Slutt på dyre kundeservicenumre

I dag kan forbrukere risikere å betale dyrt for en telefon til kundeservice i Norge. Innen 15. oktober skal det bli en slutt på dette.

I dag bruker mange virksomheter tresifrede og femsifrede nummer til sin kundeservice. En telefon til slike nummer kan koste forbrukere langt over normal minuttpris.

Både markedsføringsloven og EU-domstolen forbyr næringsdrivende å henvise kunder til dyre spesialnumre. Taksten skal være den samme som når man ringer et vanlig mobil- eller fasttelefonnummer.

Nå varsler Barne- og likestillingsdepartementet at næringsdrivende har fått frist til 15. oktober på å rette seg etter lovverket. Dette gjør de enten ved å avvikle spesialnumrene eller å tilby et alternativt og synlig kundenummer til normal pris.

– Jeg forventer at alle bedrifter nå slutter med å kun tilby dyre spesialnummer for å ringe deres kundeservice. Forbrukerombudet vil gjennomføre en tilsynsaksjon for å kontrollere at næringsdrivende følger påbudet. De som ikke gjør det, risikerer bot, sier forbrukerminister Solveig Horne (Frp) i en pressemelding.

Forbrukerministeren oppfordrer også folk til å tipse Forbrukerrådet dersom bedrifter ikke følger loven.

Her er metodene Nav bruker mot trygdesvindel

Slik kan Nav sjekke deg:

Tall fra andre etater, tips fra en nabo eller Facebook kan avsløre de feilaktige utbetalingene.

 

De fleste av oss forholder oss til Nav en eller annen gang i løpet av livet, og etaten forvalter en tredjedel av hele statsbudsjettet, nærmere sagt rundt 500 milliarder årlig.

Samtidig avdekker Nav jevnlig at noen av disse pengene har gått til personer som bevisst har prøvd å lure til seg noen ekstra kroner, eller kanskje har misforstått reglene og dermed må betale tilbake noe av det de har fått utbetalt.

For å gjøre dette bruker Nav forskjellige metoder, og i 2016 anmeldte de svindel for 230 millioner totalt.

Og det kan være alt fra naboen, uttaket av euro i Spania eller Facebook som avslører at noe er galt.

Så mange blir tatt hvert år

– Nav forvalter store verdier, og det er viktig å forebygge og avdekke trygdesvindel for å opprettholde tilliten til velferdsordningene, sier Sverre Lindahl, som er direktør i Nav Kontroll.

NAV Kontroll består av i overkant av 125 personer, som…

Les mer resten hos dinside.no

Hvitvaskingloven – Relegitimering

Hvitvaskingsloven krever at DnB kjenner kundene våre, og det betyr at identiteten må bekreftes med pass.

Vedrørende innsendelse av bekreftelse for klient uten mulighet for relegitimering.

Det er ingen bestemt brevmal for dette, men det du må notere og ha med i brevet er som følger:

Bekrefte at klient ikke har mulighet til å relegitimere seg, eventuelt årsak til dette og/eller bekrefte at klient ikke har mulighet til å anskaffe pass.

Navn og fødselsnummer til klient må være med. Legg også ved kopi av vergefullmakten. Vanligvis vil ikke dette være nødvendig, men i eksempelet til Ola Propell vil det være nødvendig da det ikke er registrert noen fullmakt.

På alle klienter hvor fullmakt er registrert slipper du å legge ved fullmakten, hvis du er litt usikker så legger du den gjerne ved.

Jeg har også fått opplyst at du kan sende mail direkte til: amloppdateringpm@dnb.no

Du må også gjerne ta med brev til filial, som kan scanne og sende inn for deg. Eventuelt sender du brev direkte til «prosjektoppdatering personmarked, 0098 OSLO».

AML vil foreta deblokkeringer fortløpende, og sendes mailen innen rimelig tid vil dette utføres samme dag. Ved innsendelse av brev må du regne med 2-3 virkedager før deblokkering er utført.

Ha en fin dag.

Vennlig hilsen Eivind ved DNB Kundesenter.

Språkferdigheter og kunnskaper om samfunnet – vilkår for permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet- Introduksjonsloven

Språkferdigheter og kunnskaper om samfunnet – vilkår for permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

For personer som søker permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap stilles det etter 1. januar 2017 vilkår om dokumentasjon av språkferdigheter og bestått prøve i samfunnskunnskap. Vilkårene kommer i tillegg til de tidligere kravene om å ha gjennomført opplæring i norsk og samfunnsfag etter introduksjonsloven

Hele brevet kan leses her

Nytt rundskriv om fri rettshjelp

Statens sivilrettsforvaltning har utarbeidet et nytt rundskriv om fri rettshjelp, SRF-1/2017 som gjelder fra 01.01. 2017.

Rundskrivet erstatter Justisdepartementet sitt rundskriv G-12/05. Strukturen er i hovedsak som tidligere. Den største endringen er at retningslinjer og praksis er oppdatert. Rundskrivet omtaler også lovendringene i rettshjelploven, som får virkning fra 01.01 2017.

Dette er noen av de viktigste endringene som gjelder fra 01.01.2017:

  • saker om felleseieskifte etter ekteskapslova del II omfattes ikke av reglene om fri sakførsel etter rettshjelploven § 16 andre ledd. Det samme gjelder i saker om økonomisk oppgjør mellom samboere. Disse sakstypene vil bli regnet som uprioriterte fri sakførselssaker. Se mer om dette under pkt. 7.4.2 i rundskrivet
  • maks egenandel i fri sakførselssaker er endret fra 5 til 8 ganger den offentlige salærsatsen, jf. rettshjelploven § 9 tredje ledd.

Salærsatsen er økt fra kr. 995,- til 1 020,- med virkning f.o.m 01.01.2017.

 

Se rundskrivet her

X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord