admin

FONDET FOR SMÅ GLEDER

av
øke livsgleden hos psykiatriske langtidspasienter under offentlig omsorg.

– velferdsfondet for psykiatriske langtidspasienter

 

Fondet har som formål å øke livsgleden hos psykiatriske langtidspasienter under offentlig omsorg.

Målgruppen er personer i Norge med kroniske psykoselidelser, unntaksvis med andre tilsvarende alvorlige sinnslidelser.

Fondet ble stiftet i 1993 og gir økonomiske bidrag til anskaffelse av ting og tjenester som pasientene ikke har råd til, og som ikke skal dekkes over offentlige budsjetter (dvs av helseforetak, kommunen, NAV osv). Bidrag gis etter individuell søknad fra pasienten eller en som har omsorg for vedkommende. Det kan også gis bidrag til tiltak for en gruppe pasienter i en dag- eller døgninstitusjon.

Eksempler på ting og tjenester det kan søkes om, er en teaterbillett, en fin ny frisyre, sportsutstyr og –utgifter, hobbymateriale, en ferietur, en fellesutflukt, et pent servise til avdelingen når høytider skal feires, et par elegante sko, en ny CD eller en iskrem i utide, et idrettsarrangement eller en middagsklubb; – til alt som gir et streif av rødt i alt det hverdagslige grå.

De fleste av de mange tusen langtidspasienter under offentlig psykiatrisk omsorg er uføretrygdet på minstepensjon. Når det offentlige har tatt refusjon for forpleiningsutgiftene, har pasientene sjelden så mye som to–tre tusen kroner pr måned for å dekke alle personlige behov – toalettartikler, klær, reiser, fornøyelser etc. Pasienter som er hjemmeboende, bor ofte i kommunale leiligheter med høy husleie. Når boutgifter er betalt, har mange knapt igjen til mat og klær. Husleien kan overstige utbetalt trygd, slik at de er henvist til sosialhjelp for livsopphold. Tilværelsen som langtidspasient krever stor nøysomhet.

Den oppmuntring som ligger i muligheten til å få noe som ikke er strengt nødvendig, kan bety så meget.

Fondet er omtalt i Legathåndboken.
Fondet tar bare imot søknader som sendes i posten til forretningsfører, advokatfirma Borge, Roald Amundsens gate 6, Postboks 1807 Vika, 0123 Oslo. Søknadsfrist er 30. april og utdelingen skjer i første halvdel av juni. Søknader fra enkeltpersoner må attesteres av behandlende lege/psykolog og dokumentasjon for inntekts- og formuesforhold må vedlegges. Som hovedregel tar fondet sikte på å dele ut mindre bidrag til enkeltpersoner, og noen større porsjoner til institusjoner. Søknadene makuleres etter at de er behandlet.

For at vi skal kunne behandle søknaden må den inneholde:
• Søkers navn, adresse og bankkonto
• Hva det søkes om støtte til med begrunnelse

Disse vedlegg må følge søknaden:
• Bekreftelse fra fastlege, psykolog, psykiater, DPS eller psykiatrisk avdeling om at søkeren har en kronisk psykoselidelse eller tilsvarende alvorlig psykisk lidelse. 

• Dokumentasjon av inntekts- og formuesforhold (Ligningsattest, skatteoppgjør eller lignende)

Se også legathåndboken

Facebook

av
[efb_feed fanpage_id="1647539452368579" type="group" skin_id="13550" words_limit="25" links_new_tab="1"]

Regelendringer og satser fra januar 2023

av
Regelendringer og satser

Her finner du en oversikt over noen av de viktigste endringene i regelverk og satser fra 1. januar 2023. Oversikten vil bli forløpende oppdatert, med forbehold om at det kan komme endringer.

