Vennligst Logg inn for å vise dette innholdet. (- Er du ikke medlem? Bli medlem nå!)
Julehilsen fra oss i FasteVerger.no – et lite tilbakeblikk på vergemål i 2018 og en titt fremover
I 2018 er FasteVerger.no gjennom sitt første hele driftsår. Vi har passert over 1.000 unike brukere. I tillegg har vi holdt mange av våre kurs i 5 embeter rundt omkring i Norge og interessen for vårt arbeid og vår deltagelse i samfunnsdebatten er stigende. Parallellt med arbeidet med egen vergeportefølje ønsker vi å gi deg oppdatert relevant informasjon og i så stor grad som mulig gi individuelle råd. Takk for alle innspill og spørsmål gjennom året.
2018 har vært året hvor alle i Norge fikk en oppfatning av hva vergemål står for , ut fra det som ble omtalt i pressen. Tolga saken satte vergemål på kartet. I skrivende stund har Fylkesmannen i Hordaland ikke avgitt sin rapport om saken til Justisdepartementet, alle trenger en avklaring, så gjenstår det å se om vi får det.
Vi som jobber med vergemål fikk også et nytt ord i vokabularet, "reell vilje". Grundige samtykkekompetansevurderinger gitt av leger med særskilt kunnskap om konsekvensen av medisinske tilstander, skal nå overstyres av vurderinger gitt av andre profesjoner uten medisinsk bakgrunn. En fornuftig rollefordeling blir borte, bekymringsfullt mener vi.
Det blåser en juridisk vind over Norge med fokus på enkeltmenneskets rettigheter og krav på autonomi. En viktig debatt, men kanskje noe ensidig? Hvor ble det av pliktene? Det diskuteres lite hvor etisk det er dersom man av medisinske årsaker ikke kan forvalte grunnleggende rettigheter – og ut fra egen fungering ikke nødvendigvis forstår betydningen av hva pliktene i et velferdssamfunn er, og likevel fritt kan velge dem bort. Det burde kanskje være mer fremtredende i debatten når vergemål og rammen for vergemål diskuteres.
For egen del ser vi allerede at de nye tolkningene har ført til at 10-15% av vergeporteføljen avvikles. Uten unntak er dette til nå de klientene med dårligst fungering og forståelse. På kort sikt kan vi som verger få en enklere hverdag fordi andre samfunnsinstitusjoner vil måtte fange opp denne sårbare gruppen. Har man et litt lengre perspektiv er det en frykt for at mange av de svakeste, som har fått kyndig hjelp i daglig oppfølging av en skjør økonomi, på kort tid klarer å sette dette over styr til høy personlig og samfunnsmessig kostnad.
2019 blir et spennende år, mens vi venter på at flere samfunnsinstanser ser de reelle konsekvensene av nye tolkninger, må vi som verger påregne økt fokus på oss og vår rolle. Terskelen for pressens søken etter «skandaler» vil være lav. Enhver verge må være sin rolle bevisst og utføre den til den høyeste etiske og profesjonelle standard som er mulig.
Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner omkring omfanget/volum av vergemål fremover. Derimot vil de vergemål som fortsetter være avhengige av verger som følger med i tiden både hva gjelder lovverk, rolleforståelse og effektive arbeidsprosesser.
Vi i FasteVerger.no har allerede bestillinger i 2019 på våre kurs for nye verger, rolleforståelse og den digitale vergen. Vi håper enda flere embeter vil benytte kursene i 2019. Flere samarbeidsavtaler og produkter er på trappene, så 2019 blir langt fra kjedelig her på FasteVerger.no
Om vi kan ønske oss to ting for 2019 må det være en mer nyansert debatt om vergemål i pressen, samt bedre samhandling og informasjonsflyt i hele «vergeverdikjeden» Fra Justis – SRF- Fylkesmennene -Vergene – Vergehavere. Bedre kunnskap om hele verdikjeden, gir bedre beslutningsgrunnlag og langsiktig gode beslutninger. Det vil gavne den sårbare gruppen vi i vår hverdag skal bistå.
Tilslutt vil vi ønske alle embeter lykke til i sammenslåingene, det blir et spennende 2019
Takk for at du har fulgt oss i 2018
Vi ønsker deg en Riktig God Jul og Godt Nyttår
Hilsen
Carl Christian og Einar
Skal du endre skattekort for vergehaver ?
Når du har endringer i økonomien bør du endre opplysningene slik at skatten blir riktig, anbefaler skattedirektøren.
Du har sikkert notert deg hvem av dine vergehavere som fikk restskatt i 2018, eller solgte bolig og fikk høyere papirformue. Det anbefales å justere skattekortet umiddelbart når slikt skjer. Om du ikke allerede har gjort det, bør du gå inn nå og sjekke skattekortet for å se at beregningen er riktig for 2019. Særskilt viktig er det for de vergehaverne som har fått redusert formuen sin og således vil ha større problemer å med å betale dersom de gjennom året har for lav skatteprosent
Skattetrekksmeldingen, altså informasjonen om skattekortet, viser hvilke opplysninger Skatteetaten har brukt for å lage skattekortet ditt og beregne hvor mye skatt som skal trekkes fra inntekten din neste år.
- Hvis opplysningene som er brukt ikke stemmer og du ønsker å unngå enten restskatt eller å bli trukket for mye, må du passe på å justere skattekortet. Når du har endringer i økonomien bør du endre opplysningene slik at skatten blir riktig, sier skattedirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.
