Aktuelt

Skatteregler for verger

av

Vergemål

  • Sktl. § 5-1, § 5-10 § 5-15 og § 6-1

1 Om vergemål

Vergemål reguleres av lov 26. mars 2010 nr. 3 om vergemål (vergemålsloven). Personer under 18 år vil alltid være under vergemål.Personer som er 18 år eller eldre kan være satt under vergemål etter vergemålsloven kapittel 4, jf. vergemålsloven § 2. Vergemålet kan omfatte personlige forhold, økonomiske forhold eller begge deler, jf. vergemålsloven § 21 annet ledd. Et vergemål kan ha forskjellig omfang, men skal ikke være mer omfattende enn nødvendig.Selv om vedkommende er satt under vergemål, kan vedkommende ha den rettslige handleevnen i behold.Fratakelse av rettslig handleevne kan også være begrenset til bestemte områder. På det økonomiske området kan fratakelse av rettslig handleevne være begrenset til å gjelde bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner, jf. vergemålsloven § 22 annet ledd.Omfanget av vergemålet vil være bestemt i vedtaket om å sette vedkommende under vergemål. Er skattyteren fratatt den rettslige handleevnen, skal dette være registrert bl.a. i folkeregisteret, jf. vergemålsloven § 77 første ledd bokstav e.Vergemålsloven gir også i visse tilfeller andre rett til å opptre på vegne av skattyter uten at vedkommende er satt under vergemål. Om dette, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. § 5-3.

2 Ivaretakelse av skattyters interesser i forhold til skattemyndighetene

2.1 Mindreårige

Den mindreårige kan i utgangspunktet opptre selv i forhold til skattemyndighetene vedrørende formue og inntekt som vedkommende skattlegges selvstendig for. Vergen kan også opptre på vegne av den mindreårige i disse forholdene. Foreldrene må opptre overfor skattemyndighetene i forhold som gjelder formue og inntekt som skattlegges hos foreldrene.Om vergens og den mindreåriges plikt til å levere skattemelding, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. §§ 8-2 og 8-13.Om vergens og den mindreåriges rett til klage på skattefastsettingen, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. § 5-3.

2.2 Voksne som er satt under vergemål

Er skattyter satt under vergemål, kan vergen i kraft av sitt oppdrag som verge opptre på dennes vegne overfor skattemyndighetene. Dette gjelder selv om skattyter ikke er fratatt sin rettslige handleevne. Om plikten til å levere skattemelding på vegne av den som er satt under vergemål, se Skatteforvaltningshåndboken. Hvis den som er satt under vergemål ikke er fratatt sin rettslige handleevne, kan vedkommende selv også opptre i forhold til skattemyndighetene.Om retten til å klage på vegne av den som er satt under vergemål, se Skatteforvaltningshåndboken.

3 Godtgjørelse til verger

3.1 Inntekt

I visse tilfeller ytes det godtgjørelse til vergen etter avtale med fylkesmannen, se vergemålsloven § 30, jf. forskrift til vergemålsloven 15. februar 2013 nr. 201 (vergemålsforskriften) § 16. Godtgjørelsen kan gjelde et fast beløp, eller en godtgjøring etter timesats. Godtgjørelsen vil være skattepliktig som lønn for vergen når vergeoppdraget ikke er utført som ledd i næringsvirksomhet, jf. sktl. § 5-10. Godtgjørelse som ikke overstiger kr 6 000 i løpet av et inntektsår skal ikke innrapporteres, jf. sktfvfs. § 7-2-1 første ledd, og er derfor skattefri i medhold av sktl. § 5-15 første ledd bokstav i. Beløpsgrensen gjelder uavhengig av om godtgjørelsen dekkes av den vergetrengende selv eller av fylkesmannen. Har vergen flere vergeoppdrag som dekkes av samme fylkesmann, gjelder beløpsgrensen for den samlede godtgjørelsen fra denne fylkesmannen. Lønn til verge fra fylkesmannen kan innrapporteres selv om lønnen i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 6 000 og derfor blir skattefri for vergen. I slike tilfeller vil det innrapporterte beløpet likevel ikke bli forhåndsutfylt på skattemeldingenEr vergeoppdraget utført som ledd i næringsvirksomhet, jf. sktl. § 5-30, gjelder ingen nedre beløpsgrense for skatteplikt.Vergen har også krav på en fast årlig sats fastsatt av den sentrale vergemålsmyndighet til dekning av utgifter, jf. vergemålsforskriften § 18. Hvis utgiftene i vesentlig grad overstiger den faste utgiftsdekningen, kan fylkesmannen fastsette en høyere sats. Slik utgiftsdekning anses medgått til dekning av vergens utgifter, slik at det ikke oppstår skatteplikt. Er vergeoppdraget utført som ledd i næringsvirksomhet, skal kostnadene føres i regnskapet. Utgiftsdekningen behandles da som virksomhetsinntekt.

