Gjennomgangen av saker der vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje

Gjennomgangen av saker der vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje

Rapport: Gjennomgang av verjemål har gitt auka sjølbestemming

Kilde: Statens sivilrettsforvaltning

Alminnelege verjemål skal vere frivilleg. Om dei ikkje er det, synast ikkje ordninga som eit velferdsgode, men som eit inngrep for dei det gjeld. Dei fleste personane som ikkje ynskjer verjemål, har no fått oppheva det, konkluderer Statens sivilrettsforvaltning.

Fylkesmannen granska i 2019 om nokon hadde eit alminneleg verjemål utan at dei ville det. Dei sende ut brev til personane med verje som var registrert som ikkje samtykkjekompetent. Rapporten som i dag blei publisert redegjer for prosessen og resultatet av gjennomgongen innan 31. desember 2019.

Av dei om lag 17.000 personane med verje som fekk brev, ga 403 personar melding om at dei ikkje ynskte verjemålet. Gjennom 2019 blir 255 av verjemåla avslutta, og 138 verjemål fortsatte sjølv om fylkesmannen fekk melding om at verjemålet ikkje var ynskt. Det er fleire årsaker til det. I nokre tilfelle hadde personen med verje ombestemt seg og ynskjer verjemålet likevel. I andre tilfelle hadde ikkje verjehaveren forstått innhaldet i brevet. Det var også nokre situasjonar kor påprørande ynskte å avslutte verjemålet, men ikkje personen med verje sjøl. Ved nyttår var 10 saker fortsatt til vurdering.

Gjennomgongen har gjort at personar som har meldt at dei ikkje ynskjer verjemål har fått vurdert saka si. Fylkesmannen har granska om tilbakemeldinga skyldast eit reelt ynskje frå personen med verje, eller om det skyldast ei misforståing eller er eit uttrykk for meininga til andre personar. Det har gitt auka rettstryggleik for peronane med verje ved at vanlege verjemål skal vere frivillege. I nokre tilfelle der personen ikkje ynskte verjemål har frataking av rettslig handdleevne vore aktuelt. Sakene har da blitt tatt for domstolen. Det gir auka rettstryggleik for personane ved at domstolane kan avgjere om saka er lovleg.

Her kan du laste ned rapporten eller les den under.

 

 

Gjennomgangen av saker der vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje

 

  1. Sammendrag

Alminnelig vergemål skal være frivillig, og fylkesmennene undersøkte i 2019 om noen hadde et alminnelig vergemål mot sin vilje. Dette ble gjort ved å sende ut brev til vergehavere som ikke var registrert med samtykkekompetanse. Denne rapporten redegjør for prosessen og resultatet av gjennomgangen pr. 31. desember 2019.

Av de om lag 17.000 vergehaverne som mottok brev, ga 403 personer tilbakemelding om at de ikke ønsket vergemålet. I løpet av 2019 ble 255 vergemål avsluttet, mens 138 vergemål ble videreført selv om fylkesmannen mottok melding om at vergemålet var uønsket. Det var flere grunner til dette. I noen tilfeller hadde vergehaveren ombestemt seg og ønsket likevel vergemålet. I andre tilfeller hadde vergehaveren misforstått innholdet i brevet. Det var også tilfeller der vergehaverens pårørende eller andre ønsket å avslutte vergemålet, og ikke vergehaveren selv. Ved årsskiftet var 10 saker fortsatt til vurdering.

2.   Bakgrunn

Vilkårene for å opprette et ordinært vergemål fremgår av vergemålsloven § 20. Et vilkår er at den det opprettes vergemål for skal samtykke til opprettelsen, vergemålets omfang og hvem som skal være verge. Det er i loven gjort unntak fra kravet til skriftlig samtykke for personer som ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.

Verken lovteksten eller forarbeidene sier direkte hva som gjelder når en person som er vurdert å ikke være samtykkekompetent motsetter seg vergemål. Frem til vinteren 2017-18 ble regelverket praktisert slik at det i disse tilfellene kunne bli opprettet vergemål, uten at det var avgjørende om personen ønsket vergemål eller ikke.

Etter vergemålsloven trådte i kraft har det vært en økende bevissthet rundt menneskerettighetene. I vergemålssammenheng har det særlig vært fokus på respekt for den enkeltes integritet og selvbestemmelse, som blant annet følger av konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Fra vinteren 2017-2018 har det vært en dreining av lovforståelsen, der frivillighetsaspektet ble styrket. Dette medførte at tolkingen av loven ble mer i tråd med menneskerettighetene. Fylkesmennene ble informert om lovforståelsen høsten 2017. Den ble også tydeliggjort i retningslinjer fra SRF om opprettelse av vergemål i februar 2018.

Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling kom med en tolkingsuttalelse 20. mars 2018. Under tvil kom lovavdelingen til at det ikke kan opprettes vergemål for en person uten samtykkekompetanse, hvis dette er i strid med personens reelle vilje. Lovavdelingen la dermed til grunn den tolkingen som SRF hadde gitt uttrykk for i sin veileder.

Høsten 2018 ble den såkalte Tolga-saken belyst i mediene. VG skrev om tre brødre som blant annet hadde fått vergemål mot sin vilje.1 Justis- og beredskapsdepartementet ba 16. november 20182 SRF legge til rette for en gjennomgang av saker der vergemål kunne være opprettet mot den enkeltes vilje.

SRF la frem forslag til gjennomgang i brev til departementet 4. desember 2018. Det ble innledningsvis tydeliggjort at det å ha en verge også skal være et tilbud for personer som ikke kan gi et samtykke, og at det derfor ikke er et krav at alle må samtykke til et vergemål. Det avgjørende er at det ikke opprettes vergemål mot en personens vilje. Det ble også klargjort at det ikke alltid er mulig å ha en samtale med den det er aktuelt å opprette vergemål for, og at en samtale er frivillig for den som ønsker verge. Det er ikke alle som vil ha en slik samtale. Den 7. desember 20183 ba departementet om at SRF iverksatte tiltak i tråd med forslaget.4

3.   Gjennomføring

Det ble gitt informasjon på fylkesmannens hjemmesider og vergemal.no om hvordan uønskede vergemål kunne oppheves. SRF laget også en informasjonsfilm om dette.5

Hensikten med gjennomgangen var å avdekke om noen personer hadde et vanlig vergemål mot sin vilje. Å kartlegge hva personer hadde ment tidligere ville være både umulig og uhensiktsmessig.

Dette innebar at metoden ikke kunne være en dokumentgjennomgang, men en undersøkelse av personens vilje på tidspunktet for gjennomgangen.

Personer registrert med samtykkekompetanse har samtykket skriftlig til opprettelsen av vergemålet, og det var derfor ikke nødvendig å undersøke disse sakene nærmere. Kartleggingen måtte skje blant de som ikke var registrert med samtykkekompetanse. Denne gruppen omfattet både personer som var registrert uten samtykkekompetanse, og personer der det ikke var registrert noe.

Totalt ble om lag 17 000 vergehavere vurdert å være i målgruppa. I tillegg ble det sendt brev til målgruppas verger, slik at de kunne veilede vergehaverne om hva brevet gjaldt. Frist for tilbakemelding ble satt til 1. mars 2019. Samtidig ble det gjort klart at personer når som helst kan gi beskjed om at de ikke ønsker verge.

Svar på brevene og henvendelser knyttet til spørsmål om opphevelse av vergemål ble registrert i saksbehandlingssystemet VERA.

Embetene har rapportert på gjennomføringen av oppdraget pr. 30. april og 31. august 2019, og har gitt en oppsummerende tilbakemelding i årsrapporten for 2019.

 

4.   Resultat

Ved utgangen av 2019 var det registrert at 403 personer hadde gitt fylkesmannen tilbakemelding på at de ikke ønsket å ha sitt vergemål. Disse var fordelt mellom fylkene slik:

1 Se blant annet VG 6. oktober 2019

2 Oppdragsbrev nr. 1/2018: Gjennomgang av saker hvor vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje.

3 Oppdragsbrev 3/2018 – Gjennomgang av saker hvor vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje.

4 Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Sivilombudsmannen ikke er enig i lovavdelingens lovforståelse, jf. Ombudsmannens brev til departementet 16. oktober 2018. Justis- og beredskapsdepartementet ga tilbakemelding 3. desember 2018 om at de arbeidet med å klargjøre lovbestemmelsen og ville fastholde sin forståelse. Det er avsagt dommer hvor både Sivilombudsmannens lovforståelse og lovavdelingens forståelse er lagt til grunn.

5 https://www.vergemal.no/informasjonsfilm-om-vanlig-vergemaal.6187354-442819.html

 

Tabell

 

FMAV (Agder) 30
FMIN (Innlandet) 45
FMMR (Møre og Romsdal) 27
FMNO (Nordland) 11
FMOV (Oslo og Viken) 152
FMRO (Rogaland) 16
FMTF Troms og Finnmark) 13
FMTL (Trøndelag) 37
FMVL (Vestland) 39
FMVT (Vestfold og Telemark) 33
Totalsum 403

 

Etter å ha undersøkt nærmere hva som var vergehaverens vilje, hadde 255 vergemål ved årsskiftet blitt opphevet eller var i ferd med å bli opphevet, og 10 saker var fortsatt til vurdering.

