Oppstart for Fylkesmannen i Oslo og Viken

Første januar 2019 er det nye fylkesmannsembetet for Oslo og Viken et faktum. Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland gleder seg.

Det er de tre fylkesmannsembetene i Østfold, Oslo og Akershus og Buskerud som blir slått sammen. Det nye embetet blir landets desidert største, med nær 600 ansatte. Fylkesmannen i Oslo og Viken dekker et geografisk område som strekker seg fra Hardangervidda i vest til svenskegrensa i øst. Tallet på kommuner vil være 62 ved årsskiftet 2019, men etter kommunereformen reduseres tallet til 52. Det bor nær 1,9 millioner mennesker i regionen. Det tilsvarer mer enn en tredel av Norges befolkning.

Hovedsete for det nye embetet er Moss, men det skal også være kontorsteder i Drammen og Oslo.

- Jeg gleder meg til å komme i gang med det nye embetet. Fagavdelingene har allerede etablert et godt samarbeid, og vi vil bygge på det beste fra hvert av de tre embetene, sier fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland.

Hun ber likevel om forståelse for at ikke alt kommer til å være på plass fra første dag.

- Det er ikke tvil om at vi står overfor store utfordringer når tre organisasjoner nå skal bli én, sier hun

Julehilsen fra oss i FasteVerger.no – et lite tilbakeblikk på vergemål i 2018 og en titt fremover

I 2018 er FasteVerger.no gjennom sitt første hele driftsår. Vi har passert over 1.000 unike brukere. I tillegg har vi holdt mange av våre kurs i 5 embeter rundt omkring i Norge og interessen for vårt arbeid og vår deltagelse i samfunnsdebatten er stigende. Parallellt med arbeidet med egen vergeportefølje ønsker vi å gi deg oppdatert relevant informasjon og i så stor grad som mulig gi individuelle råd. Takk for alle innspill og spørsmål gjennom året.

2018 har vært året hvor alle i Norge fikk en oppfatning av hva vergemål står for , ut fra det som ble omtalt i pressen. Tolga saken satte vergemål på kartet.   I skrivende stund har Fylkesmannen i Hordaland ikke avgitt sin rapport om saken til Justisdepartementet, alle trenger en avklaring, så gjenstår det å se om vi får det.

Vi som jobber med vergemål fikk også et nytt ord i vokabularet, "reell vilje".  Grundige samtykkekompetansevurderinger gitt av leger med særskilt kunnskap om konsekvensen av medisinske tilstander, skal nå overstyres av vurderinger gitt av andre profesjoner uten medisinsk bakgrunn. En fornuftig rollefordeling blir borte, bekymringsfullt mener vi.

Det blåser en juridisk vind over Norge med fokus på enkeltmenneskets rettigheter og krav på autonomi. En viktig debatt, men kanskje noe ensidig? Hvor ble det av pliktene? Det diskuteres lite hvor etisk det er dersom man av medisinske årsaker ikke kan forvalte grunnleggende rettigheter – og ut fra egen fungering ikke nødvendigvis forstår betydningen av hva pliktene i et velferdssamfunn er, og likevel fritt kan velge dem bort.  Det burde kanskje være mer fremtredende i debatten når vergemål og rammen for vergemål diskuteres.

For egen del ser vi allerede at de nye tolkningene har ført til at 10-15% av vergeporteføljen avvikles. Uten unntak er dette til nå de klientene med dårligst fungering og forståelse. På kort sikt kan vi som verger få en enklere hverdag fordi andre samfunnsinstitusjoner vil måtte fange opp denne sårbare gruppen.   Har man et litt lengre perspektiv er det en frykt for at mange av de svakeste, som har fått kyndig hjelp i daglig oppfølging av en skjør økonomi, på kort tid klarer å sette dette over styr til høy personlig og samfunnsmessig kostnad.

2019 blir et spennende år, mens vi venter på at flere samfunnsinstanser ser de reelle konsekvensene av nye tolkninger, må vi som verger påregne økt fokus på oss og vår rolle. Terskelen for pressens søken etter «skandaler» vil være lav. Enhver verge må være sin rolle bevisst og utføre den til den høyeste etiske og profesjonelle standard som er mulig.

Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner omkring omfanget/volum av vergemål fremover. Derimot vil de vergemål som fortsetter være avhengige av verger som følger med i tiden både hva gjelder lovverk, rolleforståelse og effektive arbeidsprosesser.

Vi i FasteVerger.no har allerede bestillinger i 2019 på våre kurs for nye verger, rolleforståelse og den digitale vergen. Vi håper enda flere embeter vil benytte kursene i 2019.  Flere samarbeidsavtaler og produkter er på trappene, så 2019 blir langt fra kjedelig her på FasteVerger.no

Om vi kan ønske oss to ting for 2019 må det være en mer nyansert debatt om vergemål i pressen, samt bedre samhandling og informasjonsflyt i hele «vergeverdikjeden»  Fra Justis – SRF- Fylkesmennene -Vergene – Vergehavere.  Bedre kunnskap om hele verdikjeden, gir bedre beslutningsgrunnlag og langsiktig gode beslutninger. Det vil gavne den sårbare gruppen vi i vår hverdag skal bistå.

Tilslutt vil vi ønske alle embeter lykke til i sammenslåingene, det blir et spennende 2019

Takk for at du har fulgt oss i 2018

Vi ønsker deg en Riktig God Jul og Godt Nyttår

Hilsen
Carl Christian og Einar

Skal du endre skattekort for vergehaver ?

Når du har endringer i økonomien bør du endre opplysningene slik at skatten blir riktig, anbefaler skattedirektøren.

