Vennligst Logg inn for å vise dette innholdet. (- Er du ikke medlem? Bli medlem nå!)
Les høringssvarene her
Høring - endringer i vergemålsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, særskilt forvaltning av midler, klage- og begjæringsrett i saker om vergen mv.)
Høringen omhandler vergemål for personer uten samtykkekompetanse, særskilt forvaltning av midlene til personer under vergemål, klage- og begjæringsrett i saker om vergen, vergegodtgjøring, forhåndsvarsel i vergemålssaker, tilgangen til opplysninger fra Folkeregisteret, varsel til fylkesmannen i saker om fratakelse av rettslig handleevne, opplysningsplikt for gjenlevende når arvinger til uskiftebo er under vergemål, og mindreåriges rett til medbestemmelse.
Ny informasjonsvideo om frivillig vergemål
Kilde: SRF
Statens sivilrettsforvaltning har publisert en ny informasjonsvideo om vergemålsordningen.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=1yVv6TFe3UA[/embedyt]
Har du spørsmål om vergemål eller ønsker kontakt med oss om en konkret vergemålssak, kan telefonvakten for vergemålssaker kontaktes på tlf. 37017899.
Du kan også sende oss en skriftlig henvendelse via lenken her, eller ved å bruke lenken oppe til høyre på nettsiden.
Aktuelle søknadsskjemaer for vergemålssaker, finner du her
Hvordan forholde seg til pressen
Hvordan forholde seg til pressen – i en tid hvor alle verger potensielt kan bli kontaktet?
Vergemål er et hett tema i mediene om dagen og dette vil neppe avta. Tolga rapporten kommer snart, brevene om frivillighet er i posten og det dukker stadig opp lite flatterende historier. Mange stiller kritiske spørsmål til vergemål og hvordan det utøves i Norge i dag. Vi blir kontaktet av mange av dere som er frustrerte over at alt det gode dere gjør ikke kommer frem og vi har stor forståelse for det. Dessverre selger ikke de positive historiene like godt.
Det vi ser nå er en selvforsterkende effekt av medieomtalen. Med stygge og triste saker tenker nok mange at» vi må gå til pressen – da blir vi hørt». Vi velger å tro at de seriøse mediene klarer å skille det seriøse fra det useriøse. Uansett bør alle dere med aktive vergeoppdrag ha reflektert over « Hva gjør vi om en journalist plutselig ringer eller står på døren»
Her er noen tips til deg
- Orienter alltid Fylkesmannen når du blir kontaktet av pressen.
- Du har taushetsplikt om enkeltsaker til utenforstående og kan kun uttale deg på generelt grunnlag. Samtidig kan en vergehaver med samtykke oppheve din taushetsplikt, men i de tilfellene avklar forholdet med Fylkesmannen først.
- Tenk alltid på at din stemme, ansikt og fremtreden er med å gi et bilde av verge- Norge. Vær rolig, saklig og ikke la deg provosere. Husk at noen kan ta opp en samtale uten din kjennskap og en ubetenksom kommentar vil kunne klippes til slik det passer andre.
Vær ulastelig antrukket, hvordan du fremstår bidrar i et førsteinntrykk. - Dersom du opplever at vergehavere eller de rundt vergehaver velger å true med at de skal gå til pressen, sett deg ned og skriv din versjon i ro og fred og last opp i Altinn med SID nr. Skulle seriøse aktører ta tak i saken / spørsmålet ligger informasjon klar hos Fylkesmannen. Ring ditt embete og orienter dem om at noe kan komme i saken.
- Dokumenter ditt arbeid nøye. Hva har du gjort når? Hvem har sagt og gjort hva? En grundig vergelogg er til hjelp i mange sammenhenger, ikke bare i denne forbindelsen.
- Vi verger er kun mennesker og vi kan ta feil valg eller også gjøre feil. Som vi beskriver på våre kurs: Vær åpen, kontakt Fylkesmannen dersom du er i tvil om noe. Rådfør deg med ditt embete. Det er alltid bedre med en telefon for meget enn en for lite.
- Med få unntak gjør dere alle en utmerket jobb som hjelper enkeltmennesker i sårbare situasjoner. Verger over hele vårt land utfører et samfunnsoppdrag få statlige etater hadde hatt fleksibilitet og kapasitet til å ivareta på brukerens premisser. Vær stolt av arbeidet du utfører og møt kritiske røster med synlig trygghet, stolthet og en porsjon ydmykhet.
Vi som er verger går en tøff tide i møte tror vi, det vil bli mye fokus i pressen. Søk da støtten i julekort, eposter, og hilsner fra vergehavere eller pårørende for den jobben du gjør gjennom året.
For min egen del har jeg en hilsen fremme når overskriftene lyser mot en. Den er fra en enslig mor på over 80 år som har sin eneste sønn og familie, en psykisk utviklingshemmet sønn på institusjon.
«Nå kan jeg dø, for jeg vet at du vil passe på sønnen min den dagen jeg ikke er her»
Ha en fin vergedag
Carl Christian
Styringsportalen for fylkesmannen 2019
Fylkesmannen skal i løpet av første tertial 2019 ha laget et system for planlagte og hendelsesbaserte tilsyn. Systemet skal dokumenteres. Fylkesmannen skal i løpet av 2019 føre tilsyn med verger med. Les mer om dette her
I oppdrag 3.3.2.1.6. i tildelingsbrevet. Embetet skal også kort redegjøre for tilsynsarbeidet så langt og planer for gjennomføring av tilsyn med vergene i sitt område resten av året. Les mer her
Styringsportalen inneholder virksomhets- og økonomiinstruks, tildelingsbrev og årsrapport for Fylkesmannen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane utvikler og drifter portalen på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
968 personer ble anmeldt for trygdesvindel i 2018
Totalt er det anmeldt for 166 millioner kroner. De fleste sakene gjelder svindel av dagpenger. Mange har jobbet og tjent penger uten å melde det til NAV.
Konsekvensene av trygdesvindel kan bli store for den enkelte. I tillegg til mulig fengselsstraff, krever NAV alltid pengene tilbake.
905 personer ble anmeldt for svindel av dagpenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP). Hensikten med begge disse stønadene er å hjelpe folk tilbake i jobb. Likevel har majoriteten av de anmeldte jobbet og tjent penger, men latt være å informere NAV. Dermed har de fått utbetalt stønad de ikke har krav på.
– Velferdsordningene er basert på tillit og etterkontroller. Det er alvorlig når noen som er arbeidsføre og har inntekt forsøker å utnytte ordningene, og disse bør merke seg konsekvensene slike valg kan gi, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
Bedre kontrollmetoder
De siste tre årene har NAV anmeldt færre for trygdesvindel. Gjennomsnittlig anmeldt beløp for hver sak har gått ned, og det totale beløpet er redusert med 67 millioner kroner. Nedgangen henger sammen med bedre kontrollmetoder og at NAV avdekker sakene tidligere. Dette er mulig gjennom a-meldingen, som krever at arbeidsgivere månedlig rapporterer inn ansattes inntekt til Skatteetaten. Denne har NAV tilgang til i kontrollarbeidet.
– Tallene viser en positiv utvikling, og mye skyldes de nye digitale mulighetene. Det er ikke et mål for NAV å anmelde flest mulig, men alvorlige saker vil vi alltid anmelde. Gjennom raskere avklaring av mindre saker kan vi bedre prioritere større og mer kompliserte saker, sier Vågeng.
Forebyggende samarbeid
NAV samarbeider tett med andre etater for å avdekke organisert økonomisk kriminalitet i arbeidslivet. Målet er også forebygging.
I 2018 ble totalt 58 personer anmeldt for trygdesvindel og arbeidslivskriminalitet (a-krim) for til sammen 27,5 millioner kroner. Slike saker står også for høyest anmeldt beløp. Den største saken er fra Oslo og gjelder svindel av 2,3 millioner kroner i AAP og uføretrygd. Personen hadde jobbet svart med godstransport.
For mer informasjon, kontakt pressevakta hos NAV på telefon: 40 00 31 44.