Det var dermed 138 vergemål som ble videreført selv om fylkesmannen mottok melding om at vergemålet var uønsket. Det er flere grunner til dette. Embetene viser i sine rapporteringer til at

  • noen hadde sendt inn skjemaet ved en misforståelse, eller husket ikke å ha sendt det inn og uttrykte at de likevel ønsket vergemål
  • noen vergehavere meldte først at de ikke ønsket vergemål, men hadde senere ombestemt seg
  • noen vergehavere ønsket å ha vergemål, men ville bytte verge
  • noen skjemaer var sendt inn av pårørende, men det viste seg at vergehaver selv ønsket vergemålet

5.   Tilbakemelding fra embetene

De fleste embetene har rapportert at oppdraget har vært krevende. De mottok mange telefoner rett etter at brevene ble sendt ut, og måtte ha økt bemanning for å følge opp henvendelsene.

Mange verger, pårørende og personer i hjelpeapparatet var frustrerte over brevet som hadde blitt sendt ut. Embetenes inntrykk var at brevet førte til engstelse blant mange i disse gruppene, og også blant enkelte personer med verge. Videre kom det tilbakemeldinger til embetene på at brevet var sendt ut til personer som åpenbart ikke kunne gi uttrykk for sin vilje rundt spørsmålet.

Et embete har uttrykt at det burde vært gitt informasjon om at fratakelse av rettslig handleevne kunne bli vurdert som et alternativ i de tilfellene der personen ikke ønsket vergemål, men der det potensielt kunne oppstå vesentlige problemer for vedkommende.

I årsrapportene fremgår det at noen av sakene som har vært til behandling har vært komplekse og reiser kompliserte dilemmaer. I noen tilfeller er det avdekket eksempler på at sosial kontroll kan skygge for vergehavers reelle vilje.

Embetene har også i noen tilfeller møtt motstand fra pårørende og støtteapparat når vergemål blir avsluttet. Dette er i tilfeller der personer rundt vergehaveren mener at det er behov for et vergemål.

Av embetenes årsrapporter fremgår det at gjennomgangen har gitt en større bevissthet rundt at vanlige vergemål er frivillige, og retten til å si fra seg hjelp. En konsekvens av dette kan imidlertid være at det blir noen flere saker om fratakelse av rettslig handleevne.

6.   Vurderinger

Dreiningen i forståelsen av bestemmelsen om opprettelse av vergemål og omlegging av praksis begynte før mediene skrev om Tolga-saken. SRF la derfor til grunn at de fleste vergemål opprettet etter februar 2018 var basert på frivillighet. Det var vanskelig å ha en oppfatning av hvor mange saker som ville bli avdekket gjennom undersøkelsen ut fra praksis før omleggingen. Inntrykket var at de aller fleste var fornøyd med vergen sin, og glade for den hjelpen vergen gir. Likevel erfarte SRF gjennom klagesaker at det fantes tilfeller der personen ikke ønsket verge, men likevel hadde fått dette fordi personen var vurdert til ikke forstå eget behov og konsekvenser av egne disposisjoner.

Det fantes også saker der personer ikke ble hørt før vergemål ble opprettet. Bakgrunnen for dette var at legeerklæringen ga uttrykk for at personen ikke hadde evne til å forstå hva et vergemål var.

Av de om lag 17.000 vergehaverne som mottok brev, har 403 personer gitt tilbakemeldinger om at de ikke ønsker vergemålet. Dette utgjør 1 prosent av voksne som har verge og 2,3 prosent av alle det ble sendt brev til. Dette bekrefter hovedinntrykket av at de aller fleste som har en verge ønsker å fortsette med ordningen.

 

 

7.   Konklusjoner

Gjennomgangen har ført til at personer som har rapportert at de ikke ønsker vergemål har fått vurdert saken sin. Fylkesmannen har undersøkt om tilbakemeldingen beror på et reelt ønske fra vergehaveren, eller om det skyldes misforståelser eller gir uttrykk for andre personers oppfatning. Det har ført til økt selvbestemmelse for vergehavere ved at vanlige vergemål er basert på frivillighet. Dersom vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne ikke bygger på frivillighet, fremstår tiltaket ikke som et velferdsgode, men som et inngrep for den det gjelder. Personen bør i slike tilfeller ha krav på de rettssikkerhetsgarantier som gjelder for vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. I noen tilfeller der personen ikke ønsket vergemål har fratakelse av rettslig handleevne vært aktuelt. Sakene har da blitt brakt inn for domstolen. Dette medfører en økt rettssikkerhet for personene ved at domstolene prøver om lovens vilkår er oppfylt.