Du har sikkert notert deg hvem av dine vergehavere som fikk restskatt i 2018, eller solgte bolig og fikk høyere papirformue. Det anbefales å justere skattekortet umiddelbart når slikt skjer. Om du ikke allerede har gjort det, bør du gå inn nå og sjekke skattekortet for å se at beregningen er riktig for 2019. Særskilt viktig er det for de vergehaverne som har fått redusert formuen sin og således vil ha større problemer å med å betale dersom de gjennom året har for lav skatteprosent

Skattetrekksmeldingen, altså informasjonen om skattekortet, viser hvilke opplysninger Skatteetaten har brukt for å lage skattekortet ditt og beregne hvor mye skatt som skal trekkes fra inntekten din neste år.

- Hvis opplysningene som er brukt ikke stemmer og du ønsker å unngå enten restskatt eller å bli trukket for mye, må du passe på å justere skattekortet. Når du har endringer i økonomien bør du endre opplysningene slik at skatten blir riktig, sier skattedirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

God oversikt på nett

Ved å logge deg inn på skattetaten.no, får du detaljert oversikt over opplysninger om din inntekt og gjeld som er brukt i beregning av skattetrekket. Her kan du også sjekke og endre opplysningene dine, om du har behov for det.

I den digitale løsningen er opplysningene delt inn i temaer, som bank og lån, arbeid, trygd og pensjon. Hvis du endrer opplysninger, vil du automatisk se hvordan dette påvirker skattekortet ditt.

Du kan endre skattekortet gjennom hele året, og du bør alltid endre opplysningene når du har endringer i økonomien din.

 

Nytt for utenlandske arbeidstakere

Dersom du gjør endringer i skattekortet, trenger du ikke å levere det til arbeidsgiver. Når du endrer skattekortet, får arbeidsgiver nemlig automatisk beskjed, og henter nytt skattekort fra Skatteetaten.

Noe som er nytt fra 2019, derimot, er at det innføres kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere som arbeider i Norge, altså arbeidstakere med midlertidig opphold.

Utenlandske arbeidstakere kan bestille skattekort elektronisk, når de har D-nummer og kontrollert ID, eller arbeidsgiver kan bestille skattekort for sine utenlandske ansatte.

Det blir en fast skattesats på 25 prosent, ingen fradrag og ingen plikt til å levere skattemelding for arbeidsinntekter i Norge, opplyser Skatteetaten. Formålet med ordningen er å gjøre reglene enklere for denne gruppen.

Den nye ordningen omfatter ikke sokkelarbeidere, sjøfolk, utenlandske arbeidstakere med inntekter over trinn tre i trinnskatten, det vil si 617.500 kroner, eller de som har inntekt fra egen virksomhet. For disse blir det skattlegging etter alminnelige regler.

Merk også at kildeskattordningen er frivillig og alle har mulighet til å velge ordinær skattefastsetting i stedet.

For deg med frikort

Hvis du har frikort, betyr det at arbeidsgiver ikke skal trekke skatt dersom du i løpet av året tjener 55.000 kroner eller mindre.

For å unngå restskatt, bør du bestille skattekort hvis du vet at du kommer til å tjene mer enn dette.

Hvis du hadde frikort i fjor, trenger du ikke å søke på nytt.

Vergens oppdrag når det oppdages svindel og misbruk fra nærstående

Nedre Romerike tingrett. Foto: NTB scanpix

Har du hatt en del vergeoppdrag drar du raskt kjensel på vergehavere som er/har vært utsatt for misbruk eller svindel av sine nærstående. Vi skal være forsiktige med å antyde omfanget, men erfaringen  er at det avdekkes for ofte og at det er lett å avsløre.    Det som er viktig i slike saker er at du som verge konfererer med Fylkesmannen. Er de ikke kjent med forholdet og det ikke er årsak til oppnevnelsen bør du ta kontakt uten opphold for å avklare din rolle og tidsbruk. Slike saker kan være svært tidkrevende og det er viktig at du ikke igangsetter egen «detektiv virksomhet».

Vår erfaring er at Fylkesmannen  tar slikte saker alvorlig og bidrar til riktig fokus og definert mandat for vergen. Vår erfaring er også at så fort Fylkesmannen har samtykket til vergens deltagelse så har Politiet  god fokus på økonomisk kriminalitet i nære relasjoner.

Ta mistanke om misbruk og svindel  på alvor – du som verge har et ansvar i å melde fra om mistenkelige forhold du får kjennskap til gjennom din rolle for vergehaver.

Carl Christian Ribe

Kilde: Dagbladet 13. desember 2018

av Rune Røed

Mor tiltalt for å ha stjålet penger fra sin utviklingshemmede datter

Skal ha brukt datterens penger på seg selv.

Mens kvinnen i en periode på seks år, fra 2009 til 2015, forvaltet datterens økonomi, mener politiet nå at hun brukte pengene på seg selv. Datteren har en lettere psykisk utviklingshemming.

I tiltalebeslutningen heter det at kvinnen «brukte NNs midler til å betale for varer og tjenester med inntil kr 295 912 som var NNs uvedkommende».

Det var Romerikes Blad som først omtalte saken.

Påtalemyndigheten mener altså at moren har brukt datterens penger på seg selv i en lengre periode. Forsvarer Per Ove Marthinsen sier til Dagbladet at kvinnen ikke erkjenner straffskyld.

- Dette har vært et fellesskap når det gjelder penger hele perioden. De har hatt en avtale om å bruke tiltaltes og fornærmedes penger som del av en avtale dem imellom, til det beste for fellesskapet, sier Marthinsen.

Saken startet med at datteren anmeldte moren i 2016 for underslag av nærmere 300 000 kroner.

De to har ifølge Marthinsen ikke et forhold eller kontakt i dag. Saken skal opp i februar.

X

Glemt passord?

Bli medlem