Kredittsperre

Kredittsperrer – etablering ved oppstart av vergemålet

Med få unntak bør alle personer under vergemål registreres med frivillig kredittsperre. Eldre kan være mer utsatt for svindel/misbruk og yngre klienter har ofte utfordring med etablering av kundeforhold som vergen ikke kjenner til.

Når sperrene er etablert er det en god sikkerhet for klienten og gir vergen forutsigbarhet. Dersom det er behov for inngåelse av nye avtaler som krever kredittvurdering må vergen avklare med selskapet om hvilket kredittbyrå som benyttes og oppheve denne til avtalen er etablert

Det er å anbefale å ha en samlet oversikt over alle koder for opphevelse av sperrene.  Dersom vergemålet opphører ønsker klienten ofte at vergen opphever disse.

Her kan du laste ned et eksempel av for etablering av kredittsperre.

Det kan også sendes en felles e-post til de respektive

 

Selskap som kan kredittvurdere

Bisnode

Sperretjeneste

E-post:  ksp.no@bisnode.com

Telefon: 22 45 93 40

Postadresse: Bisnode, avd. Databank, Postboks 1419 Vika, 0115 Oslo

Creditsafe

Sperretjeneste

Telefon: 800 24 722

E-post: info@creditsafe.no

Postadresse: Creditsafe Norge, Box 320, 412 50 Gøteborg, Sverige

Experian

Sperretjeneste: Sperretjeneste

Telefon: 815 55 420

Fax: 850 20 218

E-post:database@no.experian.com

Postadresse: Postboks 5275 Majorstuen, 0303 Oslo

EVRY

Telefon: 06500

E-post: onlineservice@evry.com

Postadresse: Postboks 1330 Fornebu

 

Økonomisk sosialhjelp

Du har rett til å få opplysning, råd og veiledning fra NAV-kontoret som kan bidra til å forebygge at du får sosiale problemer eller løse problemer som er oppstått. Retten er altså ikke avhengig av at du er kommet i en vanskelig situasjon eller allerede har søkt om eller mottar annen hjelp fra NAV.

Tjenesten skal tilpasses ditt behov, og omfatter alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging. NAV-kontoret skal hjelpe deg til å i størst mulig grad leve et selvstendig liv med mulighet til å forsørge deg selv gjennom arbeid. Temaer for veiledningen kan for eksempel være familie-, hjemme- og bosituasjon, arbeid og aktivitet, helse, fritid og nettverk.

Økonomisk rådgivning er en viktig del av NAV-kontorets råd og veiledningstjeneste. Økonomiske problemer har ofte stor innvirkning på hele livssituasjonen. Hvis du har en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av inntektsreduksjon, utgiftsøkning eller vansker med å disponere egne penger eller betale gjeld, er det viktig at du får hjelp så tidlig som mulig.  NAV-kontoret kan hjelpe deg med å få til helhetlige og varige løsninger.

Ungdom har en selvstendig rett til opplysning, råd og veiledning som tar høyde for deres særlige behov. Om foreldrene eller andre foresatte skal involveres eller informeres, kommer an på ungdommens alder og tema for veiledningen.  Hvis det er en barnefamilie som har behov for tjenesten, skal hjelpen ivareta hvert enkelt medlem og familien som helhet.

Du har krav på opplysning, råd og veiledning som holder en forsvarlig standard. Det vil si at hjelpen du får skal ta utgangspunkt i og hensyn til dine særlige behov, og samtidig være i samsvar med godt sosialfaglig arbeid og praksis og normer for temaområdet veiledningen gjelder.


 

Mange gode råd i denne videoen, OBS oppgitte satser i videoen er fra 2016

Jørgen (Gatejuristen) forteller om søknad, vilkår NAV kan sette, plikten til å yte hjelp, veiledende satser andre ting som omhandler økonomisk sosialhjelp.