3.13 Godtgjørelse til verge

Godtgjørelse til verge etter vergemålsloven § 30 som dekkes av den vergetrengende, er fritatt for arbeidsgiveravgift i samme utstrekning som lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig, jf. forskrift om avgrensning av arbeidsgiveravgiftsfritaket etter ftrl. § 23-2 syvende ledd for private arbeidsoppdrag i hjemmet mv. § 2 tredje ledd. Fritaket gjelder selv om den vergetrengende krever inntektsfradrag for godtgjørelsen. Beløpsgrensen på kr 60 000 gjelder felles for godtgjørelse til verge og for godtgjørelse for privat arbeid i hjemmet.

3.2 Arbeidsgiveravgift

Om fritak for arbeidsgiveravgift for godtgjørelse til verge etter vergemålsloven § 30 som dekkes av den vergetrengende selv, se emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag», pkt. 3.13. Lønn til verge betalt av fylkesmannen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

3.3 Fradrag

Den som er satt under vergemål har plikt til å dekke kostnadene til vergen selv hvis vedkommende har en formue eller inntekt som overstiger grensene i vergemålsforskriften § 19 første og annet ledd. I visse tilfeller kan fylkesmannen beslutte at kostnadene skal dekkes av det offentlige selv om formues- og inntektsgrensene er overskredet.Kostnader til verge som den vergetrengende selv dekker, vil være fradragsberettigede etter sktl. § 6-1. I praksis gis det fradrag selv om kostnadene ikke har tilknytning til en bestemt skattepliktig inntekt, jf. Utv. I side 1019 (Riksskattestyret). Fradraget inngår ikke i et eventuelt minstefradrag. Forvaltningsgebyr knyttet til forvaltning av vedkommendes eiendeler vil også være fradragsberettiget.

Livsoppholdssatser

av

Livsoppholdssatser

Livsoppholdssatsene ved gjeldsordning og utleggstrekk justeres med virkning fra 1. juli 2017

Den som er under gjeldsordning eller har utleggstrekk i lønn mv., har rett til å beholde tilstrekkelig av sine inntekter til å dekke nødvendige kostnader til underhold. I 2014 ble nærmere regler om nivået på den delen av underholdskostnadene som medgår til forbruksutgifter (livsoppholdssatser) fastsatt i forskrift. Forskriften kan leses her.

I forskriften § 6 er det fastsatt at livsoppholdssatsene skal justeres årlig i samsvar med utviklingen i konsumprisindeksen. Med virkning fra 1. juli 2017, justeres satsene (kr pr. mnd.):

Livsoppholdssatser:

Ny sats (2017) Tidligere sats (2016)
Enslig skylder 8 463 (8 289)
Gift/samboende skyldner 7 165 (7 018)
Skyldner som forsørger ektefelle/samboer 14 331 (14 036)

 

Barnetillegg:

Ny sats (2017) Tidligere sats (2016)
Barn 0-5 år 2 709 (2 653)
Barn 6-10 år 3 592 (3 518)
Barn 11 år og mer 4 536 (4 443)

Forskriften om livsoppholdssatser er ikke gitt tilbakevirkende kraft, og gjelder således bare i saker hvor det er åpnet gjeldsforhandling eller besluttet utleggstrekk etter 1. juli 2014. For gjeldsforhandlinger som ble åpnet før 1. juli 2014 gjelder fortsatt departementets rundskriv Q8 /2010. Dette gjelder også igangsatte gjeldsordninger hvor det er avtalt at skyldneren skal avsette den sats som gjelder "til enhver tid", eller lignende formulering (dynamisk gjeldsordning). I disse ordningene vil det således ikke skje noen oppregulering så lenge ordningen løper. Satsene i forskrift skal heller ikke legges til grunn i saker om endring av gjeldsordning etter lovens kapittel 6 dersom åpning var skjedd før 1. juli 2014.