God oversikt på nett
Ved å logge deg inn på skattetaten.no, får du detaljert oversikt over opplysninger om din inntekt og gjeld som er brukt i beregning av skattetrekket. Her kan du også sjekke og endre opplysningene dine, om du har behov for det.
I den digitale løsningen er opplysningene delt inn i temaer, som bank og lån, arbeid, trygd og pensjon. Hvis du endrer opplysninger, vil du automatisk se hvordan dette påvirker skattekortet ditt.
Du kan endre skattekortet gjennom hele året, og du bør alltid endre opplysningene når du har endringer i økonomien din.
Nytt for utenlandske arbeidstakere
Dersom du gjør endringer i skattekortet, trenger du ikke å levere det til arbeidsgiver. Når du endrer skattekortet, får arbeidsgiver nemlig automatisk beskjed, og henter nytt skattekort fra Skatteetaten.
Noe som er nytt fra 2019, derimot, er at det innføres kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere som arbeider i Norge, altså arbeidstakere med midlertidig opphold.
Utenlandske arbeidstakere kan bestille skattekort elektronisk, når de har D-nummer og kontrollert ID, eller arbeidsgiver kan bestille skattekort for sine utenlandske ansatte.
Det blir en fast skattesats på 25 prosent, ingen fradrag og ingen plikt til å levere skattemelding for arbeidsinntekter i Norge, opplyser Skatteetaten. Formålet med ordningen er å gjøre reglene enklere for denne gruppen.
Den nye ordningen omfatter ikke sokkelarbeidere, sjøfolk, utenlandske arbeidstakere med inntekter over trinn tre i trinnskatten, det vil si 617.500 kroner, eller de som har inntekt fra egen virksomhet. For disse blir det skattlegging etter alminnelige regler.
Merk også at kildeskattordningen er frivillig og alle har mulighet til å velge ordinær skattefastsetting i stedet.
For deg med frikort
Hvis du har frikort, betyr det at arbeidsgiver ikke skal trekke skatt dersom du i løpet av året tjener 55.000 kroner eller mindre.
For å unngå restskatt, bør du bestille skattekort hvis du vet at du kommer til å tjene mer enn dette.
Hvis du hadde frikort i fjor, trenger du ikke å søke på nytt.
Min erfaring er at vergemål oftere kommer for sent, enn for lettvint
Kilde VG Debatt
Det er prisverdig at VG er opptatt av de juridiske spissfindigheter ved oppnevnelse av verger, men kanskje avisen også burde fortelle leserne hva vergemål handler om i praksis.
KNUT FALCHENBERG, verge.
Jeg jobber selv som verge på heltid. Min erfaring er at vergemål oftere kommer for sent, enn for lettvint. Faktisk føler jeg at jeg hver uke redder mennesker. Jeg har ikke før gjort noe så meningsfylt.
Det å kunne hindre at en funksjonshemmet mann kastes ut med politi fra sin bolig, kjennes meningsfylt. Det å sørge for at en nedkjørt narkoman får mat, kjennes meningsfylt. Det å stoppe pårørende fra å utnytte en uføretrygdet, kjennes meningsfylt. Slik kan jeg fortsette. Jeg slåss hver dag for de svakes rettigheter i systemet. Jeg sørger for at regninger blir betalt, selv om vergehaver har skrekk for vinduskonvolutter.
Dette er alvorlige saker: Jeg hindrer menneskehandel, og hjelper ofrene. Jeg ivaretar barn som mister foreldre – enten fordi foreldrene dør, driver overgrep eller sitter i fengsel. Jeg blokkerer tvangsekteskap. Redder unna kvinner som presses av familieæren. Som omskjæres. Sørger for botilbud for utviklingshemmede.
Hjelper psykotiske og schizofrene som ikke klarer seg selv. Jeg sikrer arven til en dement, jeg anmelder sønnen som tapper pappas kredittkort fordi pappa er på skjermet avdeling. Jeg selger hus, fordi eieren ligger for døden og ikke kan ordne sine forpliktelser.
Hvert vergemål er forskjellig. Sentrale begreper er samtykkekompetanse, reell vilje og rettslig handleevne. Alt dette drilles inn av Fylkesmannen, lenge før VGs siste oppslag. Men hverdagen er også folk som ikke kan åpne vinduskonvolutter, folk som ikke åpner døren, folk som er redde, folk med IQ på 60, barn på 8 år som opplever overgrep, asylsøkere som er analfabeter, demente, psykotiske – og ikke minst folk som er vanskelig å få tak i.
Jeg har vergeoppdrag hvor jeg har brukt uker bare på å spore opp den som trenger hjelp. Hvor NAV, NAV forvaltning, sykehus og andre har gitt opp. Vergen må finne vedkommende, og begynne opprydningen. Et vanlig vergeoppdrag begynner med en bærepose med inkassoer, og en vergehaver som gjemmer seg for myndigheter. Jobben er å hjelpe dem til et liv. Jeg snakker med dem, og selv de som er motstandere i starten ender ofte med å takke vergesystemet. Men vergen opplever også drapstrusler, utskjelling og søksmål.
Dessverre er ikke alle samtykkekompetente. Noen kan ikke veie for og imot det å ha verge. Noen kan ikke veie for og imot om de skal bruke trygden på husleie eller narkotika. Noen kan ikke veie for spillegalskap, eller om de skal kjøpe mat til barna. Heldigvis har vi da en vergeordning.