Vergemål 2020 – Hvem tar dine valg?

Fremtidsfullmakt

- Eit viktig prinsipp at alle skal ha like høve til å ta eigne val

41.500 vaksne personar som har verje og deira 27.700 verjer har hovedfokus i årsmeldinga for verjemål i 2019.

Årsmeldinga blei presentert på frukostseminaret "Verjemål 2020 - kven tek dine val?" hjå Statens sivilrettsforvaltning (SRF) onsdag 11. mars, kor sjølbestemming og tilpasning til kvar og ein var viktige tema.

- Det er eit viktig prinsipp at alle skal ha like høve til å ta eigne val, seier direktør Anne Pauline Jensen i SRF.

Årsmeldinga for 2019 finn du her.

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=sIr8TgjdEH8[/embedyt]

 

 

Tolga-rapporten er overleverte til regjeringen

Kilde: Regjeringen.no

Regjeringen mottok i dag rapporten om den såkalte Tolga-saken. – Dette er en sak vi har tatt på største alvor. Jeg er glad for at vi nå har fått en grundig gjennomgang av alle sider ved denne saken. Nå skal vi sette oss godt inn i rapporten og arbeidsgruppas tilrådninger og vurdere hvordan dette best kan følges opp, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Se video og presentasjon her

VG skrev i høst om tre brødre fra Tolga kommune, som fikk vite at de har stått i kommunens register over psykisk utviklingshemmede i flere år. Nye tester viser at to av brødrene ikke har denne diagnosen. Brødrene ble satt under vergemål i fjor. Alle de tre brødrene har nå fått opphevet sine vergemål.

Helhetlig gjennomgang

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, helseminister Bent Høie og justisminister Tor Mikkel Wara ba 15. oktober de etablerte tilsynsmyndighetene om å gå gjennom alle deler av saken. Fylkesmannen i Vestland fikk i oppgave å koordinere arbeidet.

I dag har arbeidsgruppa overlevert rapporten til regjeringen. Statsrådene skal nå sette seg grundig inn i rapporten og vurdere hva som må følges opp videre.

Gjennomgangen viser mangler i saksbehandlingen på alle områder og nivå som er undersøkt:

  • Manglende dialog og medvirkning
  • Feilført diagnose og diagnoser brukt feil
  • Sakene var ikke tilstrekkelig opplyst for å opprette vergemål. Da dette likevel ble gjort, skulle vergemålene vært opphevet tidligere.
  • Feil ved kommunens registrering som grunnlag for rammetilskudd

– Jeg vil takke arbeidsgruppa for en grundig gjennomgang. Det har vært viktig for oss å få belyst alle problemstillinger på tvers av sektorer og ansvarsområder. Det har vi nå fått, og det gir oss et godt grunnlag for å vurdere tiltak og forbedringer, sier Mæland.

Igangsatte tiltak

De tre berørte departementene har allerede satt i verk flere tiltak, blant annet en stikkprøvekontroll av om diagnosen psykisk utviklingshemming er gitt på et tilstrekkelig godt faglig grunnlag. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gå igjennom hvordan utredning og fastsetting av diagnosen psykisk utviklingshemming foregår, og vurdere om det er behov for tydeligere retningslinjer.

– Utredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming skal skje på en grundig måte. Den enkelte må bli hørt og involvert i alle beslutninger. Det er en forutsetning for å ivareta pasientens rettsikkerhet, sier helseminister Bent Høie.

– Dette er en alvorlig sak. Vi har allerede satt i gang en stor gjennomgang av eldre vergemålssaker for å avdekke om flere har fått vergemål mot sin vilje. Vi vil også gå gjennom rapporten og se om vi må gjøre ytterligere tiltak, sier justisminister Tor Mikkel Wara.

Dokumenter:

SRF har oppdatert info om Fremtidsfullmakt

Fremtidsfullmakt

Hva er en fremtidsfullmakt?

En fremtidsfullmakt gir deg mulighet til å bestemme hvem som skal ivareta din økonomi eller dine personlige interesser hvis du i fremtiden ikke lenger er i stand til det selv.

En fremtidsfullmakt er litt som et testament og sier noe om hvordan du ønsker at dine interesser skal ivaretas dersom du blir ute av stand til å gjøre det selv. Ved å nedfelle dine ønsker for fremtiden om hvem som skal hjelpe til med hva, kan du sikre at din vilje og dine ønsker blir gjennomført selv om du på et senere tidspunkt i livet for eksempel skulle bli dement.