Det er særskilte satser for skyldnere som utøver samvær med egne barn de ikke har daglig omsorg for, jf. rundskriv Q8/2010 punkt 1.3 og forskriften § 5. Satsene i rundskriv Q08/2010 justeres i samsvar med endring i forskriftens § 5 slik (kr pr. mnd.):

Samværstillegg (tidligere sats (2016) i parentes):

Barnets alder 0-5 år 6-10 år 11-14 år 15 år og mer
Samværsklasse 1 212   (208) 306
(301)		 385     (378) 443             (436)
Samværsklasse 2 701    (689) 1 012    (998) 1 275  (1252) 1 468(1444)
Samværsklasse 3 978
(961)		 1 412(1393) 1 778(1747) 2 047(2014)
Samværsklasse 4 1 228(1206) 1 773(1748) 2 232(2193) 2 570(2529)

For nærmere orientering om forskriften og anvendelsen av satsene, se kongelig resolusjon av 13. juni 2014 (her).

Økonomisk stønad for 2018

av

Rundskriv A-1/17- Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for 2018

 

Dette rundskrivet (A-1/17) inneholder statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for 2018.

Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det vises til rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (Hovednummer 35 – 2012), hvor det redegjøres for alle bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, også de som gjelder økonomisk stønad. Dette rundskrivet har erstattet tidligere rundskriv til sosialtjenesteloven.

De veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden 2006.

Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2018 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2018 ( pst.1,6). De veiledende retningslinjene er fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar 2018 (satser gjeldende fra 1. januar 2017 i parentes):

  2018 2017
Enslige kr  6 050 (kr  5 950)
Ektepar/samboere kr  10 100 (kr  9 950)
Person i bofellesskap kr  5 050 (kr  4 950)
Barn 0-5 år kr  2 350 (kr  2 300)
Barn 6-10 år kr  3 050 (kr  3 000)
Barn 11-17 år kr  3 950 (kr  3 900)

Vi har en pågående undersøkelse og kan melde:

For enslige er satsen i Oslo kommune nå 6 909,00,-.
Satser fra andre kommuner vil følge på sidene her

De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye.

Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens § 18 første ledd. De kommunale sosiale tjenestene i NAV-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva mottakeren kan forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået og krav til aktivitet.

Sør- og Nord-Trøndelag er nå Trøndelag

av

Fylkesmannsembetene i Sør- og Nord-Trøndelag blir slått sammen til Fylkesmannen i Trøndelag ved årsskiftet. Her finner du informasjon.

Nyttig informasjon

Fra 1.januar 2018 heter vi Fylkesmannen i Trøndelag, med organisasjonsnummer 974 764 350.

Ny kontaktinformasjon

Postadresse:

Fylkesmannen i Trøndelag
Postboks 2600
7734 Steinkjer
Tlf: 74 16 80 00

Besøksadresse:

Steinkjer: Statens hus - Strandveien 38
Trondheim: Statens hus, Prinsens gt. 1

Fakturaadresse:

Vi foretrekker å motta elektroniske fakturaer,  EHF-Format: 974764350.

Dersom du ikke kan sende elektronisk faktura, kan du sende i posten på følgende adresse: Fylkesmannen i Trøndelag
Fakturamottak DFØ
Ref: 3810+ initialer (initialer på den som har bestilt varen/tjenesten)
Postboks 4746
7468 Trondheim

Elektroniske kanaler:

E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no
Hjemmeside www.fylkesmannen.no/trondelag

Opphør av vergemål- c/o adresse må meldes til Folkeregisteret

av

Fra gammelt av har folkeregisteret, for en person med verge, manuelt lagt til verge i feltet for personens postadresse. Dette blir nå endret. Fremover vil vergen i nye og endrede saker registreres i et eget felt, og en eventuell postadresseendring må vergen aktivt sende til folkeregisteret. 