Dagpenger

Fra 1. januar 2023:

Barnetillegg til begge forsørgere

Nå kan begge forsørgere få barnetillegg hvis begge forsørgerne mottar dagpenger. Du søker om barnetillegg ved å oppgi antall barn du har i søknaden. Hvis du har fått avslag på barnetillegg tidligere, kan du gi beskjed til NAV om at du ønsker barnetillegg.

Avvikling av ferie med rett til dagpenger

Retten til ferie med dagpenger faller bort 1. januar. Alle som har feriedager igjen, kan bruke disse frem til 31. januar.

Ny ordning for ferietillegg

I 2023 kommer en ny ordning for ferietillegg til dagpenger. Alle som har mottatt dagpenger i mer enn 8 uker i 2022, får et ferietillegg i 2023. Ferietillegget vil være 9,5 prosent av dagpenger utbetalt i 2022. Ferietillegget blir utbetalt i juni.

Forenkling av reglene for gjenopptak

I dag kan du gjenoppta dagpenger selv om du har hatt en stans på mer enn 52 uker, hvis stansen skyldes at du har deltatt i arbeidsmarkedstiltak, avtjent verneplikt, vært syk eller gravid. Dette unntaket fjernes fra 1. januar.

Overgangsregler for permitterte i fiskeindustrien opphører

Tidligere hadde permitterte i fiskeindustrien mulighet til å motta dagpenger som permitterte i en periode på maksimalt 52 uker innenfor siste 18 måneder.

Fra 1. januar 2022 fikk permitterte i fiskeindustrien motta dagpenger i 26 uker innenfor siste 18 måneder. Det ble gitt overgangsregler for permitteringer iverksatt før 1. januar 2022. Disse overgangsreglene opphører 1. januar 2023.

Fra 1. februar 2023:

Ny sats for barnetillegg

Fra 1. februar øker barnetillegget fra 17 kroner til 35 kroner per dag.

Tiltakspenger

Nye satser fra 1. januar 2023:

  • Sats 268 kroner per dag
  • Barnetillegg: 52 kroner per dag

Arbeidsavklaringspenger

Barnetillegget på arbeidsavklaringspenger økes til 35 kroner per dag fra 1. februar 2023.

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far og gjenlevende som er i arbeid

Fra 1. januar 2023 er det endringer i maksimalsatsene for stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far og gjenlevende som er i arbeid:

  • For første barn: 52 428 kroner per år
  • For to barn: 68 400 kroner per år
  • For tre eller flere barn: 77 520 kroner per år

Tilleggsstønader

Fra 1. januar 2023 er det endringer i satser for tilleggsstønader etter tilleggsstønadsforskriften. Satsene blir oppjustert som beskrevet nedenfor.

Stønader til personer som gjennomfører arbeidsrettet utredning eller aktivitet (tiltak eller godkjent utdanning)
Stønad til bøker og undervisningsmateriell, høyskole/universitet/fagskole 822 kroner per måned
Stønad til bøker og undervisningsmateriell, videregående skole 411 kroner per måned
Stønad til boutgifter 4 519 kroner makssats per måned
Stønad til hjemreise 2,62 kroner per km
Stønad til flytting 2,62 kroner per km
Stønad til reise for å fremme geografisk mobilitet 2,62 kroner per km
Stønad til daglig reise 2,62 kroner per km

Stønad til tilsyn av barn

Nye maksimalsatser fra 1. januar 2023:

  • For første barn: 52 428 kroner per år
  • For to barn: 68 400 kroner per år
  • For tre eller flere barn: 77 520 kroner per år

Alderspensjon

Satsen for minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister øker med 4000 kroner per år fra 1. januar 2023. Hvis du er minstepensjonist og har full trygdetid (40 år), betyr dette at pensjonen øker med 333 kroner per måned. Hvis du har kortere trygdetid enn 40 år, blir beløpet tilsvarende mindre. Økningen utbetales så raskt som mulig, trolig april eller mai, med etterbetaling for tiden fra 1. januar 2023.