Fremtidsfullmakt er altså et alternativ til vergemål. Det gir en mulighet til å selv ta kontroll over egne forhold i en potensiell fremtid der en selv ikke er i stand til å treffe egne avgjørelser.

Ordningen med fremtidsfullmakt er en frivillig, privatrettslig ordning.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark har laget en informasjonsfilm om fremtidsfullmakter, se videoen her

 

DNB går for ny løsning for kontanttjenester i 2020

Photo by Skitterphoto from Pexels

Kilde: DnB

DNB har inngått avtale med Vipps/BankAxept om en ny løsning for kontanttjenester: Innskudd og uttak av kontanter i dagligvarebutikker.

Denne løsningen vil bli tilgjengelig for DNB-kunder i Norgesgruppens butikker, sannsynligvis i løpet av våren 2020. Også andre banker er velkommen til å henge seg på.

- Den nye løsningen for kontanter i butikk vil innebære at kundene på en enkel måte kan sette inn og ta ut kontanter via dagligvarebutikkenes bankterminaler. Løsningen krever at kundene må identifisere seg med bankkort og pinkode. Det gjør det tryggere for kundene samtidig som det er vanskeligere for kriminelle å utføre økonomisk kriminalitet, sier Ingjerd Blekeli Spiten, sjef for personmarkedet i DNB.

Selv om bruken av kontanter i hverdagen stadig faller, er det fortsatt en del bankkunder som benytter kontanter. DNB er opptatt av å ta godt vare på også disse kundene og mener at den nye løsningen vil dekke behovet for innskudd og uttak.

Alle banker er pålagt av myndighetene å ha et tilbud til kundene om å sette inn og ta ut kontanter. DNB har derfor ønsket å få de andre bankene med på dagens Post i Butikk-løsning, som innebærer enkle banktjenester i postskranker i butikker landet over. Det har ikke DNB lykkes med.

DNBs valg av ny løsning innebærer at bankens avtale med Posten vil utløpe, og det tas sikte på at sluttdato blir 30. juni 2020. Enkle banktjenester vil således fortsatt være tilgjengelig i Postens distribusjonsnett frem til sommeren 2020.

DNBs avtale med Posten om banktjenester gjennom landpostnettet videreføres ut 2020. Det er opp til Posten å velge hvordan denne tjenesten skal leveres når avtalen med DNB utløper.

Slik blir DNBs kontanttilbud fremover

Den nye løsningen med kontanter i butikk vil ved oppstart våren 2020 være tilgjengelig i over 1 400 Kiwi og Meny-butikker, samt enkelte Spar- og Joker-butikker over hele landet. I tillegg vil DNB fortsatt være fysisk tilstede landet rundt med sine 57 bankkontorer og cirka 175 minibanker.

Bedriftskunder kan benytte den nye løsningen med kontanter i butikk, nattsafe eller bestille tjenester av Loomis/Nokas.

98 prosent av befolkningen vil bo i en kommune med tilgang til minst én «kontanter i butikk». Trolig vil antall butikker og banker som kobler seg på løsningen øke.

- Vi mener det er viktig å legge til rette for at kundene kan ta hånd om sin egen økonomi. Dette gjelder også kunder som ikke har mulighet til å benytte digitale banktjenester. Gjennom konseptet «Bank uten internett» tilbyr vi derfor brevgiro, avtalegiro, kontofon, kontoutskrift i posten, telegiro og SMS-tjenester, sier Ingjerd Blekeli Spiten.

DNB har også opprettet et direktenummer der ikke-digitale kunder kan komme direkte til en kunderådgiver som kan hjelpe dem.

Helt ny skattemelding kommer i mars – slik blir endringene

Helt ny skattemelding kommer i mars – slik blir endringene

De fleste lønnsmottakere og pensjonister får helt ny skattemelding i år. En viktig endring er at ikke alle kommer til å motta skattemeldingen samtidig.

Om noen uker får 4,9 millioner skattytere skattemeldingen. Flertallet vil motta en helt ny og enda mer brukervennlig, digital skattemelding. Den vil være tilgjengelig på skatteetaten.no.

– Nå blir det enklere å sjekke opplysninger i skattemeldingen. Det blir også lettere å fylle ut informasjon, forteller skattedirektør Hans Christian Holte.

Skattemeldingen hjelper deg

Postene slik vi kjenner dem fra tidligere er erstattet av temaer som hører naturlig sammen:

  • Arbeid, trygd og pensjon
  • Bank, lån og forsikring
  • Bolig og eiendeler
  • Familie og helse
  • Finans
  • Gave og arv
  • Personlige forhold

Hvis du endrer et tall, så ser du oppdatert skatteberegning i skattemeldingen med en gang.