Skatteregler for verger

Vergemål

  • Sktl. § 5-1, § 5-10 § 5-15 og § 6-1

1 Om vergemål

Vergemål reguleres av lov 26. mars 2010 nr. 3 om vergemål (vergemålsloven). Personer under 18 år vil alltid være under vergemål.Personer som er 18 år eller eldre kan være satt under vergemål etter vergemålsloven kapittel 4, jf. vergemålsloven § 2. Vergemålet kan omfatte personlige forhold, økonomiske forhold eller begge deler, jf. vergemålsloven § 21 annet ledd. Et vergemål kan ha forskjellig omfang, men skal ikke være mer omfattende enn nødvendig.Selv om vedkommende er satt under vergemål, kan vedkommende ha den rettslige handleevnen i behold.Fratakelse av rettslig handleevne kan også være begrenset til bestemte områder. På det økonomiske området kan fratakelse av rettslig handleevne være begrenset til å gjelde bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner, jf. vergemålsloven § 22 annet ledd.Omfanget av vergemålet vil være bestemt i vedtaket om å sette vedkommende under vergemål. Er skattyteren fratatt den rettslige handleevnen, skal dette være registrert bl.a. i folkeregisteret, jf. vergemålsloven § 77 første ledd bokstav e.Vergemålsloven gir også i visse tilfeller andre rett til å opptre på vegne av skattyter uten at vedkommende er satt under vergemål. Om dette, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. § 5-3.

2 Ivaretakelse av skattyters interesser i forhold til skattemyndighetene

2.1 Mindreårige

Den mindreårige kan i utgangspunktet opptre selv i forhold til skattemyndighetene vedrørende formue og inntekt som vedkommende skattlegges selvstendig for. Vergen kan også opptre på vegne av den mindreårige i disse forholdene. Foreldrene må opptre overfor skattemyndighetene i forhold som gjelder formue og inntekt som skattlegges hos foreldrene.Om vergens og den mindreåriges plikt til å levere skattemelding, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. §§ 8-2 og 8-13.Om vergens og den mindreåriges rett til klage på skattefastsettingen, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. § 5-3.

2.2 Voksne som er satt under vergemål

Er skattyter satt under vergemål, kan vergen i kraft av sitt oppdrag som verge opptre på dennes vegne overfor skattemyndighetene. Dette gjelder selv om skattyter ikke er fratatt sin rettslige handleevne. Om plikten til å levere skattemelding på vegne av den som er satt under vergemål, se Skatteforvaltningshåndboken. Hvis den som er satt under vergemål ikke er fratatt sin rettslige handleevne, kan vedkommende selv også opptre i forhold til skattemyndighetene.Om retten til å klage på vegne av den som er satt under vergemål, se Skatteforvaltningshåndboken.

3 Godtgjørelse til verger

3.1 Inntekt

I visse tilfeller ytes det godtgjørelse til vergen etter avtale med fylkesmannen, se vergemålsloven § 30, jf. forskrift til vergemålsloven 15. februar 2013 nr. 201 (vergemålsforskriften) § 16. Godtgjørelsen kan gjelde et fast beløp, eller en godtgjøring etter timesats. Godtgjørelsen vil være skattepliktig som lønn for vergen når vergeoppdraget ikke er utført som ledd i næringsvirksomhet, jf. sktl. § 5-10. Godtgjørelse som ikke overstiger kr 6 000 i løpet av et inntektsår skal ikke innrapporteres, jf. sktfvfs. § 7-2-1 første ledd, og er derfor skattefri i medhold av sktl. § 5-15 første ledd bokstav i. Beløpsgrensen gjelder uavhengig av om godtgjørelsen dekkes av den vergetrengende selv eller av fylkesmannen. Har vergen flere vergeoppdrag som dekkes av samme fylkesmann, gjelder beløpsgrensen for den samlede godtgjørelsen fra denne fylkesmannen. Lønn til verge fra fylkesmannen kan innrapporteres selv om lønnen i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 6 000 og derfor blir skattefri for vergen. I slike tilfeller vil det innrapporterte beløpet likevel ikke bli forhåndsutfylt på skattemeldingenEr vergeoppdraget utført som ledd i næringsvirksomhet, jf. sktl. § 5-30, gjelder ingen nedre beløpsgrense for skatteplikt.Vergen har også krav på en fast årlig sats fastsatt av den sentrale vergemålsmyndighet til dekning av utgifter, jf. vergemålsforskriften § 18. Hvis utgiftene i vesentlig grad overstiger den faste utgiftsdekningen, kan fylkesmannen fastsette en høyere sats. Slik utgiftsdekning anses medgått til dekning av vergens utgifter, slik at det ikke oppstår skatteplikt. Er vergeoppdraget utført som ledd i næringsvirksomhet, skal kostnadene føres i regnskapet. Utgiftsdekningen behandles da som virksomhetsinntekt.