Forsørgingstillegg (ektefelletillegg og barnetillegg)

Fullt ektefelletillegg tilsvarer i dag 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. Fra 1. januar 2023 vil fullt forsørgingstillegg reduseres til 67 prosent av dette beløpet.

Fullt barnetillegg tilsvarer 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats for hvert barn. Fra 1. januar 2023 er fullt barnetillegg redusert til 67 prosent av dette nivået.

Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor

  • Visse inntekter i forbindelse med arbeid med personer som er fordrevet fra Ukraina gir ikke reduksjon av AFP. Dette unntaket forlenges til og med 30. juni 2023.
  • Visse inntekter fra arbeid i forbindelse med TISK (testing, isolering, smittesporing og karantene) eller covid-19-vaksinering, gir ikke reduksjon av AFP. Dette unntaket forlenges til og med 30. juni 2023.
  • Størrelsen på ektefelletillegg reduseres fra 1. januar 2023. Fullt ektefelletillegg tilsvarer i dag 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. Fra 1. januar 2023 vil fullt ektefelletillegg reduseres til 67 prosent av dette beløpet.

Gravferdsstønad

Fra 1. januar 2023 endres satsen for full behovsprøvd gravferdsstønad fra dagens 26 011 kroner til 26 999 kroner. Egenandelen for stønad til båretransport er 10 prosent av denne satsen, og vil derfor øke fra 2 601 kroner til 2 699 kroner.

Grunn- og hjelpestønad

Nye satser fra 1. januar 2023:

Grunnstønad

  • Sats 1 per år: 8 462 kroner
  • Sats 2 per år: 12 916 kroner
  • Sats 3 per år: 16 925 kroner
  • Sats 4 per år: 24 931 kroner
  • Sats 5 per år: 33 788 kroner
  • Sats 6 per år: 42 201 kroner

Hjelpestønad

  • Sats 1 per år: 15 161 kroner
  • Sats 2 per år: 30 322 kroner
  • Sats 3 per år: 60 644 kroner
  • Sats 4 per år: 90 966 kroner

Praksisendring: Grunnstønad klesslitasje ADHD

Voksne personer med ADHD får ikke lengre direkteplassert grunnstønad sats 1. Det blir krav om dokumentasjon av ekstrautgifter til personer over 18 år med ADHD med hyperaktivitet.

Uføretrygd

Alle som mottar uføretrygd etter minstesats i januar 2023, skal få en engangsutbetaling på 3 000 kroner. Utbetalingen vil skje en gang mellom 1. februar og 1. mars.

Omsorg, pleie og opplæringspenger

Endringer fra 1. januar 2023:

Alene med barn

  • Det skal ikke lenger meldes fra til NAV om deling av omsorgsdager til samværsforelder, ny ektefelle eller samboer. Både den som gir fra seg dager og den som får dager må gi beskjed til arbeidsgiveren sin.
  • Hvis man deler dager med den andre forelderen, kan man nå fordele dager fritt, uavhengig av samværsavtale.
  • Man kan søke om å bli regnet som alene om omsorgen når den andre av barnets forelder er i fengsel eller avtjener verneplikt.

Omsorgsdager

  • I tillegg til at du kan søke om ekstra omsorgsdager for barn som har en kronisk sykdom eller en funksjonshemming, kan du fra 1. januar 2023 også søke om ekstra omsorgsdager for barn med langvarig sykdom. Barnets sykdom må føre til markert høyere risiko for fravær fra arbeid.

Omsorgspenger

  • Forskrift 25. mars 1997 nr. 263 om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd oppheves.
  • Arbeidsgiver får plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis omsorgspenger for kortere perioder enn hele dager.
  • Omsorgspenger til en arbeidstaker som bare har omsorg for et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, refunderes fullt ut.
  • Når NAV utbetaler omsorgspenger, må du nå ha legeerklæring fra 4. fraværsdag i sammenhengende perioder.
  • Hvis du skifter arbeidsgiver, kan den nye arbeidsgiveren kreve at du legger frem erklæring fra tidligere arbeidsgiver om hvor mange dager du har fått omsorgspenger i det kalenderåret ansettelsen finner sted.
  • Frilansere eller selvstendig næringsdrivende som bare har omsorgen for et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, får omsorgspenger fra og med 1. fraværsdag.