Den nye registreringsmåten i folkeregisteret er imidlertid ikke på plass ennå. Dette medfører at det i en overgangsperiode vil være aktører som ikke har tilstrekkelig tilgang til informasjon om oppnevnte verger. Per nå må vergene, overfor andre aktører, legitimere seg som verge med vergefullmakten. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) jobber med å få på plass den fremtidige løsningen så fort som mulig.

 Hvilken betydning har dette for deg som er verge?

  • Personen med verge får ikke lenger automatisk oppført en c/o-adresse (vergens adresse) ved vergeoppnevnelsen. Dette gjelder nye og endrede saker.
  • Vergen må aktivt endre personens postadresse når det er påkrevd og/eller når avtale er inngått om at vergehavers post skal omadresseres til vergen.
  • Ved avslutning av vergemål må tidligere vergehaver be skatteetaten om å få fjernet tillagt postadresse, eventuelt med bistand fra avtroppende verge, dersom de ikke selv er i stand til å gjøre dette.

Fremgangsmåte for å endre postadresse
Folkeregisteret har opplyst om følgende fremgangsmåte for å be om endring av postadresse elektronisk:

Benytt skjema: Kontaktskjema - Skatteetaten (privatperson) (RF-1306)

Dette skjemaet er definert med private rettigheter, dvs at innsendt henvendelse, mottakskvittering og svar ikke vil kunne sees i Altinn av andre enn deg selv.

Gå til tjenesten hos altinn her

Du kan også:

Se video

OBS - Husk også å melde fra ved opphør av vergemålet



Her er Kontaktskjema

Arbeidsgivere skyr folk med arbeidstrening via Nav

av
Kilde: Aftenposten

Arbeidsgivere vil heller ansette folk som har gått arbeidsledige, enn folk som har hatt arbeidstrening via Nav, viser en forskningsrapport fra Nova.

– De som ansetter straffer på mange måter unge som har vært på arbeidstrening. De vurderes som mindre egnet enn de søkerne som bare har vært arbeidsledige, sier forsker Christer Hyggen til NRK.

Han er ansatt på velferdsforskningsinstituttet Nova ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hyggen og kollegaene sendte 5.000 fiktive CV-er til arbeidsgivere som i virkeligheten søkte etter ansatte. Studien viser at en søker som har hatt arbeidstrening gjennom Nav, får en 17 prosent lavere «score» av arbeidsgiver enn en helt lik søker som ikke har det.

– Jeg tror årsaken til dette er at arbeidsgiverne er usikre på hva arbeidstrening egentlig innebærer. I tillegg har mange generelt negative assosiasjoner til folk som får hjelp fra Nav, sier han.

At en person er på arbeidstreningstiltak hos Nav betyr at han eller hun har et slags praksisopphold på en arbeidsplass. Hyggen skriver i forskningsartikkelen at arbeidstrening er det mest brukte tiltaket for å få unge ut i jobb.

Reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) endres fra 1. januar 2018

av

Det er vedtatt flere endringer i reglene for AAP. De nye reglene gjelder fra 1. januar 2018.

Målet med endringene er å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere. Endringene påvirker først og fremst de som søker om å motta AAP fra 1. januar 2018 eller senere, men noen endringer vil også påvirke de som allerede mottar AAP.

På denne oversiktssiden finner du viktig informasjon over hvordan regelendringene vil påvirke:

Ønsker du en oversikt over alle de viktigste regelendringene som vil gjelde for AAP fra 1. januar 2018, se den utdypende oversikten over de viktigste regelendringene for AAP.

Se også regelverket for AAP som gjelder fram til 1. januar 2018. Siden med regelverk vil bli oppdatert ved årsskiftet 2017/2018.

X

Glemt passord?

Bli medlem