FONDET FOR SMÅ GLEDER

øke livsgleden hos psykiatriske langtidspasienter under offentlig omsorg.

– velferdsfondet for psykiatriske langtidspasienter

 

Fondet har som formål å øke livsgleden hos psykiatriske langtidspasienter under offentlig omsorg.

Målgruppen er personer i Norge med kroniske psykoselidelser, unntaksvis med andre tilsvarende alvorlige sinnslidelser.

Fondet ble stiftet i 1993 og gir økonomiske bidrag til anskaffelse av ting og tjenester som pasientene ikke har råd til, og som ikke skal dekkes over offentlige budsjetter (dvs av helseforetak, kommunen, NAV osv). Bidrag gis etter individuell søknad fra pasienten eller en som har omsorg for vedkommende. Det kan også gis bidrag til tiltak for en gruppe pasienter i en dag- eller døgninstitusjon.

Eksempler på ting og tjenester det kan søkes om, er en teaterbillett, en fin ny frisyre, sportsutstyr og –utgifter, hobbymateriale, en ferietur, en fellesutflukt, et pent servise til avdelingen når høytider skal feires, et par elegante sko, en ny CD eller en iskrem i utide, et idrettsarrangement eller en middagsklubb; – til alt som gir et streif av rødt i alt det hverdagslige grå.


De fleste av de mange tusen langtidspasienter under offentlig psykiatrisk omsorg er uføretrygdet på minstepensjon. Når det offentlige har tatt refusjon for forpleiningsutgiftene, har pasientene sjelden så mye som to–tre tusen kroner pr måned for å dekke alle personlige behov – toalettartikler, klær, reiser, fornøyelser etc. Pasienter som er hjemmeboende, bor ofte i kommunale leiligheter med høy husleie. Når boutgifter er betalt, har mange knapt igjen til mat og klær. Husleien kan overstige utbetalt trygd, slik at de er henvist til sosialhjelp for livsopphold. Tilværelsen som langtidspasient krever stor nøysomhet.

Den oppmuntring som ligger i muligheten til å få noe som ikke er strengt nødvendig, kan bety så meget.

Fondet er omtalt i Legathåndboken.
Fondet tar bare imot søknader som sendes i posten til forretningsfører, advokatfirma Borge, Roald Amundsens gate 6, Postboks 1807 Vika, 0123 Oslo. Søknadsfrist er 30. april og utdelingen skjer i første halvdel av juni. Søknader fra enkeltpersoner må attesteres av behandlende lege/psykolog og dokumentasjon for inntekts- og formuesforhold må vedlegges. Som hovedregel tar fondet sikte på å dele ut mindre bidrag til enkeltpersoner, og noen større porsjoner til institusjoner. Søknadene makuleres etter at de er behandlet.

For at vi skal kunne behandle søknaden må den inneholde:
• Søkers navn, adresse og bankkonto
• Hva det søkes om støtte til med begrunnelse

Disse vedlegg må følge søknaden:
• Bekreftelse fra fastlege, psykolog, psykiater, DPS eller psykiatrisk avdeling om at søkeren har en kronisk psykoselidelse eller tilsvarende alvorlig psykisk lidelse. 

• Dokumentasjon av inntekts- og formuesforhold (Ligningsattest, skatteoppgjør eller lignende)

Se også legathåndboken

Facebook

[efb_feed fanpage_id="1647539452368579" type="group" skin_id="13550" words_limit="25" links_new_tab="1"]

Regelendringer og satser fra januar 2023

Regelendringer og satser

Vurder sykehjem på Legelisten

Legelisten.no ble lansert i mai 2012. Målet var da å gjøre det enklere for folk å finne en god fastlege. Etter en million besøk utvidet vi sommeren 2013 nettsiden til å også dekke tannleger og i 2014 og 2015 har spesialistleger og kiropraktorer blitt lagt til.

Det har vært mye omtale i media den siste tiden om eldre som får uverdig behandling på sykehjem. Økt oppmerksomhet om både gode og dårlige opplevelser folk har på sykehjem kan være med å bidra til økt fokus på kvalitet og verdighet i eldreomsorgen. Vi har derfor nå lansert mulighet for å skrive vurderinger om sykehjem på Legelisten, både for pasienter som bor der og for pårørende som er der jevnlig på besøk. Tjenesten er utviklet i samarbeid med Pårørendealliansen, en ideell organisasjon som arbeider for pårørendes rettigheter.

Hvor fornøyd er du med oppfølgingen din mor, far eller andre nære får på sykehjem?

Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen – en veileder

Justis- og beredskapsdepartementet-veileder

Kilde:Justis- og beredskapsdepartementet

Basert på en utredning av professor, ph.d. Morten Holmboe, utført på oppdrag fra og i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.

Mange som jobber i forvaltningen opplever reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt som kompliserte. Det kan være vanskelig å finne ut hvilke regler som gjelder for dem, og hvordan reglene skal anvendes. Dette kan være særlig vanskelig når organer som er underlagt ulike regler, skal samarbeide om å løse oppgaver. Denne veilederen skal hjelpe til med å finne den riktige løsningen når de konkrete spørsmålene oppstår.

1.1 Bakgrunnen for og formålet med denne veilederen
Forvaltningen må i det daglige arbeidet ofte vurdere regler om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. I forvaltningsloven §§ 13 flg. finnes de alminnelige reglene om taushetsplikt i forvaltningen. Disse gjelder når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 1.

Last ned veilederen her

X

Glemt passord?

Bli medlem