Vergens oppdrag når det oppdages svindel og misbruk fra nærstående

Nedre Romerike tingrett. Foto: NTB scanpix

Har du hatt en del vergeoppdrag drar du raskt kjensel på vergehavere som er/har vært utsatt for misbruk eller svindel av sine nærstående. Vi skal være forsiktige med å antyde omfanget, men erfaringen  er at det avdekkes for ofte og at det er lett å avsløre.    Det som er viktig i slike saker er at du som verge konfererer med Fylkesmannen. Er de ikke kjent med forholdet og det ikke er årsak til oppnevnelsen bør du ta kontakt uten opphold for å avklare din rolle og tidsbruk. Slike saker kan være svært tidkrevende og det er viktig at du ikke igangsetter egen «detektiv virksomhet».

Vår erfaring er at Fylkesmannen  tar slikte saker alvorlig og bidrar til riktig fokus og definert mandat for vergen. Vår erfaring er også at så fort Fylkesmannen har samtykket til vergens deltagelse så har Politiet  god fokus på økonomisk kriminalitet i nære relasjoner.

Ta mistanke om misbruk og svindel  på alvor – du som verge har et ansvar i å melde fra om mistenkelige forhold du får kjennskap til gjennom din rolle for vergehaver.

Carl Christian Ribe

Kilde: Dagbladet 13. desember 2018

av Rune Røed

Mor tiltalt for å ha stjålet penger fra sin utviklingshemmede datter

Skal ha brukt datterens penger på seg selv.

Mens kvinnen i en periode på seks år, fra 2009 til 2015, forvaltet datterens økonomi, mener politiet nå at hun brukte pengene på seg selv. Datteren har en lettere psykisk utviklingshemming.

I tiltalebeslutningen heter det at kvinnen «brukte NNs midler til å betale for varer og tjenester med inntil kr 295 912 som var NNs uvedkommende».

Det var Romerikes Blad som først omtalte saken.

Påtalemyndigheten mener altså at moren har brukt datterens penger på seg selv i en lengre periode. Forsvarer Per Ove Marthinsen sier til Dagbladet at kvinnen ikke erkjenner straffskyld.

- Dette har vært et fellesskap når det gjelder penger hele perioden. De har hatt en avtale om å bruke tiltaltes og fornærmedes penger som del av en avtale dem imellom, til det beste for fellesskapet, sier Marthinsen.

Saken startet med at datteren anmeldte moren i 2016 for underslag av nærmere 300 000 kroner.

De to har ifølge Marthinsen ikke et forhold eller kontakt i dag. Saken skal opp i februar.

100 kommuner uten oppreisningsordning

Kilde: NRK v/Magnus Holøyen FOTO: LARS ERIK SKREFSRUD / NRK

Rundt 100 norske kommuner har ingen oppreisningsordning for dem som har blitt utsatt for urett fra det offentlige. Tolga-ordføreren visste ikke at det fantes ei slik ordning.

Tre brødre fra Tolga ble feilaktig kategorisert som utviklingshemmede og satt under vergemål. Nå er kategoriseringa opphevet for to av brødrene, og vergemålet er opphevet for alle tre.

Torsdag fikk Magnus Holøyen (25) opphevet sitt vergemål, og han varslet samtidig at det kan komme et krav om erstatning.

– Jeg vil først og fremst ha et svar på det med diagnose og hva de har gjort. Jeg forventer også en erstatning for det vi har vært utsatt for, sa Magnus til NRK.

– Unnfallenhet

Men en kartlegging Stiftelsen Rettferd for taperne har gjort, viser at rundt 100 norske kommuner ikke har en oppreisningsordning for personer som har blitt sviktet av det offentlige. Det betyr ifølge lederen for Stiftelsen rettferd for taperne Tor Bernhard Slaathaug, at det blir vanskelige å få erstatning, og at en da må søke staten. Erfaringa viser at oppreisninga da blir mindre.

 

Les resten av saken hos NRK

DnB har endret AvtaleGiro og eFaktura

Vi har fått en rekke henvendelser på en omlegging foretatt av DnB.

Si din mening her: (Svar vil bli behandlet konfidensielt)

 

X

Glemt passord?

Bli medlem