– I skattemeldingen får du veiledning og enkelte svar underveis. Dette gjør det enklere å levere korrekte opplysninger og få riktig skatt. Husk at livsendringer kan påvirke skatten. Det er bare du som vet om opplysningene er riktige, understreker skattedirektøren.

76 prosent mener den er mer oversiktlig

Rundt 200.000 personer fikk den nye skattemeldingen i fjor. En brukerundersøkelse viste at 72 prosent mente at den nye skattemeldingen var enklere å bruke. 76 prosent mente den var mer oversiktlig. Blant de som oppga at de har levert skattemeldingen tidligere, mente 86 prosent at den nye skattemeldingen var enklere å bruke og 89 prosent sa at den var mer oversiktlig.

Brukerne svarte også at det er lettere å forstå at de må kontrollere og eventuelt rette forhåndsutfylt informasjon i den nye skattemeldingen. Videre at de ble mer oppmerksom på å fylle ut informasjon som mangler.

Du får beskjed når din skattemelding er tilgjengelig

En viktig endring i år er at ikke alle kommer til å motta skattemeldingen samtidig.

– Skattemeldingen blir tilgjengelig på forskjellige datoer og du får beskjed fra Skatteetaten når den er tilgjengelig. Skattemeldingen din er ikke tilgjengelig før du får en e-post/sms fra Skatteetaten, forteller Holte.

Noen lønnstakere og pensjonister får skattemeldingen 18. mars. Det er rundt to uker tidligere enn før. Deretter vil Skatteetaten sende ut skattemeldingen på flere datoer frem til 31. mars. Innen 1. april skal alle ha mottatt skattemeldingen.

Noen får fortsatt skattemeldingen i gammelt format

Selv om de fleste lønnstakere og pensjonister får den nye skattemeldingen, vil mange i 2020 fremdeles motta skattemeldingen i gammelt format. Dette gjelder for eksempel næringsdrivende og deres ektefeller, og alle som pleier å motta skattemeldingen på papir. De vil få skattemelding i gammelt format fra 31. mars enten digitalt eller på papir i postkassen.

Samme frist

Leveringsfristen er som før: 30. april for lønnstakere og pensjonister og 31. mai for næringsdrivende.

Du må være registrert som elektronisk bruker innen 1. mars for å kunne få e-postvarsel når skattemeldingen din er tilgjengelig. Det gjør du her: skatteetaten.no/ebruker.

Er du ikke registrert som elektronisk bruker og pleier å motta skattemeldingen på papir, vil du også i år motta skattemeldingen på papir etter 31. mars. Du vil i de fleste tilfeller likevel kunne logge deg inn på skatteetaten.no og se den nye skattemeldingen, så lenge du eventuelt sletter reservasjon mot elektronisk kommunikasjon fra det offentlige.

Tidligere skatteoppgjør er mulig i 2020

Det legges opp til at skatteoppgjøret kan, med noen forbehold, være ferdig i løpet av en til to uker etter at du leverer skattemeldingen. For å kunne få skattepenger tidligere er det noen betingelser:

  • Du bruker ny skattemelding
  • Du og eventuell ektefelle må levere skattemeldingen
  • Du må ha skatt til gode
  • Du kan ikke ha ubetalte krav
  • Skattemeldingen din må ikke ha blitt tatt ut til kontroll

Fakta om skattemeldingen

  • Fra 18. mars til og med 31. mars får 4,9 millioner skattytere tilgang til skattemeldingen. Åtte av ti får skattemeldingen elektronisk.
  • I år får et flertall av lønnstakere og pensjonister en helt ny skattemelding
  • Skattemeldingen for lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende er forhåndsutfylt med opplysninger om inntekt, formue, bolig, gjeld og fradrag.
  • Det er fortsatt noen skatteforhold du selv må fylle ut inn i skattemeldingen, for eksempel all formue og inntekt i utlandet.
  • Mange vil fremdeles motta skattemeldingen i gammelt format. Dette gjelder for eksempel næringsdrivende og deres ektefeller, og alle som pleier å motta skattemeldingen på papir. De vil få skattemelding i gammelt format fra 31. mars, enten digitalt eller på papir i postkassen.
  • Du kan ikke selv velge om du får den nye skattemeldingen eller skattemeldingen i gammelt format. Det er styrt av hva Skatteetaten vet om dine skattemessige forhold.
  • Næringsdrivende og deres ektefeller mottar skattemeldingen 31. mars.

Her kan du se video av presentasjonen av skattemeldingen

Siste nytt fra PVI

Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon - PVI

Til deg som jobber som fast verge, bli med oss og meld deg inn som medlem i Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon!

Bakgrunn

Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon (PVI) ble etablert 15. februar 2013. PVI styret består av verger som arbeider fulle dager med verge oppgaver og utfører arbeid uten styrehonorar eller annen godtgjøring på fritiden.

Pst!
Visste du forresten at det er bankgruppen i PVI som i samarbeid med DNB har utviklet vergeportalen, som vi håper du ofte benytter deg av, for å unngå fysisk å besøke en bankfilial.

PVI arbeider for å forbedre arbeidsvilkår
for profesjonelle verger

Meld deg inn i skjema nederst på siden!

Formål

PVI har som formål å ivareta de profesjonelle vergers interesser og rettigheter overfor Fylkesmannsembetene (FM), Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Statens Sivilrettsforvaltning (SRF), og andre offentlige organer.

PVI vil fremme sitt formål ved å:

  • Bidra til å utvikle en bærekraftig verge-profesjonsgruppe.
  • Endre navn som er satt i vergemålsloven fra «faste verger» til «profesjonelle verger», samt å få ordet «verv» bort fra Vergemålsloven.
  • Arbeide for å få endret vergemålsforskriften med vekt på det som berører vergers honorarer, herunder timepris/fastpris og herunder timeforbruk på vergehaver og kostnadsdekning
  • Vår profesjonsforsikring bør dekkes av SRF/FM eller JD.
  • Utfyllende mandater fra FM herunder arbeidsvilkår, risiko, sikkerhet/fare i forhold til vergehaver.
  • Få forståelse for at de profesjonelle vergene er en yrkesgruppe, med de samme rettigheter som andre yrkesgrupper.
  • Få gjennomslag for at profesjonelle verger blir tatt med på møter og diskusjonsforum som omhandler profesjonelle vergers interesser.
  • Arbeide for at JD, SRF og FM bevisstgjøres i omfanget av arbeidet som de profesjonelle vergene utfører for vergehavere.
  • Arbeide mot offentlige organer for å effektivisere og forbedre vergenes tilganger til offentlige systemer.

Hva har PVIs styre gjennomført 2018/2019:

PVI’s hovedfokus har vært arbeidet mot Statens Sivilrettslig Forvaltning (SRF) Justisdepartementet (lovgiver), samt påvirkning av politikere og byråkratiet.
Målet har vært å belyse de viktige samfunnsoppgavene vergen utfører under «vervet» som verge, og som «profesjonelle verger» utfører med stor risiko for egen helse og økonomi samt kravet om økt honorar, fastpris og timepris.
I alle møter som vi deltar i er PVI representert ved styreleder, Hans Jørgen Hægh, nestleder, Anne Kari Vindenes og styremedlem, Unni Strand.

PVI har hatt flere møter med SRF og Justis departementet 2018 og 2019.
Blant annet et møte med statssekretær Torkil Åmland i Justis- og beredskapsdepartementet 8.november 2018. I møtet var det med 2 fagansvarlige for Vergemål i Sivilavdelingen i nevnte departement. I møtet ble deltakerne presentert profesjonelle vergers viktige samfunnsoppdrag med stort objektivt ansvar, med et godtgjøringsnivå fastsatt i NOU 2004. Det vil si 19 år uten regulering, eller mulighet for regulering eller forhandle om økt godtgjøring. Konklusjonen i møtet med Åmland var dessverre at det ikke er noen planer om å endre våre honorarer – på minst 2-3 års sikt. Dette er svært skuffende, og noe vi absolutt ikke kan akseptere. Vi gir ikke opp!

Høringsutkast - Justisdepartementet
Foreslåtte endringer i vergemålsloven
PVI skrev et omfattende svar på høringsnotatet.

Facebook
https://www.facebook.com/groups/2272031593030071/
Det er opprettet en lukket facebook gruppe for PVIs medlemmer. Gruppen vil publisere nyheter og andre ting vi finner av interesse og oppfordrer alle til å bidra.

Medlemsundersøkelse
PVI gjennomførte i juni 2019 en undersøkelse med fokus på våre arbeidsbetingelser. Undersøkelsen ble presentert for Fylkesmannen i Oslo og Viken 19.6.2019. Møtet ble avholdt for å gi informasjon om status i «verge-Norge» og får å se om vi kunne gi noen innspill til praktisering av honorarspørsmål. Vi ble lovet at vi skulle få gi innspill til «instruksen om honorarberegninger» som er under utarbeidelse med nye retningslinjer. Vi vil også bruke denne undersøkelse i høstens møter med SRF, Justisdepartementet og Justiskomiteen.