3.13 Godtgjørelse til verge

Godtgjørelse til verge etter vergemålsloven § 30 som dekkes av den vergetrengende, er fritatt for arbeidsgiveravgift i samme utstrekning som lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig, jf. forskrift om avgrensning av arbeidsgiveravgiftsfritaket etter ftrl. § 23-2 syvende ledd for private arbeidsoppdrag i hjemmet mv. § 2 tredje ledd. Fritaket gjelder selv om den vergetrengende krever inntektsfradrag for godtgjørelsen. Beløpsgrensen på kr 60 000 gjelder felles for godtgjørelse til verge og for godtgjørelse for privat arbeid i hjemmet.

3.2 Arbeidsgiveravgift

Om fritak for arbeidsgiveravgift for godtgjørelse til verge etter vergemålsloven § 30 som dekkes av den vergetrengende selv, se emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag»pkt. 3.13. Lønn til verge betalt av fylkesmannen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

3.3 Fradrag

Den som er satt under vergemål har plikt til å dekke kostnadene til vergen selv hvis vedkommende har en formue eller inntekt som overstiger grensene i vergemålsforskriften § 19 første og annet ledd. I visse tilfeller kan fylkesmannen beslutte at kostnadene skal dekkes av det offentlige selv om formues- og inntektsgrensene er overskredet.Kostnader til verge som den vergetrengende selv dekker, vil være fradragsberettigede etter sktl. § 6-1. I praksis gis det fradrag selv om kostnadene ikke har tilknytning til en bestemt skattepliktig inntekt, jf. Utv. I side 1019 (Riksskattestyret). Fradraget inngår ikke i et eventuelt minstefradrag. Forvaltningsgebyr knyttet til forvaltning av vedkommendes eiendeler vil også være fradragsberettiget.

Livsoppholdssatser

Livsoppholdssatser

Livsoppholdssatsene ved gjeldsordning og utleggstrekk justeres med virkning fra 1. juli 2017

Den som er under gjeldsordning eller har utleggstrekk i lønn mv., har rett til å beholde tilstrekkelig av sine inntekter til å dekke nødvendige kostnader til underhold. I 2014 ble nærmere regler om nivået på den delen av underholdskostnadene som medgår til forbruksutgifter (livsoppholdssatser) fastsatt i forskrift. Forskriften kan leses her.

I forskriften § 6 er det fastsatt at livsoppholdssatsene skal justeres årlig i samsvar med utviklingen i konsumprisindeksen. Med virkning fra 1. juli 2017, justeres satsene (kr pr. mnd.):

Livsoppholdssatser:

Ny sats (2017) Tidligere sats (2016)
Enslig skylder 8 463 (8 289)
Gift/samboende skyldner 7 165 (7 018)
Skyldner som forsørger ektefelle/samboer 14 331 (14 036)

 

Barnetillegg:

Ny sats (2017) Tidligere sats (2016)
Barn 0-5 år 2 709 (2 653)
Barn 6-10 år 3 592 (3 518)
Barn 11 år og mer 4 536 (4 443)

Forskriften om livsoppholdssatser er ikke gitt tilbakevirkende kraft, og gjelder således bare i saker hvor det er åpnet gjeldsforhandling eller besluttet utleggstrekk etter 1. juli 2014. For gjeldsforhandlinger som ble åpnet før 1. juli 2014 gjelder fortsatt departementets rundskriv Q8 /2010. Dette gjelder også igangsatte gjeldsordninger hvor det er avtalt at skyldneren skal avsette den sats som gjelder "til enhver tid", eller lignende formulering (dynamisk gjeldsordning). I disse ordningene vil det således ikke skje noen oppregulering så lenge ordningen løper. Satsene i forskrift skal heller ikke legges til grunn i saker om endring av gjeldsordning etter lovens kapittel 6 dersom åpning var skjedd før 1. juli 2014.

