antallet vergemål og størrelsen på midler til forvaltning viser en fortsatt økende tendens. I statsbudsjettet for 2018 er budsjettet styrket. Det er et viktig bidrag for at ordningens formål skal oppnås. Samtidig ser jeg veksten i antall vergemål som en utfordring, spesielt med en forventet fortsatt økning de nærmeste tiår. Statens sivilrettsforvaltning ser det derfor som viktig å stimulere til forskning og utviklingsarbeid om problemstillinger knyttet til vergemål og om andre virkemidler kan brukes som alternativ i større utstrekning enn i dag. Vergemålsloven innførte fremtidsfullmakter som en nyskapning, og det står også sentralt i arbeidet videre å øke bruken av dette privatrettslige instituttet.
I 2017 ferdigstilte Statens sivilrettsforvaltning sin strategiplan for vergemålsområdet 2017-2021, som gir viktige føringer for videreutviklingen av fagfeltet. I tråd med regjeringens sentrale føringer står også større grad av brukerorientering sentralt. Et viktig ledd i arbeidet med å imøtekomme de ulike brukernes informasjonsbehov har vært en betydelig oppgradering av vergemålsportalen www.vergemal.no som ble publisert primo 2018.