Nytt møte med statssekretær Sivertsen i Justisdepartementet.
Vi deltok med 3 personer fra styre samt Jørund Ryttmann fra SMB Norge som er vår lobbyist. Målet med møtet var å presentere PVI for nytt mannskap og følge opp fremdriften i honorarsaken. Sivertsen kunne eller ville ikke love noe som helst, men var lydhør og stilte gode spørsmål.

Avholdt sikkerhetskurset «Når blir den første vergen drept?»
For verger som har vært med noen år, har flere av oss vært i skremmende situasjoner – både en og flere ganger. Sammen med vår samarbeidspartner X-pol ble det avholdt i kurs. De som var til stede, hadde stor nytte av dette og vi håper at vi får mange påmeldinger ved neste anledning.

Invitert til budsjetthøring hos Justiskomiteen på Stortinget.
Vi fikk 15 minutter og vi fikk lagt vekt på det som var viktig for oss og hva vi skrevet i høringsnotatet. Etter møtet har vi fått god respons fra flere av de politiske partiene.

PVI med tre medlemmer deltok på NFUs fagkonferanse november 2019. Fagkonferansen ble arrangert 8.11.19 og PVI var invitert til å delta i panelet sammen med NFU, stortingspolitiker Jorunn Andersen, Likestillingsombudet, Justisdepartementet. PVI fikk gode tilbakemeldinger, og fikk fremstilt verger og vergeordningen på en positiv måte. Det var ca. 250 deltagere på konferansen.

Bankgruppen har møte med DNB i november
Diskutert ulike problemstillinger bla avtalegiro og løsning for kontoutdrag for 2019.

Høringsuttalelse Tvangsbegrensningsloven levert 16.12.19 til Helse- og Omsorgsdepartementet

SRF workshop i november tema var verges rolle og mandat i dag og i fremtiden. Her var representanter fra FM, SRF, NFU og vergeforeningen Følgesvennen samt PVI. Dette er et pågående arbeid.

SRFs vergeledelse hadde vi møte med i november.
Vi hadde to timer langt møte om mange temaer, hvorav selvsagt honorarer og tilsyn var øverst på listen. Det er antydet at et høringsnotat om honorar-endringer skal komme snart, men de lover ingenting. Om et høringsnotat kommer nå betyr det at honorarer tidligst endres 1.1.21.
Vi gir oss ikke!

Tvangsbegrensningslovens høringsutkast ble kommentert i et 11 siders notat av PVI og levert 14.12.19.
Det blir spennende å se hvordan denne loven til slutt blir vinklet og det har kommet inn svært mange høringsuttalelser. Vi har vinklet vårt svar fra vergens perspektiv.

Møte med Venstre i februar 2020
PVI hadde møte med Johannes Bangum, som er praktikant i Venstres stortingsgruppe. Han fikk presentert Vergemål i praksis og våre krav i forhold til honorar. PVI skal også få et møte med Venstres medlem i Justis komiteen, dato er ikke fastsatt.

Møte med ALTINN og Brønnøysundregisteret
Hele styret i PVI hadde møte med Altinn og Brønnøysundregisteret. Det ble presentert hvilke utfordringer verger har i forhold til digitalisering i det offentlige og vi fikk se noen bra løsninger som vi håper kan være med på å utvikle videre til det beste for vergehaver.

Møte med FRPs medlem i Justiskomiteen
PVI hadde møte med Kari Kjos, som er FRPs representant i justiskomiteen. Det ble et godt møte og det er mulig hun ønsker å fremlegge manglende økning i honorar for faste verger som en representant sak til Stortinget. Det er første gang PVI har fått positive signaler om at det er ønskelig gjøre noe. Hun ønsker få tilsendt mere informasjon fra PVI. Hun ønsker mer informasjon ifb. utfordringer angående digitalisering og hva PVI har sendt inn av høringer i forbindelse med vergemåls loven og Tvangsbegrensningsloven.

Som du ser har vi gjort en del i tiden som har gått, og vi mener at vi gjør dette for hele «Verge Norge».

For oss er det viktig å få din stemme, slik at vi kan vise til at alle som jobber som fasteverger er med oss i vårt felles arbeid for å profesjonalisere vårt yrke!

Årsmøte og medlemsmøte 9. mars kl 1800-2100 på Høyres hus i Stortingsgaten.
Årskontingent for 2020 må være betalt med kr. 500,- for å delta på årsmøtet
Vel møtt

X

Glemt passord?

Bli medlem

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord