Statens sivilrettsforvaltnings oppfølging av «Tolga-sakene»

De såkalte Tolga-sakene har de seneste ukene fått betydelig pressedekning. Mediene har fremstilt kritikkverdige forhold knyttet til ivaretakelsen av enkeltpersoners rettigheter blant annet knyttet til vedtak om vergemål.

Slik saken er blitt fremstilt i media har de tre brødrene Holøyen fra Tolga fått et vergemål som de ikke ønsker, og som fratar dem rettigheter, uten at de selv har blitt hørt om spørsmålet. En slik praktisering av vergemålsregelverket stemmer ikke med en forståelse av vergemål som en frivillig støtteordning.

Grunnet forholdene som er fremkommet blant annet gjennom denne pressedekningen ønsker Regjeringen å foreta en helhetlig gjennomgang av ulike offentlige instansers behandling av sakene. Fylkesmannen i Hordaland er oppnevnt som settefylkesmann og skal foreta lovlighetskontroll av vedtak fattet av Tolga kommune. Statens Helsetilsyn skal kontrollere problemstillinger av helsefaglig art.

Det er fylkesmannen som behandler saker om vergemål som første instans, mens Statens sivilrettsforvaltning er overordnet organ, både som klageinstans og tilsynsmyndighet. Det var i kraft av rollen som klageinstans at Statens sivilrettsforvaltning behandlet klager over Fylkesmannen i Hedmark sine vergemålsvedtak for to av brødrene Holøyen. Det ene vedtaket ble opphevet og returnert til Fylkesmannen på grunnlag av uriktig lovanvendelse. Det andre vedtaket ble som følge av saksbehandlingsfeil returnert til Fylkesmannen uten at det ble fattet nytt vedtak av Statens sivilrettsforvaltning.

Justis- og beredskapsdepartementet har nå bedt Statens sivilrettsforvaltning om å føre tilsyn med Fylkesmannen i Hedmark sin behandling av vergemålssakene til brødrene Holøyen. Vi skal også kontrollere om innholdet i vedtakene som er fattet stemmer med gjeldende lovforståelse og føringer som er gitt.

Hovedfunnene skal inngå i en samlet rapport som skal utarbeides av Helsetilsynet, Fylkesmannen i Hordaland og Statens sivilrettsforvaltning i fellesskap.

Her kan du lese mandatet til Statens sivilrettsforvaltning og mandatet for den helhetlige gjennomgangen.

100 kommuner uten oppreisningsordning

Kilde: NRK v/Magnus Holøyen FOTO: LARS ERIK SKREFSRUD / NRK

Rundt 100 norske kommuner har ingen oppreisningsordning for dem som har blitt utsatt for urett fra det offentlige. Tolga-ordføreren visste ikke at det fantes ei slik ordning.

Tre brødre fra Tolga ble feilaktig kategorisert som utviklingshemmede og satt under vergemål. Nå er kategoriseringa opphevet for to av brødrene, og vergemålet er opphevet for alle tre.

Torsdag fikk Magnus Holøyen (25) opphevet sitt vergemål, og han varslet samtidig at det kan komme et krav om erstatning.

– Jeg vil først og fremst ha et svar på det med diagnose og hva de har gjort. Jeg forventer også en erstatning for det vi har vært utsatt for, sa Magnus til NRK.

– Unnfallenhet

Men en kartlegging Stiftelsen Rettferd for taperne har gjort, viser at rundt 100 norske kommuner ikke har en oppreisningsordning for personer som har blitt sviktet av det offentlige. Det betyr ifølge lederen for Stiftelsen rettferd for taperne Tor Bernhard Slaathaug, at det blir vanskelige å få erstatning, og at en da må søke staten. Erfaringa viser at oppreisninga da blir mindre.

 

Les resten av saken hos NRK

Statsbudsjettet 2019

Finansminister Siv Jensen (Frp) Foto: Jan-Erik Østlie

Finansminister Siv Jensen la mandag 8. oktober frem forslaget til statsbudsjett for 2019. Sannsynligheten er nok veldig liten for at det endelige innholdet blir nøyaktig slik som det ble lagt frem i dag.

Skattebegrensning
Skattytere med lav inntekt og formue kan i dag på visse vilkår – og etter en skjønnsmessig vurdering – få skatten begrenset (skatteloven § 17-4). Skattyter må i slike tilfeller selv søke om skattebegrensning ved innlevering av skattemeldingen. Regjeringen foreslår nå å lukke skattebegrensningsregelen i § 17-4 for nye brukere. Det foreslås samtidig at ordningen videreføres for eksisterende brukere. Dette er kanskje en liten og unnseelig endring, men prinsipielt er den svært uheldig. Årsaken er at man fraviker prinsippet om at like tilfeller behandles likt. Man har ikke likhet for loven når to personer med helt lik inntekt og formue betaler ulik skatt.

X

Glemt passord?

Bli medlem