Pleiepenger i livets sluttfase

  • I livets sluttfase kan det ytes fulle pleiepenger til inntil to personer samtidig for pleie av samme person.
  • Hvis det er flere som søker om pleiepenger i livets sluttfase, kan de bruke samme legeerklæring.

Opplæringspenger

  • Du trenger ikke lenger ha den daglige omsorgen for barnet for å kunne ha rett på opplæringspenger. Opplæringen må fortsatt være nødvendig for at du skal kunne ta deg av barnet.

Sykepenger

Fra og med 1. januar 2023:

  • Det kan gis unntak fra plikten om at legeerklæring skal sendes til arbeidsgiver innen 14 dager. Unntaket gjelder situasjoner der det ikke har vært mulig for arbeidstaker å sende legeerklæringen.
  • Reglene for beregning av sykepenger ved inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende er endret. Det innebærer at månedsinntekten beregnet etter sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden, skal sammenlignes mot inntekt rapportert til a-ordningen de siste tolv måneder. Dersom avviket er større enn 25 prosent, skal man fastsette sykepengegrunnlaget etter skjønn.
  • Retten til ferietillegg av sykepenger som dagpengemottaker er gjeninnført. Alle som har mottatt dagpenger eller sykepenger som dagpengemottaker i mer enn åtte uker i 2022, får et ferietillegg i 2023. Ferietillegget gis med 9,5 prosent for dager med sykepenger i 2022.

Vurder sykehjem på Legelisten

av
Legelisten.no ble lansert i mai 2012. Målet var da å gjøre det enklere for folk å finne en god fastlege. Etter en million besøk utvidet vi sommeren 2013 nettsiden til å også dekke tannleger og i 2014 og 2015 har spesialistleger og kiropraktorer blitt lagt til.

Det har vært mye omtale i media den siste tiden om eldre som får uverdig behandling på sykehjem. Økt oppmerksomhet om både gode og dårlige opplevelser folk har på sykehjem kan være med å bidra til økt fokus på kvalitet og verdighet i eldreomsorgen. Vi har derfor nå lansert mulighet for å skrive vurderinger om sykehjem på Legelisten, både for pasienter som bor der og for pårørende som er der jevnlig på besøk. Tjenesten er utviklet i samarbeid med Pårørendealliansen, en ideell organisasjon som arbeider for pårørendes rettigheter.

Hvor fornøyd er du med oppfølgingen din mor, far eller andre nære får på sykehjem?

Del din erfaring her:

Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen – en veileder

av
Justis- og beredskapsdepartementet-veileder

Kilde:Justis- og beredskapsdepartementet

Basert på en utredning av professor, ph.d. Morten Holmboe, utført på oppdrag fra og i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.

Mange som jobber i forvaltningen opplever reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt som kompliserte. Det kan være vanskelig å finne ut hvilke regler som gjelder for dem, og hvordan reglene skal anvendes. Dette kan være særlig vanskelig når organer som er underlagt ulike regler, skal samarbeide om å løse oppgaver. Denne veilederen skal hjelpe til med å finne den riktige løsningen når de konkrete spørsmålene oppstår.

1.1 Bakgrunnen for og formålet med denne veilederen
Forvaltningen må i det daglige arbeidet ofte vurdere regler om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. I forvaltningsloven §§ 13 flg. finnes de alminnelige reglene om taushetsplikt i forvaltningen. Disse gjelder når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 1.

Last ned veilederen her

X

Glemt passord?

Bli medlem