Det er særskilte satser for skyldnere som utøver samvær med egne barn de ikke har daglig omsorg for, jf. rundskriv Q8/2010 punkt 1.3 og forskriften § 5. Satsene i rundskriv Q08/2010 justeres i samsvar med endring i forskriftens § 5 slik (kr pr. mnd.):

Samværstillegg (tidligere sats (2016) i parentes):

Barnets alder 0-5 år 6-10 år 11-14 år 15 år og mer
Samværsklasse 1 212   (208) 306
(301)
385     (378) 443             (436)
Samværsklasse 2 701    (689) 1 012    (998) 1 275  (1252) 1 468(1444)
Samværsklasse 3 978
(961)
1 412(1393) 1 778(1747) 2 047(2014)
Samværsklasse 4 1 228(1206) 1 773(1748) 2 232(2193) 2 570(2529)

For nærmere orientering om forskriften og anvendelsen av satsene, se kongelig resolusjon av 13. juni 2014 (her).

Økonomisk stønad for 2018

Rundskriv A-1/17- Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for 2018

Dette rundskrivet (A-1/17) inneholder statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for 2018.

Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det vises til rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (Hovednummer 35 – 2012), hvor det redegjøres for alle bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, også de som gjelder økonomisk stønad. Dette rundskrivet har erstattet tidligere rundskriv til sosialtjenesteloven.

De veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden 2006.

Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2018 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2018 ( pst.1,6). De veiledende retningslinjene er fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar 2018 (satser gjeldende fra 1. januar 2017 i parentes):

  2018 2017
Enslige kr  6 050 (kr  5 950)
Ektepar/samboere kr  10 100 (kr  9 950)
Person i bofellesskap kr  5 050 (kr  4 950)
Barn 0-5 år kr  2 350 (kr  2 300)
Barn 6-10 år kr  3 050 (kr  3 000)
Barn 11-17 år kr  3 950 (kr  3 900)

Vi har en pågående undersøkelse og kan melde:

For enslige er satsen i Oslo kommune nå 6 909,00,-.
Satser fra andre kommuner vil følge på sidene her

De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye.

Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens § 18 første ledd. De kommunale sosiale tjenestene i NAV-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva mottakeren kan forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået og krav til aktivitet.

Sør- og Nord-Trøndelag er nå Trøndelag

Fylkesmannsembetene i Sør- og Nord-Trøndelag blir slått sammen til Fylkesmannen i Trøndelag ved årsskiftet. Her finner du informasjon.

Nyttig informasjon

Fra 1.januar 2018 heter vi Fylkesmannen i Trøndelag, med organisasjonsnummer 974 764 350.

Ny kontaktinformasjon

Postadresse:

Fylkesmannen i Trøndelag
Postboks 2600
7734 Steinkjer
Tlf: 74 16 80 00

Besøksadresse:

Steinkjer: Statens hus - Strandveien 38
Trondheim: Statens hus, Prinsens gt. 1

Fakturaadresse:

Vi foretrekker å motta elektroniske fakturaer,  EHF-Format: 974764350.

Dersom du ikke kan sende elektronisk faktura, kan du sende i posten på følgende adresse: Fylkesmannen i Trøndelag
Fakturamottak DFØ
Ref: 3810+ initialer (initialer på den som har bestilt varen/tjenesten)
Postboks 4746
7468 Trondheim

Elektroniske kanaler:

E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no
Hjemmeside www.fylkesmannen.no/trondelag

X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord